Refusert eller antatt?

Du har drømt om det lenge, ikke sant? Å bli forfatter? Å bli den nye Agatha Christie, den nye Jo Nesbø eller kanskje til og med J.K. Rowling? For de aller fleste blir det med fantasien og håpet, men ulike årsaker gjør at du ikke lykkes. Skjønt som skriver, kan du aldri bli noen andre enn deg selv, men selvsagt så stor og like god som disse celebritetene – de aller beste av de beste.

Noen lykkes, også i Norge. Det vet vi, og disse tjener enorme beløp på sine antatte, utgitte, prisbelønte og hyllede verk. Bare se på fantastiske Maja Lunde, en av mine absolutte favoritter hva forfattere i verdensklasse angår. Barnebok forfatter og romanforfatter, mor til tre, ektefelle, kunstner og styrtrik forfatter som elsker å skrive. Hva kan hennes suksess være?

Lunde tenker ikke over hvem hun skriver til, hun skriver det hun mener skal være i manuset, så får den lese det den som vil. Også selve kjernen i det hele, som er den samme for alle skrivere, utgitt eller ei – hardt arbeide over tid er en nødvendighet. Slik har Maja Lunde blitt blant de mest kjente og mest populære forfatterne i Norge og Tyskland.

Maja Lunde Foto: Wikimedia.org

Tyskerne elsker nemlig hennes suksessroman «Bienes Historie» og oppfølgeren «Blå«, men det er mange som tenker på juleboken «Snøsøsteren«, vakkert illustrert av Lisa Aisato når de hører navnet, Maja Lunde. En bok som fikk de aller beste anmeldelser i norske medier da den ble utgitt, høsten 2018. I følge forlaget Kagge, er det Norge mest solgte bok i 2018 med ett opplag på uvirkelige 250.000 eksemplar.

Og «Bienes Historie» er oversatt til 38 språk og allerede på vei til å bli film.

Hvordan skal du som forfatterspire lykkes med noe sånt, tenker du kanskje? Man kan selvsagt ikke kopiere andres suksess, men du kan legge deg i selen og jobbe like hardt, om du mener du har evnene til å bli en god forfatter, det er dessverre ikke nok med god fantasi og ellers godt utstyr. Man skal vite litt hvordan bokstaver blir til ord, ord bli til handlinger, og handling blir til spennende setninger som gir leseren lysten til å bli med på din historie. Enkelt er det nemlig ikke.

Du går med en forfatterdrøm i magen, men har ikke satt det første tegnet i manuset, du har ikke hatt tid, men snart – så snart barna er store og du får unna alle pliktene. 

Da skal du vise verden hvilket fyrverkeri av en forfatter du er, ikke sant?

Glem det! Skal du skrive, om det er det du brenner for, om det er det som er den store drømmen, slå av TV’n, si farvel til kjerring og unger, finn deg et egnet sted og sett det første tegnet nå. Ikke i morgen, gå nå!

Le gjerne: Forfatterspire? Skrive, skrive, skrive!

Dessverre er det mange som har akkurat denne beskrivelsen over livet sitt. Andre ting kommer foran det som egentlig burde ha vært det viktigste, om man drømmer om og ønsker å bli forfatter. Selvsagt bør man være to om det, to om at den ene skal bruke uhorvelig mange timer, på seg selv, sin hobby og sitt manus. Det passer slett ikke for alle.

De går med denne flammen, ikke nødvendigvis om det å skrive, men kanskje et helt annet ønske for resten av livet. Kanskje skulle man valgt et helt annet yrke, kanskje skulle man fulgt drømmen om å flytte til den greske øya, hvor dere begge trivdes så godt? Eller kanskje skulle man fulgt magefølelsen og sette ned dette aller første tegnet i det nye livet, i drømmeromanen, bli en forfatter på ordentlig, ikke bare blogger, skriver eller forfatterspire? Det er faktisk helt opp til deg – og du kan om du vil.

