Folk tiltrekker seg mennesker, enten det er på restaurant eller i et konsertlokale. Vi har lagt merke til det gang, på gang. Om du er den aller første som setter deg med en halvliter på en uterestaurant, tar det ikke mange minuttene før du får selskap på bordet ved siden av. Kjenner du igjen situasjonen?
Estimated reading time: 6 minutter
Den Gamle Major
Vi satte oss ned på et bort inne på “Den Gamle Major“, vår favoritt-pub i Oslo, nylig. Den som ligger helt lengst oppe i Bogstadveien, eid av Olav Thon, den også. Det var ikke et menneske å se, annet enn den hyggelige bartenderen bak baren.
Vi bestilte to øl og satte oss ved vinduet og tittet på folk som gikk forbi. Men så kom solen og vi gikk ut og satte oss. De fire borden på utsiden var tomme, vi tok det ene, men etter fem minutter var det ingen bord ledig. tilfeldig? Neppe.
Folk tiltrekker sg mennesker.
Vi er flokkdyr som ønsker å menge oss med andre. Vi trives dårlig alene, særlig når målsetningen er å være sosiale. Derfor er det så viktig å vise seg fram, hilse, smile og være en hyggelig utgave av seg selv. Uten at det ligger mer bak smilet enn nettopp det. Være et medmenneske.
Det kan gjøre dagen betydelige bedre for flere som møter deg den dagen. Om du er hyggelig. Et hei, kan være nok. Vi skal ikke snakke for andre enn oss selv, men vi tror vi har mange med oss på denne påstanden.
Hva betyr pub? Jo, det er en forkortelse for “Public House“. Oversatt til folkets hus, eller offentlig hus. Utvilsomt hentet fra England der puben gjennom generasjoner har vært samlingspunktet. Møtestedet og favoritt-møteplassen for alle generasjoner.
Livet på puben var viktig for innbyggerne over hele England. Da som nå. Kanskje enda mer før.
Dessverre legges det nå ned puber hver eneste dag. Den sosiale hverdagen som tidligere var på de tradisjonsrike public house, fra mange hundre år tilbake, har nå nådd internettet. Dessverre er trenden lik over hele Europa. Folk møter ikke folk mer.
Det har gått ut over pubene i flere nasjoner enn England, Irland, Skottland og Wales. Der det hele startet for veldig lenge siden.
Svært få mennesker går inn og setter seg i en tom pub eller restaurant. Sitter det bare ett par der, er det nok til at et annet par blir værende. Folk alver folk. Og folk tiltrekker seg mennesker.
Noen velger seg kirken for å samles med likesinnede, andre Oslo sentrum for å skaffe dop, mens Olav fra Hokksund, trives best på bingo. Solfrid fra Molde går på pub, og Karsten fra Kristiansand går helst i kirken eller på bedehuset. Kun Karsten, tror på Gud.
Solfrid forsøker å finner de fleste løsningene i bunnen av en halvliter, Olav i håp om å vinne en kilo kaffe. Men han er på bingo fordi han er forelsket i Synnøve som roper opp tallene. Og Karsten velger Jesus fordi han har tro på evigheten.
Brått er det kanskje Karsten som dør først.
Svært få mennesker dør på pub, på bingo eller i Oslo sentrum. Noen er det, selvsagt.
Mange flere dør i troen på Gud og hans trofaste sønn. Synsing, eller endel av virkeligheten? Vel, livet på en irsk pub, enten det er i Irland, Skandinavia eller i Syden. Gir en viktig og levende følelse av å være i Irland. Stemning, rusen og gjestene i godt humør, gir topp stemning.
Finnes det forresten bedre live-underholdning, enn på en irsk pub med irsk folkemusikk, en stemning og en underholdning nesten bare irene kan? Tvilsomt. Til og med pubene ellers i Europa. Som ikke ligger i Irland. Skaper stemning med irsk folkemusikk. Er du med?
Folk driver ikke å dør i ett sett heller, da. Særlig når de er ruset på livet på puben i god stemning med andre glade og småfulle mennesker, best kjent som pubgjester. Gjerne i Irland.
Folk dør ofte når det minst ventes av dem, men aldri mitt i noe viktig, noe gledelig eller berusende som på “folke-huset”, kjent som public house, uansett hvor. I Storbritannia, Sverige eller Norge.
Kan hende jeg er en smule inhabil, fordi min gamle far, som jeg var så inderlig glad i, som døde etter et kirkebesøk. Etter en julekonsert, som han aldri fikk fortalt opplevelsen av. Han kom bare hjem, fikk blodpropp og døde noen dager senere. På en søndag. Tenk å dø på en søndag.
Vi snakket om å besøke pubene i Wolverhampton, som er byen som har vårt favorittlag blant flere andre fotballklubber. Wolves er laget i byen med én kjent klubb, universitet og hundrevis av puber, men byen har både parker, hoteller. Og severdigheter for alle som ikke liker pub eller fotball.
Min far og jeg var aldri på pub sammen, men vi rakk noen kamper. Før det tok slutt. Har du forresten vært på pub i England, før og etter kamp? Før kamp er det fullt, etter kampen, kun fullt om det ble seier. Det ble sjeldent fullt på pub i Wolverhampton.
Budskapet er; du skal kose deg mens du kan, leve livet som du lyster, enten du er finne, amerikaner, tysker, svenske eller monark. På veien til endestasjonen, døden, bør du huske på de viktigste minnene – de positive som er lett og ta fram når det butter i mot.
Puben kan ikke hjelpe deg med noe som helst, men du kan benytte den kort tiden du har her på kloden til å – løfte blikket.
