Derfor elsker vi kjærlighet på film

Derfor elsker vi kjærlighet på film – fordi de fleste av oss heier på par som kjemper om å få være sammen. I kjærlighetens tegn. Den mye omtale BBC-serien, “Normal People” som du finner på NRK.no eller på NRK-appen, er svært populær.

Serien handler om rike Marianne fra overklassen, som forelsker seg i den sporty Connell, fra arbeiderklassen. Paret kommer fort opp i utfordringer mange av oss kanskje kan kjenne oss igjen i. Det er noe med å se ekte mennesker (skuespillere til tross) gjøre normale ting, ting vi lett kunne ha vært med på og oppleve selv.

Forelskelsen i ungdomsskolen, på videregående og senere på Høgskolen – er ikke enkel. Kjærligheten er vel strengt tatt ikke enkel i noen faser av livet, men den er så viktig for oss. Kjærligheten. Den er faktisk helt avgjørende for hvordan vi lever våre liv.

Vi vil så gjerne lykkes, vi vil så gjerne bli elsket og vi vil så gjerne ha noen å elske – på ekte.

Derfor elsker vi kjærlighet på film, vi ønsker så inderlig at paret får hverandre til slutt. Ofte gjør de også det, men slett ikke alltid. Det gjør noe med oss. Enten slutten er lykkelig eller ikke. Vi skal ikke avsløre hvordan det til slutt går med sensuelle Marianne og muskelbunten Connell. Vi håper du tar deg tid i sommer til å sen denne vakre serien.

Vi elsker kjærlighet på film

Innrøm det gjerne, du vil alltid heie på kjærligheten på film, ikke sant? Og du forelsker deg fra tid til annen i filmenes stjerner eller antihelter. Hvordan er det mulig, det er jo kun en film, kan noen komme til å spørre. Ja, men den er skapt for å skape følelser hos oss som ser på. Filmer og serier er skapt for at vi skal bli bergtatt, heie på heltene og forelske oss i dem.

Derfor elsker vi kjærlighet på film

Filmskaperne trykker på knapper de vet vi har, som gjør at vi tar til tårene. Vi blir berørt, vi kan forelske oss i stjernene og vi elsker det. Vi heier på kjærligheten i livet, men også som underholdning i film og serier, men også i bøkene.

Hvor mange ganger har du sett storfilmen, “Titanic” og hvorfor? Flere enn én gang, fordi du elsket å se forholdet mellom Rose og Jack. Den rike piken på førsteklasse, som forelsket seg i fattiggutten som bodde på tredjeklasse, under dekk. En av de mest klassiske kjærlighetshistorien som er festet til film.

Dog en fiction-historie som ikke fant sted da skipet gikk på et isfjell og sank på jomfruturen fra Southampton til New York i 1912. Men det har lite å si. De fleste elsker filmen grunnet kjærligheten som fortelles på en god, særegen og dramatisk måte.

Klassiske kjærlighetsfilmer kan kanskje bli for klissete for mange menn, men det betyr ikke at kjærligheten ikke er viktig.

Menn vil bare ikke vise så mye følelser sammen med andre. Vi vet at menn gråter like ofte som kvinner til de mest rørende filmene. Men menn vil gjerne ikke sitte på kino å vise tårer. Men så er det kanskje også menn som “forelsker seg” – i de mest klassiske filmstjerne.

Papirhuset

I den spanske serien “Papirhuset” eller “Money Heist” som den heter på engelsk og “La Casa De Papel” på spansk. Strømmetjenesten Netflix sin mest populære serie hvor original-tale ikke er på engelsk, møter vi flere kvinner som setter sine spor på sinnet. I en av hovedrollene er smellvakre Ursula Coberó (30) som spiller Tokyo. Et fyrverkeri av en kvinne som de fleste menn lett kunne falt for. Kanskje endel kvinner også. Hun oser sex og spiller rollen forbilledlig.

Alba Flores spiller Nairobi. Også hun en kvinne med klassisk spansk utseende, spansk temperament og en sensualitet som ligger i tykke lag. Populær hos menn over hele verden, men garantert også hos mange kvinner.

Film og serier gir oss bilder i hodet, som passer best der inne. Fantasier vi holder for oss selv for alltid. Kjærlighet og sex går hånd i hånd også på film, men det er en grense der. En grense for hva vi ser og det vi må innbille oss. Kjønn i bevegelse og dets like.

Vi ønsker så gjerne at paret det handler om, skal finne hverandres lykke, men vi går ikke av veien for selv å være slangen i paradiset. Om sjansen bød seg. Kjenner du deg igjen i tanken?

Du skulle selv ha ‘kunnet sett råd for’ både den ene og den andre, om du slapp unna med det. Det være seg “El Profesor” eller noen av de flotte spanske kvinnene i denne fantastiske serien. Professoren spille forøvrig av Sergio Marquina. Derfor elsker vi kjærlighet på film, fordi vi gjenkjenner følelsen som betyr forelskelse.

Naturlig å gråte

Lettrørte menn er ikke spesielt sjarmerende, men de må selvsagt få lov til å tørke tårene når filmen eller serien ender lykkelig.

Alle som har en viss mengde sympati, empati og ønsker at andre skal ha det bra, vil det også naturlig, til tross for at det skjer på film. Vi gråter når andre gråter, vi har en innebygd klokke som varsler oss når andre mennesker ikke har det bra. Kall det gjerne medmenneskelighet.

Ikke er det flaut eller dumt, men veldig naturlig å gråte når filmscener beveger oss i en eller annen retning. I serien Normal People gråtes det ofte. Og det er dessverre ofte ulykkelige tårer, tårer som får oss til å føle sympati, særlig for Marianne.

Marianne, spilt av dyktige Daisy Edgar-Jones, gråter ofte og mye, fordi hun er dundrende forelsket i Connell, spilt av Paul Mescal. Som på sin side også elsker Marianne, på sin forunderlige måte men får det liksom ikke helt til å bli synlig for omverden. Han elsker henne i smug for venene sine og misforstår situasjoner, som gjør det vanskelig for dem.

Det er ikke sikkert du vil gråte av denne BBC-serien, men du vil heie på Marianne og Connell, heie på at kjærligheten seirer. Den er tross alt det største vi mennesker har oss i mellom. Kjærligheten er viktig i livet.

Den bør vi ta godt vare på og håpe den seirer, ofte.

Se serien Normal People på NRK du også. Du vil bli berørt. Lover.

Kilde: NRK.no

Vargas

Farmen-deltager direkte til Stjernekamp

Farmen-deltager direkte til Stjernekamp og nye utfordringer for Norges største barnestjerne. Anita Hegerland ble et populært innslag i Farmen kjendis sin siste sesong. Og snekkeren, Erik Alfred Tesaker – gikk hen og vant bil til en halv million kroner.

Nå skal den erfarne artisten Anita Hegerland forsøke seg på scenen i NRKs populære sangkonkurransen, stjernenes kamp utover høsten. Dette blir den niende sesongen siden starten i 2012 – av NRKs høst og vinter-satsning, Stjernekamp.

