Manchester United må kvalifisere seg til Champions League!

Manchester United har klatret på Premier League-tabellen under Ole Gunnar Solskjærs ledelse, men han må nå den viktige 4. plassen – for at sesongen skal berges. José Mourinho var i ferd med å kjøre storklubben i grøfta da kristiansunderen kom for å rydde opp på midlertidig basis. Det endte med 3-årskontrakt og stor tillit fra styret og familien Glazer. Men hvor går veien videre? Solskjær har tatt på seg den mest krevende jobben i fotballen, kan eventyret om nordmannen virkelig fortsette?

Lest? Ole United!

For alle som snakker om at den nye manageren skal vær nær ved å få sparken, etter å ha blitt spilt av banen over to kamper mot Barcelona, vet ikke hva de snakker om. Ole Gunnar Solskjær (46) er mannen Manchester United har valgt for de tre neste årene. Han vil få tid til å bygge sitt lag, som skal kunne sloss om de aller største titlene i Europa etterhvert. Jo før jo bedre. Ryddesjauen begynner i sommer og det er mange som har mye å frykte, av de spillerne vi har sett i aksjon de siste ukene.

Før den tid er det helt avgjørende at Manchester United ikke havner lavere enn den mye omtalte fjerdeplassen i den engelsk ligaen, for det er det som gir kvalifisering til berømte Champions League. Selve rosinen i europeisk toppfotball. Det er der de beste spillerne ønsker å vise seg fram, det er der de største pengene er og det er i Champions League – Manchester United hører hjemme.

Noen eksperter hevder at det kan være «smart» for Solskjærs karriere som manager i Manchester United, å ikke havne i Champions League neste sesong. For å slippe presset, for å slippe å bli målt mot de aller beste så raskt og for å få en mykere overgang til europeisk toppfotball. Det er også veldig feil.

Ole Gunnar Solskjær en vinner, en fyr som ikke vil gjemme seg bak «enklere» oppgaver for å bruke tid til å bygge sitt lag, for å komme til toppen gjennom en sesong mot de nest beste i Europa League i stedet. Du finner ingen ærligere mennesker enn Solskjær, i hvert fall ikke som manager for en storklubb. Derfor vil han gjøre dette på sin måte. Den harde veien. Han vil bli målt på de sportslige resultatene laget hans makter på banen blant de aller beste lagene.

De fantastiske resultatene fra da Solskjær tok over etter den falmende stjernen, Mourinho, var overraskende gode, samtidig naturlige. Spillerne fikk en ny vår, midtvinters, fordi friskt blod og nye ideer ble lagt fram for de. Nordmannen ble omtalt som frisk pust i garderoben og han fortalte den enkelte spiller, at de hadde et ansvar som ansatt i Manchester United og at det forpliktet å bære den berømte drakta. Men, det måtte komme en formsvikt eller en reaksjon på den oppturen. Fotballspillere er ikke maskiner, men enkelt individer som påvirkes av omgivelsene.

Nå når Champions League-eventyret er over for denne gang, må jobben gjøres for å få bli med på leken neste sesong også.

Paul Pogba, er han god nok for Solskjær? Foto: Wikimedia.org

Ole Gunnar Solskjærs viktige oppgave for de siste kampene i ligaen, er å finne tilbake til den energien og driven spillerne hadde da han kom på treningsfeltet rett før jul i fjor. Paul Pogba tok ansvar og var meget god sammen med de aller fleste som hadde vært skygger av seg selv – under José Mourinho i lang tid.

Det er ikke umulig. Utfordringen ligger i framtiden. Spillerne i Manchester United er utskjelt for manglende ferdigheter over tid, men også smarte nok til å forstå at karrieren ender med fiasko, ved å bli solgt eller frigitt. Mange av Solskjærs spillere går en usikker framtid i møte. Da kan det være vrient å mobilisere tilstrekkelig. Ander Herrera er en av disse spillerne som ikke vet hva morgendagen bringer og er ifølge manageren selv, helt ut av stand til å spille av den grunn.

Ashley Young er Solskjærs kaptein, men nordmannen må tørre å ta ham ut av laget, før han gjør større skade enn strengt tatt nødvendig. Kapteinen ble så trakassert og mobbet i sosiale medier etter tapet mot Barcelona at den antirasistiske gruppen, «Kick It Out», ba Manchester United-fansen om å oppføre seg. I flere aviser får Young dårligst mulige karakter etter tapet i Spania. Det bør gi Solskjær svar nok. Ashley Young bør benkes. Men hvem kan han bruke i stedet? Luke Shaw har hatt en god sesong og fått ny kontrakt. Han blir med Solskjær videre. Men mange nye ansikter kommer inn i sommer.

Til og med normalt solide David de Gea, sviktet, når det gjaldt som mest.

Eksperter som blir lyttet til i engelsk presse, påstår hardnakket at Manchester United må bruke mye penger for å forsterke laget på flere sentrale plasser før neste sesong. For at disse spillerne skal være gode nok til å forsterke laget, skal Manchester United sine speidere gjøre en formidabel jobb, for å finne uslepne diamanter. Å kjøpe seg til suksess har styret på Old Trafford forsøkt gjennom alle de årene etter at Sir Alex Ferguson trakk seg, uten nevneverdig suksess så langt. Å bruke mye penger i fotballen er ikke synonymt med sportslig suksess. Det vet Solskjær.

Solskjær vet også at han blir målt på én eneste ting – resultater.

Skal Manchester United finne tilbake til mestertaktene under sin gamle suksess-manager, Fergie, må de vinne trofeer. Mange trofeer. Utfordringene for 46-åringen fra Karihola i Kristiansund er ikke bare at han trenger nytt og friskt blod i sitt nykomponerte lag. Han skal kjempe mot svært gode lag i den hjemlige ligaen. Liverpool og Manchester City spiller en helt annen type fotball enn andre lag i Premier League. De vinner ofte og taper nesten aldri. Liverpool kjemper på to fronter, om de to gjeveste trofeene, Premier League og Champions League. Manchester City har vunnet ligacupen og sloss fortsatt om tre titler til. De samme som Klopp og Co. og FA-Cupen i tillegg.

Også rike lag som Tottenham, Arsenal, Wolves og Chelsea har penger nok til å sloss mot Manchester United om de aller beste spillerne. Dette er lag som vil kjempe om å vinne de samme trofeene, som Solskjær ønsker å få kloa i. Vi vil påstå at Solskjær har en meget vanskelig oppgave foran seg, kanskje til og med umulig, tatt i betrakting hvilke spillere han disponerer i dag, også vanskeligere under Fergusons æra. Da var særlig Liverpool og i hvert fall ikke Manchester City i nærheten av like gode som nå.

Lykkes Solskjær i å nå fjerdeplassen og dermed kvalifisere Manchester United til Champions League, vil han møte Europas beste lag igjen. Lag som Real Madrid, Barcelona, Ajax, Atletico Madrid, Bayern München, Juventus og alle de beste engelske topplagene, som per i dag, er bedre enn de ‘røde djevlene’. Det er litt av en utfordring som venter nordmannen. Men som han selv har uttalt om jobben: «Det er som å komme hjem og endelig har jeg fått drømmejobben».

De fem neste kampene er helt avgjørende for Solskjær. Her ser du hvorfor.

Manchester United ligger på 6. plass på tabellen med Chelsea og Arsenal foran seg på de to neste plassene. Kampene som gjenstår går mot: Everton borte, Manchester City hjemme, Chelsea hjemme, Huddersfield borte og Cardiff hjemme og er absolutt ingen walk over. I hvert fall ikke de tre første. Med to poeng opp til Arsenal som innehar fjerdeplassen er lite avgjort. Chelsea har femteplassen med også to poeng mer enn United, men med én kamp mer spilt. Alt tyder på at det hele avgjøres i siste serieomgang 12. mai. Solskjær er dermed avhengig av at andre lag avgir poeng for å nå den viktige fjerdeplassen.

Vi tror de aller fleste nordmenn som følger Ole Gunnar Solskjærs drøm, ønsker ham alt vel med sitt Manchester United. Men skal han lykkes sportslig, må han ikke bare være en svært god fotball-manager, men både ektemann, pappa, psykolog og god samtalepartner for stjernespillere som tjener millioner av kroner per uke. Det er kanskje for mye for langt av en sindig nordmann?