Enten i England, Irland eller et sted der glade musikanter øker stemningen, time for time. Det kan bli noen øyeblikk du sent vil glemme, enten du er edru eller beruset på livet.
Sist oppdatert 18. Jan 2024 | Publisert 18. Jan 2024 | Krig, Samfunn
139 mennesker er drept på Grünerløkka, minst 280 er skadet, mange av dem alvorlig. En slik overskrift er utenkelig for de fleste av oss. Men vi er naive om vi tror at Norge, lille Norge, ikke skal havne i en alvorlig væpnet konflikt, med en fremmed nasjon.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Krig
Hver eneste dag drepes nemlig uskyldige mennesker, kvinner, barn, mødre, fedre og eldre. Både i Ukraina og i Gaza. Dessverre er krig og konflikter livsfarlig for sivile, som i utgangspunktet ikke har noe med konflikten å gjøre. Men de blir et våpen i krigføringen for å skape frykt og fortvilelse.
President Vladimir Putin sprenger bevisst boligblokker til himmels i Ukraina, for å skape, demoralisering, kaos og frykt. Det samme gjør Benjamin Netanyahu i Israel mot befolkningen i Gaza.
25000 mennesker er allerede drept siden 7. oktober, da Hamas gikk til angrep på Israel. Siden har Israel angrepet Gaza, med påskudd om å ta ut Hamas-personell som gjemmer seg blant de sivile, blant annet i ganger under sykehus og lignende.
Aldri før har det vært større sjanse for en storkrig i Midtøsten. Om det smeller der, vil det fort kunne utarte seg og påvirke gryende konflikter i Europa. Russland trenger neppe noen påskudd på å angripe flere av sine naboer.
Ønsker Russland å angripe Norge militært, vil mye av Oslo være et sannsynlig og naturlig mål.
139 mennesker er drept på Grünerløkka – en overskrift vi håper aldri blir til virkelighet.
Dessverre er det ikke lenger utopi, men en frykt vi bør ta inn over oss, all den tid det skjer i andre større byer. Både i Europa, men i aller høyeste grad i Midtøsten. Kriger kommer nærmere og nærmere.
Pakistan med lager av atomvåpen angriper Iran. Iran angriper Irak og Syria, USA og Storbritannia angriper Jemen. Og Israel er så krigs-hissig at de snart er villig til å gå til angrep på Libanon i tillegg til å legge Gaza i ruiner.
Norge er ikke i krig, nå i starten av 2024. Heldigvis, i hvert fall ikke ennå.
Med NATO i ryggen, skal det litt til for at noen nasjon tør å gå til angrep på et medlemsland. Men en storkrig i Midtøsten er umulig å kontrollere, da kan det eskalere raskt. Derfor er det viktig at vi tør å tenke tanken om det aller verste. For å være forberedt.
Heldigvis gjelder NATOs traktat, paragraf 5, for de Nordatlantiske områdene, fortsatt. Et angrep på en nasjon, anses som et angrep på alle. Ergo vil Norge ved et eventuelt militært angrep, få hjelp av NATO. Men en slik militær støtte vil neppe komme på timen. Det kan ta dager og uker før vår allierte er på plass.
Klarer Norge seg alene i opp til to uker, mot et eventuelt russisk, militært angrep? Neppe.
Planlegging
Har Forsvaret luftvernartilleri klart, om et luftangrep på Oslo eller andre byer klart? Ja, det er faktisk på plass, as we speak. Oslo er bedre beskyttet enn på 30 år grunnet militærøvelsen Joint Viking, som pågikk i mars i fjor. Om luftvernet ble permanent plassert eller fjernt igjen, er vi usikre på.
Vet du som bor på Grünerløkka, hvor nærmeste tilfluktsrom befinner seg? Det bør du faktisk finne ut av.
Vi skriver ikke denne artikkelen for å skremme noen, men for å få folk flest til å våkne opp. Mange nordmenn har denne uvanene med å se vekk for alt som er vondt og vanskelig. Er det noe som faktisk er nettopp det – så er det krig.
Vi anbefaler alle nordmenn å lese det udødelige diktet av Arnulf Øverland, “Du må ikke sove!”. Her har vi tatt ut de mest kjente linjene.
Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov å gå der og glemme!
Du må ikke sove! Av Arnulf Øverland
Europa i flammer, det er mange år siden andre verdenskrig. Men nå er vi på et farlig sted i historien. Norge har vært der før og kan havne der igjen. Vi må våkne opp og gjøre det eneste rette. Kjempe til siste mann og kvinne.
Pride-feiring med bismak i Oslo 1. juli. Årsaken er brente Pride-flagg og mange som skulle ha deltatt, velger å la være. Trusler og voldshendelser har forekommet også denne helgen i hovedsiden. Særlig mot kvinner med pride-emblem eller farger på seg. Nå må folk ta seg sammen og la kvinner og menn som ønsker å vise sin kjærlighet mot den man elsker – få lov til det. Vargas hyller Pride-feiringen og det bør du også gjøre.
Anmeldelser av hatefulle ytringer på bakgrunn av seksuell orientering, økte med over 57 prosent. I fjor var antall anmeldelser for hatefulle ytringer mot skeive større enn voldslovbrudd. Sist det skjedde var i 2018.
NRK.no
Utviklingen er skremmende og tragisk for den som rammes, men som samfunn går vi i feil retning. Hvem har egentlig noe med hvem andre skal elske? Og hva har det å si at menn elsker menn og kvinner elsker en annen kvinne?
Vi ønsker å presisere hva Hans Majestet Kongen sa i sin mye omtalte tale fra hagefesten i slottsparken i 2016.
Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.
Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.
Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen.
Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.
Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.
Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar.
