England har endelig brutt en selvpålagt forbannelse ved å vinne på straffer i et mesterskap – et så viktig mesterskap som et VM. Colombia forsøkte med alle midler å komme seg videre, men et ungt “Three Lions” sto i mot galskapen. Nå venter Sverige i kvartfinalen.
Lest: Verdens beste fotballspiller bytter klubb og nasjon!
Tyskland, Argentina og Spania forsvant tidlig. Vi har vært vant til at det nettopp har vært England som måtte reise hjem i skam. Nå er det Gareth Southgate som endelig kan juble for sportslig suksess. Manageren som selv ble syndebukk som spiller i 1996 – for sin nasjon.
To dagers pause før kvartfinalene tar til – der 64 nasjoner har blitt til de 8 beste i VM. At England er ett av disse, er like overraskende som at de skal møte Sverige, som slet seg til en fantastisk seier mot Sveits.
Her er oppsettet for de neste fire kampene, hvor det skal avgjøres hvilke lag som går til semifinaler.
- 6. juli kl 16:00 Uruguay – Frankrike
- 6. juli kl 20:00 Brasil – Belgia
- 7. juli kl 16:00 Russland – Kroatia
- 7. juli kl 20:00 Sverige – England
Når du begynte å se VM i Russland, som allerede begynner å bli lenge siden startet, ble du imponert over flere nasjoner, som har vært hjemme lenge nå. Iran, Marokko, Panama og Senegal, for ikke å snakke om Japan, som hadde Belgia på gaffelen og ledet 2-0, når det var en halv time igjen av kampen. Tapte 2-3, ryddet opp etter seg på tribunen, i garderoben og skrev en lapp på Russisk. “Takk for oss”.
Japan er et eksempel til etterfølgelse, som vant manges hjerter, men tapte altså på banen.
Ekstraomganger, straffespark, hjertesorg, smerter og fortvilelse. Jubel, glede og fantastiske scener fra folkedypet i de nasjonene som faktisk makter å vinne. Mot alle odds. Dommere som er for feige til å gi gule kort på situasjoner som krevet det, eller spillere som Neymar, som ligger mer på gresset og brøler uten grunn.
VM i fotball er kultur, toppidrett, karneval for folket samt politikk på øverste nivå. Vi nærmer oss slutten, men alvoret har så vidt begynt. Av 64 nasjoner, er det åpenbart én vinner. Sannsynligvis blir det minst et overraskende lag i finalen.
Er det rart vi elsker denne uforutsigbare sporten – som kvinner og menn over hele kloden trykker til sitt bryst i en oase av følelser, hvert fjerde år i EM og i VM?
Så langt er det Belgias andreomgang, mot nevnte Japan, som har stått fram som den største bragden etter vårt syn i dette mesterskapet. Men Belgia står foran sin vanskeligste kamp når de møter Brasil. Hva kan Pogba og Frankrike klare mot Uruguay? En ny overraskelse, eller er kanskje Uruguay bedre enn mesterne fra 1998?
Blir Sverige lett match for England, og er Russland like dopet på banen som i skisporet? Eller makter Modric og Kroatia og løpe mer enn de sterke arrangørene? Fredag og lørdag skal antall lag halveres igjen.
Det er nesten ikke til å holde ut.
Vargas
Trackback/Tilbaketråkk