Lykkes Solkjær med å nå Champions League, er bare halve jobben gjort. Hvilke spillere som kommer inn når overgangsvinduet åpner 1. juli, vil bli helt avgjørende for hvordan Manchester United gjør det neste sesong. Også hvilke spillere han klarer å få vekk, er av betydning for bruttostallen. Det skal alltid være en viss balanse i antall spillere i den totale troppen. Vi er overbevist om at Solskjær rådfører seg med sin mentor, Sir Alex Ferguson, som har et enormt nettverk over hele kloden, før nye spillere blir hentet inn.

For mange utskiftinger for raskt, kan få katastrofale konsekvenser. Å få for mange nye spillere inn i et system som skal fungere knirkefritt, så rakst som mulig, er svært krevende. Da skal manageren virkelig vite hva han driver med.

Spørsmålet er om Solskjær har den pondus, kunnskap med ball og mennesker, som det krever å kontrollere et fotball-lag av Manchester Uniteds størrelse, opp og fram blant topplagene i Europa igjen.

Vargas

Wolves – The Giant Killer!

Wolverhampton Wanderers med kallenavnet, Wolves, er i ferd med å gjøre seg bemerket i toppen av engelsk fotball. For alle som har fulgt med lenge, kan de kanskje huske laget med de karakteristiske gull-draktene fra Tippekampens barndom, faktisk den aller første fotballkampen fra England i 1969, som var fra denne deilige klubben i fra West Midlands, mot Sunderland.

Klubben som ble etablert i 1877 og var med å stifte den moderne fotballen i organiserte former, har fått supportere og fans over hele kloden, mange også fra Norge. Jeg som skriver dette er så til de grader en av dem. Wolves har vært en viktig del av livet, så lenge jeg kan huske. Akkurat nå, er det for aller første gang – uvirkelig og ekstremt fantastisk å se favorittlaget sitt, bedre enn de fleste av de beste. Wolves er utvilsomt blitt The Giant Killer.

La det være sagt, Wolves har utvilsomt påført sine tilhengere haugevis med frustrasjon, tårer og smerte gjennom alt for mange nedturer gjennom sin 142-årige historie. Oppturer også, jada, men i den moderne fotballen, slik vi kjenner den som Premier League fra balløya, har det vært lite å juble for, la oss være ærlige. Nettopp derfor er det kanskje mer gledelig og fantastisk på en gang, at Wolves vinner mot en kaliber som Manchester United – to ganger på 17 dager, og spiller uavgjort på deres drømmeteater.

La meg få ta deg med fra starten av dette eventyret.

Sommeren 2016 kommer Steve Morgan, mannen som kjøpte klubben fra legenden, Sir Jack Hayward i sin tid, til enighet med Fosun International, om et salg av den tradisjonsrike klubben. prislapp 330 millioner kroner. Før dette hadde Wolves vært innom League One, etter å ha rykket ned to ganger, av to mulige. Opp- og nedturer har vært synonymt med denne klubben så alt for lenge. Men så skjedde det endelig noe.

Fosun hadde ambisjoner vi ikke har sett maken til, det endte med at managere kom og gikk på kort tid, helt til Nuno Espirito Santo ble hentet inn av Jeff Shi, øverstkommanderende på Wolves-skuta, som ved hjelp av sin samarbeidspartner, Jorge Mendes, en av de mektigste fotballagentene på kloden, endte de opp med den tidligere Valencia og Porto-manageren, Nuno, som også er en nær venn av nevnte Mendes. Det skulle bli en svært viktig avgjørelse.


Ruben Neves Foto: Copyright Vargas12.com

Sammen har eierne, Fosun, Nuno og hans velvalgte stab av dyktige medarbeidere, samt Jorge Mendes, skapt et lag som kan skape problemer for alle, også Manchester City eller Brighton i en eventuell FA-Cup-finale. Det er allerede Cup-feber i byen. Alle de 34300 billettene som ble gjort tilgjengelig for Wolves-fansen, til semifinalen mot Watford 7. april – er revet bort.

Mot Manchester United nylig spilte målvakten, Rui Patricio, som en levende vegg. Kapteinen, Conor Coady, styrte forsvaret og evigunge Joao Moutinho (32) var banens beste spiller, igjen. På topp løp Diogo Jota og Raúl Jiménez skjorta av forsvaret til United, som ikke visste hva som traff dem, særlig i andre omgang var Nunos menn best. Enda de røde hadde opplevd det samme marerittet for få dager siden, vant Wolves fortjent foran 31.300 tilskuere på vakre og støyete Molineux Stadium.

Mange eksperter stiller stadig flere spørsmål om Nuno og Wolves, som tross alt er et nyopprykket lag fra Championship denne sesongen. Hvorfor har dette laget nesten ingen skader på spillerne sine? De har tross alt en svært liten tropp på kun 19 spillere, den minste i Premier League. God restitusjon i isbad, mye massasje, mye etter-trening, og mye hvile er noen av årsakene, samt at spillerne er meget godt fysisk trente, gjør at det er svært få skader i Wolves-troppen. Nuno har en bred og god stab som gjør en uvurderlig jobb – før og etter kamp for spillerne.

En bevisst handlemåte for Nuno, er å plukke fleksible spillere som kan dekke forskjellige plasser på laget. Dette vil Nuno fortsette med i neste overgangsvindu som blir meget spennende for Wolves. Det er som kjent mye penger i denne klubben. Romain Saiss, Jonny Otto, Leander Dendoncker, Diogo Jota og Adama Traore, kan alle brukes på flere forskjellige posisjoner på banen, noe som er gull verdt for et lag med få spillere.

At Wolves driver å herjer med de aller beste lagene i Premier League, har skjedd før, men aldri så ettertrykkelig som denne sesongen. Og det er faktisk bemerkelsesverdig å se resultatene gjennom sesongen – Huddersfield er allerede rykket ned, men slo nettopp Wolves, både hjemme og borte. Til og med Cardiff slo Wolves. Nuno og hans menn har tapt sine fleste kamper mot lag på nedre del av tabellen og vunnet mot mange lag fra øvre halvdel. Slik er den moderne fotballen blitt.

Senest på lørdag, tapte Wolves mot lille Burnley, som sloss for livet i Premier League, men det er ikke mer enn noen dager siden Manchester United ble slått ut av FA-Cupen, så igjen i ligaen nå. Det er vanskelig å forstå, for det er lite logisk, eller er det egentlig det? Nuno spiller en type fotball som gjør det enklere å møte lag som ikke ligger tilbake med mange spillere. Wolves liker å ha ballen i laget, kontre raskt med mange spillere, det er vanskeligere mot defensive lag, som ikke tør å angripe.

Heldigvis har Nuno valgt å endre spillesystem fra 3-4-3 til 3-5-2 med bravur, der Jota og Jiménez som samhandlingens menn på topp, har vært en formidabel suksess. På midtbanen ble Leander Dendoncker satt innpå for å hjelpe Neves og Moutinho og vips snudde formen, Wolves begynte å vinne kamper igjen. 3-4-3 ble for forutsigbart i mange kamper på rad.

For å forstå Nunos suksess: Han rykket opp fra Championship med 99 poeng, i mai 2018. I FA-Cupen har Wolves har vunnet mot Liverpool og Manchester United, i ligaen har de slått Solskjær og co. Tottenham på Wembley, og Chelsea hjemme, spilt uavgjort mot Manchester City og Arsenal. Tatt 13 poeng fra de seks beste, har fortsatt syvendeplassen og spiller semifinale i FA-Cupen. Se ikke bort fra at denne spesielle fyren, som henger i glass og ramme over min seng, Nuno Espirito Santo, blir kåret til årets manager i Premier League.

Skulle Wolves vinne FA-Cupen, vil det nok skje. Det holder ikke lenger å klype seg i armen. Alt dette er som et uvirkelig eventyr, en drøm.

Manchester United har gode spillere og taper sjeldent, særlig under Ole Gunnar Solskjærs ledelse. Svært sjeldent og nesten aldri, når de først tar ledelsen. Mot Wolves skjedde nettopp det, de røde tapte, for første gang på 78 kamper – etter først å ha tatt ledelsen med 1-0. Det forteller litt om Nunos kapasitet som manager og hvilke spillere som spiller i Old Gold & Black.

Skulle ulvene lykkes i cupen eller ta syvendeplassen i Premier League, vil det bety kvalifisering til Europa League neste sesong. Den nest beste Europacupen etter velkjente Champions League. Da tvinges Nuno til å øke troppen betydelig for det skal sannsynligvis spilles endel ekstra kamper, sammenlignet med denne sesongen. Pengene er der, spillere rundt om på kloden har utvilsomt lagt merke til The Giant Killer, som vinner mot flere av de beste lagene i England. Wolves kan bli en ettertraktet klubb for unge, gode spillere som vil opp og fram.