Glad i jenter
Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.
Med andre ord: Norge er dere.
Norge er oss.
Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.
Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.
At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.
At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.
At Norge er ett.
Igjen – varmt velkommen til oss – jeg håper vi får en fin stund sammen!
Pride
PRIDE er en årlig begivenhed, der fejres over hele verden for at markere og støtte LGBTQ+-samfundet. Det er en tid, hvor folk samles for at udtrykke deres stolthed, kærlighed og solidaritet med forskellige seksuelle orienteringer og kønsidentiteter. PRIDE er mere end blot en parade eller festligheder – det er en bevægelse, der har rødder i kampen for lige rettigheder og accept.
Historien om PRIDE går tilbage til begivenhederne i juni 1969 i New York City. På det tidspunkt var homoseksualitet stærkt stigmatiseret, og politiet førte ofte razziaer mod barer, der var kendt for at være mødesteder for LGBTQ+-samfundet. Men den 28. juni 1969 valgte LGBTQ+-personer at stå op imod undertrykkelsen og politibrutaliteten.
De reagerede på en politirazzia i Stonewall Inn, en homoseksuel bar i Greenwich Village, og startede en række oprør og protester, der varede flere dage. Disse oprør blev et symbol på modstand og en drivkraft for LGBTQ+-rettighedsbevægelsen.
I de efterfølgende år begyndte LGBTQ+-samfundet at organisere sig og kæmpe for deres rettigheder. PRIDE-parader blev et vigtigt værktøj til at synliggøre LGBTQ+-samfundet og skabe opmærksomhed omkring deres kamp. Den første PRIDE-parade fandt sted i New York City den 28. juni 1970, og siden da er parader og PRIDE-arrangementer blevet afholdt i byer over hele verden.
La kvinner og menn, unge som gamle og de i midten – få elske hvem de vil, nå, og for alltid. Husk, Norge er oss.
Sist oppdatert 14. Mar 2023 | Publisert 14. Mar 2023 | Mat og drikke
Gin, den nye vinen for en hel generasjon unge voksne. Men ginen har sine tilhengere i alle aldre, nå også unge nordmenn som har funnet sin favoritt-gin. Vi har ikke peiling, på verken vin eller gin. Kun notert oss at det er en ny bølge av gin-barer, restauranter og andre vannhull. Som har gitt gin en ny vår.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Einebær
Så, hva er det med dette brennevinet som gjør at det er verdt å satse så tungt på? Det skal vi se nærmere på nå, uten å love at vi kommer fram til noe vettu svar. Alt vi vet er at det er stadig flere unge, og unge voksne som sverger til gin når de skal kose seg litt ekstra.
Vi skal ikke kjede våre lesere med hva gin er framstilt av, annet enn noen få fakta, for å forstå hva vi snakker om.
Gin er altså et brennevin som er beslektet med nederlandske sjenever. Ginen fremstilles av renset, nøytral sprit, og aromatisert av einebær. Men også andre smakstilsetninger som anis, koriander og skall av sitrusfrukter – er vanlig.
Gin er et brennevin smaksatt med einerbær. Ved fremstilling av distilled gin destilleres kornbrennevin etter at det er smaksatt, mens compound gin ikke gjennomgår denne prosessen. Sistnevnte er å betrakte som en smaksatt vodka. Den vanligste typen gin er London dry gin.
Det er ofte populære blandinger som gjør at du kanskje har hørt mer om gin enn du kanskje trodde. Gin og Tonic Water er den mest vanlige blandingen for mange nordmenn. Dog er det fullt mulig å drikke gin – helt bar også.
Gin, den nye vinen for deg? Vel, vi har notert oss at det er på Oslos vestkant, hos fiffen, de nye trendene i Norge starter. Og her har gin allerede vært populært i flere år. Ja, så populært at det har blitt etablert egne gin-klubber. Alle barer med respekter for sine kunder har et rikholdig utvalg av ulike typer gin.
Nå popper det opp akevitt, gin og coctialbarer over hele Oslo. Ikke sikkert alle har livets rett, men det satses hardt på barer i hovedstaden. Kanskje fordi gin har fått en ny vår, eller at interessen for nettopp gin har blitt så stor i Norge nå.
En cocktailbar er en bar som selger mer enn bare gin, akevitt eller coctails. Du får brus, øl eller en kopp te, om du ønsker. Noen cocktailbarer selger til og med enkle retter og fingermat for å få gjestene til å drikke mer og bli værende lenger.
Undertegnede og hens svirebrødre og søstre, besøkte Horten i forbindelse med et jubileum.
Her snublet vi over Himalaya Tandori, midt i sentrum ved Thon-hotellet. En indisk restaurant som tok vare på oss en sen kveld i desember i fjor. Det snødde hunder og katter, vi var både sultne og tørste. Men vi var mette, lykkelige og litt småfulle når vi forlot restauranten.
Maten var sterkt, slik den skal være på en indisk restaurant. Men det var gin-utvalget som imponerte mest. Her fikk vi alt hva gin-hjerte vårt måtte begjære. En av drinkene ble servert med en miniatyrflaske med gin, oppe i et stort glass, som også inneholdt gin. (Ingen husker navnet på drinken, dessverre)
Og slike barer og restauranter vil det komme mer av i framtiden, om du som gjest besøker stedet, ofte nok. Dessverre er det mange som ikke klarer å drive over tid, konkurransen er tøff og det er ikke marked for alle.
Neste gang du er ute å koser seg, kanskje du også bestiller gin og sitter litt lengre enn først planlagt.
