Er Norge rustet mot cyber-angrep?

Vi har skrevet om det en rekke ganger, og vil sette fokuset på trusler utenfra igjen – særlig fordi det ser ut til at politikerne våre sover i timen. Er Erna og Co forberedt på monumentale cyber-angrep som slår ut all moderne teknologi? Neppe. 

Lest: Trenger du eget bomberom?

Vi kjenner til den militære opptrappingen i Øst, og usikkerheten som bringer Nato ut i et militært kappløp, foreløpig på papiret, fordi vi ikke kjenner til USAs vilje til å støtte europeiske nasjoner som trenger det – om det smeller på f.eks norsk jord.

Erna formaner om at sikkerheten er i varetatt, at regjeringen gjør mye for å sikre alle digitale utfordringer, både ressursene vi behøver og hva kriminelle kan være villig til å finne på. Erna kaller det å ruste opp for den digitale revolusjonen som kommer, men er det nok? Uten et slagkraftig forsvar?

Russiske atomraketter kan nå europeiske storbyer, og hele Norge, både til lands og til sjøs. Varslingstiden er redusert til omtrent ingenting. Misforståelser kan lede til katastrofer.

VG.no

Heldigvis er Norge blant de aller beste, av de fleste landene i verden hva kunnskap rundt spørsmål om teknologi og de utfordringer vi står ovenfor. Dette viser hvilke forskningsresultatet som ligger til grunn blant eliten innen teknologisk innovasjon. Derfor er også norsk teknologi endel av NASAs fremste hjelpemidler til at som sendes fra kloden i retning framtiden, les Mars og dets like.

Officers on the bridge of a destroyer, escorting a large convoy of ships keep a sharp look out for attacking enemy submarines during the Battle of the Atlantic. October 1941 Foto: Wikipedia.org

Vi vet at framtiden er usikker for planeten vår, vi mennesker har ikke tatt utfordringene på alvor, og ifølge tilbakemeldinger fra Davos, ser det ikke ut til at flere av de største nasjonene er villig til å endre struktur og framtidsplaner heller. Verdens økonomiske forum, har i en årrekke vært scene for verdens mektigste, men nå har ikke lederne tid, eller lyst til å møte opp lengre. Usikkert av hvilken grunn. Miljø og samarbeide over landegrensene er åpenbart ikke viktig nok. Dessverre. At USA trekker seg fra Paris-avtalen, er et soleklart bilde på hvor lite verdens mektigste ledere har forstått av klimakrisen.

Dessverre er ikke Norge best i klassen her heller, verken på miljøvern, teknologisk sikkerhet for våre viktigste installasjoner som Olje- gass, eller rundt økonomi, samferdsel og militær sikkerhet. Vil en nasjon ramme Norge teknologisk, vil det være som å stjele godteri fra småbarn. DNB er Norges største bank, og sliter som kjent med å holde nettbanken i drift. Et grelt eksempel på hvor ille det står til med sikkerheten, til de viktigste og største selskapene våre.

Lest? Bekymrer du deg unødig?

Eller hva med katastrofen rundt nødnettet i Norge, som kostet mer enn 6 milliarder kroner, og som blir påvirket av dårlige vær- og vindforhold, og som ikke er skikkelig i drift fortsatt. Det er liten tvil om at de riktige kvalifiserte fagfolkene, ikke brukes der det er tvingende nødvendig, men blir ‘headhuntet’ til bruk i det private, internasjonale forretningsliv.

Rent militært, har ikke Norge noe forsvar å sikre egne interesser (les: nasjonen og dens befolkning) med. VG satte nylig fokus på dette problemet som katastrofalt og alvorlig, og Hanne Skartveit i VG har rett. Norge har en kystlinje som er til stor interesse for fienden. Forsvaret har de siste tjue, tretti årene rustet ned, til en brøkdel av den slagkraften det engang hadde. Vil Russland gjøre alvor av de militære truslene som ligger over oss – har vi ingen sjanse til å forsvare oss. Nato vil komme til kort, og stole på Trump og USA vil være naivt.

Norge bør åpenbart ruste opp for mange milliarder, både til luft, til lands og til vanns, før det er for sent.