Anita gjorde et solid og sympatisk inntrykk når hun vartet opp med klemmer i øst og vest til alle de andre deltagerne. Der særlig de unge kvinnene på Farmen kjendis lot til å sette pris på artistens omsorg. Hun møtte veggen flere ganger. For ikke å snakke om knivene. Farmen-deltager direkte til Stjernekamp.

Anita Hegerland skar seg tre ganger

Anita Hegerland er den første deltageren som har skåret seg på skarpe kniver, tre ganger – under matlagings-konkurransen.

Sårene etter knivkuttene ble til slutt artistens bane. Da hinderløp-komkurransen skulle starte, trakk Hegerland seg fra Farmen kjendis.

Vi og mange med oss, gleder oss til å se Anita langt mer på hjemmebane, enn på Farmen. Når hun nå skal konkurrere mot andre artister i en rekke forskjellige sjangre.

Hegerland som var gift med superstjernene Mike Oldfield, er kjent for å synge mer klassiske poplåter. Men skal forsøke seg i blant annet HipHop, Rock, Opera, Soul, EDM og Country og Blues. Og hun skal konkurrer med ni andre artister. Flere av disse har lang erfaring, andre er ganske så ferske i en krevende bransje. Men å kalle disse for store stjerner – er vel å ta litt hardt i.

Lest? Nye Farmen med en rekke nye regler

Farmen-deltager direkte til Stjernekamp
Her er deltagerne i årets Stjernekamp Foto: JULIA MARIE NAGLESTAD / NRK

Alex Rosén

Det er lett å tro at Alex Rosén stjeler showet når NRK kjører i gang enda en sesong med stjerner i kamp, mot hverandre. Er det flere stjerner igjen i dette landet, er det lett å spørre. Og når man ser dette koblet med artister, mener vi at spørsmålet er betimelig.

Foruten Sandra Lyng og Hegerland, er det vel ikke så store og kjente navn i kategorien, A-kjendisstatus blant de som skal opptre. Thomas Feldberg, som nå gir seg som meddommer i dommerpanelet. Er vel mer kjendis og stjerne enn flere av deltagerne, og da mister vel Stjernekamp-statusen en del av sin sjarme. Synes vi. Synd at også kunnskapsrike Feldberg gir seg.

Eller tar vi feil? Har du kanskje hørt om Vegard Bjørsmo og Bilal Saab, som vant i fjor? Selvsagt skal man heie på de unge og lovende, få fram de unge talentene, men da må bør programmet bytte tittel. Bilal Saab var ingen stjerne før han vant Stjernekamp. Han er stjerne nå, ikke før han var med. Farmen-deltager direkte til Stjernekamp.

Derfor blir det litt platt og rart og kalle programmet for Stjernekamp, når flere av deltageren er ukjent for de fleste.

La oss allikevel håpe at det er nettopp de unge, ukjente og håpefulle, slik som unge Saab, som går i vei og imponerer oss mest. Vi elsker å bli overrasket og bli satt til veggs for feilaktige vurderinger, særlig i underholdningsbransjen. Men Stjernekamp-navnet svinger det ikke like mye over, med ukjente “stjerner” som deltagere.

Her er deltagerne for årets Stjernekamp:

  • Anita Hegerland
  • Alex Rosén
  • Sandra Lyng
  • Vegards Bjørsmo
  • Myra Regina Tucker
  • Odd Einar Nordheim
  • Ingeborg Walther
  • Knut Marius Djupvik
  • Hege Øversveen
  • Emil Solli-Tangen

Musikk er fantastisk når gode artister får lov til å briljere idet de kan aller best. Men det blir brukbar underholdning av at artister forsøker å briljere i det de ikke kan også. Det er selve essensen i Stjernekamp og det som skille de nest beste fra vinneren. Den som mestrer det å være litt bedre i alle sjangere – vinner til slutt.

Fra ukjent til stjerneartist

Thomas Feldberg og Mona B. Riise har utgjort det faste dommerpanelet de siste seks sesongene. I tillegg har de fått inn en ekspertdommer til hver sjanger. Til høsten er det kun Riise som blir fast dommer, og så får man to ekspertdommere fremfor kun en.

NRK.no

Vi lot oss imponere over Saab, Hætta Isaksen, Douglas og Sørum, de fire siste vinnerne. Men felles for alle disse, var at stjernestatusen ble langt større etter at de vant, enn før de ble med i Stjernekamp. Naturlig nok. Når skal vi få se en artist i ypperste klasse som kommer og feier oss av banen? Alex Rosén, kanskje? Han er jo rå nok.

Programleder blir som alltid meget dyktige, Kåre Magnus Bergh.

Velg ut din favoritt i årets Stjernekamp du også. Vi skal svi av kontantkortet på Alex Rosén, naturligvis. Her får du mye underholdning for pengene. Snakk om krutt-tønne.

Stjernekamp sendes på NRK fra høsten 2020.

Kilde: NRK.no

Vargas

Slik lykkes du med å senke tempoet i livet

Vi har ikke mer enn avsluttet tidenes lengste minutt-for-minutt sending med Hurtigruta på NRK. Tempoet i sendingen var selv essensen av suksessen, tror vi. Slik lykkes du med å senke tempoet i livet. Vi kjenner på savnet allerede av den behagelige reisen, den behagelige kameraføringen uten stress, mas, reklame og avbrytelser.

Kun fantastisk natur og fornøyelig musikk. Det hadde vært enklest å be deg se hele programmet på ni dager, på nytt igjen, for å kjenne at tempoet i livet senket seg enda en gang. Tenk at en reise til Svalbard kan virke som medisin.

Maraton-sending

For det er det folk flest sitter igjen med etter denne maratonsendingen. At det behagelige tempoet faktisk virket rett inn på psyken. Det var nettopp dette vi trengte mange av oss, å se og høre naturens krefter i samspill med noen få mennesker som respekterte livet på havet. Vi har takket NRK en rekke ganger allerede siden.

Lest? Innstillingen til livet avgjør hvordan du lever det

For at du skal lykkes med å senke tempoet gjennom hverdagen og ikke bare gjennom NRK vidunderlige maraton-sendinger, minutt-for-minutt, bør du vite hva du ønsker og hvordan du vil leve. Det finnes floskler i hopetall på hvordan du skal lykkes med mindre stress og mer sinnsro i jakten på et bedre liv.

Vi ber deg om å tenke på hva som faktisk er viktigst i livet ditt, vet du det – er det kanskje ikke så galt med hektiske dager, stress og mas? Eller er det ok å løpe til bussen før hanen galer og solen ikke engang er i nærheten av gi oss dagslys på lenge ennå?

Kutt ut dårlige venner

Slik lykkes du med å senke tempoet i livet

Slik lykkes du med å senke tempoet i livet.

En klok mann sa en gang: “Om du har venner som gir deg dårlige dager, dårlig samvittighet og negativ energi er det en venn du bør slutte å være venn med.” Kanskje er det veldig naturlig å unngå mennesker som ikke gir deg noe positivt tilbake?

Ok, men er det så lett å kutte ut en venn du har hatt i mange år, kanskje for alltid?