Går barnet ditt med kniv? Da bør du som omsorgsperson, mor eller far, ta grep. Det er ikke lov å gå med kniv på offentlig sted. Dessuten er det en viss risiko for at kniven kan bli brukt som stikkvåpen mot uskyldige. Da har også du fått et alvorlig problem.
Estimated reading time: 5 minutes
1 år i fengsel
Stadig flere barn og unge bruker kniv, særlig i de største byene.
Noen velger å gå med kniv for å beskytte seg selv, men det er like alvorlig for det. Du kan faktisk ende opp i fengsel, bare å bringe kniven med deg. Det er ikke særlig kult å tilbringe 12 måneder bak murene, om du var i tvil.
Å gå med kniv i sekken er et brudd på straffeloven § 189 annet ledd. Som sier at det er forbudt å gå med kniv eller annet redskap som er egnet til å skade andre. (Påføre noen en kroppskrenkelse) på offentlig sted. Loven sier at dette straffes med bot eller fengsel i opptil 1 år.
Ung.no
Går barnet ditt med kniv? Det bør du gjøre alt du kan for å unngå. Både for deg og barnets skyld. nå tenker du kanskje: “Går barn med kniv? Det var du ikke klar over.” Vel, definisjonen på barn er alle under 18 år, så kall gjerne barne for ungdom. Men i Oslo har barn ned i 10-års alder, blitt fersket med kniv. så alt er relativt.
Ungdomskulturen
Du som er en forelder av en tenåring vet også hvilke bekymringer som råder.
Hele uken, hele døgnet – året gjennom. Har hun eller han en bra nok omgangskrets, venner nok, er vedkommende ensom, mobbing, spiser hun nok eller er han i ferd med å få problemer? Naturlige tanker fra en forelder som vil det beste for barnet sitt.
Det er faen ikke lett å være bra nok – som ungdom av i dag. Kan du forstå at noen velger å ikke gidde? Som velger døden foran livet? Eller andres død for de del. Det skal så lite til. Litt for mye alkohol, en diskusjon blir til en krangel, kniven trekkes fram og, pang!
Ungdomskulturen diskuteres i sosiale medier, i aviser, i forum og på TV – med nevrotiske og naive foreldre som tilskuere. Som tror det beste om sine egne unge, men som akkurat nå er ute og raner uskyldige mennesker. Med kniv.
Angrep
Bør ikke foreldre vite hva ungdomen driver med på fritiden, hvem de også og hvor de oppholder seg?
Selvsagt bør de det. Også vite hvilke plattformer de kommuniserer med omverden på. De fleste er jo på Tik-Tok, Insta, Face og Snap. Det er her de kommuniserer og kanskje planlegger neste alvorlige angrep på uskyldige.
Er mor og far i sin fulle rett til å gå gjennom Facebook-profilen og andre chatte-sider etter ungdommen har sovnet? I jakten på noe som ikke er som det burde, i foreldrenes øyne. Vær heller åpen om det, si at du vil vite hva som skjer i livet deres.
Er man kloke foreldre om tenåringene får lov til å være ute på kvelden og natta så lenge de selv vil? Eller er de fleste foreldre naive som aller helst ikke vil vite? Som med et sukk sier til seg selv og til hverandre “det går vel bra, vel”? Det er det ikke sikkert det gjør, neste gang.
Ta ansvar
Hvilket ansvar har de unge selv, for å gjøre det beste ut av sitt liv? De har ansvaret selv, men de fortjener god veiledning og hjelp, både fra skolen, og foreldrene sine.
Går barnet ditt med kniv? Da har du en jobb å gjøre.
Det er ikke så lett å finne ut av hvordan man skal takle de unges utfordringer. Og i hvilken grad man skal sette grenser og snoke i deres privatliv. Om de selv velger å gå med kniv, for beskyttelse så kan noen foreldre tenke at det er ok. Men det er altså veldig feil. Det er både forbudt og farlig.
God folkeskikk kommer man faktisk langt med også i 2022. Er man en mor eller en far til en tenåring, så er det mye å bekymre seg for, utvilsomt.
Det er foreldrenes ansvar å fortelle de unge hva som er lov og ikke lov. Det å gå med kniv burde hatt en langt strengere grense. Gjerne 30.000 kr i bot, om man blir tatt for gå med kniv på offentlig sted. Da vil mange vurdere å la være.
Endelig sommerfest på Rådhusplassen med publikum tilbake. VG-lista er sommerens vakreste eventyr for mange. Sett av fredag 17. juni, da skal Oslo svinge seg inn i sommernatten. artistene som kommer vil gi deg en konsertopplevelse du sent vil glemme. Og best av alt – det hele er gratis.
Publikum
Emma Steinbakken kommer. Kamelen kommer. Det samme gjør Jonathan Floyd og Alan Walker. Innen 17 juni har NRK og VG, som leverer dette fantastiske konseptet til deg og osten av Norges befolkning. Plukket ut en hel haug med fantastiske artister.
Etter to år uten VG-lista på Rådhusplassen grunnet pandemi, er det altså duket for et aldri så lite comeback i år. Dette startskuddet for mange studenter som går til sommerferie akkurat på denne fredagen. Endelig sommerfest på Rådhusplassen igjen – med opp mot 80.000 tilskuere til stede, om været er bra nok.
Som arrangør ønsker vi at vår konsert skal gi deg en fin opplevelse. Vi skal gjøre vårt for å skape en god og trygg ramme rundt musikken, men du må også gjøre ditt. Ta vare på deg selv og vennene dine på konserten. Bruk festivalvett!
Politiet har satt inn store ressurser for å holde ro og orden. Både synlig og sivilt politi vil være til stede, men du har ansvaret for at du klarer deg bra under konserten, ved å oppføre deg ordentlig.