Ønsker en potensiell fiende, å ramme Norge på verst mulig måte vil de lykkes. De tar ut strømforsyningene, noe nødnett finnes som kjent ikke, deretter vil det komplette kaos oppstå på få timer. Skremselspropaganda og vrøvl? Vel, det er liten tvil om at vi står ovenfor utfordringer vi før ikke engang kunne tenke oss. Å bli rammet av en ukjent fiende, uten å kunne stå i mot – er et skrekkscenario som burde skremme våre folkevalgte og nasjonen forøvrig.

Et angrep på Norge, er et angrep på Nato, men en potensiell fiende kan være på andre siden av kloden, og utføre dette angrepet som slår ut all teknologisk drift på et øyeblikk – uten at Nato kan løfte en finger. Dette rammer selvsagt hele nasjonen i samme øyeblikk. Det som er et anda verre tankespill, som dessverre ikke lenger er utopi, er et samlet cyberangrep på USA eller Russland, der begge nasjoner har atomraketter klare til å forsvare seg. USA har mindre enn 30 minutter på å avverge et atomangrep, Russland, sannsynligvis halvparten.

Disse truslene er overvåket av satellitter som i verste fall, kan omstyres av potensielle terrorister, som vet hva de driver med, eller som kanskje ikke skjønner konsekvensene av sine handlinger. Atomtruslene er betydelige større nå, enn under den kalde krigen, og et angrep på en av stormaktene, vil åpenbart få enorme konsekvenser for oss.

Kina vil selvsagt ikke å se på at landet er under et militært angrep, og vil kaste seg rundt med hva som finnes av sprengkraft, ergo er helvete løs.

Høyrepopulismen i Europa, Brexit, store økonomiske forskjeller mellom fattig og rik, samt millioner av flyktninger på vei nordover, der FN mener migrantstrømmen vil doble seg – gjør 2019 til et vanskelig og truende år for mange, ikke bare i Europa.

Størst er altså likevel miljøproblemene vi selv har skapt oss.

Den nye regjeringen har ræva full av jobb. Den viktigste blir å sørge for at Norge kan forsvare seg mot militære angrep, det være seg militært og teknologisk, og satse mye mer på fornybar teknologi, samt sørge for nok penger til klimatiltak.

At Erna Solberg sover godt om natten er en gåte … enda det brenner på dass.

Vargas

I år vil 600 nordmenn dø ved egen hjelp …

Selvmord er noe man lar være å snakke om, det er for smertefullt, tabubelagt og vanskelig. Mørketallene vet man lite om, men det er all grunn til å tro at registrerte selvmord, vil runde seks hundre. Det er fryktelig mange mennesker.

Når vi vet at det 11.000 nordmenn vil dø av kreft, og drøyt hundre vil dø i trafikken, på samme tid. Får man litt perspektiv på tallene. Norske politikere liker sjeldent å snakke om selvmord, for overnevnte grunn.

Lest? Bekymrer du deg unødig?

Dessuten koster det mye penger å forebygge og behandle psykisk syke, for det er hos de sykeste syke, tallene er størst. Og langt flere menn enn kvinner, velger å avslutte livet ved egen hjelp. I psykisk helsevern, døde 1910 personer mellom 2008 og 2015.

Selvmord kan forebygges Foto: Wikimedia Commons

Sett i sammenligning på antall døde i trafikken, er det altså fem-seks ganger flere selvmord, men budsjettet for norske politikere er motsatt. Det settes av enorme summer hvert eneste år, for å forebygge trafikkdød. Det er selvsagt flott, men burde det ikke bli satset mye mer på psykisk helsevern i dette landet også?

Eller er det ok og innafor, at mer enn seks hundre familier må begrave en person, en bror, far, en søster eller mor – hvert år? Har du et familiemedlem å avse til den dystre statistikken? Hva hadde du gjort om din sønn eller datter, valgte å dø for egen regning?

De sykeste av de syke, de som sliter med selvmordstanker, de som sliter med å leve og frykter hverdagen mer enn døden, kan skjule det i lang tid. Regjeringer garanterer for nye handlingsplaner mot forebygging av selvmord, likevel øker tallene hvert år, som bevis for at jobben som gjøres – er alt for dårlig fra politikernes side.

Kan du og jeg gjøre noe, for å unngå at noen i våre nære relasjoner, tar dette tunge, alvorlige og meningsløse valget? Selvsagt kan vi det.

