Norsk fotball generelt er en traurig affære, kvinnelandslaget ikke lenger attraktive for spillerne selv, gjorde null mål og kom ikke videre i EM. Herrelandslaget ligger nær 90. plass på FIFA-rankingen. Noen må stilles til ansvar for elendighet. Mannen på toppen heter Nils Johan Semb – han har vært toppfotballsjef i snart 8 år.
Nå er det på tide å rydde pulten på Ullevål, herr Semb.
[poll id=”54″]
Lars Lägerbeck (69) er den nye norsk landslagssjefen, en erfaren trener, en klok fotballfaglig mann som kan sine saker godt og har hatt stor sportslig suksess med både Sverige og Island. Men før svensken ble ansatt var det utskjelte Høgmo som satt i stolen som landslagssjef med hårreisende svake resultater, uten at Semb tok affære. Høgmo ble kanskje fortalt at han måtte trekke seg, ellers fikk han fyken, men offisielt, var det tromsøværingen selv som trakk seg – noe som gjør Nils Johans rolle som toppfotballsjef patetisk.
Er man sjef i en forretning eller en bedrift uten å skaffe de forventede resultater er det to ting som kan skje. Enten så trekker man seg, fordi man ikke er riktig mann til jobben, ellers så får man beskjed om å gå. Hos Norges fotballforbund har man skylappene på, man nekter å forholde seg til en svært dårlig sportslig utvikling, både på kvinne- og herresiden i norsk landslagsfotball. Det er feil, trist og skammelig. Nils Johan Semb kan åpenbart ikke få skylda for alle de svake resultatene, men fotball er en resultatorientert bransje, resultatene har vært svake gjennom flere sesonger, kvalifiseringer og år. Da må øverste sjef ta konsekvensene av det og trekke seg. Punktum.
VG spør på lederplass om det ikke holder nå, Semb?
Sjansene for at Nils Johan Semb sitter trygt i stolen gjennom hele VM-kvaliken, er like sikker som at Norge ikke kvalifiserer seg til VM i Russland. Norge mangler gode ledere på- og utenfor banen. Kommentator og tidligere landslagsspiller Ketil Rekdal sa det rett ut under slakten i Düsseldorf mot Tyskland: “Det kunne like gjerne ha vært tosifret tap. Norge skapte null, niks og nada, verdensmesterne gjorde som de ville og vant til slutt 6-0 uten å være svette i drakta.”
Vi kan ikke annet enn å si oss enige i den tidligere landslagslegenden.
De norske spillerne manglet ikke bare ferdighetene til å gi tyskerne kamp om ballen og poengene, de manglet åpenbart viljen eller troen på et hederlig resultat også. Det er det trener Lägerbeck og ledelsen i Norges fotballforbund som banke inn i skallen på hver enkelt spiller. Spiller du med flagget på brystet, så er du på jobb for nasjonen – da må du brette opp armene, gutt!
Som VG skriver. Å bytte en toppsjef, må handle om manglende resultater og at jobben som toppfotballsjef må være tidsbegrenset. 8 år er lang tid, på å ikke lykkes over hodet. Nils Johan sitter garantert på en millionlønn i NFF, uten å bringe resultater til bords. Mange fine ord, med dårlige unnskyldninger har vi hørt lenge nok nå.
På vegne av det norske folk, setter Kjetil Rekdal fingeren på de riktige problemstillingene i et intervju rett etter kampen: “Vi taper i alle dueller, vi er fysisk svakere enn Tyskland og vi må reise hjem og trene mer og bedre.”
Det er så mye å sette fingeren på, at toppledelsen i Norges fotballforbundet er tvunget til å se bak de svake resultatene, og fortelle Nils Johan Semb at dette ikke holder lenger.
Vargas
Siste kommentarer