Ikke la deg lure til å tro at det finnes billetter til salgs. VG-lista er gratis, også billetter til Golden Circle, er også gratis. Styr derfor unna alt som finnes på nettet om salg av billetter. Det er ren svindel. Ikke kjøp!
Sliter du med å komme deg til hovedstaden denne fredagen, fortvil ikke. VG-lista er et gjennomarbeidet arrangement for hele landet, derfor blir det satt opp flere konserter, forskjellige steder. De fleste av artistene som går på scenen i Oslo, kan du oppleve flere steder. Men foreløpig er kun to byer klare.
6. juli kommer hele VG-lista showet til Trondheim. Og 13. juli får deilige Bergen besøk av artistene på VG-lista.
Bruk hele dagen
Fredag 17. juni er ikke bare en konsert som skjer på kveldstid på Rådhusplassen. Flere steder rundt om i Oslos gater vil være preget av denne festen. Derfor kan det være smart å våkne i hovedstaden denne fredagen, om du bor andre steder i landet. Bestill hotellovernatting i dag.
VG-lista er Scandinavia’s største konsert til stor glede for tilskuere fra hele landet. En dag du vil huske lenge.
Aktivitetene starter allerede kl 10:00 denne fredagen som er satt i underholdningen og musikken tegns i hovedstaden. De første artistene går på scenen ca kl 19:00, og det hele varer i ca fire timer.
På det innerste område er det ikke lov å ta med drikke, men det selges både mat og drikke inne på området, hver finnes det også toaletter.
Sikkerheten er satt i høysetet, men ikke send barn på egen hånd til Oslo-sentrum denne kvelden. Arrangørene ønsker at barn skal være sammen med voksne, om de skal oppleve VG-liste på Rådhusplassen.
Alle har kniv tilgjengelig i egen bopel, men det betyr vel ikke at alle kan være potensielle drapsmenn eller kvinner? Eller har vi det i oss alle som én? Kan vi i en gitt situasjon når frustrasjonen, sinnet og kanskje redselen sitter som dypest i oss – være i stand til å sette kniven i et annet menneske? Sannsynligvis, ja.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Selvforsvar
Se for deg settingen. Du og din familie er på ferie i et fremmed land. Dere blir raskt oppdaget av den kriminelle delen av befolkningen. Stemplet som rike turister. De kriminelle ønsker å finne ut nøyaktig hvor rike dere er.
Dere blir kidnappet og ført vekk til et fremmed hus. Det er ulempene ved å være for rik, på besøk i et fremmed land – noen vil ha pengene dine. Bare spør Anne-Elisabeth Hagen, enda i det tilfellet var det vel bare ektemannen som var rik. Ikke det stakkars offeret. Når du som mor er presset til det ytterste, er du til og med villig til å gå i døden for dine barn.
I så fall, i denne pressede situasjonen, kidnappet og livredd, med en kniv i hånden, vil du kanskje som mor bruke våpenet for berge dine nærmeste. Selvforsvar er “godkjent” som motiv for drap – om det kan bevises i en eventuell rettssak.
Harry Hole
Alle har kniv tilgjengelig i huset, på hytta, i båten eller i beltet om du er på jakt, og det er fullt tillat å bære kniv her. Blir du derimot oppdaget av politiet med kniv på Tøyen, i Groruddalen eller i Oslo sentrum. Har du med å servere en svært god unnskyldning, eller risikere å bli bøtelagt.
Apropos politiet. I litteraturens verden blir det gjort drap i ett sett, særlig i krimmens verden.
I boken “Kniv” av Jo Nesbø, den 12. i rekken om fylliken og politimannen Harry Hole, en av hans aller beste krimroman etter vår smak. Blir en av Harrys nærmeste, drept med en helt spesiell kniv. En kniv som Harry gav i gave til vedkommende. Og som blir brukt på aller verste måte – vi vil ikke avsløre mer. Vi anbefaler alle å lese boken.
Forstå det den som kan, men det finnes altså familier som bor i høyblokker i Sverige, et land vi kan sammenligne oss med. Hvor familiens ære kommer foran alt. Disse fedrene og kanskje med sympati fra mor, jager sine egne døtre ut på verandaen i 14. etasje, over kanten og rett i døden. Om døtrene har krenket familien på noen måte.
Menneskesinnet er kompliserte saker og man kan vel neppe gi gode svar hva som skjer i et sinn som velger å ta med seg andre i døden. Enten det er religiøse grunner, psykisk sykdom, depresjon eller av andre årsaker.
Alle har kniv tilgjengelig – brukt som et godt og viktig redskap, dessverre blir kniv også brukt til å avslutte andre menneskers liv. Den verste handlingen man kan gjøre mot andre mennesker.
Dessverre skjer det fra tid til annen at foreldre velger å ta livet av sine barn, og seg selv i ettertid. Dessverre vil det også skje i framtiden, det kan umulig forhindres. Eneste mulighet for å forhindre drap og selvdrap, er å søke hjelp i tide.
Årsakene til at noen velger å ikke søke hjelp, men går til verst tenkelig handling og utfører drap på andre også seg selv, er komplekse. Noen ser ingen utvei på helvete de lever i, det kan være skilsmisse, samlivsbrudd, økonomisk betinget, arbeidsrelatert eller man kan være mentalt forstyrret eller syk. Der man ikke styrer sine egne handlinger eller ser noen annen utvei enn å gjøre slutt på livet.
For alle foreldre er det det absolutt verste mareritt, å miste sitt eget barn. Noen ganger skjer det umulige, foreldre velger å ta med seg sine egne barn i døden. Av forskjellige, men ofte helt uforståelige grunner.
