The Americans! Anbefales!

Om du liker James Bond, bør du se denne Netflix-giganten av en serie. Om du ikke liker James Bond, bør du i hvert fall bruke den tiden det tar å Binge-watching flere episoder – gjerne én hel sesong etter hverandre, av «The Americans».

Binge-Watching er en velkjent begrep for alle som liker å se særlig serier på en av de mest populære strømmetjenesten, HBO eller Netflix. «Game of Thrones» sendes på HBO, «The Americans» og «Breaking Bad» sendes via Netflix.

Ikke vær redd, vi skal ikke avsløre mer enn det du allerede vet om «The Americans«.

Hva koster en kinobillett? drøyt hundre spenn, et par hundre kroner pluss hundre kroner i godteri, og alle forstår at mange velger å strømme serier for halve prisen, av hva en kinotur for to koster. Og da kan du se så mye du orker gjennom tredve dager. At det er vanskelig å stoppe å se favorittserien er helt normalt. Derfor Binge Watcher du. Du ser en rekke episoder sammenhengende.

Strømmetjenestene vet nemlig hvordan de skal gjøre deg avhengig.

Philip og Elizabeth bærer «The Americans» på sine skuldre Foto: FX, Netflix

The Americans handler om den kalde krigen. Ronald Reagan styrer butikken i USA, KGB er på plass i Washington og det er sakens kjerne. Russiske spioner som går over lik, bokstavlig talt, for å fremme moder Russland, eller Sovjetunionen i denne seriens tilfelle, sitt velbefinnende. Seks sesonger med overraskende godt skuespill fra ekteparet Jennings, utplassert fra øverstkommanderende i Øst. Makteliten på russisk/ sovjetisk side, kalles bare «Senteret.»

Fienden er USA, selvsagt. Og liv går tapt. Ofte. Slik det ofte gjør under en krig og det er det dette handler om. Krigen mellom USA og den gang, Sovjetunionen, nå Russland. KGB er mektig og dyktig, FBI halser litt etter uten å komme videre. Kanskje er det slik i den virkelige verden, hva vet vi?

Philip og Elizabeth er dyktig i jobben de er satt til å utføre, de dreper for fote, hun er minst like listig og effektiv som ham. Spionene fra Sovjetunionen er gått opplært. KGB-spioner på amerikansk jord, gjør alt de blir bedt om, på kort varsel, det gir kilde til stor aktivitet. De skal leke ektepar, de blir til slutt forelsket og får to barn. Datteren Paige, som senere blir mer sentral enn man tror i begynnelsen, og sønnen, Henry, som er mindre sentral, fungerer for såvidt som ‘one big happy family’. På overflaten. At de snakker flytende amerikanske, bør du bare venne deg til – først som sist.

Paranoia, parkeringskjellere, kald krig og kontraspionasje. Finalesesongen av “The Americans” skrur til storpolitikk og oppdragsrisiko, og serien har alt som trengs for å fenge som stemningsfull etterretningsthriller. I tillegg får vi en saftig og bittersøt slutt på et familiedrama som har servert noen av de mest fengslende skuespillerprestasjonene på amerikansk TV de siste årene.

NRK Filmpolitiet (omtale om sesong 6)

«The Americans» har ikke like stor action-factor som James Bond, men det er fordi det er en serie med mange episoder per sesong og sjette sesong er ute nå. Det er menneskelige faktorer som spiller viktige roller, både amerikanske, men i aller høyest grad på sovjetisk side også. Du vil bli overrasket over hvor lett du selv begynner å heie på feil side av «krigen». Alt etter som.

Det gir et godt virkelighetsbilde av serien at russerne snakker russisk, og at de viser seg som minst like smarte som fienden i de fleste situasjoner, noe som også forteller oss at den kalde krigen har to stormakter som står steilt mot hverandre. Da som nå, men at russerne er på høyden med USA på de fleste fronter, faktisk bedre enn amerikanerne på etterretning og spionasje. Selvsagt skal det komme fram i serien, siden det er Sovjetunionens spioner som har hovedrollen her.

