Hemmeligheten bak julens festbord – det trenger ikke koste skjorta heller. For et perfekt resultat må du ikke glemme nok og riktig drikke til liten og står. Og husk at det slett ikke må være alkohol på bordet. Kanskje spesielt på julaften om det er barn rundt bordet. Julens festbord handler om smakene, stemningen, tradisjonene og kosen – nettopp slik du husker julen i fjor, og julen før det.
Å tilberede den beste julematen handler om mer enn bare gode oppskrifter.
Det er en kunst å skape en minneverdig julemiddag. Hemmeligheten ligger i en fløteskvett i sausen og bruken av ekte smør. Det bør ikke spares på noe.
La oss starte med hovedretten – ribbe! En saftig, sprø svor er nøkkelen her. For å oppnå dette, starter mange med å salte og la kjøttet ligge i kjøleskapet i noen dager. Sørge for at svoren er helt tørr før steking. En skarp kniv kan være nyttig for å rute svoren, noe som hjelper til med å få flesksiden ekstra sprø.
Å sikre at svoren blir sprø er en kunst i seg selv. Det krever at ribben forberedes på riktig måte ved å lage snitt i svoren, salte den og steke den ved høy temperatur. Deretter senker man varmen for å sikre sprø svor og mørt kjøtt.
Hemmeligheten bak julens festbord er å bruke nok tid på foreberedelsene og be de riktige gjestene til bords.
De fleste moderne komfyrer har grill-alternativ, men vær på vakt, det fort gjort å svi hele grisen, så følg nøye med. Dette går raskt på sterk varme.
“What a lovely bird“, er det ikke det han sier, hovmesteren når han serverer grevinnen, kalkun?
Noe tørrere kjøtt er det vanskelig å finne, om du ikke tilbereder fuglen riktig. Her er også sausen svært avgjørende for et vellykket resultatet. Derfor anmoder vi på det sterkeste at du bruker “fyll-posen” som alltid er med inne i esken når du kjøper kalkun. Denne innmaten-posen bør brukes til basis for en nydelig saus.
Vi bruker også smør eller følte i sausen, for å få opp smaken. Du kan trygt bruke hvitvin, løk og ta vare på kraften som kommer fra kalkunen ved stekingen, i sausen. På den måten får du en fyldig og smaksrik saus. Hemmeligheten bak julens festbord er gode råvarer og nok mat.
En perfekt tilberedt kalkun krever omhyggelig forberedelse. Det å velge en fersk kalkun av høy kvalitet, å marinere den i en deilig blanding av urter og krydder. For deretter å steke den langsomt og jevnt i ovnen, er nøkkelen til å oppnå den saftige og smaksrike teksturen som mange elsker.
Ikke glem å ta ut den frosne kalkunen fra fryseren minst to dager før den skal servers.
Beregn 500 til 600 gram kjøtt per person. Krydre med salt og pepper. Stek på 180 grader, ca i en halv time per kilo fugl. Det kan være lurt å pensle kalkunen med smeltet smør flere ganger under steking, for å unngå at kjøttet blir tørt.
Tilbehøret
Julemåltidet er en feiring som bringer familie og venner sammen i glede og festligheter. Og en sentral del av denne feiringen er den overdådige og velsmakende maten som serveres. Forberedelsen av den beste julematen begynner ofte lenge før den store dagen selv.
Har du husket nok og ekte juleøl? Eller den beste rødvinen til ribba og tørr hvitvin til kalkunen? For ikke å snakke om alkoholfrie alternativ til de som ikke tåler alkohol eller til de som har tapt loddtrekningen, og er tvunget til å kjøre hjem?
Forberedelsen av den beste julematen begynner ofte lenge før den store dagen selv.
Da handler det om å få på plass alt tilbehøret. Inkludert desserten. Riskrem med mandel med rød saus, is eller pannacotta, for den som har litt for mye tid. Finn flere gode alternativer til desserter, her.
Og husk for all del gevinsten til den stakkars jævelen som har tygd i seg mandelen i riskremen. Vedkommende blir hengt til tørk som juksemaker i år igjen – for å ha tatt med egen mandel. Kjenner du deg igjen?
Julemåltidet er en feiring som bringer familie og venner sammen i glede og festligheter, og en sentral del av denne feiringen er den overdådige og velsmakende maten som serveres. Slik lager du julens festbord.
Du tar fram det fineste serviset, de vakreste tallerkenene og gjør deg flid med julematen. Det er mer enn nok, det.
Husk å bruke god tid på alle forberedelser – ikke bare til kjøp av julegavene.
Sist oppdatert 13. Sep 2024 | Publisert 13. Sep 2024 | Helse, Mat og drikke
De 10 sunneste dagligvarene må man ikke spise hver eneste dag. Men sørge for å ha disse i kostholdet, regelmessig. Som med det meste som går inn i munnen, måtehold og variasjon er smart. Om du ønsker å være sunn, kan man ha som en regel at maten påvirker kroppen med kilo. Trening og aktivitet, påvirker kroppen med gram.
Estimated reading time: 6 minutter
Det får en større retning hva du spiser enn hva og hvordan du trener over tid.
Blåbær
Det er mange matvarer som er rike på viktige næringsstoffer, men noen utmerker seg spesielt. Da med fokus på når det gjelder deres positive effekt på helse.
Disse ingrediensene gir viktige vitaminer, mineraler, antioksidanter og andre næringsstoffer som styrker immunsystemet. Men også reduserer risikoen for kroniske sykdommer og bidrar til generell velvære.
Her er en oversikt over 10 av de sunneste matvarene du bør inkludere i kostholdet ditt:
Blåbær er rike på antioksidanter, spesielt en type kalt anthocyaniner, som gir bærene sin mørke blå farge. Antioksidanter beskytter kroppen mot frie radikaler, som kan skade celler og bidra til aldring og sykdomsutvikling, som kreft.
Studier viser også at blåbær kan forbedre hukommelse og kognitive funksjoner, særlig hos eldre mennesker.
Blåbær er også en god kilde til vitamin C, fiber og mangan, som alle bidrar til et sterkt immunsystem, sunn fordøyelse og energiomsetning. Med lavt kaloriinnhold er de et perfekt valg for snacks eller som topping til frokostblandinger og smoothies.
Grønnsaker
De 10 sunneste dagligvarene – er nok varer du spiser av og til, men kanskje ikke var klar over var av det aller sunneste. Sørg for at disse ti er ofte på din handle liste.
Det bør ikke komme som noen overraskelse at grønnsaker er noe du bør spiste flere ganger i uken.
Avokado er en unik frukt, ettersom den er rik på sunt fett i form av enumettet fett, som er gunstig for hjertehelsen. Disse fettstoffene bidrar til å redusere dårlige kolesterolnivåer (LDL) og øke de gode (HDL), noe som beskytter mot hjerte- og karsykdommer.