Alle har kniv tilgjengelig – noen ganger går det galt og ofte i affekt, eller planlegge et drap over tid, et såkalt forsettlig-drap, der man bevisst dreper med vilje. Nesten alltid er det en personlig tragedie som ligger bak et drap.
Straff
Heldigvis er det lange fengselsstraffer for de som blir tatt og dømt for drap i Norge. Det skulle bare mangle, å ta et annet menneskes liv er utvilsomt den aller verste forbrytelse man kan gjøre. Mange steder i verden er ikke et liv like mye verdt, dessverre.
Man kan risikere å bli drept for bagateller i Mexico, Iran, Irak, Afghanistan, Nord-Korea og i en rekke land i Afrika der lover og regler ikke betyr noe som helst. Lovløse tilstander der de med flest skytevåpen har mest makt- finnes over alt. Det går også utover de svakeste som ikke har noe å forsvare seg med. Men mange blir også drept med kniv i disse landene.
I Norge har vi all grunn til å stole på rettsvesenet, vi vet at loven gjelder for alle individer. Og de fleste av oss går ikke rundt og tar livet av folk, men det skjer jo. Konsekvensene blir så store om vi begår drap at vi velger heller andre løsninger på problemene.
Vi nærmer oss ti års markeringen for 22. juli. Mannen som drepte 77 mennesker og skadet mange fler med sine planlagte terrorhandlinger, sitter bak lås og slå og slipper sannsynligvis aldri ut i frihet. Han fikk lovens strengeste straff, 21 år i forvaring. Heldigvis.
Bare tid før noen blir drept av idiot på elsparkesykkel i Norge. I juni måned ble i følge VG, 14 mennesker i snitt skadet av eller på sparkesykkel. Sparkesykkel-helvete er størst i Oslo, der en hel haug med useriøse og helt sikkert noen seriøse aktører, forsøker å tjene penger på at folk har det travelt.
Elsparkesykkel
En elsparkesykkel kan bli en dødsfelle for en eller annen fordi kjøretøyet kan komme opp i 20 – 30 km/t, de tyngste modellene veier fra 18 – 24 kg og mange kjører på fortauet hvor gående ferdes. Stadig oftere smeller det.
En elsparkesykkel består av elmotor (batteri), stå-plate, styre med håndtak og to eller fire mindre hjul, ofte kalt kickbike eller stå-brett. Årsaken til så mange skader på elsparkesykkel kommer av uvettig bruk av føreren som ikke forstår risikoen. Bare tid før noen blir drept av idiot på elsparkesykkel grunnet feil bruk.
Det ble i Oslo registrert 764 ulykker i 2019 og 1331 ulykker i 2020 som følge av bruken av elsparkesykler. Til og med juni i år er det registrert 856. 421 elsparkesykkler.
VG.no
Når man får så stor fart på elsparkesykkelen blir det umulig å bremse eller stoppe når hindringer, les: andre mennesker, kommer i veien. I Oslo nærmer antallet sparkesykler seg én per innbygger, et tall som er latterlig høyt.
Ulykkene skjer i helgene og på natten. Da er det ingen stor overraskelse at i flere av de alvorligste hendelsene hvor brukeren har vært påvirket av alkohol. Å beregne bremselengden med én hånd på rattet, mobilen i den andre, på våt asfalt – med 3 i promille må være vanskelig. Da kan det ofte gå galt.
Sparkesykkel
Når alkoholen går inn, går vettet ut. Selvsagt blir man straffet som i trafikken når man havner i en ulykke på elsparkesykkel. En person har mistet førerkortet grunnet uforsvarlig bruk av elsparkesykkel. I München mistet 254 personer lappen på bil i 2019, grunnet for høy promille.
En elsparkesykkel vil før eller siden ta liv i Norge. Det er det liten tvil om når man ser skadeomfanget som er i Oslo denne sommeren. En sparkesykkel uten batteri, altså den tradisjonelle som vist på bildet, kan være farlig nok. Fordi man kan få så stor fart at man mister kontrollen.
Bare tid før noen blir drept av idiot på elsparkesykkel – og det kan være deg eller noen du kjenner.
Oslo Universitetssykehus ser skadene på nært hold fra de som er rammet på- eller av en elsparkesykkel. Ledelsen ved sykehuset oppfordrer på det sterkeste at myndighetene setter en begrensing på bruken av dette livsfarlige framkomstmidlet, ved å forby bruk nattestid.
Når du kjører elsparkesykkel skal du følge trafikkreglene for syklister. Det er anbefalt at du bruker hjelm. Du kan i utgangspunktet kjøre i veien og i sykkelfelt så lenge du kjører med kjøreretningen og følger skiltingen
Alvorlig ulykker inntreffer altså daglig i hovedstaden denne sommeren, nå slår sykehusene alarm. Bare tid før noen blir drept av idiot på elsparkesykkel i de største byene der trafikken er størst.
Det er grundige og egentlig enkle lover, og regler man skal forholde seg til i trafikken. Også for for alle som fører en elsparkesykkel, uansett hvor man ferdes. Da skal man vise aktsomhet til andre, både til kjørende og de gående.
En lovendring kan faktisk berge liv, men må komme raskt i så fall. Oslo er nå full av fulle idioter på elsparkesykkel, som tror de kan manøvere en 22 kilo tung metallplate med hjul og styre, gjennom gatene. Det viser seg at det gjør de altså ikke – mange av dem.
Sist oppdatert 13. Jun 2021 | Publisert 13. Jun 2021 | Psykologi, Samfunn
Er det viktig å ha noen å hate? For enkelte kan det være det. Adolf Hitler hatet jødene. Ikke en og annen jøde, men alle jøder og jøder som menneskerase. Det endte med Holocaust og Andre Verdenskrig. For noen nordmenn er det tilsynelatende viktig å ha noen å hate. Hvor skadelig er det og hvilke konsekvenser får det?