Lykkes klubben i å beholde Nuno Espirito Santo, som garantert vil få tilbud fra betydelig større klubber enn Wolves, beholde Ruben Neves, Diogo Jota, signere viktige Raúl Jiménez på en langtidskontrakt fra Benfica, samt forsterke troppen med enda bedre spillere i sommer – vil Wolves være en klubb i toppen av Premier League, innen rimelig tid. Målsetningen fra Fosun er klar, nemlig å vinne ligaen innen fem år.

Den aller første tippekampen. NRK hadde monopol på alt, men teknikken var ikke all verden, femten minutter var spilt da bildene endelig kom gjennom, rett etter satte Wolverhamptons, Hugh Curran, inn 1-0 til Wolves, 29. november i år er det nøyaktig 50 år siden, det første målet som ble gjort på norsk TV.

Tusenvis av TV-kamper senere, Wolves skaper igjen overskrifter og vil kanskje briljere på skjermen lenge, nettopp som den gang.

Wolves er definitivt tilbake, en drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse!

Øyvind Teige for Vargas12.com

Tar Manchester City fire titler denne sesongen?

Sannsynligvis tar ikke Manchester City fire trofeer, det er ikke noe som skjer særlig ofte, faktisk aldri. At én og samme klubb makter det kunststykke å vinne fire trofeer i én og samme sesong – er noe som henger høyt. Kan Pep Guardiola være den første manageren som lykkes?

Manchester United tok The Treble i sesongen 1998/1999 i glansdagene under Sir Alex Fergusons knallharde ledelse. Ole Gunnar Solskjær, Henning Berg og Ronny Johnsen var delaktig og skapte overskrifter her hjemme. Å vinne Premier League, FA-Cupen og Champions League på én sesong, skal være vanskelig, å vinne fire trofeer – nærmest umulig.

Manchester City ha ett av disse trofeene i skapet allerede, de slo Chelsea i den finalen som utvilsomt veier minst av de fire trofeene vi snakker om, nemlig ligacupen. FA-Cupen kommer deretter, så er det Premier League som teller mest om du spør Klopp i Liverpool, og kanskje Champions League om du spør Pep Guardiola i Manchester City.

Se ikke bort fra at det er nettopp slik det ender også. Men vi har sagt det før og skriver det igjen – Manchester City er favoritter til alle fire. Wolves snuser dog på én av disse, nemlig FA-Cupen. I følge gode i kilder i Wolverhampton, er hele byen og klubben veldig klar for å møte Manchester United lørdag. Nuno Espirito Santo har en slagplan klar, som kan gi avansement.

Kampen har vært utsolgt lenge, og Wolves har ikke gjort annet enn å kødde det til for de antatt beste, hele sesongen. Og står uten tap i seks vanskelige kamper i London, hjemme er de enda litt bedre med fantastiske fans på Molineux, som vil gi laget alt de har, mot Solskjær og Co i FA-Cupen når finale på Wembley er gulroten. Støynivået er ventet å bli voldsomt.

Men som sagt, Manchester City er og blir favoritter – også her.

Guardiola med Bayern München i 2015 Foto: Wikipedia.org

«The Treble» (fra engelsk: «trippelen») er et begrep som brukes når et fotballag vinner både den viktigste nasjonale cupen, serien og Mesterligaen (i Europa) samme sesong. Begrepet benyttes også, om enn i mindre grad, om andre kombinasjoner av tre seiere samme sesong. I engelsk fotball regnes seier i FA-cupen, seier i FA Premier League og seier i Mesterligaen samme sesong som den ekte «The Treble».

Wikipedia.org

Mot Schalke i Champions League, var det ingen tyskere som stilte opp til kamp på Etihad, det vil si enveiskjøring over nitti minutter og 7-0 til suverene Manchester City. Det betyr åpenbart ikke at alle kamper ender så enkelt for Pep og hans menn. Vi har sett Juventus feie Atletico Madrid av banen, og vi har sett Barcelona leke seg med Lyon. Og Liverpool slo ut Bayern München, som er et meget sterkt resultat. Dermed er det mange gode lag med videre, allerede i neste kamp – er det allikevel over for halvparten av gigantene som gikk videre denne uka.

Kvartfinalene trekkes på fredag, hvor de åtte siste skal bli til fire vidunderlige oppgjør. Fire lag fra Premier League, Manchester United, Tottenham, Liverpool og Manchester City. Juventus, Barcelona, Ajax og Porto er de øvrige fire.

Kvartfinalene i Champions League viser at overraskelsene kommer. Manchester United klarte det svært få trodde på, å slå ut styrtrike PSG etter en tam hjemmekamp hvor de tapte med to mål, reiste til Paris med reservelaget og vant 3-1. Solskjær-effekten lever i aller beste velgående. kristiansunderen har tapt én eneste ligakamp, mot Arsenal i London nylig. At Wolves er neste lag opp er selvsagt et omen. Kommer det andre tapet den kampen?

Manchester City er favoritter i FA-Cupen og i Premier League, sammen med Barcelona og Juventus er de engelske seriemesterne favoritter i Champions League også. Det er ikke mange som snakker, eller skriver om det, men det er faktisk mulig. Laget er godt nok, Sané, Sterling, Jesus, Aguero, Silva, ungdommene Foden og Zintsjenko og et forsvar som nesten ikke slipper til noen lag.

Eieren, den styrtrike sjeiken, Sheikh Mansour, er villig til å betale det det vil koste, å beholde Pep Guardiola som Manager og Manchester City som det beste klubblaget i Europa. Faktum er at han er på god vei å oppnå den drømmen med mye sølvtøy i skapet fra en sesong som kan bli den aller beste gjennom tidene – for en engelsk klubb.

Manchester City kan vinne alle fire trofeene, men det er fortsatt ikke særlig sannsynlig. Enda det er Swansea som er motstander i FA-cupen og kun Liverpool som kan hindre Pep i å vinne Premier League. Det blir utvilsomt Champions League som aller vanskeligst for Manchester City.

Vi som elsker fotball elsker gode kamper, men å se Manchester City har gjennom denne sesongen vært som å se et lag fra en annen verden, i mange kamper på rad. Til tross for fire tap i ligaen, har de kun to tap og derfor ett poeng foran Liverpool som kun har et tap på 30 kamper. Åtte kamper gjenstår i Premier League. Ett poeng skiller de to rivalene. Er det rart vi elsker fotball.

Merk at finalen i Champions League, spilles i Madrid 1. juni 2019.

Barcelona – Manchester City?

Vargas

Wolves vinner Premier League!

Du tror det ikke enda du leser det her, men det kan faktisk være en realitet innen rimelig tid, la oss si innen fem år, kan Wolverhampton Wanderers ta seriegullet. En av de vanskeligste, tøffeste og lengste ligaene i verden – er nådeløs, nesten umulig å vinne.

Lest? Wolves opp fra asken – brukt én milliard på spillerkjøp!

Så mange som seks gode lag, kan være med å sloss helt i toppen, ofte er det to lag som utmerker seg, noen ganger tre. Sjeldent fler når det spisser seg til mot slutten. Leicester og Blackburn har klart det. Manchester United, Chelsea, Manchester City og Arsenal som oftest. Liverpool aldri.

Allerede fra neste sesong, kan seks bli til syv, om det ikke har skjedd allerede. Wolves er nemlig «best of the rest» i Premier League, de ligger på syvendeplass i sin aller første sesong etter opprykket. En formidabel jobb er gjort, men dette er altså bare starten på noe virkelig stort i den tidligere storklubben, som var blant de aller beste i Europa på femtitallet. Det begynner som kjent å bli lenge siden.

Arsenal, Tottenham, Chelsea, Liverpool, Manchester United og Manchester City, vil få selskap neste sesong. Bli ikke overrasket om manageren, Nuno Espirito Santo og hans spillere i Wolves, havner før én eller flere av disse seks. Målsetningen til Fosun International, som eier klubben, er realistiske, men også hårete, kanskje til og med uvirkelige for mange. Wolves skal vinne Premier League, på sikt.

Jeff Shi som er Executive Director i Wolves, har gjentatt målsetningen om å bli det beste laget i England innen fem år. Det er store ord fra en liten mann. Årsaken til at Fosun må tas på alvor, er måten klubben drives på av de nye, styrtrike eierne. De har til nå svidd av flere hundre millioner pund på spillere og drift av klubben, men det er også bare starten.

