Priskrigen på mat – tøffer enn noen gang i Norge!

Kun få uker før påskehandelen gjør dagligvarekjedene seg klare til kamp. Snart vil du finne dagligvarer som relateres til påskehøytiden til langt lavere pris enn ellers, ikke annonsert som tilbud – kun nedjustert.

Slik holder de på fortsatt. Kiwi og Rema 1000 hater at COOP Extra har kastet seg inn i kampen om kundene. Aldri før har det vært vanskeligere å selge mat i Norge med fortjeneste. Det er snakk om tid før noen av kjedene må trappe ned priskrigen, fordi det går for hardt utover bunnlinja. Det koster å forsøke å være billigst.

Siden 2017 har Kiwi vunnet på alle fronter. Men det skiller overraskende lite. På en handlevogn med rundt hundre produkt, kan det skille noen få kroner. Leser du reklamen du mottar i posten, kan du se at lavpriskjedene er i ferd med å kvesse klørne.

Er du klar for priskrig på smågodt? Som gjør at du kan få krokodiller, sjokolade, sure padder og salte føtter til en slikk og ingenting? Påsken er høysesong for nesten gratis smågodt. I tillegg vil du finne varer du kan sette ordet ‘påske’ foran, til sterkt reduserte priser.

I 2016 kostet én hekto smågodt 2,90,- den kostet 6,90,- året etter, og 16,80,- i fjor, men vi tror ikke kjedene har råd til å la være å presse prisene i år. Kon konkurransen er rett og slett for tøff. Lavpriskjedene taper mer på å ikke dumpe prisene. De må gjøre alt de kan for å trekke til seg kundene. Hver eneste kunde teller.

Smågodt er aldri så populært som i påsken Foto: Vargas12.com

At lavpriskjedene som Kiwi, Rema 1000 og COOP Extra sloss om kundene er lett å forstå. Vinner man priskrigen, eller pristestene utført av de største organene i landet, er det millioner av kroner å tjene. Taper man en slik test, har det åpenbart motsatt effekt.

Hva er viktigst for deg? Kvalitet, service, beliggenhet eller pris?

De aller fleste som svarer ærlig på det spørsmålet, svarer det samme. Det er prisen på mat, som er avgjørende hvor du handler til daglig. Da hjelper det lite for Meny, å ha indrefilet fra Botswana på tilbud, når lavpriskjedene kan selge tilsvarende type biff – til en tredjedel av prisen. Du må betale ekstra for det enorme utvalget Meny har i sine butikker. En fersk kylling kan koste åtti spenn i en slik forretning.

Lest? Rik over natta?

Vi nordmenn elsker å føle at vi gjør et godt kjøp. Vi kjører gjerne en mil ekstra for å få den følelsen, gjøre et kupp eller spare noen kroner, enda vi kanskje lurer oss selv til å tro det. Ganske ofte. Bensinen er ikke akkurat gratis den heller. Om du ferdes på FINN, finner du alt mulig under fanen til salgs, og det som ligger der selges ofte med stor fortjeneste. Folk har penger og omsetningen kan være enorm. Bare på bilbørsen alene, selges det flere hundre biler per dag. Kan vi spare noen kroner på en suppepose, sier vi ja takk.

La oss ta noen eksempler for deg som mener deg prisbevisst.

Har du sett at Rema 1000 reklamerer for at de kun har lave priser, ingen tilbud. ‘Bare lave priser’. Et slagord Reitangruppen har kjørt på i en årrekke. faktum er at Rema 1000 kjører akkurat like ofte tilbud som sine konkurrenter, de bare kaller det ikke tilbud, de kaller det for ‘Bare lave priser’.

Denne uken er tilbudet blåbær til 15 kr per 125 gram. Neste uke er dette tilbudet erstattet av et annet og blåbærene koster kanskje 29,90 per beger. Altså et tilbud som er opphørt. Slik går no dagan. Og folk lar seg lure, og tror at på Rema 1000 får man bare lave priser. Du gjør ikke det vet du.

Kiwi er ærlig nok til å kalle en spade for en spade, eller et tilbud for nettopp det. I tillegg kjører Kiwi tøft på rabatterte priser til sine lojale kunder, som har Kiwi-pluss appen. Disse kundene får 15% bonus på frukt, grønt og fersk fisk. Det er så vidt vi kan tyde – en god deal. Æ-appen til Rema 1000 gir kun 10% rabatt på frukt og grønt, men hele 30% på barnemat. Bra for småbarnsforeldre med tynn lommebok det da.