Da bør du nok engang velge. Vennen, eller et bedre liv sammen med mennesker som gir deg det du føler du har behov for. Du er gammel nok til å stå for dine meninger og egne handlinger – ergo så faser du ut vedkommende, sakte, men sikkert ut av livet.

Man kan senke tempoet i livet, men være like effektiv, smart og jobbe like mye som før, man gjør det bare mer effektivt.

Vi fotballidioter elsker gode fotballspillere generelt, men kanskje kloke fotballspillere spesielt.

Andrea Pirlo

En av de aller beste gjennom alle tider var også en av de aller smartesteste. Andrea Pirlo (40) er 177 cm, men en av de største og mest omtalte for sitt geniale spill, fra sin midtbaneposisjon, verdensmester med sitt Italia og mester med AC Milan og Juventus en rekke ganger.

Magikeren skrev like godt bok om det å spille fotball med tittelen: “I Think Therefore I Play“.

Andrea Pirlo var servitøren, maestroen og sjefen i en og samme spiller. Tilretteleggeren som la de presise pasningen til spissene eller andre medspillere som tok seg av jobben med å score mål. Selv er Pirlo et forbilde fra mange av verdens store stjerner i dag, eksempelvis Ruben Neves, på Wolves. Som alltid peker på hodet når han har gjort en av sine vakre scoringer.

All I’m after is a few square metres to be myself. A space where I can continue to profess my creed: take the ball, give it to a team-mate, team-mate scores. It’s called an assist and it’s my way of spreading happiness.

Andrea Pirlo

Playmakeren

Slik lykkes du med å senke tempoet i livet

Slik lykkes du med å senke tempoet i livet, ved å forstå gangen i totalen. Fra vugge til grav. Og leve livet i hvert øyeblikk av døgnet. Hvordan er det for eksempel mulig å ha god tid på fotballbanen? Når fire andre spillere ønsker å ta fra deg ballen? Andrea Pirlo hadde ofte god tid med ballen, fordi han var allerede ved neste trekk. Et trekk foran de fleste andre.

Tempoet i Andrea Pirlos liv var aldri hektisk forøvrig heller. Han mintes om en som hadde all verdens tid, med ballen i bena, tråklet han seg gjennom de tetteste forsvar eller sendte den gjennom muren. Eller mellom bena på motstanderne, som om det var den enkleste sak.

En typisk playmaker som gjorde medspillerne gode, med kallenavnet: “l’architetto“, arkitekten. Eller fotballens ‘Mozart’ for måten han spilte fotball på. Noen mennesker er viktigere enn andre, for fotballen var Andrea Pirlo den ultimate kunstneren.

Slik bør du faktisk forsøke å gjøre i ditt liv også. Ikke nødvendigvis på fotballbanen. Det er umulig å bli like god som Pirlo, men du kan lykkes med å se ut som om du har langt bedre tid enn du faktisk har. Gjennom å gjøre ting effektivt og i riktig tempo. Bli en playmaker for ditt liv, om du skjønner tegningen?

Smarttelefon

Du tenker kanskje: “I think, therefore I am distracted“. Livet ditt er og blir for hektisk, ikke sant? Ting du er opptatt av tar deg distrahere av uviktige ting.

Du bruker smarttelefonen din på jakt etter oppmerksomhet du sannsynligvis ikke behøver. Du er på Instagram, Tinder, Facebook, Twitter og alle seriene du så gjerne skulle ha sett hele sesongen av – hvordan skal du rekke alt du har lyst til å gjøre.

Lekser, trening og det å stå opp så alt for tidlig for å rekke alt, gjør deg bare mer sliten og tom for energi. Du sliter deg ut på jakten etter et perfekt liv, som faktisk aldri kommer, om du ikke makter å senke roen og tempoet som nå er alt for høyt.

Mennesker som har levd en stund. Elsker ofte Jazz-musikk. Du får svært få tenåringer til å elske eller like Jazz, ikke sant. Fordi de unge har ikke tid til å lytte til musikken på lik linje med eldre. De er ikke skrudd sammen på den måten så tidlig i livet. De har ikke tid til å like eller lytte nok til Jazzen.

Jazz, tenker du sikkert. Hva faen er Jazz?

Du som føler deg hektisk og som ikke har tid til å leve på ordentlig, sliter nok med tempoet og vil synes Jazz er noe forbandet tøv. Bortkastet tid tenker, du sikkert. Har ikke ikke tid til å forsøke å like det en gang.

De menneskene som har funnet en plan i livet og som tenker riktig, slike som Andrea Pirlo gjorde som spiller, bruker tiden mer riktig enn mange unge gjør i dag. Man bør ifølge en rekke smarte mennesker, leve livet ut i fra tilmålt lykke. Men hva din lykke er, vet jo bare du og dine nærmeste.

Da blir det tullete om noen kommer til deg å forteller deg at du bør danse vals hver fredag, gå på karate, yoga eller søke etter mindfullness i tospann med noen som kan dette? Kanskje virker det inn på psyken din, eller så ler du deg ihjel av det?

Da har vi heller mer tro på naturen og vil tilbake til NRK sin fantastiske reise i området rundt Svalbard. Selvsagt er det ikke alle forunt å reise så langt, så lenge. Men du kan være ute i naturen der du bor.

Å gå en tur er helt gratis, og å være mye ute er noe alle leger og anbefaler mye av.

Skal du senke tempoet i livet ditt bør du skjønne hvorfor du behøver det, deretter – gjøre noe med det.

Lykke til!

Vargas

Svalbard – minutt for minutt på NRK

Hva forteller det om oss nordmenn, at Norges mest populære underholdning på lineær TV, er opptak fra en Hurtigrutereise fra sommeren 2019? Svalbard – minutt for minutt på NRK? Det forteller nok at vi har et behov for å senke tempo og se banebrytende vakker natur vi aldri før har vært vitne til.

Det er noe beroligende med hele reisen. Om man lykkes med å la være å tenke på at isen smelter for fort. Man bør selvsagt ikke sitte å se hele sendingen som varer over 9 døgn, men la hverdagstempoet få senke seg noen timer etter en hektisk dag – det er kanskje balsam for både det ene og det andre.

MS Spitsbergen

En sjøreise som gir et innblikk i hvordan massive isfjell beveger seg i pakt med vann og vind, hvor krevende det er å ferdes i et slikt farvann med et skip, så langt mot nord. Sikkerheten er satt i høysete, men det er kort i mellom trygghet og fullstendig katastrofe, der man balanserer på en knivsegg mellom liv og den sikte død. Heldigvis er det er erfarne sjøfolk som kjenner farvannene som er ansvarlige.

Lest? Skremmer Terroren deg fra å reise?

Denne reisen med Hurtigruteskipet “MS Spitsbergen” til Svalbard – minutt for minutt på NRK, er svært populær, og forteller at vi nordmenn elsker å følge med på en 9 dagers reise, langt til havs, langt mot nord. Slik vi har fulgt alle de andre minutt-for minutt-reisene med kringkastingen. Den ene mer populær enn den andre.

Om du skulle ønske å ta del i naturopplevelsen, kan du følge med på NRK.no eller i appen til NRK TV.