Bergenet lesetid: 5 minutter
22. juli 2011
Ti år etter 22. juli står flere bygninger som åpne sår midt i Oslo sentrum etter bomben som Anders Behring Breivik detonerte. Fortsatt krangles det ved Utøya ved Tyrifjorden, hvor minnesmerke for de 69 døde skal stå, ti år etter marerittet.
I Skien fengsel sitter Fjotolf Hansen, som han nå heter, og soner en 21 år lang forvaringsdom. Breivik hatet demokratiet, Arbeiderpartiet og muslimer. Og gjø
I rettssaken som fulgte etter den verste terrorhandlingen på norsk jord etter krigen, sa Breivik rett ut at han hadde sine grunner for angrepet. Han hadde siden syv årsalderen hatet muslimer, fordi han hadde negative og trivielle hendelser som preget ham i lang tid. Hatet vokste i ham, noe som til slutt endte med angrepet på Oslo og ungdommene på Utøya for 10 år siden.
22. juli 2011 vil bli stående som et symbol på hatet fra en gal manns gjerninger. Hat er farlig for hele samfunnet, det er derfor vi bør være på vakt når unge mennesker endrer seg, blir radikalisert eller ytrer seg i en høyre ekstrem retning.
Muslimer
Er det viktig å ha noen å hate?
Hat er en intens følelse av uvilje overfor en person, en gjenstand, et sted, en handling, et fenomen og så videre. Hat er ikke fornuftsstyrt, men kan være en blanding av andre følelser som avsky og forakt, svik og skuffelse. Ordet kommer fra det norrøne hatr.
Wikipedia.org
Hvilke forventninger man har til mennesker man møter på sin vei gjennom livet? De påvirker oss kanskje mer enn vi tror. Venner i barnehage, i nabolaget og på lekeplassen. Skolekamerater, kjærester, venner man får i militæret, eller mennesker man møter gjennom hverdag og fest, påvirker hvilke avgjørelser vi gjør. Både negative og positive handlinger.
Menneske vi møter gjennom livet gjør noe med oss. Særlig de vi omgås over tid.
Om Breivik ikke bygde opp et stadig sterkere hat mot muslimer i ung alder, er det ikke sikkert han hadde tatt så ekstreme valg i voksen alder heller. Men det vet vi for lite om til å være helt sikker. Det vi vet, er at alle barn og unge har forbilder de ser opp til, og det kan av ulike grunner være mennesker med ekstreme holdninger.
Homofile
Vi vet også at hat og diskriminering mot minoriteter i Norge har økt. Enten det er mot samene, lesbiske og homofile eller innvandrere. Hatet får grobunn av ulike årsaker, noen ganger er det kunnskapsløse mennesker som hater for hatets skyld. Eller som hater av politiske grunner. Er det viktig å ha noen å hate? Helt åpenbart er det det for noen.
I følge Kvinneguidens forum, stedet hvor titusenvis av norske kvinner deler sine meninger om alt og alle, er det særlig menn som er lett å rakke ned på. Stedet for sladder, seksuelle preferanser, om det å være mor, om barn, og ikke minst stedet for å hate menn. Menn er og blir et hatobjekt for mange kvinner i dette forumet.
På lik linje som menn hater kvinner, muslimer og andre utlendinger i mannegruppa Ottar. Et sted å kunne ytre sine innerste tanker, et sted å dele sitt hat mot mennesker man ikke har noe til overs for. Er det viktig å ha noen å hate?
Hatet isolert sett fører ikke til noe annet en åpne konflikter, vold og til og med drap. Hat er og blir en verkebyll i det moderne samfunnet vi slett ikke har bruk for, men som blir brukt i ytringsfrihetens navn. For ofte, av foreldre, av lærere og til og med politikere. Det er farlig vei å gå og det truer vårt frie demokrati og nettopp ytringsfriheten.
Politisk hat
Den russiske journalisten Anna Politkovskaja turte å si Vladimir Putin midt i mot. Det kostet henne livet i 2006. Uten sammenligning forøvrig. Anna Lindh ble også drept, hun var Sveriges utenriksminister når en mann stakk henne ihjel på et kjøpesenter i Stockholm i 2003. Politisk hat er like galt som noe annen form for hat. Det er destruktivt, fordummende og farlig.
Kloke, sterke, modige og tøffe kvinner med makt og meninger, blir for mye for noen. At kvinner med med makt skal knebles fordi de er kvinner er også en trist holdning hos en rekke norske menn. Derfor bør hatet stoppes på et tidlig stadium.
Hatet bør stoppes ved dets utspring, derfor bør den norske skolen bruke disse samfunns-utfordringene til inspirasjon og læring. Ved å sette respekt, følelser, hat, omsorg og kjærlighet på dagsorden og i pensum fra 1. klasse. Er det viktig å ha noen å hate? Dessverre ser det slik ut i det norske samfunnet.
Vi må faktisk tåle ulikheter og forskjeller, lære seg å leve med andre mennesker som ikke har de samme meningene som oss selv. På tvers av religion, nasjonalitet, legning og hudfarge. Respekt må læres så tidlig som mulig.
Kvinners meninger må selvsagt også respekteres likestilt menns. Er du ikke enig, er det du som har et problem.