Lavprisene kan trøste seg med at vi blir stadig flere mennesker i dette landet, som trenger mat, hver eneste dag. Problemet for kjedene er at vi blir mer kvalitetsbevisste, mer krevende som kunder og vi vil aller helst betale så lite som mulig. For alt. Også maten. Vi forbrukere ønsker norske produkter, norsk melk, norsk mel, norsk kjøtt, men vi vil helst ikke betale for mye for maten.

Vi ønsker å få mest mulig igjen for hver eneste krone vi tjener, det ligger i ryggmargen på alle oss som har et lite snev av kremmerånd i oss. Derfor har priskrig-sidene på Facebook mange tusen følgere, vi elsker å følge med på matpriser generelt og priskrigen spesielt. Derfor ser du kø ved pumpene ved din lokale bensinstasjon – de dagene det er noen kroner å spare. Du nikker bekreftende ser jeg.

Vi skal ikke hudflette noen av lavpriskjedene, ikke ennå, vi venter til én av disse taper, og dermed framstår som dårligst og grådigst. Det er nemlig ikke rom for å slakke av på kravene. Rema, Kiwi og COOP Extra har med å gjøre hva de kan for å vinne denne priskrigen. Vi kommer til å hylle vinneren, dokumentere prisforskjellene og kreve skjerpings for den som måtte komme komme sist.

Markedsansvarlige i de respektive lavpriskjedene vil kunne nekte for en eventuell priskrig før påske. Men det er også et spill for galleriet, en hvit løgn eller kall det gjerne løgn. De som starter priskrigen kan neppe nekte for det, men vil gjøre det allikevel. De andre vil følge etter, uten å innrømme stort. Prisene som justeres ned i forbindelse med den store påskehandelen, blir som sagt ikke annonsert, du som kunde og forbruker må derfor følge godt med i svingene. Eller se etter avsløringer på denne bloggen.

15. februar feiret Reitangruppen 40-årsjubileum for Rema 1000. Da burde trønderne ha klart å justere prisene nok ned – til å vinne priskrigen. Det gjenstår å se hva Odd Reitan har foretatt seg i skyggen av Kiwi i lang tid. Vi forventer et byks fra Norges eldste lavpriskjede. Og vi lover å gi deg beskjed om det ikke er tilfelle.

I månedsskifte mars og april vil VG.no presentere Norges billigste påskehandel. Den lover vi å dele resultatet av her på Vargas12.com. For at du skal føle deg oppdatert på siste nytt – følg oss på Facebook du også.

Finner vi priseksempler som tyder på prisras på enkelte produkt, vil du også finne disse behørig presentert på denne bloggen. Har du tips og eksempler, vil vi gjerne høre fra deg i kommentarfeltet.

Sammen gjør vi Norge billigere!

Vargas

Tid for mat?

På en halv time, kan du lage mange retter, ofte tar det kortere tid å lage enklere måltid til fler enn seg selv. Hvor lang tid du ønsker å bruke på kjøkkenet er opp til deg – er man to, kan man faktisk få til all verdens middager, på kort tid. Dessverre er det tiden man ikke har, som gjør at mange ikke spiser middag, hver dag.

I tidsklemma er det mange som ikke setter av nok tid til god mat, da kan man ofte ende opp med ferdigmat eller usunne alternativer man kanskje angrer på. Det skal ikke rare mye til før man kan lykkes på kjøkken på kort tid, man må bare vite hva som står på menyen.

Med litt planlegging og kloke innkjøp, kan du ha alt klart til å tilberede de herligste retter, om du ønsker det. Men uansett hva som ender på menyen, husk at det er gjesten(e) som alltid er viktigst. Mennesker er menneskets glede. Husker du det, er du sannsynligvis den perfekte verten.

Må det være Taco på fredag? Hva med lakse-Taco i stedet? Et sunnere og etter manges mening, et langt bedre alternativ enn den kjedelige kjøttdeigen. Du steker laksen som på samme måte som kjøttet, kanskje tar det litt kortere tid også. Med litt smør i pannen og noen passende krydder, så har du faktisk et sunt måltid, spesielt om du velger grove lefser (tortillas) til.

Må alt være så forbanna sunt hele tiden, tenker du kanskje?