Innen 2022 vil Molineux Stadium bygges ut til å romme 46.000 sitteplasser.

Hvor Nuno og laget har havnet sportslig, innen den tid er umulig å svare på om man ikke har en diger spåkule, det har vi ikke, men en spennende utvikling er i emning. Wolves ser ut til å kunne klare å kvalifisere seg til Europa Cup-spill, allerede på første forsøk etter opprykket fra Championship i mai 2018.

Penger er som kjent viktig i fotball, men gir ingen garanti for sportslig suksess. Noen ganger heller tvert i mot.

Fosun har mer enn nok penger til å investere i Wolves som et av de beste lagene i England, men enda viktigere, de ser ut til å ha de rette folka på riktig sted i organisasjonen også. Jeff Shi er en meget dyktig leder, som lar Nuno ta seg av det fotballfaglige, klubben har en meget dyktig daglig leder som heter Laurie Dalrymple, og en kompromissløs og kunnskapsrik sportsdirektør i Kevin Thelwell. Det er meget kompetente folk med hvert sitt ansvarsfelt i den voksende klubben.

Compton Park er treningsanlegget til Wolves Foto: Express&Star

Det er heller ingen hemmelighet at Nuno har sitt eget arsenal av assistenter, fysioterapeuter, leger, trenere og andre på treningsanlegget, Compton Park, deriblant fantastiske fagfolk som står klare for spillerne for rask restitusjon, etter hver eneste kamp og trening. Hovedårsaken til at Wolves ikke har nevneverdige skader. Så langt denne sesongen har kun 4 spillere hatt småskader, de aller fleste i spillergruppa er tilgjengelig for hver eneste kamp, det er utvilsomt en stor fordel for Nuno.

Fasilitetene på Compton, står ikke tilbake for noen lag i Premier League.

Ser man resultatene gjennom Premier League-sesongen, når det er gjort unna to tredjedeler – har Wolves vunnet mot antatt bedre motstand, og er det eneste laget som har tapt begge sine kamper mot bunnlaget Huddersfield. Dette er Nunos akilles. Å ikke ta nok poeng mot antatt svakere lag som ligger langt nede på tabellen. Hvorfor Wolves spiller dårligere og mangler gode resultat mot disse lagene, kan han ikke svare på selv heller, men manageren er åpenbart bevisst på det faktum at noe må endres. Om det ligger i spillernes mentalitet, om det er spillerstil eller undervurdering, har Wolves ni kamper å løse problemet på.

Syvendeplassen er målsetningen og den plassen er viktig. Den gir som sagt billett til Europa League, avhengig av hvilket lag som vinner FA-Cupen. Apropos FA-Cupen, den er viktig i England. Lørdag 16. mars spiller Wolves kvartfinale mot Manchester United. En kamp som har vært utsolgt i Wolverhampton i mange uker, en kamp Nuno absolutt ønsker å vinne, en kamp Wolves kan vinne på Molineux Stadium. Wembley kan skimtes i det fjerne.

Wolves vinner Premier League, før eller senere. Det er det liten tvil om.

Om det skjer innen fem år, innen ti, tjue eller femti år – vites ikke. Det vi vet er at det neppe har blitt jobbet så iherdig og målrettet mot viktige mål, hver eneste dag på Molineux Stadium og treningsanlegget, Compton Park. Da Wolves rykket opp fra Championship, etter å tatt imponerende 99 poeng, sto hele byen på hodet. Fansen var i ekstase, hele Wolverhampton hyllet Wolves. Byen kokte og klubben lot seg hylle og begeistre på samme tid. Hva som vil skje når det største og viktigste trofeet løftes, kan man bare innbille seg.

Hvis Nuno og eierne forblir tålmodige i jakten på mer sportslig suksess, ligger mye til rette for nettopp det. Men det vil bli vanskelig, selvsagt vil det det. Bare se på Liverpool. Klubben som har forsøkt siden Premier League ble etablert, men som står uten et eneste Premier League-trofé. Nå ser det ut til å glippe igjen, enda Klopp og Co. lå hele syv poeng foran Manchester City ved årsskifte.

Wolves har mer penger enn de aller fleste lag i England, og kan ta gigantiske skritt i riktig retning om den gode jobben som til nå er gjort, fortsetter.

Nuno er populær og vet det, han har fått sin egen sang, som synges flere ganger under hver eneste kamp. Han ser ut til å like det også, portugiseren. Nuno Espirito Santo er Gud i Wolverhampton by og manager for Wolves. Den mest populære manageren siden Stan Cullis (1949 – 1960) og har allerede fått sin egen sang av fansen, som synges i hver eneste kamp, vinn eller tap. Nuno har et meget godt lag som har bevist at de kan slå hvem som helst, både i forrige og i denne sesongen.

Under kampen mot Leicester, løp Nuno ut på gresset og ville feire siste scoring, som gav Wolves seire 4-3 på overtid, og fikk bot av FA på £8000, hvor fansen umiddelbart startet en kronerulling til sin manager. Fordi de mente boten var en feil avgjørelse av forbundet, men som også forteller hvor populær denne mannen er.

Nuno liker å bruke de samme spillerne så langt det er mulig. Det er en kontroversiell beslutning, all den tid det sitter populære spillere på benken, som mange fans ønsker å se i lagoppstillingen. Etter det flaue tapet mot Huddersfield nylig, ble fem faste spillere byttet ut, Cardiff ble slått 2-0 og Nuno hylles deretter.

Foreløpig er den dyreste spilleren, Adama Traore, som sjeldent spiller fra start. En uferdig muskelbunt som løper raskere enn de fleste, men som Nuno ikke finner god nok med ballen til å starte kamper. Han startet mot Cardiff og gjorde en god figur. Raúl Jiménez, mexicaneren på lån fra Benfica er utvilsomt god nok, han har 11 mål så langt, samme antall som Paul Pogba i Manchester United. Skal Wolves sikre seg Benfica-spissen må de ut med rundt £30 mill, som er en enorm sum, men som er småpenger for Fosun. Penger som må brukes om klubben skal opprettholde målsetningen om å bli best.

Da må det også flere spillere inn i den tynne troppen. Nuno har få spillere, men ønsker å ha en liten gruppe spillere å jobbe med. Problemet, eller utfordringen for framtiden, er antall kamper som skal spilles. Allerede neste sesong, om det blir Europa League-spill, må spillergruppa økes betraktelig.

Ruben Neves (21) er klubbens viktigste spillere, verdsatt/prissatt til £100 mill. av klubben, men er ikke til salgs av den grunn. Om stortalentet blir solgt i sommer er dog usikkert. Manchester City har ønsket Neves lenge. Joao Moutinho (32) har så langt vært klubbens beste spiller denne sesongen og vil sannsynligvis bli værende.

Allerede nå begynner den krevende jobben med å finne kvalitet framfor kvantitet. Wolves er laget å regne med i årene som kommer – endelig med positivt fortegn. Laget fra Back Country skal vinne Premier League, kanskje skjer det snart.

Har du ingen favorittlag i England, har du et strålende eksempel her.

Vargas

José Mourinho – vender han tilbake til Premier League?

Chelsea Football Club er i krise. Slik laget sjeldent har vært, siden 2003 da den russiske oljemagnaten og mangemillionæren, Roman Abramovich, tok over Londonklubben. I 2004 tok José Mourinho over etter sparkede Claudio Ranieri og i mai 2005, kunne portugiseren feire sitt aller første trofeer på engelsk jord – med ligacup-trofeet og ligagull, med 12 poengs margin foran Arsenal på andreplass.

Nåværende manager i Chelsea heter, Maurizio Sarri, en kjederøykende italiener som gjorde sine saker glimrende med Napoli, men som ser ut til å kjøre Chelsea i grøfta, ut av konkurransen om seriegullet, tapt ligacupfinale og ut av kvalifiseringen til Champions League. Man kan få sparken av mye mindre enn dette, særlig i nettopp Chelsea. Men, altså, José Mourinho.

Den brokete og dramatiske historien etter dette for Mourinho – kjenner mange til. Kan «The Special One» komme tilbake til Premier League spør noen seg? Engelske aviser har aldri skrevet så mange spaltemeter om én og samme manager, på så kort tid, som det de gjorde med José Mourinho. Vi vet det skal ryggrad til å bære presset de er under stort press fra aksjonærer, styret og fans, manager-yrket, særlig i England er et usikkert yrke. Man bør vite hva man går til. Aller verst er kanskje i Chelsea. Abramovich med base i Tel Aviv, sparker managere så ofte han finner det nødvendig.