Det er kompliserte saker som kommer opp, det går fort i svingene og det er ikke alle detaljer man forstår i en slik omfattende serie, med politiske elementer mellom stormaktene. Moralen er ikke høyere i FBI enn i KGB, kanskje heller tvert i mot. Et liv er like lite verdt på begge sider. Men de menneskelige faktorene på godt og vondt gjør denne serien spennende på flere nivåer. FBI blir oftere lurt trill rundt, enn at KGB blir tatt med buksene nede. Mer tør vi ikke avsløre.

Joe Weisberg, som har laget produsert «The Americans» for Netflix, har vært ansatt i CIA, noe som utvilsomt gjør at serien fungere så troverdig som den gjør. At Matthew Rhys, som Philip, og Keri Russell, som Elizabeth, gjør fantastiske roller, er alene verdt å se denne serien. Her er det få dødpunkter, gode skuespillere på begge sider og en brutal hverdag for alle som kommer inn i spionenes enorme nettverk – enten man er skurk eller helt.

«The Americans» går over flere tidsperioder, Jurij Andropov er leder i KGB, Leonid Bresjnevs dør, og åpner samtidig dører for den mektige organisasjons-lederen. Andropov styrer Sovjet med jernhånd og den amerikanske presidenten har intens valg, Ronald Reagan kaller sin erkefiende for, «ondskapens imperium». Den kalde krigen ligger som en tung kjetting over maktens korridorer, både i øst og vest. Det blir ikke nevneverdig bedre når Mikhail Gorbatsjov tar over makta i Moskva.

Agentene føler den kalde krigen på kroppen, oppgavene blir vanskeligere og tøffere, selvsagt er familiens Jennings nabo, en nerd av en FBI-agent, som selv roter seg inn i et nettverk han vil angre på. Stan Beeman, spilt av Noah Emmerich, er naiv nok til å forelske seg i en sovjet-russisk spion, som hjelper ham å få resultater han aldri ville få uten henne. Men følelsene blir varme, mer tør vi ikke fortelle.

I Washington ligger den russiske ambassaden i FBIs søkelys, men det er de illegale spionene, som bor i landet, tilsynelatende «normale amerikanske borgere», slik som Philip og Elizabeth, de farlige og usynlige, men akk så ekte fiendene. I USA jobbes det på spreng med å finne disse menneskene som figurerer på ‘FBIs most wanted list’, men det ligger i seriens natur at det er en jobb som slett ikke blir enkel.

FBI har verken navn eller bilde, kun tegnede fantombilder, ofte grunnet grundige forkledninger – av de som ikke ønsker å bli gjenkjent.

Her har du en serie det er lett å ‘Binge-Watche’ til.

Anbefales!

Kilde: NRKP3.no/ filmpolitiet

Vargas

Tredje verdenskrig, ikke lenger utopi

Menneskehetens trusler er konstant. Ikke bare fra menneskeskapt klimaendring, ved krig, atomkrig og ondskap, men også ved globale pandemier som Ebola, trusselen ved kunstig intelligens, eller kollaps av økosystem. 

Mange mener at klimaendringene alene er farlig nok.

Årsaken til at ekspertene ønsker å få en fortgang i å finne alternative muligheter til å flykte, er av samme årsak. Planeten vår kan i nær framtid være ubeboelig, og ved flere anledninger har kyndige fagfolk, deriblant fysikeren Stephen Hawking, som skal vær riktig mann å lytte til rundt dette tema, ha anbefalt alternative planeter enn vår Tellus. 

More troops, tanks and armored personnel carriers are being brought to Europe. NATO and Russian forces and weapons that used to be deployed at a distance are now placed closer to each other, as if to shoot point-blank.

Mikhail Gorbasjov

Vår skjøre planet hadde trusler for sin eksistens før menneskene kom og skapte sine dårlige vaner med dertil tilhørende ødeleggelser også. Vi har mistanke om at en rekke større asteroider, omfattende temperatursvingninger, vulkanutbrudd og jordskjelv gjennom titusenvis av år, har påvirket kloden til slik vi kjenner den i dag.

At vår eksistens er truet av samme årsak er ikke endret i den moderne tid. Men vi har fått flere alvorlige trusler i form av politiske holdninger, ekstremistene blir flere og bruker mer ekstreme verktøy for å få fram sine holdninger.

Continue reading «Tredje verdenskrig, ikke lenger utopi»