Fingermat er alt man kan putte i munnen, med fingrene Foto: Wikimedia.org

Nei, selvsagt må det ikke det. Du skal og bør skeie skikkelig ut med en fet hamburgerer, med masse dressing og en diger porsjon med pomes frites ved siden av, en gang i blant. Det har alle godt av. Bare det ikke blir en uvane og hver helg, eller oftere. Hva man drikker til måltid, kan også avgjøre om det blir usunt eller sunt. Cola eller annen sukkerdrikk framfor vann fra springen, er mange kalorier forskjell. Det mange ikke vet, er at det også er mange kalorier i vann med tilsatt smak også. Mer enn mange tror.

Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker

Kostholdsråd fra myndighetene

Fra man er riktig ung, har den enkelte av oss noen favorittretter, eller måltider vi husker, som følger oss livet ut. Slik du ser det i TV-reklamene. Mange husker hva de spiste som pålegg på barneskolen, andre kan minnes middager de var med på å lage, sammen med andre. Det kan være alt fra spagetti eller annen type pasta, bestemors kjøttkaker eller tante Beate sine hjemmebakte boller. De første sort-grillede pølsene på bålet, Sankthansaften, for mange år siden, brenner seg nok inn i minnet hos mange.

Mat er viktig for oss – hele livet.

Hvem man spiser maten sammen med, avgjør i mange tilfeller hvor hyggelig måltidet er og hvor godt man husker det for ettertiden. Enten man er brud i sitt eget bryllup, hovedperson i sin egen konfirmasjon eller som sorgtung gjest i sin fars begravelse. Selvsagt må det ikke være i en begivenhetsrik seremoni, men man setter ofte minnerike måltider i sammenheng med omgivelsene. Julaften for ti år siden, var sannsynligvis lik julaften i fjor, fordi vi nordmenn elsker tradisjoner framfor noe, og dermed ikke like enkle å minnes.

Tradisjonsrik norsk mat, bør man absolutt sette av tid på å tilberede.

Svine- eller nakkekoteletter, skinkestek, kokt torsk, kjøttkaker, fårikål og rømmegrøt og spekemat. Husmannskost som ble, og blir tilberedt i de tusen hjem fortsatt, men som for den nye generasjon erstattes med grandis, Taco eller Sashimi. (rå fisk i inne skiver) Alle disse rettene som mange har et nært forhold til, tar litt tid å tilberede, all den tid man velger å ha kokte poteter som et av flere tilbehør. Intet galt med rå fisk for den del.

Poteter er nemlig veldig lett å velge bort, om man ikke setter av nok tid til å lage en vanlig middag, der poteten for mange, absolutt hører hjemme. Uten poteter, er det ikke middag, kan folk over femogførti fortelle deg. De fleste unge er åpenbart uenige i dette. Men skal du ha poteter på kortere tid, kan du velge å dele disse i terninger, koke de i kun 10-12 minutter og la de frese med litt smør og olje i stekepannen i noen minutter, så har du spart litt tid.

Myten om at man blir dum av poteter, faller altså på sin egen urimelighet.

Å oppleve å få god service og overraskende god mat på restaurant, er en begivenhet man bør unne seg. Dessverre er ikke alle norske restauranter i nærheten av å tilfredstille disse kriteriene, men det finnes i aller høyeste grad unntak. Ofte må man bruke litt mer penger, der man vet at eierne og de ansatte setter gjesten i høysetet. Da kan det være verdt pengene å gå dit man blir tatt godt vare på – framfor å gå et sted man blir mett, men sitter igjen med en følelse av å ha vært i veien for de ansatte.

Våren er tid for å børste vinterstøv av grillen.

Som du sikkert vet, er det ikke mye som ikke kan grilles. Nok en gang er tid og planlegging svært avgjørende for et vellykket resultat. Kjøtt og fisk i alle smaker og fasonger kan grilles, sunne g usunne alternativer, bakt potet trives utmerket under lokket på grillen. Allerede i dag kan du med god samvittighet begynne å grille de herligste retter. Hvorfor ikke overraske svigermor med helstekt indrefilet, asparges og sprøstekte potetbåter med grovsalt, pepper, timian og hvitløk og hjemmelaget bearnaise? Enkelt og smakfullt.

Du husker selvsagt på hviletiden når du steker biff?

Pizza er mange nordmenns livrett, men ikke alle får den ikke til hjemme, som servert på favoritt-restauranten. Slik er det nok for mange av oss. Men den som gir seg har tapt. Bruk tid på å lete deg fram på nettet til en god nettside, følg oppskriften og prøv deg fram med dine smaker, altså det du foretrekker på pizzaen. Ja, for du dropper ananasen på pizzaen ikke sant?