Mourinho kunne neppe vite alt når han takket ja til jobben på Stamford Bridge, men litt visste han. Bobby Robson, senere adlet som Sir, var sjefen hans da José og Pep Guardiola var i Barcelona sammen, men allerede fire år tidligere var Bobby og José en spesiell duo. Robson hadde lang erfaring og lærte unge José veldig mye om fotball, men portugiseren snakket allerede da, godt engelsk, katalansk, spansk og italiensk, noe Robson benyttet seg av. Både i Sporting Lisboa og i Porto hadde denne duoen suksess, noe som senere førte dem til mektige Barcelona.

José Mourinho gjorde også en rekke speideroppdrag på spillere og lag for Robson, oppdrag som imponerte den erfarne engelskmannen. Da Robson fikk fyken i Barcelona, tok den ikke så ukjente nederlenderen, Louis van Gaal over, ble Mourinho værende som assistent.

Eden Hazard og José Mourinho i 2015 Foto: Wikipedia.org

Ryktene hevder at José jobbet som både tolk og assistent under Bobby Robson, men gjorde jobben for bra, eller for dårlig, alt etter hvem han spør. I stedet for å oversette det Robson fortalte, gav Mourinho sin egen mening til pressen og beskyttet på mange måter sin egen sjef. Dette ble raskt oppdaget og Mourinho måtte slutte som tolk, men ble værende som assistent, helt til deres veier skiltes da portugiseren tok over Benfica i 2000.

José Mourinho har mange ganger rost sin mentor og fortalt at det var Sir Bobby Robson som lærte ham det meste om å styre en stor fotballklubb. De var forskjellige, både i temperament og fotballfaglig, men portugiseren har takket Robson for å lære om mye om fotball. Den tidligere Chelsea-sjefen gjorde det imponerende bra i både Benfica og i Uniao de Leiria, så bra at storklubben Porto tok sjansen, og ansatte den da 39 år gamle manageren i januar 2002. I etterpåklokskapens navn, et varp, all den tid Porto tok både den portugisiske Cupen, serien og UEFA-Cupen i 2003. Nok til at hans navn ble kjent over hele fotball-Europa.

I Chelsea sliter man som sagt med storrøykeren, Sarri.

En manager som ikke kan lykkes med å bytte ut sin egen målvakt, når denne er skadet og senere i kampen, erklærte seg selv frisk og nektet og forlate banen. En slik manager er gjort til latter og har ikke noe i en storklubb som Chelsea å gjøre. Forskjellen på Sarri og Mourinho er at portugiseren hadde autoritet under kampene. Mange vil påstå at 56-åringen mistet garderoben i sin siste periode på Stamford Bridge. Det kan ikke bestrides, men når eieren av klubben skiftere managere som andre skifter underbukser, kan åpenbart alt skje.

Sjefen i Chelsea, Roman Abramovic Foto: Wikipedia.org

Da mye omtalte Mourinho fikk sparken i Chelsea, 20 september i 2007 – etter å ha spilt 1-1 mot Rosenborg foran halvfulle tribuner på Stamford Bridge, fikk han med seg en sjekk på nær 300 millioner norske kroner. Da som allikevel den mest suksessrike manager, i klubbens historie med seks trofeer på tre sesonger.

I august 2015 skrev José Mourinho under en ny fireårskontrakt med Chelsea, etter å ha blitt seriemester med sitt lag for tredje gang. 132 dager senere, etter 9 tap på 16 kamper, fikk han sparken. I tillegg fikk han med seg en sjekk på £40 mill. som tilsvarer ca en hav milliard norske kroner. 800 millioner kroner i fallskjermutbetalinger i tillegg til alle millionene han har hatt i lønn. Vi vet det er vanskelig å forstå.

Kan José Mourinho returnere til Premier League og Chelsea?

Vi lar svaret stå ubesvarte, vi nøyer oss med at ingen verdens ting, overrasker oss med engelsk fotball. Skrekkelig dårlige og inkonsekvente dommere og et grådig og inkompetent fotballforbund (FA), er bare to deler av en stadig mer populær, men også utskjelt liga, om vi ser på Premier League isolert. At utskjelte Maurizio Sarri er på vei bort, er en dårlig skjult hemmelighet, at Mourinho som arbeidsledig, kan bli spurt – er åpenbart. Om Roman Abramovich tar seg råd til å kaste mer penger etter portugiseren, er kanskje mer tvilsomt. Men som sagt, sjokkerte blir vi ikke.

La det være sagt med det samme den tidligere suksessrike manageren, jobber kontinuerlig med sine evige notater, som han har tatt vare på siden han tok over Chelsea i 2004 og sikkert lenge før det. Han har fotballen og dens atmosfære i årene, han har allerede planen i hodet, hvilken klubb han skal velge neste gang.

Since he left Porto in 2004 he has only worked for the biggest and the wealthiest powers in European football. He argues, not unreasonably, that every time he has been appointed it is because the club in question has been falling below expectations. This time he says he would look at “a club that is not ready to be a trophy-hunter immediately but with the ambition to be a trophy-hunter.

Telegraph.co.uk

Siden den mest omtalte manageren i moderne tid i England, tok over Chelsea og vant to seriegull på rad, har manager-veien vært nesten like vellykket for José Mourinho, i hvert fall helt til han fikk fyken i Chelsea på ny i 2015. Han vant det meste med Inter fra 2008-2010, med en seiersprosent med 62 prosent. I Real Madrid, som han trente fra 2010-2013, vant han også flere viktige trofeer, 22 tap på 178 kamper er imponerende nok, seiersprosenten viser 71,9 prosent.

For det var utelukkende sportslig suksess, som førte «The Happy One» tilbake til London, og for andre gang ble han hentet av Abramovich, sesongen var årene 2013/2014, det skulle ende i seriegull. Men det var Manchester City som var for suverene, Chelsea havnet fire poeng bak, men sesongen etter gikk alt på skinner igjen for José, hans stab og hans spillere. Så sent som 3. mai 2015, ble de kongeblå fra London – seriemestre for fjerde gang, Mourinho tok dermed sitt foreløpige siste seriegull i Premier League.

Men så var det slutt på suksessen, kun 132 dager etter seriegullet, som sagt.

Man kan sikkert ikke bli klok på måten disse meriterte managerne jobber. Vi som ser en kort pressekonferanse, kampresultatene og faktene og ansiktsuttrykkene på sidelinjen – kan bare fortsette å synse. Noen av oss gjør ikke annet, og gjør det ganske bra. De er nemlig lette å lese, mange av disse fotball-sjefene. Forskjellen er kanskje ikke større enn hos noen, om man sammenligner playboyen som kom til Chelsea i 2004, sammenlignet med den gretne, grå grinebiteren som fikk sparken i Manchester United 18. desember 2018. Resultatene talte sitt tydelige språk. 19 poeng bak Manchester City, med kun syv seire på de 17 første kampene, var det uunngåelig.

Mange spekulerte i om Mourinho ikke orket å bli værende på Old Trafford, han startet krangler med spillerne, offentlig klaging på manglende spillerkjøp, dommerne var ræva, han hadde som vanlig ikke gjort noe galt. Noen spekulerte i at han savnet familien i London, fra sitt luksushotell i Manchester, andre spekulerte i at han var for defensiv i sin spillestil og ‘parkerte bussen’ for ofte. Vi vil kanskje aldri få vite, hva som egentlig skjedde i Manchester United under Mourinhos ledelse og det er kanskje like greit. Sett i lys av storklubbens suksess og jobben Solskjær gjør nå – er det neppe mange som savner den tidligere så meriterte manageren.

Apropos årsaken til spørsmålet vi innleder med i vår topptekst, kan Mourinho komme tilbake? 56-åringen har vunnet det meste, i flere nasjoner enn noen annen, han er også den første som har brukt mer enn £1 billion, som er mer enn 10 milliarder kroner på diverse spillere i sin karriere, men først og fremst har José Mourinho et stempel – som den slueste av dem alle.

Men det er kontroversielt å lese i ferske intervju, der Mourinho forlanger å bli trodd på at han ikke ønsker konflikter, men sørge for å jobbe med struktur og et lag som ønsker suksess på sikt. Kanskje ikke jakte trofeer i første sesong, han vil altså behøve mer tid for sin neste klubb, godeste Mourinho. Nye og ukjente toner, kanskje et spill for galleriet, hva vet vi.