Svalbard - minutt for minutt på NRK
Spitsbergen er uberørt majestetisk og vakker Foto: PetitMarteau Pixabay

Svalbard – minutt for minutt på NRK.

Mange nordmenn har vært på Svalbard, har et eget spesielle forhold til den norske øygruppen i Arktis. Og nyter derfor særlig godt å se reisen fra alle kameraene NRK bruker, det være seg i droner fra lufta, på taket av skipet eller håndholdte kamera på land. Bildene er uansett spektakulære.

Opptakene til sendingen ble gjort 7. til 16. august i fjor. Svalbard er nemlig utenfor satellittdekning, så det er ikke teknisk mulig å sende direkte. Klokkeslettene er imidlertid riktige og intenting er klippet bort, forteller prosjektlederen.

Kampanje.no

Årsaken til at NRK brukte tid og mye penger på sommeren 2019, var Svalbardtraktatens 100-års jubileum, som fortjener å bli markert på en slik måte for folk flest, som aldri ville kunne løse en billett til en slik reise. Den ultimate sakte-tv-prosjektet, ifølge prosjektleder, Thomas Hellum i NRK.

Vilt og vakker, men farlig og kaldt Foto: Einar Storsul Pixabay

Svalbardtraktaten

Svalbard, eller Spitsbergen som meteorologene konsekvent bruker når de skal presentere sine spådommer om vær og vind, langt mot nord. Er et sted det alltid er mye mer vær enn nesten alle andre steder på kloden. Det er kaldt, det er farlig is, det blåser ofte og mye og været endrer seg raskt.

Svalbardtraktaten, også kjent som Paris-traktaten, er en traktat inngått 9. februar1920 i Paris mellom flere land om øygruppa Svalbard. Den ble inngått i forbindelse med fredskonferansene etter første verdenskrig. Først i 1925 ble traktatens bestemmelser om norsk overhøyhet over øygruppen nedfelt i norsk rett gjennom Svalbardloven, som regulerer Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard. Svalbardtrakten er den siste av traktatene fra fredskonferansene som fortsatt gjelder.

Wikipedia.org

Derfor er det forbundet med en viss risiko å ta et skip av Hurtigrutas størrelse til disse farvannene som noen vil kalle de farligste som finnes – til havs. Årsaken er disse endringene som kommer så raskt. Vinden kan gå fra stille til storm på minutter, og som i Arktis er ingen spøk.

Men i følge disse magiske sendingene på NRK.no, NRK2 og i NRKs egen app, gikk reisen helt uten problemer, som har gitt oss nordmenn en eventyrreise av de sjeldne.

Takk, NRK

Se ikke bort fra at dette er en fantastisk Hurtigruten-reklame, som får TV-seere fra alle verdenshjørner til å bestille en tur med en av Hurtigrute-skipene som går nordover, til Alaska, Nord-Amerika, Antarktis (Sør) eller Grønnland. Hurtigruten går nemlig ikke bare langs norskekysten.

Når man reiser denne ruten rundt Svalbard, som faktisk er en av rutene du selv kan kjøpe på Hurtigruten.no, går altså sommerstid, og kun da. Midnattsolen gjør at det er lyst på hele reisen og derfor filmes det også døgnet rundt, uten at noe klippes vekk av NRK i ettertid. En helt unik reiseopplevelse med andre ord.

Sendingen går på NRK 2 i februar og varer i 9 døgn, 6 timer og 5 minutter. Som tilsvarer 13.325 minutt for minutt, og er det lengste uavbrutte sakte-TV-programmet NRK har sendt, noen gang. Selvsagt spilles det kun norske artister i de velvalgte musikk-innslagene, underveis på reisen.

God fornøyelse.

Takk for turen, NRK.

Vil du vite mer om Svalbard, kan du bruke nettsiden, Sysselmannen.no. Vil du formidle egen meninger eller lese andres kommentarer, bruk #nrksvalbard i sosiale medier.

Kilde: NRK.no

Vargas

Menneskeheten fortjener ikke hunder …

Menneskeheten fortjener ikke hunder. Har du hund? Det bør du før eller siden skaffe deg for å forstå det faktiske begrepet, menneskets beste venn. Menneskeheten er en skam og vi bør skjemme oss. En hund er ikke bare en hund, men en klok skapning som kan forstå og lære de mest utrolige ting. Og faktisk redde livet ditt, om du skulle havne i livsfare.

Menneskehetens grådighet og dumskap bør settes i kontekst mot hundens ærlige oppførsel – enten for seg selv eller for sin herre. Menneskeheten fortjener ikke hunder.

En av de morsomste menneskene på kloden, komikeren, skaperen av britiske “The Office” (originalen) og “After Life” som du bør se på Netflix, skuespilleren og hundeelskeren, Ricky Gervais, påstår at dyr og kanskje først og fremst hunder – er bedre skapninger enn mennesket. Han har dessverre helt rett.

Lest? Vanskelig å finne en partner?

Menneskehetens evne til å lage trøbbel for seg selv og sine nærmeste, skape krig og jævelskap, skape terror og forurensing er svaret på spørsmålet. Hvor perfekt hadde ikke kloden Tellus vært uten planetens verste og farligste skapninger – menneskeheten, jævla Homo Sapiens?

Visste du at i Kina, spiser de hund, som en delikatesse? Joda, de gjør det disse patetiske idiotene. Samtidig kan årsaken til dette mye omtalte Corona-viruset, være en direkte årsak til kineserne spiser en lang rekke dyr – viruset stammer som kjent fra dyr, smittet til mennesket. Man kan bli ‘veggis’ av mindre.

Menneskeheten fortjener ikke hunder ...

Menneskeheten fortjener ikke hunder …

Du vet kanskje ikke så mye om hunder, om du selv ikke har vært i beskaffenhet av denne fantastiske firbente skapningen. Derfor anbefaler vi på det sterkeste å forsøke å trene, oppdra, veilede og selv oppleve den fantastiske kjemien – som kan oppstå mellom menneske og dyr.

Menneskeheten fortjener ikke hunder …

Noen hunder kan hente avisa, gi labb, rulle rundt og spille død. Andre hunder kan se for deg i trafikken og bli med deg på tur og bjeffe på naboen katt. Men det finnes faktisk hunder som kan så mye, mye mer.

YouTube

Antallet videoer på YouTube som omhandler hunder som gjør alt de kan for å passe på, beskytte og forsvare sine eiere, sin familie, enten det er spedbarn, barn eller voksne er ukjent, men det finnes veldig mange. Millioner av hunder verden over er trent opp til å gjøre sitt beste for oss.

Ofte er det kun en belønning i form av en populær godbit eller favorittleken som skal til.

Hunder er langt fra kravstore og tar til takke med enkel bevertning. Bare de får føle seg som én i gjengen. Hunder er flokkdyr og vil alltid forsøke å stige i hierarkiet, men vet de hvem lederen er – vil de følge ordre og innynde seg.

Hundrevis av hunderaser finnes til en rekke forskjellige formål. For å hjelpe til i Røde Kors, politiet, tollvesenet, Forsvaret eller for privatpersoner. De fleste hunderasene er av den typen som gjør at de kan læres opp til det aller meste, men noen få er bedre egnet enn alle andre. Fra minerydding til å bekjempe narkotika-kriminalitet.