Hvilke planer har du for gjenåpningen? Når Norge åpner grensene til Europa og du endelig kan reise hvor du vil, når du vil, til hvilke tider som passer deg best – hvor viL du reise? Har du ikke lagt planer ennå, er det faktisk smart å tenke over det, nå. Bruk gjerne kommentarfeltet, gi oss dine planer.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Oslo, en flaskehals
Plutselig er Norge blant de første landene som kan kalle seg Covid-19 fritt. Fordi vi har alle forutsetninger for å stenge dritten ute. Men først må Oslo få få kontroll på villsmitte hos våre nye landsmenn. Oslo er og blir en flaskehals, all den tid utlendinger ikke forstår regelverket eller ikke gjør nok for selv å stanse smitten.
Fortsatt er det mange utenlandsk-fødte som har norsk-fødte barn, men som selv ikke har lært seg språket, som ikke forstår hva smitte-tiltakene handler om. Ikke kan de norsk, ikke forstår de at de må holde avstand, bruke munnbind eller vaske hender, ofte. De bryr seg kanskje ikke heller? Vi bare spør?
Kanskje er det nettopp norske-fødte barn av utenlandske foreldre som må hjelpe oss til å få ned smitten? Hva kan vi andre gjøre for å hjelpe? For det er faktisk all grunn til å sette inn hardere tiltak nå, når Oslo har fått så lang tid på seg, til å ordne opp selv – uten å lykkes med å få ned smitten.
Raymond Johansen, Oslos byrådsleder har kniven på strupen nå. Enten får han folk til å ta ansvar, også Øst i Oslo. Eller så må helsemyndigheten og Bent Høie ta over og sette inn svært strenge tiltak i de bydelene i hovedstaden – som ikke forstår alvoret. Sånn er det bare.
Oslos innbyggere har ventet mer enn lenge nok på å få livene sine tilbake. Det er nok nå.
Reise
Hvilke planer har du for gjenåpningen? Reise å klemme noen som betyr mye, går vi ut fra? Enig. Vi og.
Hvor mange ekstra nyhetssendinger behøves for at absolutt alle skal forstå hva Covid-19-helvete gjør med oss? Med samfunnet, barn og unge, næringslivet og alle oss andre som er dritt lei alt som heter restriksjoner, ikke minst ved ferier og reising?
“Kor ska vi reis henn?” Spør legenden Viggo Valle i NRKs påskelabyrinten, på sitt sedvanlige nordlanske dialekt. Vi stiller det samme spørsmålet, med bakgrunn for en ny norsk sommerferie. Hvilke planer har du får gjenåpningen av det norske samfunnet? Vi er forhåpentligvis bare uker unna nå.
Det gir grunn til håp om en deilig sommer, men altså ikke åpne reiseruter til Europa. Tenk hvor mange fantastiske reise-destinasjoner som finnes. Nye paradis som må oppdages eller gamle reisemål hvor minnene står i kø for å oppleves på ny.
Nordmenn er gode på å reise, elsker å reise, reiser gjerne så snart de får en sjanse – hele året. Det er absolutt ikke bare om sommeren vi liker å ta tog, fly eller båt. Vi reiser faktisk, vi nordmenn hele året. Når vi kan.
Boken “spis, elsk, lev,” eller “Eat, Pray, Love“, skrevet av Elizabeth Gilbert, er en reiseskildring av en amerikansk kvinne, forfatteren selv beretter om sitt liv. Senere gjort til film, der selveste Julia Roberts spiller hovedrollen som Gilbert – gir et innblikk i hva reiser generelt gjør med oss mennesker. Det kan endre mye i folks liv, det å reise. Og vi savner det mer enn noen gang.
Vaksinepass
Eller lykkes myndighetene med å skaffe oss vaksinepass, slik at vi som er fullvaksinert, faktisk kan reise til Spania, Frankrike, USA, Asia eller Maldivene? Hva kan egentlig et vaksinepass gi oss av rettigheter og reisemuligheter? Ingen vet sikkert ennå.
Hvilke planer har du for gjenåpningen?
Selvsagt må ikke dine planer handle om sommerferie, eller fritid. Kanskje er det nettopp det du har hatt nok av det siste året? Late dager? Hjemmekontor og stillesitting, strikking og lange turer i nabolaget, som du har gått mange hundre ganger før? Hva med økonomien? Er alle sparepengene plassert på børs, slik det er for ca 100.000 andre nordmenn?
Kanskje er det på tide å ta grep for helsen, kropp, kosthold og trening? Kanskje du trenger en treningsleir for tjukkaser? Eller flytte over på en streng diett med ananas-juice eller pulver? Corona-kiloene henger på deg i tykke lag, du vet det? Trøste deg med at vi er mange med deg.
Vaksinepass er nok noen måneder unna, men det gir oss nordmenn en viss frihet til å reise korte, kanskje lengre reiser, så lenge destinasjonen tar i mot norske vaksinepass, som bevis for at vi er friske og raske, uten smitte. Vet vi egentlig det? At fullvaksinert ikke dra med seg smitte? Og hvor lenge må vi vente?
Hvilke planer har du for gjenåpningen? Annet enn å endelig kjenne at du lever for fullt, kjenne at blodet i årene renner igjen, at det var verdt ventetiden. Tenk å få gå på jobb, reise kollektivt, gå på konsert, på festival, på pub, på fotballkamp, og kjenne på det å være en viktig ressurs igjen. Blant venner, i nærmiljøet eller innad i storfamilien.
Uttrykker og ordtaket, at mennesket er menneskers glede, har aldri før vært mer påfallende enn akkurat nå. Rett før vi endelig kan være sammen igjen. Store som små. Endelig kan vi snart klemme hverandre igjen.
Fy flate som det skal klemmes. Nå ser vi endelig lyset i tunnelen, gjør vi ikke?
Siste kommentarer