Etter Sir Alex Ferguson er det bare Wenger i Arsenal, som nevnes i ordelag med José Mourinho. Eieren, den mediesky Abramovich, har penger nok. Hvem skal erstatte klovnen, Sarri? Mannen han allerede har ansatt to ganger tidligere, er den mest suksessfulle Chelsea-manageren gjennom alle tider. Han har vunnet Champions League med Porto, ligacupen fire ganger, og Europa League med Manchester United, altså flere trofeer enn noen andre.

Samler man alle disse, runder vi 25, tar vi med sølvtøy som assistent hos Sir Bobby Robson og Louis van Gaal, blir det mer enn tretti. Man kan ikke ta vekk disse suksessfylte historiene, fordi det er trofeer det handler om i fotball, før, nå og alltid. Derfor bør vi avvise José Mourinho, før han ønsker det selv. Det gjør han i aller høyeste grad ikke. Ikke ennå.

Kilde: Fourfourtwo

Vargas

Wolves imponerer alle!

Wolverhampton Wanderers og Nuno Espirito Santo har nådd 7. plassen i Premier League. Nettopp den plassen noen få eksperter siktet seg inn på før seriestart. Intent mindre enn imponerende av den nyopprykkede klubben.

Å rykke opp fra Championship for å møte lag i en av Europas beste ligaer, kan være nådeløst og veldig vanskelig. Bare spør Cardiff og Fulham, som rykket opp samtidig med ulvene fra West Midlands.

Cardiff og Fulham rykker sannsynligvis ned igjen, de har 13 kamper på seg til å ta nok poeng, det kan gå, men statistikken for lag som rykker opp via Play off og andreplass, går i mot disse lagene. Begge lag har erfarne managere i Claudio Ranieri i Fulham og Neil Warnock i Cardiff, selv det behøver altså ikke å være nok. Begge ligger under nedrykksstreken.

Hva er det Wolves gjør, tenker du sikkert, som gjør at de er så gode over tid – i en så krevende liga som Premier League? Agenten, Jorge Mendes har nær tilknytning til eierne, Fosun, men det alene kan åpenbart ikke være nok. Det må være noe mer, og vi har forsøkt å finne svaret selv.

Wolves har manager Nuno Espirito Santo, som fremstår som selvsikker og genial, var tvunget til å gjøre om spillestilen, fra 3-4-3 til 3-5-2 og begynte å vinne kamper igjen. Elsket av fansen og respektert av eierne, kinesiske Fosun International. Wolves har også en en hel haug med viktige brikker i støtteapparatet rundt Nuno, derfor har den tidligere storklubben svært få skader på sine spillere. Faktisk kun 4 i løpet av sesongen, der Jota har vært ute to ganger.

Så langt ser det ut til at alle i klubben drar ‘skuta’ sammen i riktig retning. Et godt eksempel: Laurie Dalrymple, Managing Director og Executive Chairman, Jeff Shi, har både på hjemme- og bortekamp, spandert øl på fansen – på pub, i forkant av kamper. Slik aktivitet sprer seg raskt i sosiale medier og settes stor pris på.

Raúl Jiménez, mexicaneren som skal gjøre målene som en av to spisser, gjør det med bravur og eleganse. 11 mål så langt i sesongen, men det kan bli mangle fler. Fire scoringer på de tre siste kampene, der Wolves har slått de lagene rundt seg, Leicester, West Ham og sist Everton. Diogo Jota en annen formspiller som har imponert stort i det siste. Er én av to spillere som har fått 10 av 10 på spillerbørsen av lokalpressen.

Omgjøring av spillestil, gjorde plass til belgieren, Leander Dendoncker (23) med 125 kamper for Anderlecht, har imponert stort siden han fikk spilletid av Nuno. Mot Everton nylig, var ‘The Donk’ banens beste spiller og kronet dette med en fin scoring. Wolves har vunnet 8 av de 11 siste kampene og har kun seks lag foran seg, de seks største klubbene i England, på tabellen.

Wolves feirer opprykket til Premier League med fansen Foto: ukjent

Suksessen skal selvsagt Rui Patricio i målet ha mye av æren for. Portugals nummer 1 har vært meget god gjennom hele sesongen. Det samme har forsvaret som har bestått av digre Willy Boly, som fyller 28 år i dag, den omskolerte midtbanespilleren, Conor Coady, og vrakgodset som kom gratis fra Norwich før forrige sesong, Ryan Bennett.

Midtbanen, selve hjertet i klubben, motoren som må ha turbo i Premier League, og den består av nevnte Dendoncker, Moutinho og Ruben Neves (22) som er verdsatt til £100 mill. Unggutten som spiller som om han har tjue års erfaring i hver kamp. Har fått 10 av 10 mulige på spillerbørsen. Den tredje spilleren på midten, har nemlig den erfaringen og har vært blant de beste i hele ligaen. Vi snakker om legenden, Joao Moutinho. Spilleren med 113 landskamper for Portugal. Den klokeste spilleren som har kledd i seg i Old Gold, noen gang.

På venstre siden herjer vår spanske juvel, nysignerte, Jonny Otto. Kostet £15 mill. fra Atletico Madrid, landslagsspiller for Spania og en spiller Wolves vil få stor glede av i mange år. Signerte en 4,5 års avtale på Deadline Day. På høyresiden spiller evighetsmaskinen, Matt Doherty, som har spilt flest kamper av alle under Nunos ledelse. En spiller med enorm fysikk, som går på løp gjennom nitti minutter og som faktisk gjør mange mål i hver sesong.

Wolves har en liten stall, men det er slik Nuno ønsker å ha det.

Med suksess i FA-Cupen, vil Bristol City være motstander i femte runde. Som vil bety at det er 17 kamper igjen av sesongen, om det blir FA-Cup finale. 13 kamper igjen i serien. Og Wolves er altså nummer syv.

Selvsagt er fotball-Europa imponert. Det skulle bare mangle.

Cardiff og Fulham sloss for livet, Wolves herjer mot de beste og vil fortsette å imponere i årene som kommer. Ruben Neves og Nuno blir på Molineux – i hvert fall i én sesong til, minst!

Fansen som er opptatt av Wolverhampton Wanderers, er med på en uvirkelig reise som få kunne drømme om, det er endelig fantastisk å være Wolves fan. Endelig!

Vargas

Deadline Day – nedtur?

Overgangsvinduets siste dag, berømte Deadline Day, er ikke like attraktiv og spennende i januar-vinduet, som overgangsperioden mellom sesongene – den som varer fra 9. juni til 9. august i England, og 1. juli til 31. august flere andre steder i Europa.

Liverpool snuser på ligatittelen i Premier League, for aller første gang, bak kommer Manchester City og Tottenham, men vil disse store kanonene bruke mye penger til forsterkninger i januar-vinduet, eller er hele Deadline Day en gedigen nedtur for ditt lag?

Å kjøpe og selge spillere midt i sesongen – er vanskelig av flere grunner.

De fleste klubber har noen spillere som ønsker seg vekk av ulike grunner. For lite spilletid, for dårlig kontrakt, eller har kommet i konflikt med andre spillere eller managere. Men å reklamere for seg selv som spiller fra innbytterbenken er ikke enkelt, å kjøpe spillere som ikke spiller fotball, er lite fristende. Frykt for skader på sentrale spillere, gjør at de fleste klubber ikke ønsker å tynne ut stallen, enda enkeltspillere ønsker seg vekk.

Når sesongen er over, er det tid for å endre struktur i lagdelene og selge de spillerne man ikke ser som gode nok for framtiden. Det er åpenbart ikke enkelt for de spillerne som blir fryst ut av ledelsen, da er det viktig å komme seg vekk – til en klubb som er villig til å satse på deg.

Er du glad i fotball, kanskje særlig den engelske, anbefaler vi serien «Sunderland til I die» på Netflix. Som gir et unikt innblikk i hvordan det kan gå med en fotballklubb når pengekranen stenges og eieren gir mer eller mindre faen. Da rammes ikke bare klubben, men en hel by og samfunnet rundt.

I dette januar-vinduet som altså avsluttes med Deadline Day, har det kommet noen overganger, men ikke de helt store overraskelsene. Derfor stilles det noen forventninger til at noe spennende skal skje i timene før det hele er over for denne gang. Fansen har alltid et håp om at nettopp deres klubb skal gjøre et varp. Fjorårets januar-vindu er et godt bevis på stor aktivitet, da det ble bruk mer enn £400 mill. midt i sesongen.

For lag på nedrykksplass, uansett divisjon, er det stor desperasjon til å få spillere inn, men økonomien tillater ikke kjøp – kun lån. Det er kanskje på den måten de fleste overgangen kommer på Deadline Day.