Schæfer, golden retriever, dobermann. Mange av de mest populære hunderasene har ikke oppstått naturlig. I stedet har de fått en hjelpende hånd. Intensivt avlsarbeid har gjennom tidene resultert i hunderaser med helt spesielle egenskaper.

historienet.no

Kjæledyr og mat

Å skille mellom kjæledyr og mat, blir aldri enklere enn mellom mennesket og dens beste venn – hunden. Hunder skal selvsagt ikke være mat, men en venn for livet, en venn i nøden og en venn å lære å kjenne. Vi som mennesker fortjener egentlig ikke hundens tillit fordi det er for mange av oss, som ikke kan respekterer hunder som et levende vesen.

Dyremishandling florerer over hele verden, også i Norge. Menneskeheten har ikke kommet lengre enn at de tror det er i orden å sparke, slå og mishandle dyr generelt og hunder spesielt – det blir det aldri.

I programmet “Fra bølle til bestevenn” på NRK, møter vi populære Anton, som kun vil sitte i “pappas” Mercedes og går ikke frivillig inn i noen andre biler. At hunden har egne meninger og kan være en bestemt skapning er dette et fantastisk bevis på.

Hundepasser Maren, kan det meste om hunder, hun ble landskjent i serien “Superhundene” som du kan se i NRK-appen eller på NRK.no.

Vargas

Takler du alle de negative nyhetene?

Naturen er i ferd med å kollapse, naturkatastrofene står i kø, havet flyter over av plast, kastet av mennesker som ikke vet bedre eller ikke bryr seg. Takler du alle de negative nyhetene? På toppen av det dette står verden på nippet til en ny storkrig.

Kanskje er det med å påvirke oss til å velge vekk livet – framfor å stå i mørke og den uforutsigbare framtiden vi vet så lite om, når alt er så negativt rundt oss? Er det ikke vold, krig, terror og krise i naturen, så er det kreftfare og alvorlig sykdom – så langt øye kan se.

Fokuset på økt selvmord blant unge har vært stort i Norge i lang tid.

Helseministeren, Bent Høie (H) innrømmer å ha sviktet i jobben på å få ned selvmordstallene, men tallene stopper ikke opp, tvert i mot, de øker for hvert år, og 2020 kan dessverre sette en negativ rekord i antall selvmord. Takler du alle de negative nyhetene?

Spiral av bad news

Å takle en negativ spiral av bad news, dårlige nyheter for enkeltmennesker, for nordmenn, for venner eller egne barn, menneskeheten, naturen og barn i Norge og barn i svært mange land, er offer for vår egen grådighet og manglende omsorgsevne. Det er ikke til å holde ut, som Kong Harald sa det så treffende i sin nyttårstale. Enda han nok mente sorgen etter sin tidligere svigersønns bortgang.

Ja da, vi vet at vi har det bra, stort sett, her i Norge. Men ser man en nyhetssending på TV, hører den på radioen eller tvinger oss selv til å sette fokus på en hel Dagsrevy-sending, er det svært langt mellom jubelropene og de gode vibbene.

Takler du alle de negative nyhetene?

Det går i drap, selvmord, sykdom og død over hele linja. Hver dag. Kanskje ikke så rart at man knasker lykkepiller her i landet, i håp om å slippe å kjenne på de faktiske følelsen av oppgitthet og tomhet. Hva er liksom vitsen?

Takler du de negative nyhetene?

Er menneskeheten en tapt sak fordi vi er for dumme fortsatt? Homo Sapiens The Idiots!

Polene smelter, havene stiger, flomfaren øker og biene dør, og vinden øker i takt med at temperaturen stiger. Australia skal ha mistet mer enn en halv milliard dyr, små og store, og flere arter skal være svært truet for å dø ut, etter flere måneder med voldsomme branner.

De menneskeskapte utfordringene som rammer kloden vår nå, har pågått lenge.

Hva vet vi egentlig hva det koster planeten å tappe den for milliarder av liter råolje og gass, som er naturlige ressurser, som er langt ned i jorda av en grunn. Kanskje er det nettopp dette som påvirker økt jordskjelv-aktivitet og Tsunamier over flere kontinent? Forstyrrer vi ikke den naturlige balansen?

Kan Tsunamien i 2004 være et av de største og viktigste varslene vi overså, den gangen?

Da mer enn 300.000 menensker ble drept, mange blir aldri funnet.

Takler du alle de negative nyhetene? Makter du å snu de negative signalene, dødsbudskapene, selvmordene og den økte krigsfaren, enda den ikke rammer oss i dag eller i morgen – tenker du kanskje på det? Det gjør noe med tankene dine når du legger deg om kvelden?

Vi får et dé javu, fra 1991 i disse dager. Uten sammenligning forøvrig, var det bad news over hele fjøla da som nå. Kong Olav tok USAs inntog i Irak innover seg, han døde få dager senere. Lysene fra slottsplassen lyste opp januar-nettene, den gang som nå.

Takler du alle de negative nyhetene?

Trump og Aris selvmord

Ny president, men USA er igjen på krigsstien, Ari Behn tok sitt eget liv første juledag, og på ny brenner det lys på slottsplassen gjennom januar-nettene, den gang som nå. Selvsagt finnes det likhetstrekk, om man leter godt nok.

Hvorfor svært mange nordmenn ønsker å snakke med noen gjennom Kirkens SOS, eller Alarmtelefonen for barn og unge, når et menneske man føler man har kjent lenge, går brått bort. Er nok sammensatt og komplisert og gi et konkret svar på. Vi reagerer så forskjellig på slik triste budskap.

Utrygghet, sorg, nysgjerrighet, usikkerhet og ensomhet, samtid kan man selv ha vært inne på tanken å selv, å ta sitt liv – jo større behov har man kanskje for å snakke til noen som vil og kan lytte.

Den negative spiralen gjenspeiler seg tidligst i nyhetsbilde. Det er ofte triste, alvorlige og til dels nedstemmende nyheter som blir presentert. Her burde både TV2 og NRK bli bedre på å avslutte alle sendingene med en gladnyhet. Noe positivt, lort og enkelt, bare en god vibb.

Send det videre den som tør.

Man kan kanskje tenke slik at man ikke får gjort noe med plasten i havet og den økte issmeltingen fra polene, derfor driter vi litt i det og går sakte videre med hevet hode? Eller går det innpå deg?

Vi er vitne til en meget viktig og riktig presentert dokumentar på NRK. Om hvordan 22. juli 2011, ble til den mørkeste dagen i det moderne Norge siden andre verdenskrig. Vi er med nødetatene og en journalist på jobb, hvor de jobber døgnet rundt for å hjelpe, redde liv og gi trøst.

For en jobb de gjorde, og ikke minst gjør hver eneste dag. Takk for at dere er der.

Bør vi distansere oss fra alt det negative som foregår rundt oss, for ikke selv å bli deprimert, suicidal og redd for hva som kommer neste gang? Eller bør vi øve oss på å stå i det? Det kommer jo mer – det vet vi.