Avokado inneholder også høye mengder fiber, som støtter fordøyelsen, og kalium, et viktig mineral for blodtrykks-regulering. I tillegg inneholder avokado vitamin K, E og folat, som støtter bein-helse og fremmer cellefornyelse.
Grønnkål er ofte omtalt som en “supermat”, og det er med god grunn. Dette grønne bladverket er svært næringsrikt, med en høy konsentrasjon av vitaminer A, C og K. Vitamin A er viktig for synet og immunforsvaret, vitamin C fungerer som en antioksidant og styrker hudens helse, mens vitamin K spiller en rolle i blodkoagulering og beinhelse.
Grønnkål inneholder også fiber, kalsium, jern og antioksidanter som lutein og zeaxanthin, som beskytter øynene mot skade forårsaket av sollys.
Brokkoli er kjent for sine kreft-bekjempende egenskaper, takket være innholdet av en forbindelse kalt sulforafan.
Denne forbindelsen har vist seg å kunne hindre vekst av kreftceller i ulike studier. Brokkoli er også rik på fiber, som bidrar til god fordøyelse, og vitamin C, som styrker immunforsvaret.
I tillegg inneholder brokkoli folat, vitamin K, kalium og kalsium, som støtter beinhelse og hjertehelse. Damping av brokkoli i stedet for å koke den kan hjelpe til med å bevare de gunstige næringsstoffene.
Omega 3
Laks er en av de beste kildene til omega-3-fettsyrer, som er essensielle for hjernefunksjon, reduserer betennelse i kroppen, og fremmer hjertehelse. Omega-3 reduserer risikoen for hjerteinfarkt, slag og høyt blodtrykk.
Laks er også en utmerket kilde til protein, som kroppen bruker til å bygge og reparere vev.
Laksen inneholder også en betydelig mengde vitamin D, som mange mennesker har mangel på. Vitamin D er avgjørende for beinhelse, immunsystemet, og hormonbalanse
Valnøtter er en annen fremragende kilde til plantebasert omega-3-fettsyre, spesielt ALA (alfa-linolensyre), som er knyttet til redusert risiko for hjertesykdommer. De inneholder også flere kraftige antioksidanter, som kan redusere betennelse og oksidativt stress, faktorer som bidrar til aldring og sykdommer.
Valnøtter er også rike på proteiner, fiber, magnesium, vitamin B6, og vitamin E.
Magnesium støtter muskel- og nervefunksjon, mens vitamin B6 er viktig for hjernens helse og produksjon av røde blodceller.
De spesielle
Quinoa er et glutenfri helkorn og en av få plantebaserte matkilder som inneholder alle de ni essensielle aminosyrene. Noe som gjør det til et fullverdig protein. Dette gjør quinoa til et utmerket valg for vegetarianere og veganere. Den er også rik på fiber, magnesium, jern, og B-vitaminer. Og bør åpenbart spises av alle.
Magnesium spiller en viktig rolle i energiproduksjon og muskel- og nervefunksjon, mens fiberinnholdet bidrar til god fordøyelse og blodsukkerregulering. Quinoa er svært allsidig og kan brukes i alt fra salater til hovedretter.
Spinat er en grønnsak rik på jern, som er viktig for å transportere oksygen i blodet. Mangel på jern kan føre til tretthet og redusert immunfunksjon. I tillegg er spinat en god kilde til vitamin A og C, som begge fungerer som antioksidanter, og vitamin K, som bidrar til sunn beinstruktur.
Chiafrø er små, men de er pakket med næringsstoffer. De er en utmerket kilde til fiber, omega-3-fettsyrer, proteiner og flere mikronæringsstoffer som kalsium og magnesium. Dette gjør chiafrø spesielt gunstige for hjertehelse, fordøyelse og beinhelse.
Fordøyelse
Gresk yoghurt skiller seg fra vanlig yoghurt ved å ha et høyere proteininnhold og færre karbohydrater.
Denne yoghurten inneholder også probiotika, sunne bakterier som bidrar til å opprettholde en sunn tarmflora.
En balansert tarmflora er knyttet til forbedret fordøyelse, bedre immunfunksjon og mental helse.
Når du skal handle til helgen, bør du selvsagt kjøpe det du trenger og ønsker å ha i kjøleskapet. Men nå vet du litt om hva det er som gjør måltidene dine litt sunnere.
Forøvrig vet vi av tidligere undersøkelser at gulrot, makrell i tomat, havregryn, lettmelk i tillegg til blåbær, er det sunneste man kan spise daglig. Unngår man for mye sukker, rødt kjøtt og ultraprosessert mat.
Folk tiltrekker seg mennesker, enten det er på restaurant eller i et konsertlokale. Vi har lagt merke til det gang, på gang. Om du er den aller første som setter deg med en halvliter på en uterestaurant, tar det ikke mange minuttene før du får selskap på bordet ved siden av. Kjenner du igjen situasjonen?
Estimated reading time: 6 minutter
Den Gamle Major
Vi satte oss ned på et bort inne på “Den Gamle Major“, vår favoritt-pub i Oslo, nylig. Den som ligger helt lengst oppe i Bogstadveien, eid av Olav Thon, den også. Det var ikke et menneske å se, annet enn den hyggelige bartenderen bak baren.
Vi bestilte to øl og satte oss ved vinduet og tittet på folk som gikk forbi. Men så kom solen og vi gikk ut og satte oss. De fire borden på utsiden var tomme, vi tok det ene, men etter fem minutter var det ingen bord ledig. tilfeldig? Neppe.
Folk tiltrekker sg mennesker.
Vi er flokkdyr som ønsker å menge oss med andre. Vi trives dårlig alene, særlig når målsetningen er å være sosiale. Derfor er det så viktig å vise seg fram, hilse, smile og være en hyggelig utgave av seg selv. Uten at det ligger mer bak smilet enn nettopp det. Være et medmenneske.
Det kan gjøre dagen betydelige bedre for flere som møter deg den dagen. Om du er hyggelig. Et hei, kan være nok. Vi skal ikke snakke for andre enn oss selv, men vi tror vi har mange med oss på denne påstanden.
Hva betyr pub? Jo, det er en forkortelse for “Public House“. Oversatt til folkets hus, eller offentlig hus. Utvilsomt hentet fra England der puben gjennom generasjoner har vært samlingspunktet. Møtestedet og favoritt-møteplassen for alle generasjoner.
Livet på puben var viktig for innbyggerne over hele England. Da som nå. Kanskje enda mer før.
Dessverre legges det nå ned puber hver eneste dag. Den sosiale hverdagen som tidligere var på de tradisjonsrike public house, fra mange hundre år tilbake, har nå nådd internettet. Dessverre er trenden lik over hele Europa. Folk møter ikke folk mer.
Det har gått ut over pubene i flere nasjoner enn England, Irland, Skottland og Wales. Der det hele startet for veldig lenge siden.