Å bli antatt, framfor å bli avvist ‘slaktet’ og refusert, er som himmel og helvete. Det bryr faktisk så mye, om du blir akseptert som en skriver, eller ikke, at det er med på å forme deg som menneske i uoverskuelig framtid. Blir du antatt og utgitt, har du en jobb å gjøre som forfatter, blir du refusert har du en enda større jobb framfor deg, fordi du ikke har lykkes. Noen gir seg med det og finner en annen måte å drive tiden sin på.

En ting er å bli antatt, utgitt og kalt forfatter i form av et forfattet verk som et forlag har funnet verdig til å ta jobben med å utgi, noe helt annet er det å leve av det man har fått på trykk mellom to permer. Det er nemlig en helt annen skål. Ikke mer enn hundre forfattere, sannsynligvis færre, lever av å skrive i dette landet. Det er forsvinnende få, sammenlignet med hvor mange bøker som faktisk blir utgitt.

Husk at det er en krevende prosess, å være en skriver, og en til tider ensom jobb å være skjønnlitterær forfatter, skriver du for å bli rik og berømt, kan du fort bli skuffet. Skriver du for å ha skrivingen som eneste inntektskilde, kan det bli lite mat på bordet i tiden framover.

Poenget er, du bør først og fremst skrive fordi du elsker det, at du vil skape noe for deg, ikke for andre, eller i et forsøk på å blir verdens berømt, de færreste forfatterne i Norge blir verken rike eller berømte. Dessverre.

Ikke alle skal bli forfattere heller; ikke alle skal drive med å skrive bøker, men trøst deg med at flere av de aller beste forfatterne som, Stieg Larsson, Ernest Hemingway og tidligere nevnte, J. K. Rowling, ble alle avvist og refusert, før noen forlag, endelig oppdaget deres litterære kvaliteter. Og gjorde særlig disse tre, til kjente og kjære forfattere.

De fleste forlag har faktisk et eget standardskriv de sender ut til alle de hundre, ja alle de tusen som blir avvist av forlagene i året. De kaster altså ikke bort tiden hos forlagene, de vil tjene penger, og det gjør de kun på de forfatterne som faktisk har skrevet et manus som blir et verk. En bok, som du og jeg og mange andre kunder ønsker å bruke nær 400 kroner på.

Det er kanskje ikke til å tro, men Ingvar Ambjørnsen startet med blanke ark, ja, til og med Tom Egeland, det geniet, begynte med det aller første manuset, uten å vite hvilken eventyrlig suksess han skulle få – sakte, men sikkert. Det er en trøst for alle skrivere, at man må bare skrive og gjøre jobben grundig nok. Så kan det faktisk være nok.

Man kan ikke ta snarveier og man kommer ikke unna med slendrian. Faktisk må du skrive alle ordene selv, til tross for å ha et helt forlag i ryggen, den dagen man er antatt, så er det altså du som skal sette hvert eneste tegn på riktig sted i manuset.

For å bli god til å skrive bør du lese, ofte … Foto: Flickr.com

Skal du bli antatt framfor å bli refusert, kan du komme deg gjennom nåløyet ved å være en forfatter med en særegenhet, et særpreg som leseren kjenner igjen, etter bare noen linjer fra din penn. Makter du å fange leserne, enten du skriver skjønnlitterært, noveller eller dikt, så er du på riktig vei. La andre lesere, gjerne skrivere være dine pilotlesere, hvor du får ærlige og konstruktive tilbakemeldinger. Det lærer du mer av, enn at kjæresten eller andre du kjenner godt, duller deg inn i en hvit løgn av ros.

Skriv ofte og lenge, skriv raskt og når ideen er i hodet, språkvask gjør du senere, skriv så du selv blir overrasket over hva du skriver. La tankene, planen og ideene gjøre jobben for deg. Ikke la deg distrahere om det er spennende eller godt nok når du skriver.

Du må tørre å skrive, enda hvor vanskelig du synes det er. Sett ord etter ord, tenk positivt og man fram din skriveflamme og dra fram en offensiv og positiv holdning til prosjektet.