Takler du alle de negative nyhetene eller bør vi tenke positivt, og forsøke å gjøre noe med all dritten? Vi hører mer enn gjerne fra deg i kommentarfeltet, hvor du kan være anonym, hver gang.

Ta vare på deg selv og flokken din.

Vargas

Kommentarfeltene

Kommentarfeltene i samtlige nettaviser, nå inkludert NRK – er nå steng. Det hederlige unntaket er faktisk Norges største avis, som ser at det er en viktig del av ytringsfriheten, å holde kommentarfeltene åpne, slik at leserne kan dele sine meninger om de publiserte artiklene.

Kommunikasjonsrådgiver og sosiale medier-ekspert Hans-Petter Nygård-Hansen mener kommentarfeltene ikke lenger fører med seg noe bra, og foreslår å stenge kommentarfeltene.

TV2.no

En rekke toppbloggere har følt seg tvunget til å gjøre det samme, stenge kommentarfeltene for å slippe trakassering, mobbing, trusler og sjikane. Og det er her skoen trykker for de fleste tabloidene også.

De har rett og slett ikke ressurser nok til å ha en rekke ansatte til å overvåke, publisere og sile ut ulovlige og uriktig kommentarer fra leserne.

Dessverre er det for mye dritt der ute, for mange middelaldrende mannfolk som forbanna på et eller annet de er nødt til å yte seg om, i ytringsfrihetens navn. Selvsagt er det også kvinner som sitter å kaster av seg trusler, mobbing eller sjikane i kommentarfeltene.

Lest? Kommentarfeltets pingle …

Dagbladet, Nettavisen.no, NRK.no, Aftenposten.no og TV2.no, har alle valgt å stenge sine respektive kommentarfelt grunnet manglende oppførsel hos folk flest.

Det er for mange som ikke klarer å være saklig, men går for langt i sine kommentarer, langt utenfor den oppførsel man ville hatt om man sto ansikt til ansikt med vedkommende man debuterte i mot.

Kommentarfeltene
Kommentarer må du sende som e-post kommentarfeltene er stengt! Foto: Vargas

Selvsagt bør det være både temperatur og engasjement i de fleste debatter, det være seg på Facebook, på blogg eller i nettavisenes kommentarfelt – nå har det gått for langt og vi finner svært få operative kommentarfelt igjen. Facebook og VG holder foreløpig stand.

Kommentarfeltene.

Det vil si. Facebook fungerer i den form at man kommuniserer via kommentarfeltet, forsvinner den muligheten legges jo verdens største sosiale medie plattform ned. Noe som foreløpig ikke er særlig sannsynlig.

Debattredaktør i VG Hans Petter Sjøli jobber daglig med å observere og å moderere kommentarfeltene. Han mener kommentarfeltene er en viktig del av demokratiet. VGs utgangspunkt er at kommentarfeltene er en fin måte for leserne å delta i debattene og å kunne kommentere sakene VG publiserer.

VG.no

Det er trist og uverdig, det er dumt og begrensende i den åpne sosiale debatten, at så mange mennesker velger å ta ‘mannen‘ i stedet for ‘ballen‘, når det kommer til kommentarer, anonymt eller med fullt navn. Man burde ha fokus på hva som skrives i sosiale medier, debattinnlegg, eller fra journalister i nettavisene, i stedet for å fokusere på hvem som faktisk skriver det.

Sverige

I Sverige har det vært slik i flere år allerede. Fordi kvinner i offentlige stillinger ikke kan ytre seg offentlige, enten det er i kommentarfelt, via Facebook eller egen blogg – uten å bli truet på livet. Les siste setning en gang til. Kvinner, forfattere, programledere, journalister o.l blir altså truet på livet av anonyme (ofte menn) for å ytre seg offentlig.

Hva skjer i Sverige? De driver å skyter hverandre i Malmö, men faen, Sverige? Er dere like dumme som i svenskevitsene vi ler av i Norge? Er dere virkelig helt knepp? Å true kvinner fordi de har en mening du er uenig i, er litt huleboer mentalitet – er det ikke?

Dessverre er det nettopp slik oppførsel vi har sett konturene av her hjemme også.

Norske menn som sitter bak lukkede gardiner og spyr ut edder og galle i sosiale medier etter mørkets frambrudd. Da er det rimelig flaut å være mann, når man tidligere kunne lese hva norske menn, idioter av en annen tid, klarer å lire av seg. Kanskje særlig mot kvinner eller andre som er uenige med dem.

Robert Aschberg

Om du trodde kvinner er noe bedre, må du tro om igjen. De er færre, men ikke bedre.

“Faen asså, jeg skal drepe lillesøstera di med kuken min når jeg får tak i henne!” Serr?! Er du apekatt, eller ett tenkende menneske?

Sveriges tøffeste journalist, Robert Aschberg laget i 2014 en serie på svensk TV, “Trolljegerne” som senere ble sendt i Norge – om nettopp nett-mobberne som forsøkte å true kvinner til taushet gjennom sitt eget tastatur.

Kommentarfeltet er stengt. Av tekniske og personvernmessige årsaker har NRK besluttet å ikke bruke debattprogrammet Disqus inntil videre.

NRK.no

Dessverre ser det ikke ut til at vi vil få tilbake mulighetene til å kommentere i de nevnte nettavisene noen gang mer, da det krever for mye penger til å ha folk på desken som skal administrere ‘dritten’ fra folk som ikke makter å være høflig og saklig i debatten.

Som en amerikansk skribent engang sa: Ideen om kommentarfeltene er litt som kommunismen. Det ser kanskje bra ut på papiret, men fungerer dårlig i praksis. Godt sagt.

Yttringsfriheten

Dessverre må vi ta innover oss at “Fake News” er endel av debatten, derfor er det viktig at vi tør å tenke selv, hva vi faktisk velger å tro på og hva som er løgn. Løgnen er endel av vårt åpne samfunn og har nok hver her hele tiden. Kommentarfelt eller ei.

Ytringsfriheten er selvsagt viktig, det derfor det er så synd at man ikke kan få ytre seg der mulighetene burde ha vært, der kunnskapsrike mennesker bruker mye av sin tid for å publisere viktige og gode artikler. Både I nettaviser og i sosiale medier.

Takk til VG som holder ut.

Vargas12.com har ikke ofte kommentarer fra vår lesere, usikkert av hvilken grunn, vi tror rett og slett folk flest ikke tør å kommentere, verken positivt, negativt eller komme med trusler mot oss, fordi denne bloggen er kjent for å ta tyren ved hornene – om noen skulle yppe til bråk.

Vi er selvsagt alltid hyggelige mot alle som oppfører seg som folk.

Om du har en ærlig og oppriktig mening om kommentarfeltenes død, hører vi selvsagt gjerne fra deg. Vi kommer aldri til å stenge kommentarfeltet. Vi lover å holde åpent døgnet rundt, hele året.

Vargas

Nordmenn elsker juletradisjoner – på TV!

Om NRK hadde kuttet ut “Tre Nøtter til Askepott” og det ville ha blitt kaotiske tilstander på grenen til borgerkrig i det ganske land. Glem ulvejakt eller bomstasjon-debatten som den heteste. Folket vil ha det slik det var i fjor og året før, punktum. Nordmenn elsker juletradisjoner – på TV!

