Hva får tilsynelatende friske og oppegående mennesker til å gå til det skritt, å drepe et annet menneske? Er det spenningen i å se om man kan utføre det? Er det påvirkningskraften fra brutale spill som får noen til å gjøre det » in real life»? Eller er det bare higen etter å gjøre noen vondt, uten å tenke ett sekund på konsekvensene som driver mennesker til brutale og tilfeldige drap? Mange spørsmål det ikke er lett å svare på. Mange spørsmål det helt sikkert finnes mange svar på men som få kan forklare.

Som foreldre er det det absolutt verste som kan skje naturligvis. Å få beskjed om at en datter eller sønn er revet fra dem, i ofte umotiverte og brutale drap. Det skjer stadig oftere her i landet. Og jeg mener det er flere grunner til at vi ser en markant økning i tilfeldige brutale drap. Stadig mer brutale filmer og spill har en enorm påvirkningskraft på unge sinn som tar inntrykkene innover seg. Og higen etter å gjøre handlinger på film eller i spill- til virkelighet blir stadig sterkere.

Da de rutinerte politibetjentene så hvem som forsøkte å få tak i offeret, begynte de å gråte-

Da politiet sikret spor på åstedet hvor Oda Moe (15) lå drept, begynte mobilen hennes å ringe. På displayet blinket det: «Mamma». Man kan ikke forestille seg de umenneskelige smertene foreldrene til Oda opplevde når de fikk den grusomme beskjeden om hva som hadde skjedd.

Hjemme i Gråbakkan i Børsa ryddet Heidi og Arvid Moe opp etter bursdagsselskapet til eldstegutten John Birger. Klokken passerte 21. Oda skulle ha kommet hjem.

Moren Heidi ringte datteren, men fikk ikke svar. Hun la igjen beskjeder på telefonsvareren, og sendte meldinger. De satt seg i stua, det ble midnatt. Hvor var Oda?

– Jeg husker at jeg frøs så mye at jeg skalv. Jeg var sikker på at noe hadde skjedd, sier Heidi Moe (51).

– Det var en forferdelig ventetid, forteller faren, Arvid Moe (51).

Ni av ti drap i fjor ble begått på grunn av krangel, hevn og sjalusi. Eller utført av en psykisk syk gjerningsmann. To drap skiller seg ut: Drapet på Oda Moe (15) og Lars Erik Flem Andersen (18). De lever ikke lenger, fordi de tilfeldigvis møtte menn som bare hadde lyst til å drepe.

Det er ikke normalt å få lyst til å drepe, hva ultølser slike tanker og ønsker?

– Oda ble et offer for hans eksperiment, fastslår Arvid Moe. Tanken er vond, og han gråter.

Kona Heidi deler de samme tankene. De to støtter seg på hverandre, fullfører setninger for hverandre, deler tårer, sorg og smil. Siden drapet har de hentet trøst og støtte i sorggruppa i Heimdal menighet, familie, venner og Odas venner. Men hver dag er fortsatt vanskelig.

Det er alles foreldre store frykt- og stadig flere foreldre får dessverre den grusomste beskjed. Hva kan gjøres for å forhindre  dette?

– Jeg har flere ganger tenkt: «Om jeg mister ungen min vet jeg ikke om jeg klarer å leve videre». Men, det er helt utrolig hvilke krefter man får. Åpenheten har hjulpet oss, sier Heidi Moe.

 Jeg vil på vegne av det norske folk uttrykke en stor takk til Oda´s foreldre for at de viser så stort mot og styrke i en fortsatt forferdelig og vanskelig tid. Og at de forteller sin historie slik at det kan hjelpe andre foreldre som bærer den samme sorgen for å ha mistet sitt barn. Det være seg av forskjellige grunner. Vold, bilulykker eller sykdom- og at det kan settes søkelys på tilfeldige drap. Ingen foreldre har noen barn å miste…

Jeg håper dere sammen kommer dere gjennom sorgen og at derer skal vite at det står enorm respekt for at dere deler deres sterke historie med VG´s lesere-

                

Vargas

http://www.forbarnasbeste.no/

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lyst-til-aa-drepe/artikkel.php?artid=10045023

Translate »

Pin It on Pinterest

Les også vår forrige artikkel
Røykeslutt- det er flere fordeler enn du tror

  Går du med tanker om å slutte å røye? Men du har kanskje ikke helt bestemt deg? Det må...

11. september 2001 brutal terror video

Terrorangrepet 11. september 2001 er det mest omfattende terroranslag i USAs historie, både når det gjelder materielle skader og antall...

Lukk