Du lykkes om du skriver, til tross for destruktive tanker, skrivesperre, lav selvtillit eller manglende motivasjon. Du kan bare ikke stoppe å skrive, men sett deg ned med nye blanke ark og sett bokstav etter bokstav etter bokstav. Om manuset så har stoppet opp, så skriv noe annet da, bare skriv noe, menneske!

Selvsagt skal du stoppe opp og puste, lese deg fram til å løse vanskelige oppgaver eller spørre deg fram når du står fast. Men du må aldri stoppe opp med skriving, da har du jo resignert. Noen skrivere skriver ofte og lenge, andre bruker lang tid på få linjer. For det finnes ingen fasit på hva som er riktig eller galt, ved å formidle det skrevne ord – uansett hvem dine lesere er.

Hvordan en skriver blir inspirert til et sluttresultat som blir omtalt som en god bok, til slutt. Er svært ulikt. Det som ofte går igjen, er at forfattere blir inspirert eller får ideer til gode bøker, spennende plott eller den viktige protagonisten, som jo er helten eller hovedpersonen i neste manus – når vedkommende gjør noe helt annet enn å kreve. Vaske bil, er i butikken eller leker med ungene. Tanken eller ideen er der bare av seg selv, og da bør man alltid være rask med å skrive ideen ned, om den er god nok. Ellers kan den være borte for alltid.

Å bli en god skriver tar lang tid; å bli en god forfatter, en evighet, kanskje aldri. Det er nemlig ikke alle skrive som skal bli forfattere eller publiserte skrivere, av ulike årsaker. Om skriveflammen er kraftig nok, skal du selvsagt aldri gi opp drømmen. Sett deg hårete mål, men ikke vanskeligere enn at de er mulige å nå.

Selv de aller beste skrivere har fått negative tilbakemeldinger og refusjoner, før andre har funnet skattene deres og løftet disse opp og fram til bejublede publiseringer. Du som skriver kan ikke gi deg, du må la drømmen leve ved å skrive, skrive og skrive. Følg gjerne gode råd, ta skrivekurs og delta på samlinger og seminarer. Men ikke forsøk å kopiere eller skrive som andre skrivere.

Bli din egen skriver, vær den aller beste utgaven av deg selv i ditt virke. Du er i utganspunktet unik, la det skinne gjennom via dine ord og i din tekst. På den måten vil din publikasjon bli anerkjent som et godt verk, som ingen andre kan ta glansen fra.

Dessverre er det ikke lett å bli lest som skriver, debutantene blir refusert uten engang å bli skikkelig vurdert. Mer enn tusen manus leveres til forskjellige forlag per år, bare noen ytterst få blir vurdert til å være gode nok til å bli antatt. Det er for noen unge eller modne debutanter nok – til å fortsette å skrive. Selv det å bli antatt gir ingen garanti for økonomisk suksess.

Husk at det finnes egne selvpubliseringsforlag, som lager din tekst for deg, der du må betale og markedsføre gildet selv. Noe som ikke alltid er like enkelt som det høres ut. Du bør i så fall, lese hele kontrakten, også det med liten skift.

Sett nå disse bokstavene etter hverandre til ord, som igjen blir setninger, og endelig til et godt nok manus, artikkel eller eksamensoppgave. Sett deg også som mål, at du skal gi skriveprosessen og din skrivegnist en ærlig sjanse. Du kan være den som mot alle odds, blir Norges neste store forfatter.

Du kan bli forfatter, om du bruker mye tid på å lese hva andre skriver, setter av nok tid til å gjøre jobben som kreves og skriver litt hver eneste dag. Selv da bør du forberede deg på å bli refusert en rekke ganger. La det heller bli en positive overraskelse, om du skulle bli antatt.

For det er da jobben din begynner!

Sett av den neste måneden og skriv av hjertets lyst, se hva som skjer og skap en start i ditt nye liv som skriver, forfatterspire, ja, kanskje til og med forfatter en dag. I så fall blir måneder fort til år …

Du må bare begynne. Gjør det nå! Skriv!

Vargas

Forfatteren, deg!