Svært få mennesker går inn og setter seg i en tom pub eller restaurant. Sitter det bare ett par der, er det nok til at et annet par blir værende. Folk alver folk. Og folk tiltrekker seg mennesker.
Noen velger seg kirken for å samles med likesinnede, andre Oslo sentrum for å skaffe dop, mens Olav fra Hokksund, trives best på bingo. Solfrid fra Molde går på pub, og Karsten fra Kristiansand går helst i kirken eller på bedehuset. Kun Karsten, tror på Gud.
Solfrid forsøker å finner de fleste løsningene i bunnen av en halvliter, Olav i håp om å vinne en kilo kaffe. Men han er på bingo fordi han er forelsket i Synnøve som roper opp tallene. Og Karsten velger Jesus fordi han har tro på evigheten.
Brått er det kanskje Karsten som dør først.
Svært få mennesker dør på pub, på bingo eller i Oslo sentrum. Noen er det, selvsagt.
Mange flere dør i troen på Gud og hans trofaste sønn. Synsing, eller endel av virkeligheten? Vel, livet på en irsk pub, enten det er i Irland, Skandinavia eller i Syden. Gir en viktig og levende følelse av å være i Irland. Stemning, rusen og gjestene i godt humør, gir topp stemning.
Finnes det forresten bedre live-underholdning, enn på en irsk pub med irsk folkemusikk, en stemning og en underholdning nesten bare irene kan? Tvilsomt. Til og med pubene ellers i Europa. Som ikke ligger i Irland. Skaper stemning med irsk folkemusikk. Er du med?
Folk driver ikke å dør i ett sett heller, da. Særlig når de er ruset på livet på puben i god stemning med andre glade og småfulle mennesker, best kjent som pubgjester. Gjerne i Irland.
Folk dør ofte når det minst ventes av dem, men aldri mitt i noe viktig, noe gledelig eller berusende som på “folke-huset”, kjent som public house, uansett hvor. I Storbritannia, Sverige eller Norge.
Kan hende jeg er en smule inhabil, fordi min gamle far, som jeg var så inderlig glad i, som døde etter et kirkebesøk. Etter en julekonsert, som han aldri fikk fortalt opplevelsen av. Han kom bare hjem, fikk blodpropp og døde noen dager senere. På en søndag. Tenk å dø på en søndag.
Vi snakket om å besøke pubene i Wolverhampton, som er byen som har vårt favorittlag blant flere andre fotballklubber. Wolves er laget i byen med én kjent klubb, universitet og hundrevis av puber, men byen har både parker, hoteller. Og severdigheter for alle som ikke liker pub eller fotball.
Min far og jeg var aldri på pub sammen, men vi rakk noen kamper. Før det tok slutt. Har du forresten vært på pub i England, før og etter kamp? Før kamp er det fullt, etter kampen, kun fullt om det ble seier. Det ble sjeldent fullt på pub i Wolverhampton.
Budskapet er; du skal kose deg mens du kan, leve livet som du lyster, enten du er finne, amerikaner, tysker, svenske eller monark. På veien til endestasjonen, døden, bør du huske på de viktigste minnene – de positive som er lett og ta fram når det butter i mot.
Puben kan ikke hjelpe deg med noe som helst, men du kan benytte den kort tiden du har her på kloden til å – løfte blikket.
Enten i England, Irland eller et sted der glade musikanter øker stemningen, time for time. Det kan bli noen øyeblikk du sent vil glemme, enten du er edru eller beruset på livet.
Sist oppdatert 14. Aug 2024 | Publisert 14. Aug 2024 | Helse, Mat og drikke
Kultur og mat i endring. Det som gjorde Middelhavskost anbefalt i store deler av verden, er ikke like sunn i dag som den gang. Årsaken er at landene rundt Middelhavet, ikke lenger spiser slik de gjorde for tretti til femti år siden. Og en ting til de har endret på – de beveger seg betydelig mindre nå enn før.
Estimated reading time: 6 minutter
Middelhavskost
Derfor finner man mange fler overvektige, særlig barn i Hellas, Spania, Italia og Frankrike enn for noen tiår tilbake.
Middelhavskostholdet, kjent for sitt fokus på ferske, lokale råvarer og en sunn balanse mellom fett, proteiner og karbohydrater. Har i flere tiår blitt sett på som et forbilde for sunt kosthold. Men over de siste femti årene har dette kostholdet gjennomgått betydelige endringer.
Disse endringene reflekterer både økonomiske, sosiale og kulturelle transformasjoner i Middelhavsregionen, og de har hatt dype konsekvenser for helse, kultur og bærekraft.
Middelhavskostholdet, slik det ble praktisert i midten av det 20. århundre, var dypt forankret i lokal mattradisjon og tilgjengeligheten av sesongbaserte råvarer.
Dette kostholdet var hovedsakelig plantebasert, med et høyt inntak av frukt, grønnsaker, fullkorn, belgfrukter, nøtter og frø.
Olivenolje var den primære fett-kilden, kjent for sine gunstige effekter på hjertet. Inntaket av fisk og sjømat var moderat, mens konsumet av rødt kjøtt og sukkerholdige produkter var lavt.
Dette kostholdet var ikke bare sunt, men også kulturelt betydningsfullt.
Måltider var tid for sosialt samvær, og matlagingen var en kunst som ble overlevert fra generasjon til generasjon. Kostholdet var også bærekraftig, med minimal bruk av bearbeidede produkter og et sterkt fokus på lokale råvarer.
Kultur og mat i endring er ikke bare negativt, all den tid vi får mer og mer kunnskap om riktig kosthold.
Dessverre er ikke den kunnskapen likt fordelt over hele kloden. Mange barn lider av et for stort inntak av sukker, bearbeidet mat og usunne vaner. Årsaken kan være dårlig økonomi og lav kunnskap hos foreldre i fattige land.
Fra 1970-tallet begynte Middelhavslandene å oppleve betydelig økonomisk vekst og en raskere globalisering, noe som førte til endringer i kostholdsmønstrene.
Les mer om mat, drikke og helse fra arkivet på høyreside på Vargas12.com
Ultrabearbeidede produkter
Økt inntekt og urbanisering gjorde matvarer som tidligere ble sett på som luksusvarer. Varer som kjøtt og ferdigmat, ble mer tilgjengelige for den gjennomsnittlige forbruker. Samtidig førte globaliseringen til en økning i import av matvarer, inkludert ultrabearbeidede produkter, som sukkerholdige drikker, snacks og ferdigretter.
Dette førte til at det tradisjonelle plantebaserte kostholdet ble utvannet.
Et annet viktig element i denne endringen var introduksjonen av hurtigmatkulturen, som begynte å få fotfeste i Middelhavsregionen fra slutten av 20. århundre.