Vi må rett og slett bry oss oppriktig om hverandre, og tørre å spørre. Finnes det det et mørke, finnes det tunge tanker og desperasjon hos noen vi er glade i, bør vi være på vakt og ta tak, være til stede og gi nærhet. Det gir åpenbart ingen garanti, men kan være nok til at vedkommende spør om hjelp. Selvsagt er det vanskelig, nesten umulig å nå gjennom til den som er suicidal. Men vi har ikke annet valg enn å forsøke.

Man finner neppe en større sorg for familien, enn å sitte igjen med alle spørsmålene i tillegg til all lengsel og smerte, etter å ha mistet sitt eget barn i selvmord. Man kan aldri forestille seg tapet før man står i det helvete å ikke få vite hvorfor. Det burde ha vært et folkekrav i Norge, at langt større summer blir brukt på psykisk helsevern, for å få selvmordstallene ned.

I 2015 viser tall fra SSB, at så mange som 400 menn, døde etter å ha valgt døden selv, der 190 var kvinner, samme år. Hvorfor finnes det f.eks ikke et selvmordsregister i Norge? Det alene er direkte skammelig.

Er det skammen og tabuene rundt tema, eller er det fordi det er gutter og menn som tar sine liv? Nå må noe gjøres for de psykisk syke, Ikke snart, ikke etter endt vurdering etter handlingsplanene, ikke i morgen, men NÅ!

Hører du, Bent Høie? I dag!

Vargas

Norge strikker!

Kvinner og faktisk en hel del menn, strikker seg til det glade vanvidd, rett eller vrangt, med en hel haug med forskjellige pinner, er dette et gammelt håndverk som er mer moderne enn noen gang. Tusenvis av nordmenn i alle aldre – vil derfor få myke pakker til jul.

Å strikke er ingen kunst om man virkelig kan det, men å begynne å strikke, ved å velge en genser eller noe enda større, er lite smart. Man bør sette seg inn i teknikken, for det er strenge regler for hvordan en maske skal følge neste maske, som bokstaver blir til ord. Begynn med en gryteklut. 

Om man skal strikke rett eller vrang, kan vi ikke vite, men det vet veldig mange.

Ønsker man å strikke plagg til seg selv, sine barn eller som julegave til svigermor eller andre, bør det åpenbart være en viss kvalitet over sluttresultatet. Da skal man vite hvilket garn man skal bruke, hvilken teknikker man kan mestre, hvilket ‘verktøy’ passer best, og hvilket plagg vedkommende kan bli mest glad for å få.

2560px-Blue_socks,_knitting_in_progress

Picture 1 of 18

 

Continue reading «Norge strikker!»

Rema 1000 taper terreng til sine konkurrenter …

Storkjefta trøndere blir enda mindre troverdige, når de påstår én ting og gjør en helt annen – gang på gang. Odd Reitan og gullguttene hans, Ole Robert og Magnus, har lenge hatt trøbbel med konkurrentene Kiwi og COOP Extra, uten å gjøre noe med det.

Nå i oktober har Norges største avis, nok engang bevist at Rema 1000 ikke makter å justere ned prisene, enda de er blant de rikeste familiene i Norge.

Gjennom hele 2017 var Kiwi lavest på pris, og denne høsten er det COOP Extra som knuser både Rema 1000 og Kiwi. Reitangruppen er altså helt nede på en sur tredjeplass, og det etter å ha lovet det norske folk, å være billigst over tid. Faktum er at Rema 1000 ikke har vunnet en matbørs i VG siden 2016.

Continue reading «Rema 1000 taper terreng til sine konkurrenter …»

Norge, en ørken langt mot nord …

Sterke høytrykk avløser hverandre og er i ferd med å gjøre den stolte vinternasjonen, kongeriket langt mot nord, Norge, til en enorm ørken. I hvert fall om man skal tro bønder som sliter med avlingene, kornåkre som ser ut som avsvidde månelandskap vi ikke har sett maken til – og meteorologene som melder mer sol, mindre regn og enda varmere vær. 

Sommeren 2018 kan bli den tørreste på manns minne, som er mye lenger enn man kan forestille seg.

Lynnedslag over de norske skoger på Sør- og Østlandet har forårsaket enorme utfordringer for Brannvesenet i samme område. Mer enn 300 branner samtidig er aldri greit. I Oslo og flere kommuner har det vært vanninghsforbud i lang tid. Norge har ikke vært nærmere ørken-tilstander siden før forrige istid.

