De fleste ønsker bedre råd og mer penger mellom hendene. De som har nok penger, har andre utfordringer og ønsker for seg og sitt. En vanlig norsk lønnsmottaker, tjener i gjennomsnitt 550.000 brutto per år. Likevel kan privatøkonomien være en utfordring. Hvorfor?

Lest? Mindre matte og mer privatøkonomi i skolen?

Har vedkommende en partner eller ektefelle, er det en brutto inntekt på mer enn én million. I utgangspunktet burde det ha gitt mye økonomisk frihet. Men det er ikke gitt som en selvfølge. Hvilket forbruk man har, hvor mye man har i samlede utgifter, avgjør hvor mye man sitter igjen med, etter at alle utgifter er betalt.

Rent teoretisk, kan et par med kun 600.000 korner i samlet inntekt, ha bedre råd enn de som tjener mer enn en million. Hva man faktisk bruker penger på – avgjør hvordan privatøkonomien ser ut. En selvfølge og helt åpenbart for de aller fleste, likevel øker inkassosakene for nordmenn, særlig for unge voksne som bruker mer penger enn de tjener. Mye penger.

For å få en god og trygg privatøkonomi, bør man ha en viss oversikt over samlede utgifter, samlet forbruk og hvor mye som havner på debetsiden, altså hva som kommer inn totalt per måned. Denne oversikten bør man implementere i et budsjett, slik at man vet hvor høyt overskuddet blir. Dessverre er dette overblikket over privatøkonomi som mangler hos de som sliter med å få endene til å møtes, det behøver ikke være fordi man sløser eller ikke vil klare seg. For noen er det ingen selvfølge at man skal sette penger til side, men heller bruke så lenge det finnes penger tilgjengelig.

Fra 2015 til 2016 økte gjelda for de i aldersgruppen 18 til 25 år med over 50 prosent. Nå skylder de unge totalt 235 millioner kroner, viser tall fra Kredinor.

Fortsett å lese Bedre privatøkonomi? →