Når kjøpte du krydder sist? Da tenker jeg ikke på i glass eller pose, men ferske urter eller fersk krydder som løfter rettene i det øyeblikket de tas i bruk. Stjerneanis, fersk basilikum, laurbærblader, oregano, koriander og timian, bør finnes på alle kjøkken med respekt for det gode måltid. Persille, dill, gressløk og mynte får man i samtlige butikker i form av urteplanter. Å smaksette mat er ikke vanskelig, man behøver kun litt trening.

Apropos tradisjoner og matvaner; er det noe vi nordmenn er for forsiktige med, er det å prøve ut nye retter, nye middager og nye smaker og nye utfordringer man ikke har forsøkt. Om du fikk Bacalao som ung og ikke likte det, kan det hende du elsker det nå, om du får det tilberedt på en annen måte – når du nå er blitt eldre og smaksløkene dine har utviklet seg. Mange spiser det samme, hele livet, fordi de ikke tør å forsøke på nye matopplevelser. Tenk bare hva disse stakkars menneskene går glipp av.

En av mine absolutte favorittsteder å spise i hovedstaden, er den lille perlen på Youngstorget: Fyret! Der kan man bestille sildesmørbrød, med dertil egnet akevitt. Herregud for en fantastisk matopplevelse det har vært. Hver eneste gang. Og selvsagt finnes det ikke bare sild her, men mange forskjellige store og mindre retter. Du som verken spiser sild eller drikker akevitt, går åpenbart glipp av dette fyrverkeriet av et måltid. Jeg, som skriver dette, spiser ikke alt selv, det skulle bare mangle. Man har da litt begrensinger i livet, selv om jeg slett ikke ser slik ut.

Du bør med fordel utforske andre retter du ikke har smakt før. Kast deg ut i det. La deg forføre, la øynene fortelle deg at dette er mat du vil elske, du må bare over den første terskelen. Styr unna Østers om du ikke ligger fisk i utgangspunkt, ikke få servert smalahove hvis du i utgangspunktet ikke liker fårikål, men smak på det du tror du ikke liker. Kanskje får du en virkelig ny vår, kanskje er du den som tryller fram de deiligste retter fordi du tok sjansen.

En annen type mat jeg personlig er veldig svak for, er fingermat av ymse slag. Det være seg ost og kjeks, gjerne ost med mye smak, den må ikke være grønn (muggost), eller hva med reker, kreps og hummer på varme sommerkvelder med noe kaldt i glasset? Eller Tapas på sene høstkvelder, med spanske kjøttboller, sterke pølser, kyllingspyd, spekemat, forskjellige ostetyper også her, samt laksewraps og annet snadder? Her kan du med fordel servere kaldt øl eller kraftig rødvin. Hva var det du burde gjøre i forkant igjen? Bruke nok tid på forberedelser! Bra, nå har du skjønt det. Om du skal be dine gjester på populær fingermat.

Suppe er ikke mat, kan man høre fra kresne ganer, med det handler om fordommer og kunnskapsløshet. De beste måltidene jeg har opplevd, er fiskesuppe som er laget med hjertet. Som inneholder (blåskjell kan droppes om du er skeptisk), kreps, reker, løk, fennikel, fiskefond, ferske urter, flere fiskeslag, fløte og masse deilig krydder. Fiskesuppe er både enkelt å lage og sunt å spise. Det lager du på kort tid og server gjerne litt brød til.

Møter du en kokk og spør hvilken biff som foretrekkes, svarer vedkommende sannsynligvis, Entrecôte. Fordi dette er den type kjøtt som har mest marmorering, altså mest fett, og dermed mest smak. Det er også den mest saftige biffen, den eneste type biff, som er fra framparten på dyret. Entrecôten er også karakteristisk av utseende, sammenlignet med annen type biff, det er fettet som vises godt, med sine lyse render, jo mer fett, jo mer med smak Den kan tilberedes med- og uten ben.

Helt til slutt vil jeg bruke litt tid på Eivind Hellstrøms egne, spagetti Bolognese, som er noe av det aller beste som finnes, etter min smak. Her må du også bruke litt tid, helst et par timer, for best resultat. Mengdene du trenger bestemmer du selv, alt etter hvor mange gjester som kommer. Mine gjester spør gjerne etter nettopp denne retten, når jeg ønsker å vite hva de vil spise.