Norge, en ørken langt mot nord Foto: Wikipedia.org

Continue reading «Norge, en ørken langt mot nord …»

Bruker du for mye penger på mat? Les!

Om du bruker mer penger enn du bør, på mat, bør du spise mindre, kaste mindre og kjøpe klokere. Mange kjeder har laget engangsporsjoner av det meste, for de enslige, som det blir stadig flere av her i landet.

Nær én million nordmenn er særboere, enten frivillig eller på søken etter en partner.

Derfor er det viktig for denne kundegruppen, å finne enkle løsninger som gjør at man ikke kaster mat – for den respektive matprodusent. Familier i Norge har et annet handlemønster nå enn for få år siden. Noen bestiller maten på nettet, andre velger handlesentre og andre holder seg til billigkjedene. Prisen på mat i Norge, har holdt seg stabilt høy gjennom de siste 30 år, men vi tjener mer penger for hvert år også – sammelignet med matprisene, noe som gjør at vi bruker mindre av totalinntekten på mat.

Lest: KIWI dro i gang priskrigen!

Å bruke tusenvis av kroner på mat, per uke, er irriterende mye for de fleste. Noen er økonomiske, skriver liste, handler kun på tilbud, stryker hver vare etterhvert som man handler, tar med egne poser samt panter alle flasker, for å få ned en stor utgiftspost, på et allerede kanskje strengt budsjett. Andre kunne ikke brydd seg mindre, ser det som frister og handler deretter.

 

Continue reading «Bruker du for mye penger på mat? Les!»

Fake News?

Hva er ‘Fake News’? Er det alt Donald Trump sier, eller er det alt du selv ikke tror på? ‘Fake News’ er en forholdsvis ny betegnelse, som betyr falske nyheter – nyheter vi ikke trenger. 

Sensasjonelle overskrifter, klick bates, agn, som skal få leserne til å klippe på linker, som ofte ikke har noen annen agenda enn å skape klikk. Noen blir rike ved å få så mange klikk eller trafikk som mulig, andre tjener penger på reklame på disse nettsidene som har mange nok lesere – eller bare klikk.

Faktisk er vi bloggerne blant verstingene her. Ikke alle, men mange lager falske overskrifter som skal fange lesernes interesse og nysgjerrighet, som igjen får leserne til å klikke på linken eller overskriften fordi leserne alltid er nysgjerrige.

Falske nyheter eller klikkagn, er ingen ny oppfinnelse, men ‘Fake News’ ble brukt av Donald Trump under valgkampanjen mot Hillary Clinton. Presidenten hevdet nemlig at så mye som 90% av nyhetene som var knyttet til hans person, var nettopp det. Oppspinn, løgn og altså falske nyheter.

Foto: Creative commons

Continue reading «Fake News?»

Reiseradioen starter 23. juni!

Norges viktigste og mest populære radioprogram kommer hver sommer i NRK P1. Så også i år, heldigvis. Lørdag 23. juni kan du høre Erna Solberg, statsministeren åpne for årets sesong, nøyaktig klokken 09:05.

«Reiseradioen» er et folkekrav, en nasjonalskatt vi ønsker å beholde.

Vi er noen skikkelige raringer vi nordmenn, som ikke kan leve uten rutiner og tradisjoner. Hadde NRK gått til det drastiske steg og legge ned Reiseradioen, vill det blitt borgerkrig i landet. Folk hadde gått av hengslene, om de ikke fikk sitt favorittprogram på radio. Sommeren ville ikke blitt den samme igjen, for noen av oss.

Heldigvis har ikke NRK planer om nedskjæringer i radio, så vidt man vet. Man kan mistenke ledelsen i kringkastingen for å feige ut også, om det skulle være behov for å kutte i sendeflaten i radio, ville mange programmer fjernes før «Reiseradioen«. For husfredens skyld.

Reiseradioen, med sol i ørene gjennom mer enn femti år Foto: NRK.no

Continue reading «Reiseradioen starter 23. juni!»

Ny vinner av matbørsen!