Juletradisjonene, særlig de som går på TV, julekalendere fra en svunnen tid som “Jul i Skomakergata” eller mer moderne, som “Jul i Blåfjell” eller “Jul i Svingen” – alt er å finne på strømmetjenesten eller NRKs egen app.

Lest? Slik blir du deltager på Farmen!

Nordmenn elsker juletradisjoner, og mest pop av dem alle er “Jul i Skomakergata” med Jens Petrus Andersen og ‘tøffe Tøflus’ og “Amalies Jul.”

Noen serier, eller adventskalendere, er fjernet fra NRK som potensielle programmer i julen, men de lever i beste velgående via det innholdsrike arkivet på NRK.no, og ikke mindre enn 35.000 forskjellige dokumentarer, serier, filmer for barn og voksne finnes her. Gratis til bruk for alle.

Faktisk er tre av fem av de mest sette programserier fra NRKs arkiv, er relatert til jul og julekalendere. med “Grimm og gru“, “Tre Nøtter til Askepott” og “Jul i Skomakergata” troner øverst – som de mest populære seriene. Det mest sette enkeltprogrammet er, “Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttavika.”

Nordmenn elsker juletradisjoner – på TV!
Jul i Skomakergata med Tøflus og Henki Kolstad Foto: NRK.no

Nordmenn elsker juletradisjoner – på TV!

Ola og Kari Nordmann elsker altså julen, med alle de tradisjonene som hører med, enten de feirer alene, med familien, eller med storfamilien, med eller uten juletre, torsk, lutefisk, ribbe eller kalkun, hver og én familie og enkeltperson, har sine tradisjoner de setter pris på i julen.

Folk flest ser ikke bare på én enkelt episode når de først benker seg foran TV, de ser gjerne hele serien, alle de 24 episodene, når de først er innom NRK.no. Og julekalenderen som sendes på NRK Super i disse dager, “Snøfall” er også svært populær blant nordmenn.

At folk flest tar seg underholde av en julekalender som ble sendt i 1979, kan bety at de føler et velbehag med at tempoet senkes en smule. Det er nemlig NRK-underholdning avdelingens argument, for å ikke sende Jul i Skomakergata, som ordinær barne-TV. Det går fo sakte, og har ikke nok spennvidde til å være bra nok.

All ære til Turte i Blåfjell og Selma i Snøfall, Skomaker Andersen, har altså en stor plass i folks hjerter fortsatt, til tross for det bedagelige tempoet i den tradisjonsrike serien med Henki Kolstad i spissen.

Kanskje er det den direkte kontakten Kolstad har med oss som TV-seere, som gjør serien så populær. Skomakeren snakker til hver og én på en helt spesiell måte som mange barn særlig synes er fin. Der han tar seg god tid i gjerning som Skomaker – til hver og én som kommer på besøk.

Sett i lys av hva vi faktisk kan underholdes av i Norge i dag, er det bemerkelsesverdig at NRK og NRK.no tar en så viktig del av totalen. Vi har strømmetjenester i alle former og fasonger. Noen gratis, andre koster opp mot 200 kroner per måned.

Skal du følge den internasjonale fotballen må du ut med fem hundre spenn.

Vi synes det er fint at nordmenn velger å beholde sine egne tradisjoner, også hva underholdning angår. NRK har alltid hatt en egen plass i hjertet til mange nordmenn, ofte basert på underholdningen vi opplever med sesonger gjennom året.

Ja da, det er mye bra på HBO og Netflix også, men skal vi se det vi har sett hver jul siden vi var barn, er det nettopp NRK som vinner, fordi vi kun hadde dette eneste alternativet i en årrekke. Derav gode minner fra det som var Barne-TV den gang.

Påskenøtter, påskekrim, påske-underholdning som går over i sommeråpent, eller minutt for minutt, på Hurtigruta eller “Kvelden før kvelden” på lillejulaften, når vinter og julen er kommet.

Vi har all grunn til å hylle kringkastingen for å være endel av vår tradisjonelle jul – for det norske folk.

Det være seg via TV eller radio.

Kilde: NRK.no

Vargas

Den råeste julekalenderen!

Adventstiden betyr å vente på noe hyggelig, mye snadder og kanskje for mange gaver. unger som får flotte gaver hver eneste dag fram til julaften, blir ikke spesielt glad for det de får når den store dagen kommer.

Derfor bør du som forelder finne alternative julekalender som gir barn, unge eller ungdommene muligheten til å glede andre.

Den råeste gaven, kan bli den som setter andre i fokus. Du printer ut 24 bilder av de aller nærmeste vennene, venninnene, mormor, bestefar, mor, far, søsken osv.

Deretter pakker du inn ett bilde for hver dag gjennom helle desember fram til julaften, hvor poden selv skal finne en ting å gjøre, for vedkommende på bildet, eller bli enig med vedkommende hvilken tjeneste som ønskes.

Som forelder må vi jo si at det hadde man jo satt stor pris på selv.

Er det bilde av deg, altså mor eller far, kan dere bli enige om noe dere ønsker dere. Måke snø, dekke bordet, gå ut med søpla eller hjelpe til i huset gjennom juleferien.

Den råeste julekalenderen!
Foto: kalhh via Pixabay

Husvask, bilvask, innkjøp, strikke sokker til seg selv osv. Her er det bare fantasien som setter en stopper for hva som kan bli en verdig “gave”.

Den råeste julekalenderen!

Alt for mange barn får alt for mange gaver til jul, da er det direkte idiotisk at de også skal få dyre gaver i adventskalenderen i tillegg. Lager man heller en ‘gave’ til andre, vil det gi de unge en mulighet til å glede en venn en nabo eller kanskje mor.

Du må gjerne skjemme bort egne barn ved å gi bort én iPhone hver dag fram til jul, men å la være å gi dyre kalendergaver, lærer kanskje barna mer om hva det betyr å gi, at det faktisk i seg selv, kan være en enda større gave enn å få.

Ønsker man å gi andre alternative julekalendere, behøver det slett ikke være noe som koster mye penger, men en aktivitetskalender for hele familien, kan være midt i blinken, midt i julestria.

Barn som selv blir spurt om hva de mest ønsker seg til jul, er ofte mer tid med foreldrene. Kvalitetstid med familien kan aldri kjøpes for penger, derfor passer en slik adventskalender for alle involverte.

Kreativitet er et stikkord her. Aketur, skitur, langtur, kort tur, trugetur, topptur, kinotur, kajakktur, eller en tur til mormor for å spise noe digg.

Selvsagt behøver man verken ha dårlig råd eller være fattig for å bruke alternative julekalendere, som barna faktisk setter pris på. I like stor grad som om de fikk en hel haug med ting og tang de strengt tatt, ikke har bruk for. Og som koster mye penger totalt sett.

For de skikkelige kreative foreldre eller omsorgspersoner som skal finne på alternative julekalendere, kan det være populært å lage en liten fortelling, historie eller et lite eventyr, til barn og unge – gjennom adventstiden.