Kjedebutikker og fastfood-restauranter erstattet delvis de lokale matmarkedene og de familiedrevne restaurantene. Disse som tradisjonelt hadde vært sentrum for matopplevelsen og sunne vaner.
Dette resulterte i et økt inntak av kaloririke, næringsfattige matvarer, noe som førte til en betydelig økning i fedme og relaterte helseproblemer i regionen.
Les mer om mat, drikke og helse fra arkivet på høyreside på Vargas12.com
Moderne helseutfordringer
I dag står mange Middelhavsland overfor en paradoksal situasjon der de fortsatt fremheves som eksempler på sunn mattradisjon. Samtidig som befolkningen opplever økte helseproblemer som fedme, diabetes type 2, og hjerte- og karsykdommer.
Dette har blitt referert til som “det Middelhavske ernæringsparadokset.”
Mens den tradisjonelle dietten er assosiert med god helse, har den moderne tolkningen av dette kostholdet, preget av høyere inntak av bearbeidet mat og sukker, hatt motsatt effekt.
Samtidig er det også en bevegelse tilbake til røttene, drevet av økt bevissthet om helse og miljø. Bærekraft har blitt et viktig tema, og mange ser nå tilbake på det tradisjonelle Middelhavskostholdet som en modell for hvordan man kan spise sunt og bærekraftig. Dette har ført til en renessanse for lokale, økologiske produkter, og et økt fokus på sesongbaserte råvarer.
Klimakrise og bærekraft
Den pågående klimakrisen har også ført til en økt interesse for Middelhavskostholdet som et bærekraftig alternativ.
Les mer om mat, drikke og helse fra arkivet på høyreside på Vargas12.com
Den tradisjonelle dietten, med sitt fokus på plantebaserte matvarer, har et lavere karbonavtrykk sammenlignet med kjøtt-baserte dietter. Dette har fått mange til å se på Middelhavskostholdet ikke bare som en måte å fremme helse, men også som et middel til å redusere miljøpåvirkningen.
Men klimakrisen har også satt press på produksjonen av visse nøkkelkomponenter i dette kostholdet.
For eksempel har olivenolje-produksjonen blitt truet av tørke og ekstremvær. Noe som har påvirket både kvaliteten og tilgangen på denne viktige ingrediensen. Dette kan i fremtiden føre til endringer i hvordan Middelhavskostholdet praktiseres og hvilke matvarer som dominerer på bordet.
Fremtidens Middelhavskosthold
Middelhavskostholdet i dag er en blanding av gammelt og nytt, hvor tradisjonelle matvaner møter moderne utfordringer og muligheter. Bevisstheten om helse og bærekraft har ført til en revitalisering av det tradisjonelle kostholdet, men samtidig har det moderne livets krav og tilgjengelighet av hurtigmat skapt nye utfordringer.
Det er sannsynlig at fremtidens Middelhavskost vil fortsette å utvikle seg i en retning hvor man søker balanse mellom tradisjon og modernitet. Dette kan inkludere en fornyet fokus på lokale råvarer, økt bruk av teknologi i matproduksjon og matlaging. Og en dypere forståelse av kostholdets rolle i både helse og miljø.
Teknologi
Gjennom de siste femti årene har Middelhavskostholdet gjennomgått betydelige endringer.
Den endringen er drevet av økonomiske,sosiale og miljømessige faktorer. Mens det tradisjonelle kostholdet fortsatt holdes høyt for sine helsefordeler, har moderniteten introdusert både utfordringer og muligheter.
Den moderne tolkningen av Middelhavskostholdet står nå ved en skillevei. Det er viktig at samfunnet må tilpasses både individuelle helsebehov og globale miljøutfordringer.
Likevel er essensen av dette kostholdet – en balanse mellom smak, helse og bærekraft – fortsatt relevant, og det kan være en nøkkel til å navigere fremtidens ernæringslandskap.
Du “blir” ikke hva du spiser, men det lønner seg alltid å være bevisst hva som går inn i munnen – til enhver tid.
Sommermaten – hvorfor må barn spise usunt? mange kokker har egne barn, og lager helt sikkert sunn og god mat til egne barn. Men på restauranten kokken jobber, der er det et elendig utvalg. Til barna. Pølser og pomes frites bør erstattes med noe mer … matnyttig. Og gjerne sunnere enn det.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Helsedirektoratet
Dessverre har mange restauranter i Norge, alt for dårlige tilbud av retter til barna. På barnemenyen er det alt for ofte to usunne alternativer. Pizza og pølser.
Hva med sunne nuggets med laks, eller kylling og salat? Grønnsaker er nesten alltid fraværende på de ulike barnemenyene vi har studert de siste tjue årene. Bare unntaksvis har vi funnet gode alternativer til barna på restaurantene vi har besøkt i Norge.
Hvorfor blir ikke barnas helse tatt mer på alvor og hvorfor tar ikke kjøkkenet og restaurant-eierne mer ansvar?
Sommermat kan være så mangt. Både pølser, biff, fisk, hamburgere og spareribs hør med. Mat som alle elsker, både liten og stor. For å gjøre våren og sommeren en smule mindre usunn. Er det altså en rekke alternativer man bør legge på minne.
Sommermaten – hvorfor må barn spise usunt? Er ikke barnas helse minst like viktig som foreldrenes?
Man kan lage pølsene selv, man kan ha mer fisk enn kjøtt på menyen, grillspyd med masse deilige grønnsaker. Og mindre av de fete ingrediensene, sausene, majones, potetsalat og hvitt brød.
Teller man kalorier kan man velge “Go og mager”-variantene til Gilde. De innholdet nær halvparten så få kalorier som vanlige pølser.
Tar man sunne og kloke valg gjennom sommerukene, kan det faktisk værte nok til å ikke bli overvektig.
Overvekt med seg sosiale problemer både privat og på skolen. Den som trodde mobbingen var fjernet fra den norske skolen må bare tro om igjen. Det er kanskje mer mobbing enn noen gang i den norske skolen.
Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk. Hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt er også anbefalt å spise i moderate mengder, og fettet du bruker bør være sunne matoljer og myk margarin.
Et viktig punkt for alle som ønsker å være sunn og frisk, sett bort i fra hva man spiser. er å bevege seg nok. Bruk minimum 30 minutter hver dag til fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange.
Vit hva du spiser
På den måten holder man seg i form og forbrenner mer kalorier enn man spiser.
En nyere britisk rapport viser at om lag hvert tredje barn i EU nå er overvektige eller fete. Det er alvorlig. Helsedirektoratet gjeninnfører nå systematisk veiing av skolebarn i Norge. Det er 3.- og 8.-klassingene som skal veies.
Sommermaten du bør spise kan være nydelig og smaksrik, men inneholde mindre fett. Da er du på riktig vei som fornuftig hobbykokk.
Bytter man uten fløten med f.eks vanilje-Kesam på de magiske norske jordbærene, sparer man hundrevis av kalorier på et måltid.