Deadline Day er håpets dag for fotballfans over hele Europa Foto: SkySports.com

La oss se hva som har skjedd, og hva som kan skje på Deadline Day:

  • Eden Hazard vil forlate Chelsea til fordel for Real Madrid, men denne overgangen skjer ikke før til sommeren
  • Gary Cahill har ingen framtid i Chelsea og skal være ønsket av Arsenal og Crystal Palace
  • PSG ønsker seg Willian fra Chelsea
  • Abdoulaye Doucoure i Watford, er ønsket av Chelsea
  • Michy Batshuayi i Chelsea, er ønsket av West Ham
  • Marouane Fellaini er ikke med i Solskjærs planer og vil signere for kinesiske, Shandong
  • Jonny Otto, venstre backen som har vært på lån hele sesongen hos Wolves, vil signere permanent fra Atletico Madrid, prislapp £15 mill.
  • Real Madrid vil ha Rashford og er villige til å betale £100 mill.
  • Yannick Carrasco er på vei til Arsenal fra den kinesiske klubben Dalian Yifang
  • Dominic Solanke har signert for Bournemouth fra Liverpool for £19 mill.
  • Pulisic gikk til Chelsea tidligere i januar for £57 mill. fra B. Dortmund
  • Danny Batth signerte for Stoke, fra Wolves for £4 mill.
  • Monacos midtbanespiller, Youri Tielemans, kan være på vei til Leicester
  • West Ham snuser på Chelseas Olivier Giroud
  • Antonio Barreca har signert for Newcastle, på lån fra Monaco
  • West Ham har signert den spennende spissen Mésaque Djú (19) fra Benfica (free transfer)
  • Denis Suárez går på lån til Arsenal fra Barcelona
  • Midtbanespilleren, Miguel Almirón, nærmer seg Newcastle fra Atalanta, og vil bli klubbens dyreste spiller da overgangen er på £21 mill.

Slik kunne vi kanskje ha holdt på resten av dagen, da rykter og faktiske overganger kommer som perler på en snor på Deadline Day. Men de helt store overraskelsene har så langt uteblitt. Og ser vi på totalsummen hva overganger angår, vil sluttsummen bli betydelig mindre denne sesongen, sammelignet med forrige, usikkert av hvilken grunn.

Om du har en drømmeovergang til din favorittklubb, vil vi mer enn gjerne høre fra deg i kommentarfeltet.

Følg Deadline Day, direkte på TV2 Premium fra kl. 19:00 og fram til midnatt.

Se de forskjellige tidsrammene for overgangsvinduet i Europa her.

Vargas

Ny Premier League-klubb rammet av ny flyulykke!

I oktober 2018 ble Leicester rammet av en alvorlig flyulykke, da det private helikopteret til Leicesters eier, Vichai Srivaddhanaprabha, styrtet utenfor stadion – der alle fem omkom.  

Nå rammes Premier League av en ny luftfartsulykke.

Emiliano Sala Foto: Wikipedia.org

Denne gang er fotballklubben Cardiff som også spiller i Premier League som rammes. Spilleren, Emiliano Sala (27), som skulle til Wales for å signere for klubben fra franske Nantes, han var ombord i et småfly av typen Piper, da dette forsvant fra radaren. Flyet skal ha hatt to besetningsmedlemmer og to passasjerer om bord.

Flyet var eid av Cardiff Football Club, og er offisielt meldt savnet. Ulykken skjedde mandag kveld norsk tid.

Argentinske Sala, var i Frankrike for å ta farvel med sine lagkamerater i Nantes, og skulle til Storbritannia for å signere for Cardiff i en avtale som var verdt £15 mill og hadde en varighet på tre år.

Det er all grunn til å tro at alle om bord i flyet er omkommet. Det var meldt om vanskelige vind- og værforhold da flyet forsvant.

Våre tanker går til spillerens nærmeste familie, Cardiff Football Club og de øvrige som er rammet av denne tragiske flyulykken.

Vargas

Solskjær har klubb DNA-et

Ole Gunnar Solskjær har Manchester United DNA-et, som Sir Alex Ferguson dannet i sin storhetstid. Det er derfor Fergie og styret hentet nordmannen også. 7 kamper senere vet alle at det var en klok avgjørelse.

Solskjær stjeler overskrifter verden over – alle som ønsker å uttale seg eller har en mening om engelsk fotball generelt og Manchester United spesielt, vil ha Ole Gunnar Solskjær som permanent sjef, i sær de som liker de ‘røde djevlene.’

Vi tror ikke styret på Old Trafford tar noen avgjørelse før etter sesongen, i hvert fall ikke offisielt, de ønsker nok å se an slutt-tabellen. Makter Solskjær å havne innen topp fire på tabellen med sitt Manchester United, vil det bety kvalifisering til Champions League, som betyr mer penger i kassa og økt verdi på børsen, som igjen gir klubben plass i det aller gjeveste selskap.

Midlertidig manager er et begrep som gir eierne av fotballklubben(e) frie tøyler. Sportslig suksess gir manageren kontrakt, fiasko eller ikke oppnådde sportslige mål, gir muligheter til en annen mann i sjefsstolen. Men sportslig suksess, som det Solskjær presenterer nå, gir utvilsomt styret, eierne og fansen noe mer å diskutere. Intet yrke er mer uforutsigbart enn det å være manager, kanskje særlig i toppen av engelsk fotball.

Ole Gunnar Solskjær, midlertidig manager for Manchester United Foto: Tor Atle Kleven/ Wikipedia

Kristiansunderen har lykkes med å få spillerne til å forstå hvilken klubb de er ansatt i og spiller for. Solskjær har fått Pogba til å skinne, Rashford til å gjøre mål (5 på 5 kamper) og forsvaret til å begynne å tro på seg selv. Tro kan som kjent flytte fjell, og Manchester United ser ut til å kunne sloss om både tredje- og fjerdeplassen i Premier League. Det hadde ingen trodd under Mourinhos ledelse. Endringene på banen er formidabel.

Ole Gunnar Solskjær ville ikke snakke om Manchester United i sommer, da jeg traff ham på kjøpesenteret i Kristiansund i sommer. Kanskje ikke så rart da han var sammen med sin kone, Silje, og sine tre stadig mer voksne barn, og hadde ansvaret i Molde fotballklubb. Men han har som sagt DNA-et og sa at han var kommet hjem, da han tok jobben som midlertidig manager – for verdens største fotballklubb.

Og at det var en ære å kunne få hjelpe til.

At Solskjær bruker nettopp ‘fergie’ sin mentor og læremester som samtalepartner og rådgiver på treningsfeltet, er selvsagt både smart og klokt. Ferguson har neppe glemt hva som skal til for å få spillerne til å gjøre en best mulig jobb for klubben. Solskjær vil gjøre ting på sin måte, men lytter selvsagt til gode råd fra mannen med 38 troffer i beltet, inkludert 13 Premier League-trofeer.

Selvsagt vil Manchester United tape kamper under Solskjær. Det er en del av fotballen. Men det behøver ikke bety mer enn at han vinner mange kamper etter tapet, nettopp slik det var under Fergusons glansperiode. Det er når de største utfordringene kommer, man får se hvilke ferdigheter Solskjær har som manager, når han må snu kamper til seier, eller vinne igjen etter tap.

Og utfordringer kommer. PSG besøker nemlig Old Trafford 12. februar. Da får Solskjær og hans spillere virkelig bevist hva som bor i dem. Det handler om Champions League og avansement til kvartfinale over to kamper. Innen den tid skal Manchester United møte Arsenal i cupen, Burnley, Leicester og Fulham i ligaen.

Skal vi sette Solskjærs meritter eller bragder om du vil, i kontekst, vil han være den første manageren i England, noen gang, som vinner 8 kamper på rad – om Manchester United slår Arsenal i FA-Cupen, borte, fredag 25. januar.

Det å få med seg alle spillerne til å tro at man er en vinner, og at alle spillerne blir bedre av det, er selve DNA-et Solskjær har i seg. Han bruker spillernes mentalitet til å bli bedre enn motstanderne. Nettopp slik Drillo gjorde med sine spillere mot Brasil i 98´ – uten sammenligning forøvrig. Solskjær har krevd at hans spillere forplikter seg til å gjøre det best mulig, fordi de har Manchester United-drakta på seg i hver kamp.