Du steker karbonadedeig, og litt løk, i en panne, heller dette over i en større kasserolle med et par spiseskjeer olivenolje i bunnen, en solid dæsj med hvitvin, knuste tomater, minst et bar bokser. Så må du ha i nok hvitløk, stangselleri, raspet gulrot og gjerne litt oksekraft. (buljongterning går til nød) Stjerneanis, timian, oregano, salt og pepper, et par laurbærblader og bacon i terninger. La dette surre på svak varme med lokk. Kok fersk pasta, strø litt parmesan og fersk basilikum over retten, før servering, og du har en vidunderlig måltid å se fram til. Her kan du servere fersk loff eller lun Focaccia til. Rødvin fra Italia passer perfekt.

Du gruer deg kanskje til å pynte bordet, men det er unødig bekymring, ta fram ditt beste service, tenn lys og stapp noen pene servietter i glassene så er det duket for fest. Har du en pen duk, gjør den seg bedre på bordet enn i skapet. Husk nå at gjestene er uansett viktigere enn maten. Det er menneskene rundt bordet, som fortjener din fulle oppmerksomhet – hele kvelden.

For å få tips og gode råd rundt mat, livet, fotball, økonomi, døden, sex og samliv – bør også du følge oss på Facebook for å få hyppige oppdateringer, fra Vargas12.com. 

Vargas

Blakk hver måned?

Man kunne kanskje tro at inntekten avgjør når det er tomt på konto, for de fleste, men det har ikke sammenheng for alle. Mange bruker alt, uansett. Om man tjener 350.000 eller 600.000 kroner per år, så er det tomt – hver måned, likevel.

Lest? Nå er du blakk nå!

Visste du at gjennomsnittslønna i Norge nærmer seg 600.000 kroner per år, men inkassosakene for privat-husholdningene øker i takt med gjelda? Det spiller ikke så stor rolle hva du tjener, om du ikke har kontroll på forbruket.

Folk flest er flinke til å spare hver måned, men så er det alle de som ikke klarer å spare én krone, og heller bruke opp alt i god tid før neste lønn. Har man en fast inntekt og full jobb, bør det være rom for sparing, hvis ikke bruker du rett og slett for mye per måned. Kjenner du deg igjen?

Penger er til for å brukes, men må man bruke mer enn man har?

Til tross for lave renter over tid i Norge, øker altså forbruket og betalingsevnen minsker samtidig. Inkassogjelden har økt med 50% de to siste årene, som sannsynligvis gir noen store problemer, når rentene begynner å stige, for det vil skje.

Privatøkonomi ditt ansvar foto: Wikipedia.org

Om du ikke planlegger forbruket, men bruker penger som en full sjømann, hver måned, vil du få trøbbel du vil slite med å komme deg ut av. Er du blakk hver måned, bør du ta grep mens du kan. Sette opp et budsjett, vit hva du har og hvor mye som skal ut, sett av penger til uforutsette regninger og spar minst tusen kroner per måned, eller det beløpet som passer din inntekt.

Er du ufør, går på arbeidsavklaringspenger eller går på annen type trygd, er det enda større grunn til å ta grep. Jo mindre som kommer inn, jo mindre kan du bruke. Så enkelt er det egentlig, men ikke alle lever etter det selvsagte begrepet.

Å betale med kredittkort, kan være smart om man betaler tilbake i tide.

Å handle mat på tilbud er lurt om man ikke kjøper mer enn man bruker. Nordmenn kaster flere hundre tonn ok mat per år, her kan mange forbrukere spare mye penger, ved å kjøpe mindre mat, og bruke alt, uten å kaste det. Betaler du for mye i strøm, på boliglånet? Sannsynligvis. Hvorfor gjør du ikke noe med det? En eneste telefon kan spare deg for mange tusen kroner. Trenger dere to biler, kan du selge noe? Brukes hytta så ofte som dere trodde? Kan den selges?

Din privatøkonomi er ditt ansvar, at du er blakk hver eneste måned, er det din egen feil. Har du litt disiplin og gjør litt innsats ved å sette deg inn i hva du faktisk bruker penger på, kan du klare deg på overraskende lite penger. Men da kan du ikke impuls-handle verken mat, klær eller andre ting, men sette opp handleliste og holde deg til denne.

Bruk litt tid i dag, på å sette opp et budsjett der alle utgifter skrives ned, samt den totale inntekten din for hver måned. Da finner du svaret på hva du faktisk kan bruke. Holder du deg til dette beløpet, skal pengene holde hele måneden – til neste lønn. ikke glem den viktige posten, sparing.

Har du spørsmål om privatøkonomi, spør oss gjerne, vi svarer alle, gratis og uforpliktende. Og du kan selvsagt være anonym. Lite er mer tabubelagt enn dårlig råd og å være blakk.

Vargas

Priskrigen er over – en knusende vinner!