Spiser man is annenhver dag isteden for hver dag, sparer man enda flere. Selvsagt skal man ikke gå gjennom sommeren med noe så kjedelig som å telle kalorier, men det er lov å være bevisst på hva man dytter i trynet – enda sola står høyt. Det er tross alt din helse det er snakk om.
Makter du å kutte ut annen hver pils, med en alkoholfri øl, er du absolutt på riktig vei. Drikker du vann i stedet for brus, vil din sommer gjøre deg godt. Og høsten må komme uten nevneverdig problemer for din garderobe.
I nettopp alkohol er det skremmende mange kalorier som gjør deg overvektig på kort tid, om sommeren er en lang og evig fest. Sommermaten – hvorfor må barn spise usunt? Når det er både raskt og enkelt å tilberede sunne og gode alternativer?
Ungdom og overvekt
Alle mennesker skal kose seg innimellom, men det er hverdagene som er viktige- de er det som kjent flest av. Allikevel må man gjøre grep til hverdags om noen i familien er overvektig. Som foreldre har man faktisk ansvaret for at ungene får i seg nok næring, riktig mat til riktig tid. Det er enklere enn mange tror å spise riktig.
Lager man sunn og energirik mat til egne barn så vil man på gjøre ungene en tjeneste de har glede av resten av livet. Fisk på grillen framfor fete Oste-grillpølser og salat framfor loff med tomme kalorier er kloke valg.
Grønnsaker, grovt brød, frukt, fisk og kylling. Velg poteter eller ris. Kutt ut pomes frites, fete sauser, usunne pølser og annen mat som lett kan tette blodårene dine i alt for ung alder. Jo mer usunn mat man spiser, jo mer forkorter man sin egen levetid. Så brutalt og viktig er det faktisk å spise og drikke riktig.
Kutt ut brusen og drikk vann rett i fra springen, sunt og gratis.
Brus
Brus er en av de verste dagligvarene som er med på å ødelegge barn og unges helse. Med noen få enkle grep kan de unges helse forbedres på kort tid. Faktisk finnes det sagt med null kalorier.
Sommermaten du bør spisekan egentlig være hva som helst så lenge du bogner bordet med nok grønnsaker og litt mindre fet og usunn mat. Rene og sunne råvarer er fortsatt best i verden i Norge. Benytte deg av det tilbudet. Det har alle rundt bordet godt av.
Sommermaten – hvorfor må barn spise usunt?
Overvektige barn er ulykkelige barn og kan føre til depresjon på sikt. Alle foreldre vil det beste for sine unger. Da er det viktig å begynne med et riktig og variert kosthold i så tidlig alder som mulig. Men sommeren er jo så kort, akkurat nå skal man kose seg litt ekstra.
Sist oppdatert 25. May 2024 | Publisert 25. May 2024 | Helse, Mat og drikke
Slik tilbereder du mat i varmen. Særlig viktig er det å aldri legge maten retten i solen når du skal grille eller spise ute, på tur. Det er enkelt å holde maten kald ved å være godt forberedt. Nå finnes det en rekke gode kjølebagger, i ulike størrelser som gjør det enkelt å ta med mat utendørs.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Kjøling
Matvaresikkerhets-tiltak, bør tas allerede før det er tid for den årlige grillfesten. Her kommer noen gode råd fra noen med 30 års erfaring med grilling, eller tilberede mat utendørs.
Kjøl ned: Sørg for å plassere rått kjøtt eller fjærkre i kjøleskapet eller fryseren innen to timer. Spesielt etter at du har kjøpt det i butikken, eller innen én time, hvis det er over 20 grader ute. Fryseelementer får du kjøpt på jernvare og i utvalgte dagligvarekjeder.
Tining: Ideelt sett bør kjøtt og fjærkre tines i kjøleskapet, men du kan tine forseglete pakker i kaldt vann. Eller du kan tine maten i mikrobølgeovnen, eller legg maten på grillen med en gang.
Det beste er å tine frossen mat i kjøleskapet over natten. Hamburgere er dog unntaket, de kan fint kastes frossen, rett på grillen, bare huske å beregne litt lengre steketiden på frossen mat.
Slik tilbereder du mat i varmen – du tar hensyn til at det skal svært lite til, før maten blir dårlig. Så dårlig at den kan gjøre alle syke, som inntar maten.
Bakterier
Uansett hvilken marinade du bruker, mariner maten og sett den rett i kjøleskapet. (Merk: Ikke tin eller mariner kjøtt, fjærkre eller sjømat på kjøkkenbenken.) Kast marinaden etter at den har blitt brukt på rått kjøtt. Ikke bruk den om igjen.
For å forhindre spredning av bakterier, bruk ett skjærebrett eller tallerken for rått kjøtt, fjærkre og sjømat. Og et eget for grønnsaker, brød og annen mat som ikke skal kokes. Alt pålegg bør ligge kaldt under hele turen eller oppholdet utendørs.
Rå kylling trenger ikke å vaskes først, fordi vaskingen kan spre bakterier til vasken, kjøkkenbenken og annen mat, noe som kan gjøre deg syk.
Kylling er kanskje den “verste” maten å tilberede utendørs, med risiko for sykdom. Det beste du kan gjøre er å legge den rå kyllingen rett på grillen, rett fra kjøleskapet.
Tallerkener, fat og redskaper brukt til å legge kjøtt på grillen må tas inn på kjøkkenet for vask. Vask også kjøkkenbenken. Dette forhindrer spredning fra rått kjøtt til kokt kjøtt.
Slik tilbereder du mat i varmen – ved å være deg bevisst hvor lett maten blir bedervet.
E-Colli
E-colli-bakterien kan faktisk ødelegge ferien for deg ved å gi både deg og familien kraftig diare. Og det kan vare i flere dager. Det bør man gjøre alt for å forhindre.
Hver gang du berører rått kjøtt, sjømat eller fjærkre, egg eller mel, bør du vaske hendene før du berører noe annet – andre matvarer eller telefonen din, eksempelvis.
Din tur å drukne i sommer? Eller tar du alle nødvendige forhåndsregler når du ferdes i, på og ved vann? Det er dessverre stor sannsynlighet for at nær 90 mennesker dør av drukning denne sommeren også, kanskje fler.Husk at det skjer ikke som på film, når noen drukner. Det er sjeldent veiving og roping. Bare stille død.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Flest menn
All statistikk viser at det er for mange som tar for lett på den dødelige kombinasjonen alkohol og det å ferdes på vannet. Enten om bord i egen båt eller sammen med andre, ved elver eller sjøen.
Ofte blir den forulykkede funnet med åpen buksesmekk. Som betyr at vedkommende har falt i vannet før under eller etter et forsøk på å urinere. Og som de fleste vet. Det er et betydelig antall menn som leder denne dystre statistikken.