Du har kjent det i magen i flere år nå, du har fortsatt å drømme om det å bli forfatter, på ordentlig. Hva skal til, har du tenkt mange ganger; å nå helt opp, bli kjent utenfor landegrensene – havne hos Skavlan, bli rik og berømt som de store, kjente skriverne. 

Ønske om å bli rik og berømt, bør åpenbart ikke være det sterkeste motivet for å gjøre noe som helst. Da lykkes du neppe.

Dessverre blir det med drømmen for de aller fleste som ønsker å skrive, det skal litt til å havne i bunken hos de travle redaktøren med et manus som blir lest, lagt merke til og som blir med videre til neste runde. Svært få blir antatt, av debutantene er prosenten ned på to, tre. Den nedrige og skuffende beskjeden om at verket du har jobbet med i flere år, ble funnet for lett, og er dessverre ikke valgt ut til å bli til en bok. Denne gangen heller.

Jeg skriver for barnet i meg selv.

Astrid Lindgren

Du er dessverre refusert, men ikke gi deg, ha en god dag. Punktum.

De fleste forlag har faktisk et eget standardskriv de sender ut til alle de hundre, ja alle de tusen som blir avvist av forlagene i året. De kaster altså ikke bort tiden hos forlagene, de vil tjene penger, og det gjør de kun på de forfatterne som faktisk har skrevet et manus som blir et verk. En bok, som du og jeg og mange andre kunder ønsker å bruke nær 400 kroner på.

 J.K. Rowlings Foto. Wikipedia.org

Continue reading «Forfatteren, deg!»

Forfatterspire? Skrive, skrive, skrive!

Går du med en forfatter i maven? Da har du i realiteten kun en oppgave foran deg, om du ønsker å gjøre alvor av drømmen. Sette den ene bokstaven foran den andre, fra start til slutt.

Enten det er en roman, en novelle, fag-tekst, en diktsamling, blogginnlegg, en kronikk, et leserinnlegg eller et film-manus.

Du har gått med drømmen lenge, du har til og med sagt at du skal gi ut en bok engang, men det blir med tanken, ikke sant? Du har ikke tid, du får ikke presset døgnet nok- hvordan skal en bok bli til i dette hektiske livet tenker du. Vel, har du en time per dag til å se på TV, har du tid til å skrive bok også.

Så enkelt er det faktisk. Slutt å bruke alt annet som en unnskyldning for at du ikke tør.

Det handler om å sette av tid til det du vil aller mest, planlegge, gjøre reesurce og bare bestemme deg for å sette i gang. Har du fått ned den aller første siden, er du allerede i gang. Butter det i mot, for det vil det garantert gjøre, er det viktig å ha gode inspirasjonskilder som får deg på glid igjen.

– Å skrive bok er faktisk veldig enkelt, det å skrive en god bok derimot er krevende. Du har lest flere bøker, og noen av disse har fengslet deg nok til at du ikke maktet å legge i fra deg boka. Du har skrevet en del, blant annet stil på skolen. Å få leseren til å kjenne på spenningen, bli kjent med dine karakterer og få disse til å krype under huden på deg som leser, er vanskelig.

Men det er i grunn det det hele handler om.

The Big Idea: How Breakthroughs of the Past Shape the Future

Vernon Barford School via Compfight

Continue reading «Forfatterspire? Skrive, skrive, skrive!»

Du kan både si og skrive NEGER

Neger er en sort person som har mørke pigmenter i huden, mørkere enn en svenske eller en nordmann f.eks. 

I USA heter det som kjent «black people» det sorte folket. Hva så, hvor står det i den norske loven at det er forbudt å si eller skrive neger og hvorfor i alle verdens navn være noen som reagerer på det. Jeg kjenner en hel haug med negre og jeg sier neger ti hver og en av de. Uten at noen rynker på den digre nesa si av den grunn.

Sannsynligvis bunner det hele ut i en misforståelse. For hundre år siden, når rasediskrimineringen var på sitt verste i USA, så ble de sorte, altså negrene kalt nigger. Det er selvsagt både forbudt og forbundet med et skjellsord.

Neger derimot, er en sort person, langt mørkere enn oss nordmenn.

Continue reading «Du kan både si og skrive NEGER»