Når de gamle går ut på dato …

Det er dessverre slik samfunnet er bygd opp rundt oss. De eldre stues mer eller mindre vekk når de blir gamle nok, det vil si, når de ikke klarer å passe på seg selv – når de enten er demente og en fare for seg selv, og alle rundt seg, eller når de er så dårlig til beins, at de må bæsje i bleie eller få hjelp til å gå på do. 

Slik er det å bli gammel, du blir en byrde, du går simpelthen ut på dato, eller blir et troll, som Odd Børretzen fortalte i sangen, ‘Trollsang‘ han sang jo aldri, godeste Odd.

Før du blir så gammel at du blir plassert på et eller annet hjem for fossiler, opplever du å ha vært usynlig for de aller fleste rundt deg. Som et usynlig troll. Helt ufrivillig naturligvis. 

Det er det som er å dø. At man slutter å leve som ellers. 

De unge ser ikke bare forbi deg, de ser gjennom deg, som om du var luft, eller ikke eksisterte i det hele tatt. Ikke bare de unge, vanlig voksne, har mer enn nok med seg og sitt. De har en oppdatering på Facebook, eller andre sosiale medier å følge med på. Det er finnes alltid en skjerm som er langt mer interessant å følge med på, enn en eldre mann eller kvinne – som ser ut til å ha svært lite å by på, men du skulle nok bare ha visst. Visst hva disse eldre faktisk bedrev tiden med på sine yngre dager. De visste å leve livet den gangen.

Å gå ut på dato kan kanskje sammenlignes med å dø, veldig sakte.

a666d6c8dde012815c7610fba9bd77be

 Foto: Pinterest

Du merker det ikke før du er sammen med andre mennesker, yngre enn deg selv. Da du merker at du er luft for andre, enten det er i offentlige- eller sosiale sammenhenger. Du som ikke er vant til å gjøre mye ut av deg, blir faktisk som et usynlig troll. 

Dette som skal ramme oss alle, er altså døden, men innen den tid, burde vi kanskje ta bedre vare på alle? Også de som har levd lengst, ja, lengre enn de fleste andre. Noen bestefedre, bestemødre eller oldeforeldre har mange rundt seg hver eneste dag, og kjeder seg ikke én eneste dag. Dessverre er disse unntakene, fordi mange nordmenn, særlig eldre – har få å snakke med gjennom dagen, der radio eller TV er eneste selskap. 

Ensomhet er vanskelig å innrømme, selv for de eldre. 

Det er kanskje ikke til å undre seg over at eldre mennesker på institusjon, blir som en skygge av seg selv etter kort tid, det er jo utvilsomt siste hvile, når man har havnet på et alders- eller sykehjem. Det mange ikke forstår, er at dødsprosessen, som fortsatt er mer tabubelagt enn de fleste andre temaer, går over flere uker, det er ikke når hjertet stopper, men lenge før. Man er døende når man slutter å drikke like mye om før, prate, bæsje, spise, le, lese og sove, at dødsprosessen er i gang, når livskvaliteten sakte, men sikkert blir begrenset. Det er det som er å dø. At man slutter å leve som ellers. 

Som sagt, innen den tid, bør man la de godt voksne, og eldre, få et verdig og godt liv, sammen med andre levende mennesker. Det blir aldri innafor å la de gamle ‘gå ut på dato’ – vi bør gjøre vårt aller ytterste for at de som har levd lenge – får en verdig avslutning på livet. 

Vi bør unngå å la våre gamle bli til usynlige troll. Si heller: «hei», et kort nikk kan være nok. 

 

Vargas

Sommeren i fjor- husker du?

Hvor var du, hva gjorde du og hvem var du sammen med? En nordmann en svenske, eller kanskje en systematisk danske som hadde vært på et par festivaler for mye? Det er faktisk ikke så lett å huske hva man gjorde, et het år tilbake i tid, men med noen få stikkord og litt musikk, kan det faktisk være til stor hjelp. 

Muligens har du ikke hørt om Odd Børretzen, han var en gammel mann som døde allikevel så alt for tidlig. Odd Børretzen burde ha levd for alltid, en fantastisk kunstner som mange vil ha glede av i kommende generasjoner.

De som har levd litt lengre enn et par konfirmanter, husker dog hans tekster, melodier og hans eventyrlige evne til å formidle god stemning, eventyrlige tekster og kunsten i å bytte mellom sang, snakk og melodi, og gjerne en mellomting mellom disse som bare Odd kunne framføre. En eventyrlig suksess var det uansett.

https://www.youtube.com/watch?v=WsjRNuU6Gq4

Continue reading «Sommeren i fjor- husker du?»

Mens vi venter på døden…

Er du redd for å dø? Tenker du på døden?

Disse spørsmålene har de fleste stilt seg. Noen tror at det er liv også etter døden, andre tror at nok er nok.

Men mens man går og venter på døden så bør man kanskje et par ganger i livet- tenke over hva har man fått utredet? Hvor skal jeg videre, og har jeg hatt et godt og rikt liv, har jeg gjort nok for andre? Har jeg vært en god forelder, sønn eller datter?

Det er helt sikkert mennesker som har et helt avslappet forhold til døden, kommer´n så kommer´n. Lite å få gjort med. Men håper det drøyer så lenge som mulig, så man rekker over det man skal.

Og noen har et helt religiøst forhold til døden. Når man dør, da skal man » hjem til Gud «-

Jeg har selv hørt utrolige fortellinger om mennesker som ikke var troende, men ble det på dødsleiet. I siste åndedrag ble det sagt: » Hent meg hjem Herre»!

Tror du på det? Vel, jeg tror på det og jeg tror at det er » noe der». Som våker over oss, og vil oss vell. Kall det gjerne en Gud. Men om det er liv etter døden er ikke godt å si. Man må nesten bare vente å se…

Jeg har et meget spesielt og godt forhold til musikk. Alt fra Judas Priest til Andrea Bocelli. Men når man snakker om liv og død, så er Odd Børretzen sine viser helt fantastiske.

Han skriver og synger mest om livet og hvor godt det er å leve. Og han skriver om evigheten. Det er lenge det. Man er jo død i hele evigheten. Derfor er det så viktig å ta vare på livet man har fått i gave fra Gud, eller fra far og mor etter hva man selv velger å tro på. De fleste er jo født av en mor sånn fysisk sett da …

Fantastiske Eli Ryggs bok http://gyldendal.no/Barn-og-ungdom/9-13-aar/Typisk-oldemor er verdt å lese- Den gir meningen med døden på en behagelig måte. Den fleipes ikke bort, men det er en bok med glede og humor. Det er viktig å snakke om døden for alle, og kanskje spesielt for de som går gjennom livet og har en så sterk dødsangst at livet blir ødelagt-

http://www.tv2.no/gmn/ble-kvitt-doedsangsten-1991195.html

Jeg mener at livet er for kort til å grue seg til å dø. Døden kommer til oss alle, men lar du for mye av tankene sirkle rundt angsten for å dø, så kan det ødelegge for deg og de rundt deg. Prøv å la døden være en del av livet. En følges venn som er en endestasjon, langt inn i framtiden-

Det er også en naturlig del av livet at de eldre dør, vi savner de som går bort og slekt skal følge slekters gang. Det er langt verre når rekkefølgen blir endret og man mister sitt barn. Verre sorg i livet kan ingen foreldre tenke seg. Derfor skal man gripe dagen og nyte hver eneste dag som en gave, gjøre livet til en fest og gjøre alt du kan for å ha et rikt og godt liv sammen med de du er glad i-

Livet er tross alt ikke det verste man har …

 

Vargas