I følge Redningsselskapet, var det Av de 88 som druknet i 2020, var hele 72 menn og bare 12 kvinner. Fire barn i fra alderen ett til 12 år druknet samme år. 55 prosent druknet i sjøen, mens resterende druknet i elver og innsjøer. 20 voksne menn druknet fra båt i 2020, men året før var det 26 drukningsulykker fra båt. Hvor har du tenkt å drukne i sommer?
Noen å avse?
Har du noen å avse til årets drukningsdød? Du, eller noen i din familie kan bli en av mange i en allerede dyster statistikk hver eneste sommer i Norge. Folks mangel på kunnskap, respekt for elementene og manglende sikkerhetsutstyr er en viktig faktor for så mange ulykker. Og alkohol.
Dessverre er det fortsatt flest menn i påvirket tilstand som gjør det meste av den negative trenden.
Drukning i forbindelse med bading er den tredje vanligste ulykkestypen, også i 2020. Sju av totalt 12 drukningsulykker i forbindelse med bading skjedde under varmebølgen i siste halvdel av juni. Sju av de omkomne var barn og unge i alderen 7 til 25 år. KommunikasjonNTB.no
Vi skriver dette for å provosere deg til å forstå hvor farlig det kan være å ikke vise forsiktighet og måtehold på vannet, i båt, ved sjøen eller andre steder man kan drukne. Man bør alltid bruke ved om bord i båt. Og det er faktisk påbudt i bår som er mindre enn 8 meter. Hvor har du tenkt å drukne i sommer?
Les mer fra vårt rikhaltig arkiv på høyreside i menyen på førstesiden
Drukning
Din tur å drukne i sommer? Nordmenn har all den kunnskapen i verden om drukning og årsaken til denne tragiske måten å dø på. Allikevel dør altså nær 90 nordmenn hvert eneste år. Kanskje på tide å ta grep? Hva med å drikke mindre alkohol?
Hvor har du tenkt å drukne i sommer? Eller har du planer om å respektere faren ved å bruke flytevest, holde deg edru nok til å vite hvor du er og hvor du skal? Og ikke ta noen sjanser når du er om bord i båt eller ved sjøen? bare på den måten lykkes vi med å få ned druknings-tallene. Enhver drukningsulykke er én for mange.
Kan du være i stand til å redde en person som er i ferd med å drukne? Sannsynligvis ikke. Fordi det er en myte, det du ser på film, med veiving med armene, roping, skriking og desperasjon. Ofte forsvinner man bare under overflaten. Stille. Usynlig. Og er død noen minutter senere. For alltid.
Har man dårlig svømmekunnskaper, er påvirket av alkohol eller rusmidler, så kan det fort gå veldig galt. Ingen voksne flyter bedre enn sine barn. Å være måteholden på sjøen bør være en unødvendig påstand. Allikevel er det altså mange menn med åpen smekk – som blir funnet druknet.
Svømmekunnskap
Jo bedre og varmere vær i sommer, jo flere mennesker ferdes ute og på vannet. Jo større øker sjansen for at noen tar sjansen, er uforsiktig og faller i vannet uten at noen ser det. Kommer man seg ikke opp av egne krefter eller ikke makter å påkalle hjelp, drukner man – rett og slett.
De fleste som har druknet har nok tenkt tanken: “Det skjer ikke meg, jeg har kontroll.”
Kanskje det er du eller en du kjenner godt, som er dum nok til være dritings på sjøen som drukner neste gang. Den som ikke respekterer hvor farlig det kan være ved vannet eller på sjøen, har bare seg selv å takke. Hvor har du tenkt å drukne i sommer?
Svømmekunnskapene er relativt gode blant norske barn. Men våre nye landsmenn har ofte begrenset kunnskap om å være, og klare seg i vannet. Alle kommuner i Norge burde hatt gratis tilbud til alle innvandrerfamilier om svømming, samt lærdom om hvor farlig det kan være å ferdes i, på og rundt sjøen, elver og innsjøer.
Sommeren i Norge er kort, mange vil benytte en hver anledning til å være på sjøen, men mangler kanskje nok kunnskap om sikkerhet, da skal det ikke mye til før en ulykke er et faktum.
Den sjansen øker betraktelig om det også er alkohol involvert.
Drikk med måte – så får du kanskje oppleve neste sommer. Kork flasken(e) i tide.
Maten som dreper deg om du spiser for mye av den, finnes over alt. Det vil si, maten forkorter livet ditt, gjør deg syk og overvektig. I omvendt rekkefølge, riktig nok. Alt du spiser påvirker helsen din, dessverre er det mye som mange ikke er klar over – ikke er bra for deg.
Utrabearbeidet mat
Like dessverre er manglende kunnskap hos mange foreldre, rundt ernæring, med på å påføre barn og unge overvekt. Ultraprosessert eller ultrabearbeidet mat er i fokus i Norge, mer enn noen gang. Og det med rette.
En omfattende undersøkelse viser nemlig at det er forbundet med stor risiko for kreft og for tidlig død. Om du spiser for mye, for ofte av denne maten. Mat som du sannsynligvis kjøper daglig, på Rema, Kiwi og andre vanlige norske matkjede-butikker.
Maten som dreper deg er mat som du spiser daglig.
Pizza, boller, sauser, pølser, brus, også lettbrus, potetgull, sjokolade, frokostblanding, boller og ferdigmat, blant mange andre matvarer. Det som tidligere ble betegnet som Ja-mat og Nei-mat, har altså endret seg radikalt. Nå har i hvert fall kategorien Nei-mat blitt betydelige større.
Man øker sjansen for å få hjerte- og karsykdommer med femti prosent, om man spiser dette for ofte. Høyt inntak av ultrabearbeidet mat, påfører deg og dine nærmeste, sykdommer som det er lett å unngå å få. Man må bare vite hva man putter i munnen og være seg bevisst på å styre unna verstingene.
Det handler om mat som er blandet med for mye annet som er ødeleggende for helsen. For mye tilsetningsstoffer, salt, sukker, fargestoffer, stivelse og fett. Og for lite fiber og vitaminer som kroppen faktisk trenger.
Maten som dreper deg er mat som er det motsatte av ferske råvarer. Frukt og grønnsaker, fisk, kylling og biff er mat du trygt kan spise, som ikke går under betegnelsen ultraprosessert mat. Til og med brød er ultraprosessert, fordi det innholdet ulike prosesser fram til et ferdig resultat.
Utfordringen ligger altså i at det er ulike kategorier av prosessert mat, som gjør at det er krevende å vite. Bramat.no har en god oversikt som gjør oss litt klokere.
Kategori 1 – uprosessert og minimalt prosessert mat. Uprosessert mat er uendret fra da den ble fjernet fra naturen. Frukt, frø, blader, røtter, sopp, fisk, kjøtt og egg er eksempler på slik mat.