Det skilte mer på pris for en uke siden enn det gjør nå, kun ti dager før julaften. VGs julemat-pristest, gjør Kiwi til årets prisvinner. COOP Extra kommer på andreplass, mens tidligere suverene Rema 1000 må se seg knust av sine konkurrenter.  

Lest? Rema 1000 lurer kundene!

I følge VG.no er Kiwi billigst på samtlige julevarer som er kontrolret, kun mandelpoteter, er dyrere på Kiwi enn på Rema 1000, her skiller det 1,90 på 2 kg. Og totalt på handlelisten VG har plukket ut, er det 22,07 kr forskjell på 30 varer. Det i seg selv er kanskje ikke så alarmerende, men at kjedene, og særlig Rema 1000 har dumpet prisene de siste dagene – forteller at dette er blitt ren og skjær spekulasjon fra kjedenes side. 

Hadde du handlet de samme varene som er i VGs test, ville forskjellen på Rema og Kiwi vært på 169,80 kroner, og dyrest hos Rema 1000. Fra mandag til torsdag, på 30 utvalgte varer så har altså julevarene sunket formidabelt. Om ledelsen i Rema 1000 har visst om VGs matbørs kan vi ikke vite, men at det spekuleres i priskrigen er hevet over tvil.

Kiwi, er Norges billigste lavpriskjede Foto: Wikipedia

Du som kunde bær være klar over at at kjedenes talspersoner, lyver så det renner av dem, alle sammen. Kiwi kan slå seg på brystet med bevis for å være lavest på pris, inntil videre. Rema 1000 lover stadig vekk og alltid være lavest, men er det stadig sjeldnere, Æ app eller ikke. 

Rema 1000 er dyrest av de tre lavpriskjedene, og du bør være årvåken for ikke å bli lurt, prisene går opp og ned etter hva konkurrentene foretar seg. På et øyeblikk er prisene justert, til og med mens du er i butikken og handler.

Lest? Norge strikker!

Å vinne matbørsen på pris, bety sannsynligvis millioner i økt omsetning for Kiwi, som eies av Norgesgruppen, og som har butikksjefer som betaler fra egen lomme, for å kalle seg Kiwi, og betaler derfor prosenter av omsetningen til kjeden, de er såkalte franchisetakere.

Navnet på butikkjeden kommer fra etternavnet til gründerne Tor og Henning Kirkeng samt Svein Wike hvor de to første bokstavene i etternavnene Kirkeng og Wike, danner KIWI. 

Wikipedia.org

Det spekuleres i om det kan være konseptet til Rema 1000, som er i endring, som gjør at trønderne som eier kjeden, familien Reitan, ikke lenger vil ‘gi bort’ mat med betydelige tap. Men det er ikke milliardæren på Lade gård i Trondheim som taper, det er det den respektive butikksjef som gjør. Mulig er det den enkelte butikkeier, som har sagt stopp også, fordi det er nemlig de enkelte franchisetakerne, som må ta regningen for tapt avanse, på hver og én av de varene som dumpes på pris. 

Produsentene hjelper til noe, men i det store og hele, gjennom desember, hvor nordmenn skal svi av 23 milliarder kroner på mat, er det altså butikksjefene som taper penger, om de sier ‘ja’ til eierne sine. I følge VG.no, er det i Kiwi det er størst interesse for å vinne denne konkurransen, men hvor mye den enkelte butikksjef taper, er et komplisert regnestykke. Du som kunde derimot, ønsker å betale minst mulig for flest julevarer. 

Da bør du altså svinge innom Kiwi, framfor noen av de andre lavpriskjedene, men som sagt, det skiller ikke mye nå, og det er grunn til å tro at flere varer kan bli redusert i pris i dagene som kommer. 

Vi ønsker å presisere at COOP Extra hadde vært svært lik Kiwi på pris, om VGs journalister hadde plukket med seg 6 x Munkholm i stedet for én flaske. Den er nemlig kraftig redusert i pris, og koster kun 34,90 + pant (for seks flasker,) mens pristesten forteller at én enkelt flaske koster 22.20, som er hele 6,30 kr i forskjell fra Kiwi. 

Den totale forskjellen for de 30 varene, er på 7,80 kr i Kiwis favør mot COOP Extra, derfor kan vi ikke være klare nok på at du som forbruker, bør passe godt på den enkelte pris på den enkelte vare, når du handler. 

Kilde: VG.no

Vargas

Er du forberedt på en krise?