Tidkrevende og vanskelig? Kanskje, men er du en skriver, en tenker, en iderik og oppfinnsom sjel, kan du få det til.

Et tredje alternativ til en potensielt vellykket kalendergave er en rebus.

Da må den håpefulle selv, ut i fra kartet eller rebusen, finne gaven som noen, sannsynligvis julenissen, har gjemt et sted i huset, eller ikke langt unna. På den måten får man spenning og gave i samme kalender.

Ikke glem å besøke noen i førjulstiden. Det er alene en god gjerning som kan være et alternativ i kalenderen som ikke skal koste penger. Ensomheten blir som kjent mer synlig i førjulstiden. Det er noe barna bør lære seg å tenke over, at ingen fortjener å sitte alene i jula.

Til slutt vil vi oppfordre alle voksne, foreldre og andre omsorgspersoner om å sitte sammen med barna og se på NRKs julekalender gjennom desember måned. Endelig er det den aller beste julekalenderen som er laget for og med NRK som sendes igjen, nemlig “Snøfall“.

Snøfall” er et fantastisk eventyr, som kan få barn til å stille noen spørsmål fordi det dukker opp problemer eller temaer det kan være vanskelig å forstå.

Selma har ingen foreldre og bor hos sin fostermor, Ruth, og det er det ikke alle barn som forstår. Dessuten er “Snøfall” spekket med julemusikk og julestemning for hele familien.

Skal du glede barna med adventskalender, gjør det smart.

Kilde: TV2.no

Vargas

Algoritmenes makt!

Algoritmer er intet nytt begrep, men mange vet ikke hva det er. Algoritmenes makt er enorm, og ifølge eksperter kan de være indirekte farlige, kanskje særlig for unge mennesker.

La oss ta fremmedordets betdning først.

Algoritmer betyr veldig enkelt å gjenta. Du skal til verdens ende, det tar tid, men du begynner med det første skrittet du tar ut av huset, så gjentar du skritt for skritt – til du er framme. Eller, du skal reparere bilen din, du trenger fire deler, begynner å skru, bytter del for del – til bilen er ferdig og i orden.

Lest? Nakenbildene du ikke vil se …

Slik er det altså også på nettet, i matematikken og i alle andre typer oppgaver, der du må ha en oppskrift for å hjelpe deg fra start til mål. De fleste vet at en PC eller en MAC, ikke klarer seg uten en harddisk eller et dataprogram. Den dyre maskinen alene, får ikke gjort en dritt, det må mer til.

Algoritmenes makt!
Algoritmer er verktøy for å finne det du søker etter på nett Foto: Gerd Altmann Pixabay

Algoritmenes makt!

Skal du dele en Facebook-melding om at du er gravid, er det flere viktige punkter som skal på plass, før bildet er synlig for alle. Du laster ned bildet av fostrert i magen, eller den voksende magen, så laster du bildet ned på PC, deretter inn på veggen din. For at dette skal bli vellykket – er det altså en form for algoritme, som er løsningen og som gjør det mulig.

Algoritme, i matematikk og databehandling en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en beregningsoppgave eller annen oppgave.

Store Norske Leksikon

Dessverre er det mange fallgruver i den moderne teknologien, enda internettet totalt sett er et fantastisk verktøy, både til privat bruk, men også porfesjonelt i alle typer virksomhet – all den tid den brukes konstruktivt og riktig.

De skremmende meldingene som ble offentlig kjent nylig via NRK, der unge jenter og gutter bruker hemmelige nettverk på Instagram, som sin hemmelig plattform for å møte likesinnende med psykiske problemer – er et eksempel på hvor galt det kan gå.

Instagram er et populært sosialt medium hvor man kan dele tekst og bilder.

Selvskading, selvmord, spiseforstyrrelser og depresjon blir delt i et lukket nettverk, hvor alle disse unge trøster hvernadre, men også oppfordrer hvernadre til å ta grep, enten ved å faktisk ta livet sitt, eller velge å søke hjelp. I følge NRK, har 15 jenter valgt å ta sine liv i dette nettverket på Instagram.

Algoritmene – oppskriften på hvordan Instagrams teknologi skal fungere – gjør at plattformen anbefaler deg å følge andre personer som har like interesser som deg.

NRK.no

Derfor er det Algoritmene som du bruker daglig når du eksempelvis bruker Google for å finne fram på nettet. Da er det algortimene som hjelper deg å finne best mulig nettside for deg, for at du skal kunne løse dine utfordringer.

Algoritmene funger slik at du skal lett finne likesinnede på sosiale medier om du søker etter bestemte ord eller betyninger. Søker du etter Manchester United på Twitter eller Facebook, vil det stadig vekk dukke opp andre fans av laget. Du mottar raskt alternativer til å søke etter.

Er du på Pinterest, et nettsted for deling av bilder og video, vil du raskt oppdage det samme på din ‘pin’. Du ‘pinner’ dine bilder på din profil, søker og lagrer de bildene du selv liker, vil du umiddelbart få enda flere alternativer i samme kategori.

Algoritmenes makt!
Foto:  Goran Horvat Pixabay

Liker du Porsche eller Rolex, vil du motta en rekke tilbud fra andre brukere på nettsamufunnet Pinterest, som legger ut slike bilder. Dermed er algoritmene med på å styre dine sosiale medier.

Spiseforstyrrelser markeres ofte med gris, hval eller mat-ikoner. Noen oppgir også hva de veier og hva de vil veie. Sw, cw og gw, betyr henholdsvis «start weight», «current weight» og «goal weight».

NRK.no

Men ingen maskiner kan erstatte mennesker, heldigvis. I hvert fall ikke ennå. Derfor ligger det også menneskelig tragedier bak det faktum at unge mennesker i bunnløs fortvilelse, kanskje også alvorlig psykisk syke, velger sosiale medier som sin vei “ut” av problemene, eller ut av livet.

Algoritmene alene kan i verste fall være med å ta liv, men det er tekstene som skrives uner bildene som åpvirker likesinnende på Instagram mest. Også denne helgen vil flere unge komme til å dø – er det datteren eller sønnen din?

En toglinje forteller ikke algoritmene mer enn at dette handler om tog eller en reise, skriver derimot jente (13) at hun vurderer å kaste seg foran toget, vil innlegget få en annen betydning.

Et eksempel vist i serien du kan se på NRK.no, at de unge skriver “Trigger Warning” i overskriften på sine innlegg, om det er oppfordringer der til å gjøre ting man kan komme til å angre på.

Noen finner trøst i skrive med andre i samme situasjon, andre finner ut at livet ikke kan leves og det hele ender med selvmord. Nok et selvmord.

Vi anbefaler både voksne (gjerne foreldre) og unge, om å se serien, INNAFOR, på NRK.no.

Er du en av mange som faktisk trenger hjelp nå, bør du ringe 113, du fortjener bedre enn å bli en i statistikken av de mer enn 600 menneskene, som velger å ta sitt eget liv i Norge per år.

Helsepersonellet som møter deg, vil deg vell, du må bare tørre å ta det første steget selv. Våge å be om hjelp.

Kilde: NRK.no

Vargas

Pin It on Pinterest