Kategori 2 – prosesserte kulinariske ingredienser. Prosesserte kulinariske ingredienser er produkter som skal fasilitere produksjonen av videre matprodukter.
Kategori 3 – prosessert mat. Prosessert mat har utgangspunkt i matvarer fra kategori 1, men kan være tilsatt salt, sukker, olje og enkelte typer tilsetningsstoffer. Og i tillegg gjennomgått prosesser som koking og steking.
Kategori 4 – ultraprosessert mat. Dette er rene industriprodukter der råvarene ofte ikke lenger er gjenkjennelige i det ferdige produktet. De består i stor grad av ekstrakter av råvarer, samt ingredienser fremstilt i laboratorier. De har ofte mange ingredienser, og mange blir fremstilt på måter som er ikke er mulige i et vanlig kjøkken.
Kilde: Bramat.no
Syk av mat
Ordtaket, “du blir hva du spiser” blir mer og mer riktig, jo mer vi får av kunnskap rundt ernæring.
Dessverre påvirkes kroppen raskt av det man spiser og drikker. Lar du være å røre på deg og drikker masse brus, øl, sprit eller vin – vil du sakt, men sikkert bli overvektig. Uansett hvilken forbrenning du har og hvilke gener du har arvet.
Om du ønsker å bli bli 70 år eller eldre, bør du faktisk styre unna den verste ultraprosesserte maten. Og heller spise gode og sunne råvarer, som du vet ikke er blandet inn med masse annet søl.
En ferdigpizza er det beste eksemplet på mat du ikke bør spise for ofte. Fordi den inneholder en hel haug med ulike prosesserte ingredienser. Pizzabunnen inneholder, mel, sukker, salt og rafinerte oljer. Så kommer all toppingen i tillegg.
Ifølge den omfattende undersøkelsen er det altså forbundet med stor helsefare å spise ultraprosessert mat.
Man får dårlig helse, man kan utvikle astma og psykiske lidelser, og man kan risikere å få ulike typer kreft. Alt tyder på at mange av de moderne sykdommene vi ser mange nordmenn får, kan være forårsaket av maten vi spiser.
Sverige er klar for påskehandelen. Og det selges mye norske varer her, langt rimeligere enn i Norge. Om du ønsker å kjøpe alkohol, så er også Systembolaget et sted å spare penger. Spesielt om du allikevel skal ha øl, vin eller annet til påsken.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Grensehandelen
En treliter rødvin koster ca 500 kroner i Norge, i Sverge koster den samme dunken ca 300 kroner. Og kursen er ca lik, da er det penger å spare. Om du bor ca 1 times biltur fra svenskegrensen, så bør du absolutt ta turen for å fylle opp skapene. Det være seg å handle alt du trenger til påske, inkludert tobakk og alkohol.
Vi mener det er dyrt å la være å gjøre kloke og gode kjøp på andre siden av grensen. Norske politikere er ikke villig til å høre på folk flest. Som ønsker at grensehandelen bør begrenses av flere grunner. I løpet av 2024 vil ca 25 milliarder kroner handles av nordmenn. I Sverige. Det er helt unødvendig mye penger tapt for AS Norge.
Tenk hvor mange arbeidsplasser som kunne ha vært spart, om avgiftene ble senket. Kjøtt og en rekke meieriprodukter, grønnsaker, knekkebrød, vaskemidler, såpe, sjokolade, øl og vin. Vi kunne ha ramset opp en lang rekke varer som fortsatt er betydelig rimeligere i Sverige.
Sverige er klar for påskehandelen – det rare er at det er norske varer å finne, langt rimeligere enn i Norge.
Norsk firkløver finnes billigere i Sverige enn i Norge Foto: Vargas12.com
Kjøttdeig på norsk er Nötfärs på svensk, og halve prisen i Sverige Foto: Vargas12.com
Kiwi
I følge VG.no, er det Kiwi som nå er billigste kjede i Norge.
Rema 1000 er ca en femmer dyrere. Men det er mange gode grunner til å kjøre forbi disse lavpriskjedene av flere grunner. Den første er utvalget, eller mangelen på sådant. Pizza Grandiosa så langt øyet kan se. Ingen ferskvaredisk, kun B-varer og hermetikk.
Les også:
I Sverige derimot, finner man hundrevis av ulike varer, langt fler enn i norske butikker. Bare i ostedisken alene, er det langt mer å velge blant. Så er det prisene, da. Det er og blir rimeligere i Sverige, nesten uansett hva du har på handlelisten.
Sverige er klar for påskehandelen, både for svenske, men i aller høyeste grad også norske kunder.
Prissamarbeidet som foregår i norske kjedebutikker, gjør at du betaler tilnærmet like dyr pris, uansett hvor du handler. Du kan finne kampanjer som gjør brus billigere enn normalt, kanskje særlig på Coop Extra, men brusen er like fullt betydelige dyrere – enn i Sverige.
Kari og Ola nordmann har for lenge siden funnet ut hva de sparer penger på.
Det er å kutte ut Coop Extra, Kiwi og Rema 1000 – rett og slett en boikott. Det er det eneste kjedene forstår.
Om regjeringen hadde tatt norske forbrukere på alvor, hadde de tatt et skikkelig kutt på momsen, gjort norsk mat konkurransedyktig på pris mot varer i Sverige. Men så langt ser vi bare tafatte forsøk.
Sverige er klar for påskehandelen til lavere priser enn i Norge.
Som om svenske butikker og kjeder har mer respekt for kundene sine enn de har i Norge. Vi tror at Odd Reitan i Rema 1000 driter en lang marsj i å utvide utvalget og senke prisene. Så lenge vi nordmenn tar til takke med hermetikk, frossenpizza, spylevæske og Gransbrus.
Utvalget i svenske kjøpesenter er fortsatt langt bedre enn i de norske, dessverre. Hva årsaken er vet ikke vi, men det er en kjensgjerning at man må på Meny eller de større kjøpesentrene med ferskvaredisk – for å finne bra utvalg.
Da tenker vi ikke bare på kjøtt, men ost, fisk og andre gode råvarer som mange nordmenn gjerne betale litt mer for å få tak i. Dette finner man i Sverige allerede på Nordby kjøpesenter (her er det ikke Systembolag) og særlig i Strömstad som har to butikker.
Billigkjedene Rema, Kiwi og COOP Extra har kjedelig utvalg av middagsretter.
Metervis med frossenpizza og ultraprossesert ferdigretter så langt øye kan se. Det er rett og slett respektløst mot norske forbrukere. Ferskvaredisken kostet for mye penger og er ikke å se i norske butikker mer. Med unntak av Meny.
Vi anbefaler våre lesere å legge påsehandelen til Sverige – om mulig. Her er det penger å spare.