Kriser i Norge skjer svært sjeldent, men samfunnet er i endring og i skrivende stund, mottar du en liten brosjyre fra norske myndigheter, eller fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), som ikke gjør dette uten grunn.

Har du nok vann, om din daglige vannkilde ikke fungerer? Har du kilde til varme om strømmen går, har du nok mat om butikkene stenger i mer enn tre døgn? Om du er avhengig av medisiner, har du nok i mer enn tre døgn?

Selvsagt er det ingen umiddelbar krise for at du eller andre innbyggere i Norge skal havne i krig eller annen krise, sånn over natta, men myndigheten mener det er på tide å tenke alternativt. 

egenberedskap_artikkelbilde

 Foto: DSB

 

Continue reading «Er du forberedt på en krise?»

Norske lavpriskjeder med elendig vareutvalg

Rema 1000 og Kiwi er verstingen hva vareutvalg angår. De siste årene har det blitt en smule bedre, men totalt sett er det skammelig at norske forbrukere skal være avspist med frossenpizza, loff og en type ‘guacamole’ som ikke har noe med guacamole å gjøre. 

Har du opplevd kjøpesentrene i Italia, Spania og Frankrike, vet du at kjølediskene i norske lavprisbutikker har et latterlig dårlig innhold, og mat av en slik kvalitet at man burde få slipp. 

Selvsagt må norske forretninger tilpasse seg det norske markedet, til antall norske kunder. Men det betyr ikke at man kan ta kundene på større alvor og tilby langt bedre råvarer enn det som finnes f.eks på Rema og Kiwi. 

Ferskvaredisker er fraværende i disse butikkene, de som handler der, vet kanskje hva de får, men hvorfor skal Ola og Kari Nordmann akseptere Grandis som alternativ, når det finnes svært gode alternativer? Hvorfor kan ikke også norske kunder få sunnere og bedre alternativer til den virkelig gode middagen? Continue reading «Norske lavpriskjeder med elendig vareutvalg»

Faste kan være bra for kroppen din

Å faste i korte perioder som inntil ett døgn, kan ifølge nyere forskning vise seg å være sunt. Tarmsystemet hos de fleste mennesker fortjener ro og tid nok til å fordøye maten, dessverre er mange livredde for å kjenne snev av sult over tid, og stapper i seg for mye for ofte – som igjen fører til overvekt.

Myndighetene i USA var urolig over at folk skulle sulte ihjel under depresjonen på tredvetallet, folk hadde rett og slett ikke mat, og svært mange gikk dagevis på vann og tørt brød. Det som skjedde var at befolkningen klarte seg langt bedre enn forventet, ingen sultet ihjel, men fikk redusert vekt og ble noe underernært, men klarte seg ellers bra. 

Flere studier på mus fra forskere i Canada, viser i følge Forskning.no at det er gunstig for alle typer mennesker i alle aldre, å unngå fast føde over kortere tid som f.eks ett døgn. Faste gir tregere aldring, den minsker betennelse i kroppen og gir gunstig effekt på stoffskiftet.

Som de fleste vet, er det forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hode. 

Forskerne kunne konkludere med at musene som hadde fastet veide mindre, bygget på seg mindre fett, og hadde mer stabile glukose- og insulinsystem.

Musene ble undersøkt nærmere, og det viste seg at fasten hadde endret noe ved musenes fettceller. 

Forskning.no

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA Foto: Creative Commons

Continue reading «Faste kan være bra for kroppen din»

Bruker du for mye penger på mat? Les!

Om du bruker mer penger enn du bør, på mat, bør du spise mindre, kaste mindre og kjøpe klokere. Mange kjeder har laget engangsporsjoner av det meste, for de enslige, som det blir stadig flere av her i landet.

Nær én million nordmenn er særboere, enten frivillig eller på søken etter en partner.

Derfor er det viktig for denne kundegruppen, å finne enkle løsninger som gjør at man ikke kaster mat – for den respektive matprodusent. Familier i Norge har et annet handlemønster nå enn for få år siden. Noen bestiller maten på nettet, andre velger handlesentre og andre holder seg til billigkjedene. Prisen på mat i Norge, har holdt seg stabilt høy gjennom de siste 30 år, men vi tjener mer penger for hvert år også – sammelignet med matprisene, noe som gjør at vi bruker mindre av totalinntekten på mat.

Lest: KIWI dro i gang priskrigen!

Å bruke tusenvis av kroner på mat, per uke, er irriterende mye for de fleste. Noen er økonomiske, skriver liste, handler kun på tilbud, stryker hver vare etterhvert som man handler, tar med egne poser samt panter alle flasker, for å få ned en stor utgiftspost, på et allerede kanskje strengt budsjett. Andre kunne ikke brydd seg mindre, ser det som frister og handler deretter.