Kiwi og Rema 1000 er svært lik på pris. Av 100 forskjellige varer, fant VG kun en differanse på fire kroner. Eller 0,11 prosent dyrere hos Rema. Coop Extra kom igjen på tredjeplass, der differansen fra Kiwi var drøyt tretti kroner dyrere. Små marginer forteller om en knallhard konkurranse på å være billigst i landet. Vi vet med sikkerhet at kjedene studerer hverandres prispolitikk hver eneste dag. Likevel finner vi overraskende store forskjeller på enkelte varer.

Lest? Bedre privatøkonomi? 

På Rema 1000 er søtpoteten 6 kr dyrere per kilo, enn på Extra og Kiwi. Men, på Kiwi finner man Brioche-brød som koster 7 kr dyrere enn de to andre billig-kjedene. På Extra er det Wienerpølser som gjør størst utslag, med en prisforskjell på 20 kr mer per kilo. Du skal med ande ord følge godt med, gå for de beste tilbudene og handle inn stort, og helst på full mage – for å unngå de største fristelsene.

Vargas12.com har i flere år fulgt godt med på prisutviklingen på dagligvarene i Norge.

 

 

Continue reading «Ny vinner av matbørsen!»

Terrorister vil ramme Norges nasjonaldag

Selveste 17. mai er en merkedag, en dag Norge utvilsomt er i fokus for resten av verden. Et eventuelt terroranslag, på  hovedstaden på en slik dag – ville ha fått massiv oppmerksomhet. Mer enn ellers når Norge farges i rødt, hvitt og blått. 

Heldigvis er PST oppmerksomme, tar viktige forhåndsregler ved å stenge av de viktigste hovedgatene med større kjøretøy. Likevel er det foreldre som unngår de travleste stede på denne dagen, fordi det kan være noen som ønsker å ramme oss på verst mulig måte.

Dessverre har disse noen, ensomme ulver eller terrorister som sympatiserer med terror-organisasjoner, lykkes i en lang rekke land, inkludert Sverige. Norge bør være forberedt, det er dessverre snakk om tid før det smeller, det kan være vår nasjonaldag som er tid og sted.

 

Continue reading «Terrorister vil ramme Norges nasjonaldag»

Kjører du tohjuling – da kan dette bli din siste sommer …

Det kan bli din siste sommer om du kjører firhjuling også, eller ikke beveger deg på veien i det hele tatt. Livet kan være skjørt. Dessverre er det alt for mange nordmenn som omkommer på norske veier, fordi de kjører motorsykkel. 

Alle de som sitter igjen etter å ha mistet noen i en ulykke på tohjuls, må ha det grusomt, smertefullt og kanskje irritere seg over – hvorfor noen ikke stoppet datteren, ektemannen, sønnen eller kona, før det var for sent. Man kan ikke forestille seg fortvilelsen disse menneskene sitter igjen med.

All statistikk viser at ulykker på norske veier går ned. Bilene blir tryggere, veiene sagt, men sikkert litt bedre, men statistikken for motorsykkel blir stadig mer skremmende. Tenker førerne av motorkjøretøy på to hjul, over konsekvensene av en ulykke? Uavhengig av skyld?

I fjor omkom 109 mennesker i trafikken, av disse var 20 motorsyklister

NRK.no

Hvite liljer – til din begravelse? Foto: Pinterest

Continue reading «Kjører du tohjuling – da kan dette bli din siste sommer …»

Deilige mai!

Du har mye å glede deg til i tiden framover, ikke minst den deilige vårmåneden mai. Hvor du endelig kan gå i grønt gress, høre fuglekvitter, barnelatter og korpsmusikk om hverandre. Mer fri får du også. 

Lest? Forventer terror på norsk jord

Alle de røde dagene i årets siste vårmåned, er kjærkomne for de aller fleste. Endelig er tiden kommet til å være mer ute, kjenne på luktene, kjenne på solstrålene som varmer en vinterblek hud, og man kan kjenne sevjen stige både her og der.

«Kom mai du skjønne milde» tenker du sikkert, i hvert fall du som er litt oppe i årene. Hvorfor er det ikke produsert en ny sang, en ny tekst fra fantastiske norske kunstnere eller musikere? Om denne måneden som har så mye å by på for oss nordmenn? Tar noen utfordringen? La oss håpe. Christian Adolph Overbeck (1755-1821) får ha oss unnskyldt.

  Barnetoget 17. mai foran slottet i Oslo Foto: Wikipedia.org

Continue reading «Deilige mai!»