Det faktum at NFF (Norges fotballforbund) fortsatt har full tillit til landslagssjef Per-Mathias Høgmo sier litt om innstillingen. Hvor er ambisjonsnivået?

[poll id=”32″]

Det er med andre ord akseptabelt å tape flere kamper enn man vinner, det er ok at vi ikke kommer til EM og det er “innafor” at vi blir rundspilt i første kamp i VM-kvalifiseringen til VM-sluttspillet i Russland 2018.

Tyskland er åpenbart et veldig godt fotball-lag. Det visste nok de fleste fra før. Problemet for Høgmo og hans menn er holdningen inn mot kampen. Ingen hadde trua, ingen fandenivoldsk innstilling eller smil, ingen entusiasme eller spillerglede vises. En mutt og sur landslagssjef kan aldri lykkes med å få spillergruppa til å tro på seier om han ikke tror på det selv. Via kroppsspråk og ansiktsuttrykk, viser Høgmo at han ikke har det bra, han er i en situasjon han mistrives i. En negativ holding formelig oste av hjemmelaget på Ullevaal Stadion mot Tyskland, og det måtte gå som det gikk.

Hannover - Hertha

Valentin B via Compfight

Sett i lys av alle de andre elendige resultatene som Høgmo har vist, er det for stadig fler en gåte hvorfor han ikke trekker seg. Etter den meget svake generalprøven mot Hviterussland, tap 0-1, sa Høgmo at all energi og fokus nå settes inn mot Tyskland-kampen, uten at det hjalp nevneverdig.

Dessverre er det få, om noen, som tror Per-Mathias Høgmo kan snu trenden. Han har sittet i tre år som landslagssjef og har ingen progresjon å vise til. Norge under tromsøværingen har vært et sørgelig skue gjennom 32 kamper hvorav hele 16 har endt med tap og 7 uavgjort. Sjefen for det norske landslaget har lenge snakket om utvikling, at han ofte er fornøyd med det han ser og bruker skader og unge spillere, som et påskudd for de manglende resultater.

Faktum er at landslaget under Høgmo har utviklet seg i negativ retning. Norge skaper svært få sjanser, gjør svært få mål og lekker som en sil bakover. Da hjelper det lite å ha stor tro på at det skal gå bra i neste kamp. For det er ikke mot verdensmester Tyskland Norge skal ta poeng. Det er det få som har forventet, problemet ligger i de neste kampene. Hvordan skal Norges makte å slå Tsjekkia når de nesten ikke skaper sjanser? Norge skal også møte Nord-Irland, Aserbajdsjan, San Marino og Tyskland i gruppe C.

Allerede 8. og 11. oktober spilles de to neste kampene for Norge. Borte mot Aserbajdsjan og hjemme mot San Marino. Høgmo forventer full pott og seks poeng i disse. Det er det ikke alle som er like sikker på. Det ble som kjent 0-0 sist Norge forsøkte å slå nettopp lille Aserbajdsjan. Norges manglende resultater ville under alle omstendigheter, som bedriftsleder eller som klubbtrener, gitt Per-Mathias Høgmo sparken.

Ballbesittelsen er på nivå med et middels juniorlag, pasningene er slurvete og unøyaktige. Mot nevnte Tyskland hadde bortelaget ballen i 68% av kampen. Da blir det vanskelig å skape noen verdens ting selv. Uten ball.

Et paradoks det også er verdt å merke seg. Norge har én spiller i verdens beste liga, den spanske. Han er ansatt hos Real Madrid, spiller riktig nok ikke kamper der, men bør være mer enn god nok for et fryktelig svakt Norge. Det er for oss en gåte at Martin Ødegaard (på lån hos Rennes etter fylte 18 år) ikke får plass i A-landslagstroppen.

Norge ligger nede med brukket rygg nå. Om det er Per-Mathias Høgmo som skal ta den nye generasjonen landslagsspillere opp og fram ser heller tvilsomt ut. Dessverre. Norge har mange gode, spennende spillere, spesielt i andre ligaer enn Tippeligaen. Flere av disse har sportslig suksess på sine respektive klubblag, selvsagt er det mulig å få disse til gjøre det knakende godt sammen på et landslag også.

Da bør Høgmo ta fram filmruller fra en svunnen tid. Han bør se hvordan spillerne jobbet for hverandre under tiden med Drillo’s første periode for Norge. Han bør også ta en titt på hvordan Rosenborg, med sin samhandling og “go-fot” fotball nedsablet f.eks tyske klubblag, i Tyskland i sin tid. Nils Arne Eggen hadde trua på at det var mulig å vinne på bortebane i Europa. Og gjorde det. Rosenborg knuste Borussia Dortmund 3-0 i Champions League sesongen 99/00. Kanskje den beste kampen som er spilt av et klubblag. Lenge siden nå, men Rosenborg ville knust Norge med det laget.

Det er nettopp her det skorter for Per-Mathias Høgmo. Han mangler tro på egne ferdigheter og det smitter tydeligvis over på spillerne hans. For det er nemlig første bud for sportslig suksess. Å ha tro på egne ferdigheter. Landslagssjefen ber om mer tid, det bør han ikke få. Det er nok nå Høgmo. Mer enn nok.

 

Vargas

Pin It on Pinterest