 

Continue reading «Bruker du for mye penger på mat? Les!»

På menyen – du har vel fisk på grillen?

Nesten alt kan grilles, og fisk er kanskje det aller beste du kan tilberede på kull, elektrisk eller på en gassgrill. Med en smørklatt, litt krydder og en skvett sitron, kan all fisk bakes i folie eller stekes forsiktig på indirekte varme. Sørg for å ha gjester du liker å omgås – for de vil garantert komme tilbake. 

Lest? På menyen – steker du biffen riktig?  

Mat er viktig for nordmenn, men det er også god helse og et fornuftig kosthold. Dessverre har vi en lei uvane med å kjøpe ei pølse på kiosken eller ty til dårlige og usunne valg til middag eller lunsj, ofte er dårlig tid et argument.

Å grille fisk er faktisk både sunt, smart og fryktelig godt og tar ikke lengre tid enn å koke poteter eller stå i kø på 7-Eleven for å vente på en burger eller ei ihjelkokt pølse. Det finnes faktisk ingen gode argumenter for å la være å fyre opp grillen og slenge på et par pakker med innbakt torsk, laks eller makrell.

Laks kan brukes til det meste Foto: Cbc.ca

Continue reading «På menyen – du har vel fisk på grillen?»

Vet du hva plogging er?

Du har sett skrekkvideoene i nyheten, om all plasten som finnes i havet. Fisk fulle av søppel, en hval smekk full av forskjellig plast. En av våre viktigste matressurser er i ferd med å forsvinne. Tester viser at mye fisk inneholder mikroplast i store deler av verden.

Lest? Vi nordmenn kaster mest mat-avfall i verden

Havene må berges, vi er forpliktet til å gjøre noe, og ‘plogging’ er en viktig og riktig måte å gjøre det på. Og å gjøre godt for andre – i dette tilfelle naturen, er for mange den beste følelsen man kan få. kanskje du også vil forsøke?

Plast finnes over alt, tonnevis – over hele kloden  Foto: LYNNE CAMERON/PA
Continue reading «Vet du hva plogging er?»

Billig mat til påske – da bør du handle her!

Du kommer ikke fra det, uansett hvor du bor i landet, og det er langt til grensa i Sverige, så er det utvilsomt rimeligere å handle hos naboen i Øst. Avgiftene på mat, og på sukker gjør at du sparer mye penger ved å Harry-handle. 

Priskrigen herjer her hjemme, billig Grandis, Kvikk Lunsj og Appelsiner skal lokke Ola og Kari Nordmann til KIWI, Rema 1000, Bunnpris og COOP Extra, mener kjedene. Svært mange nordmenn har skjønt det og dropper heller de norske kjedene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi brukte 15,8 milliarder kroner på grensehandelen mellom desember 2016 og samme måned i fjor.

VG.no

Visste du at omsetningen for grensehandelen til Sverige, nærmer seg 16 milliarder kroner? Det er omsetning som åpenbart burde ha havnet i norske butikker, handlet av norske kunder. I stedet er svenske kjøpmenn og svenske kjeder som gjør seg styrtrike, fordi handlingslammede politikere ikke gjør jobben sin.

Avgiften på mat burde vært halvert i Norge.

 Grensehandelen nærmer seg 16 milliarder kroner foto: Wikipedia.org

Priskrigen for påsken 2018 er i gang!

 

Continue reading «Billig mat til påske – da bør du handle her!»

Ny vinner av prisbørsen!

Til jul var det KIWI som var lavest på matprisene i Norge, nå er det en ny kjede som kommer best ut. Rema 1000 er tilbake på tronen som landet billigste lavpriskjede – i følge VG.no

Lest? Billigste julemat? Her er vinneren!

KIWI har lenge hatt et betydelig bedre renomme enn sin argeste konkurrent, og slik er det fortsatt – etter at Reitangruppen gjorde en generaltabbe da de fjernet en rekke lokale produkter fra sitt sortiment, samtidig som de introduserte Æ-appen, som heller ikke imponerte så mange.

Nå har fisen fått en annen lyd, trønderne er tilbake på toppen av tronen som Norges billigste kjede, slik de har vært gjennom mange tiår. Nå er det plutselig KIWI som har en jobb å gjøre, nemlig å ta tilbake den gjeve anerkjennelsen de fikk før jul.

Continue reading «Ny vinner av prisbørsen!»