Selvtilliten, ferdighetene, spillegleden og innsatsen er økt mye. Under Solskjærs ledelse, hos samtlige spillere, ikke uten grunn. Den midlertidige manageren har utfordret samtlige av sine spillere, med å spørre hva de ønsker seg med sin karriere, vinne med Manchester United har vært gjennomgangsmelodien.

Det har gitt 7 seier totalt av syv mulige. 6 i ligaen og én kamp i FA-cupen.

For Manchester United-fansen har Ole Gunnar Solskjær fra Kristiansund, vært historisk i mange år allerede, men faktum er at han kan være bare i starten av en eventyrlig karriere. Også som manager.

Eventyret om Askeladden minner stadig mer om 45-åringen fra Karihola – i en by langt ut mot havet. En by som alltid vil være hjemme for Ole Gunnar Solskjær.

Vargas

Maktskifte i Premier League?

Juleprogrammet for alle fotball-lag i England, er under debatt hvert eneste år, men avgjørelsen er allerede tatt. Neste sesong, vil det bli vinterpause, i hvert fall for lagene i Premier League.

Det betyr at kampprogrammet fortsetter for fult denne julen, som igjen har ført til et aldri så lite maktskifte på toppen av tabellen. Liverpool ser ut til å kunne gå på vannet – de vinner med mange mål i hver kamp, da blir forskjellene store når konkurrentene Manchester City plutselig begynner å tape flere kamper på rad.

Premier League-tittelen står mellom tre lag Foto: Sky Sports

Når Tottenham da nektet å tape, men også vinner med store sifre stadig oftere, er det brått tre lag som har stukket fra i tet, hvor det nå skiller syv poeng ned til Manchester City på tredjeplass. Brått skulle det bli en spennende sesong likevel, når Spurs har inntatt andre plassen på tabellen.

Vi er ikke kommet lengre enn halvveis i sesongen, fortsatt er det mange poeng å sloss om for alle lag. Konturene av hvor de tjue respektive lag havner, er derimot satt etter 19 spilte kamper. De seks beste er blant seks, at Cardiff, Burnley, Fulham og Huddersfield er blant de fire siste lagene, er vel heller ingen stor overraskelse.

Det vil alltid være størst interesse for hvem som vinner, og hvem som rykker ned fra Premier League, når man setter strek i mai, og 38 kamper er unnagjort. Det er prestige og enorme summer i omløp for de som gjør det best, det er en aldri så liten krise for de tre som ikke får være med på leken mer, ikke minst økonomisk. I skrivende øyeblikk ser det unektelig lyst ut for Liverpool, men det gjenstår flere kamper enn det som er spilt av sesongen, totalt.

I januar kommer FA-cupen i gang, i februar er det igjen klart for Champions League-sluttspillet, hvor både Liverpool, Manchester City, Tottenham og Manchester United fortsatt er med. Lagene som skal ta med seg trofeer må holde koken oppe, vinne kamp for kamp, uke inn og uke ut. Selvsagt er det krevende og til stor slitasje på spillerne.

Man bør være heldige og unngå skader, alle lag vil før eller siden få en form-dipp, og det er da managerens styrke kommer inn som et viktig element – hvilke spillere kan komme inn og gjøre en god nok jobb, eller er det på tide med en formasjonsendring.

Overgangsvinduet åpner som kjent 1. januar, noe som alltid kan være med å berge stumpene for lag med store utfordringer i spillergruppa. Dog er det langt større aktivitet i overgangsvinduet mellom sesongene, enn de 31 dagene i januar-vinduet.

Jürgen Klopp, Pep Guardiola eller Mauricio Pochettino er de managerne som halvveis, ligger best an til å vinne ligaen. Om det blir Manchester City igjen eller Liverpool, eller Tottenham for aller første gang, vil vi sakte, men sikkert, få svar på utover våren 2019.

Spillerstall, antall kamper, kampplan, kjøp og salg, og managerens evne til å tenke kortsiktig og langsiktig, samtidig, blir avgjørende. Så langt må vi innrømme at Klopp har vært både god og heldig, han har spillere som tåler det krevende kampprogrammet godt, men vi vet hva Pep og City kan, på gode dager. Tottenham er outsideren den sjeldent snakkes høyt om. Men det er en god grunn til at Manchester United er villig til å sprenge banken, for å hente Mauricio Pochettino i sommer.

Ole Gunnar Solskjær har fått en drømmestart, med spillere som er totalt forvandlet etter at Mourinho fikk fyken. Vi tror derimot at hverdagen kommer, og at kristiansunderen blir veid og funner for lett, når oppgjørets time kommer ved sesongslutt. Men, all ære til Solskjær for å forsøke å berge det synkende skipet. Vi tror Manchester United skal slite med å holde 6. plassen på tabellen.

Andre lag som kan sloss om ligagullet inneværende sesong spør du kanskje? Nei, vi kan ikke se at verken Chelsea, Arsenal eller nevnte United, kan ta igjen de tre beste. Til det er prestasjonene for ujevne og spillerstallene for svake.

Etter 19 spilte kamper har Liverpool sluppet inn skarve 7 mål, vunnet 16, de har 0 tap og holdt nullen i imponerende 12 kamper. Klopp har funnet vinnerformen, og vi tror det kan holde helt inn denne gangen. På samme tid i fjor, hadde Liverpool scoret 43, men sluppet inn 23. Derfor leder de tabellen klart, denne sesongen – halvveis.

Alt tyder på at maktskifte vi er vitne til i Premier League, går mot Liverpool-suksess og trofé løfting, det aller første i Premier League, noe de aller fleste vil påstå – var på høy tid. Sjeldent har det vært mer spennende i toppen av verdens deiligste liga.

Hvem tror du vinner Premier League?

Vargas

Videodømming til Premier League!

Endelig skal fjusk, filming og annet fjas slås kraftig ned på i form av videodømming, også i Premier League. Du husker det kanskje fra VM i Russland i sommer, det tok av og til litt tid, men til syvende og sist, var det en åpenbaring for fotballen, når det ble brukt effektiv. Videodømming er nok kommet for å bli, ære være VAR.

Fra sesongen 2019/2020 er det altså slutt for alle som tror de kan lure dommeren til egen fordel. VAR (video assistent refereeing) er en kostbar sak, der alle hendelser i banespillet observeres grundig av et eget dommerpanel, som kan og vil, gi dommeren beskjed om hendelser han bør se om igjen. Men det vil alltid være dommeren, og dommeren alene, som tar avgjørelsen på de enkelte hendeler. 

VAR-debatten friskner til hver gang et dommerteam gjør en feil, og VAR-tilhengerne kaster seg til sosiale medier for å irettesette alle oss som møter VAR-spørsmålet med sunn skepsis. Personlige propaganda-kampanjer for VAR er verdens enkleste gjøremål, idet alle forstår at VAR treffer bedre i enkeltavgjørelser enn dommerteamet på banen noen gang vil gjøre.

Brede Hangeland TV2

Continue reading «Videodømming til Premier League!»

Wolves herjer i Premier League!

Sjeldent har et lag fra Championship rykket opp og filleristet en rekke etablerte lag i Premier League, slik Wolves har gjort i starten av denne sesongen.

Etter åtte spilte kamper, er Nunos menn helt oppe på en 7. plass. Mange eksperter tippet nemlig Wolverhampton Wanderers høyt oppe på tabellen, men det skal spilles 30 kamper til – mange spør seg nå, hvor langt kan Nuno ta dette fantastiske laget?

Nuno Espirito Santo, som allerede dyrkes som en Gud i Wolverhampton by, ‘Nuno eats here for free’ står det på skiltet hos de fleste restauranter, som tar seg selv høytidelig nok til å hylle manageren, som ikke vil høre på nonsens om at laget kan nå topp syv, eller topp fire. 

Nuno sier det igjen og igjen, vi tar én kamp av gangen, fordi den neste kampen er den viktigste. Han har selvsagt så rett, så rett. Ingen kamp er viktigere enn den neste, Watford, 20. oktober, så Brighton, deretter Tottenham på Molineux 3. november. Til og med mot Spurt, vil Wolves gå på banen for å vinne. 

Dette har vært strategien siden første kamp mot Everton i august. 

Wolves nekter å legge seg ned, men går i strupen på samtlige lag, noe som har resultert i uavgjort hjemme mot Manchester City, uavgjort mot Manchester United borte, og seiere mot West Ham, Southampton, Burnley og Crystal Palace. 

Et tap kom mot Leicester, så langt det eneste. Er selvsagt mer enn godkjent.

 

Continue reading «Wolves herjer i Premier League!»