Mange barn, og kanskje de fleste av dem, gleder seg veldig over at skolen er slutt og en lang sommerferie står for døren.
De aller fleste barn i Norge har det veldig mye bedre enn i andre land. De fleste har det de trenger og vel så det. Men det er alltid noen som faller utenfor, og det er disse man skal gjøre langt mer for å prøve å hjelpe, etter min mening.
For barn av foreldre der begge er i full jobb og har ok økonomi, er det en selvfølge at det også blir en reise eller to for hele familien i løpet av en lang sommer.
– Men slik er det ikke for alle. Det er en del barn som faller utenfor normalen. Og det kan det være flere grunner til. Ikke alle foreldre er i jobb, noen er syke, noen har bare deltidsjobb, og andre har vært uheldige og mistet jobben. Er foreldrene alene med omsorgen for flere barn alene, så stiller situasjonen seg enda verre.
Barn kan aldri lastes for at foreldre er kommet i en situasjon der sommerferien blir lang og kjedelig pga dårlig økonomi.
Regjeringens fattigdomstall:
- 215 415 personer er fattige i Norge ifølge regjeringa.
- 4,5 prosent av befolkningen, eller 45 personer pr. 1000 innbygger, er dermed regnet som fattig.
- Tallene er fordelt på alle landets kommuner, og andelen varierer en del fra kommune til kommune.
- Oversikten er laget for Kommunal- og regionaldepartementet av SSB, og ble første gang brukt i statsbudsjettet for 2011.
- Utregningen er gjort med basis i inntekt og bruker en relativ fattigdomsdefinisjon.Fattigdomsdefinisjon:
- Personer med inntekt etter skatt under 50 prosent av medianinntekt i regionen som kommunen ligger i regnes som fattige.
– Det er skremmende at så mange som over 200.000 mennesker betraktes som fattige i Norge. Og i disse tallene er det mange fortvilte barn som hører medelever og venner som skal på hytta, til syden, til Kristiansand Dyrepark, feriehus i Danmark, eller cruise i Karibien.
For det er mange med mye penger. Det er en mager trøst for de mange tusen barn som aldri har vært på en eneste sommerferie reise, noen gang. Og ja de finnes.
Jeg mener dette kan kommunene gjøre et tiltak på, fordi det er mange kommunale hus og hytter som står tomme sommeren igjennom, disse kunne de som ønsket få muligheten til å låne for en symbolsk sum.
– Jeg vet at det er andre tilbud i noen få kommuner der blant annet Røde Kors tar med seg barn på tur for en totalsum på 1000 pr barn, mat inkl. i en hel uke. Et fantastisk fint tilbud som dessverre bare noen få kan få pga manglende kapasitet hos Røde kors.
Også de som er knyttet til sosialetaten sliter økonomisk gjennom en lang sommer. De fleste kommunene i Norge har nå lagt nivået på minstesatsen på det staten anbefaler, som er 5288 kroner i måneden.
– Å bli værene den eneste i vennegjengen som ikke skal reise bort er sårt og vondt for de barn som rammes. Og når foreldrene må jobbe eller har minimalt med ferie så blir disse barna gående hjemme og det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan det må oppleves.
– Å ha dårlig råd er skambelagt i et samfunn der «alle» synes så rike. Det bidrar til å gjøre fattigdom til et individuelt problem som må hemmeligholdes og takles av den enkelte. Barn kan i verstefall bli psykisk syke av å kjenne på denne belastningen over tid. Hva kan gjøres for å unngå det, og hvordan kan barn forskånes fra denne belastningen? Hvilke behandlingsmetoder fjerner smerten, angsten og tårene til barn som daglig kjenner klasseskillets brutalitet?
Jeg har ikke svarene, men ønsker å belyse dette problemet fordi det rammer uskyldige barn i verdens rikeste land. Og jeg vet det er fryktelig smertefullt for de foreldre som har barn som må oppleve slike sommerferier år etter år.
Problemet er nok verst i de største byene, og det er 25000 fattige barn i hovedstaden alene…
Vargas
Hei
Det er muligheter til tross for minimale ressurser, og man kommer langt med gode familiemedlemmer, venner og andre man kan reise og kanskje bo gratis hos noen dager. Men det er dette med å føle seg fattig som er en direkte belastning for barn som må være hjemme gjennom en lang sommerferie da venner reiser hit og dit.
Takk for hyggelig kommentar Mina.
Vargas
Dette er en sak som virkelig opptar meg. Både om sommeren og i jula. Det er da de virkelige skillene mellom rik og fattig kommer frem. Det er synd st det ikkekan bli et tverrpolitisk samarbeid om dette, for om politikerne bare hadde klart å samarbeide, så hadde det blitt lettere å finne en løsning på problemet.
Nettopp, og som så ofte ellers er det uskyldige som blir berørt. Barn skal ha lik rett for å kunne ha en hyggelig ferie med alt det innebærer med muligheter for opplevelser og kunne reise noe. Men dessverre så vil verden være urettferdig for noen Hild.
Tusen takk for kommentar fra deg:)
Vargas
Hei Trine
Tusen takk for et flott tips med gode alternativ. Det kan være til stor nytte.
Vargas
Man må se ting litt i perspektiv her, har man reist litt rundt i verden så er det helt klart att det er bedre å være “fattig” i Norge enn i andre land.
Er du født i Norge er det nesten det samme som å vinne i lotto 🙂
Som det står i blogginnlegget, de aller fleste barn i Norge har det bedre enn de fleste. Så jeg setter dette i et perspektiv Bjørn. Poenget er at det er alt for mange fattige barn som ikke får den muligheten de fleste andre får, nemlig å reise å oppleve ting i løpet av en lang sommerferie. De fortjener den mulighet på tross av at de bor i verdens rikeste land.
Det blir for lettvint å si til disse, nei dere får være glad dere bor i Norge, så noe feriereiser er ikke nødvendig….
Det er den forferdelige følelsen av bli satt utenfor som er den verste for barn og unge som ikke får muligheten til å oppleve å reise som de fleste andre elvene og kameratene gjør.
Takk for din kommentar
Vargas