Vi må snakke litt om klippfisk. Denne delikatessen som blir eksportert ut av Norge, bare slått av laks i popularitet. Blir nærmest bare kastet av norske forbrukere. Kun en håndfull restauranter med respekt for seg selv, på Sunnmøre og Nordvestlandet, serverer tørrfisk som utsøkte Bacalao-retter, dessverre.
Bergenet lesetid: 7 minutter
Kristiansund
Om du aldri har spist Bacalao, men liker potet, fisk, løk, tomat, chili, olivenolje, paprika og hvitløk – liker du også Bacalao. Tørrfisken og klippfisk er tilnærmet det samme. Forskjellen er et tørrfisken ikke er tilsatt salt, før tørking, men det er klippfisken som altså er saltet torsk.
Derfor må klippfisk vannes ut i et par døgn før tilberedning.
Vi må snakke litt om klippfisk, og da klippfisk fra Kristiansund. Bacalaoen vi tilbereder er den klassiske som lages vanlig rundt om i Norge, også i Kristiansund. Som har vært opphav til klippfisken siden tidenes morgen, i hvert fall de siste 200 år.
Den aller viktigste ingrediensen her er altså klippfisk, ferdig vannet ut i to døgn. Oppskriften vår finner du lenger ned i denne artikkelen. Vi kan garantere suksess om du følgen den oppssften, både for deg og dine gjester.
Inntil 1950-årene, foregikk tørkingen vanligvis utendørs på fjell (derav navnet, egentlig «klippefisk»), mens tørking innendørs har blitt mer og mer vanlig fra 1950-åra. Ved utendørs tørking måtte fisken voktes nøye så den ikke fikk for mye regn eller for mye sol. Det var arbeidskrevende å legge fisken utover bergene og samle den i stabler når den skulle tildekkes; arbeidet ble ofte utført av kvinner og barn. Fra Kristiansund ble fisken tidligere hentet av søreuropeiske seilskuter som ofte brukte jord som ballast nordover, jorden ble losset brukt til gravplass på Gomalandet. Kristiansund ble den norske klippfiskbyen framfor noen og dominerte denne industrien i vel 200 år.
Her er en ingredienser og oppskrift til 4 personer:
500 gram saltet torsk (bacalao)
2 løk, skåret i tynne skiver
4 fedd hvitløk, finhakket
2 røde paprikaer, skåret i strimler
1 grønn paprika, skåret i strimler
2 store modne tomater, grovhakket
1/2 kopp olivenolje
1 kopp tomatsaus
1 kopp vann eller fiskekraft
1 kopp sorte oliven, helst Kalamata, uten steiner
2 ts paprikapulver
1 ts tørket oregano
1 ts tørket timian
Salt og svart pepper etter smak
1/2 kopp frisk persille, grovhakket, til servering
Bruk gjerne litt tomatpuré for en kraftigere smak og chili om du vil ha Bacalaoen mer spicy
Fremgangsmåte:
Begynn med å desaltere den saltede torsken. Skyll torskens overflate under kaldt vann for å fjerne overskuddssalt. Legg torsk i en bolle med kaldt vann og la den ligge i kjøleskapet i minst 24 timer. Bytt vannet flere ganger i løpet av denne perioden for å sikre at saltet blir fjernet.
Når torsken er desaltet, tørk den forsiktig med kjøkkenpapir og skjær den i serveringsstykker.
Varm olivenoljen i en stor stekepanne eller gryte over middels varme. Tilsett løk og hvitløk, og stek til de blir myke og gylne.
Legg til de røde og grønne paprikastrimlene i pannen og stek i noen minutter til de begynner å mykne.
Tilsett de hakkede tomatene, tomatsausen, paprikapulveret, oregano og timian. Rør godt sammen og la det småkoke i ca. 10 minutter for å utvikle sausens smaker.
Hell i vann eller fiskekraft og la det koke opp.
Legg forsiktig de desalterede torskstykkene i sausen, og sørg for at de er godt dekket av sausen. La det småkoke i omtrent 15-20 minutter, eller til torsken begynner å flake seg lett med en gaffel.
Tilsett de sorte olivenene og rør forsiktig.
Smak til med salt og svart pepper etter behov.
Fjern pannen fra varmen og dryss over hakket persille for en frisk smak og vakker presentasjon.
Server retten rykende varm, gjerne med brød eller Focaccia til.
Ikke glem at det er få retter som fortjener en god rødvin som det Bacalao gjør.
Hva drikker man til en gryte med utsøkt Bacalao? Spansk rødvin og kaldt vann
Husk at det er flere måter å tilberede Bacalao på, vi har bare valgt en anbefaling ut i fra hvordan vil liker retten. Jo flere rundt bordet, jo bedre blir måltid. Vi anbefaler å kjøpe klippfisken i loins, den koster mer, men er både best og enklest å tilberede.
Torsk
Vi nordmenn som er vanedyr, velger fortsatt “Grandis” og Taco til kosen, når det finnes så fantastisk mat som klippfisk og Bacalao. Det får kokker verden over til å gråte, når vi forteller om dette fenomenet.
Slik serveres Bacalao på Thon Hotel i Kristiansund Foto: Vargas12.com
Vi vil gå så langt som å oppfordre folk fest til å droppe frossenpizzaen og bruke litt mer tid på kjøkkenet. Kun for å fremme en av verdens aller beste råvarer.
Du visste det kanskje ikke, men når du får LUTEFISK servert, er det faktisk klippfisk, det også. Brasil, Spania og Portugal mesker seg i importert norsk klippfisk, mens italienerne kaster i seg norsk torsk de også, men da som tørrfisk.
Vi vet at torsken er en truet fiskeart i store deler av verden, men det er faktisk håp i hengende snøre. Det jobbes på spreng på berge arten, både i Sør og Nord, men torsken er borte i mange deler av landet. Og fra svenskegrensen til Agder, er all torsk fredet, uansett størrelse. Dette er en lov alle bør overholde.
Bacalao
Bacalao, en tradisjonell spansk-iberisk rett, er et eksempel på hvordan klippfisk har spredd seg til andre kulturer.
Om man lager den norske varianten av Bacalao, kombinerer man altså klippfisk med tomater, løk, paprika og olivenolje, og serveres ofte som en smaksrik gryterett, gjerne med chili og hvitløk. Den portugisiske varianten av denne retten, Bacalhau à Brás, legger til egg og poteter for å skape en deilig og mettende rett.
Klippfisk og tørrfisk er ikke bare en viktig del av norsk matkultur, men også en verdifull eksportvare som har funnet veien til bord over hele verden.
Den lange og stolte historien bak produksjonen av disse delikatessene, kombinert med deres unike smak og tekstur, gjør dem til noe mer enn bare mat – de er symboler på en kulturarv som har overlevd tidens tann.
I dag er klippfisk og tørrfisk mer enn bare matvarer – de er symboler på Norges rike kultur og historie.
Mens de utfordres av endringer i samfunnet og miljøet, fortsetter de å være en kilde til stolthet for nasjonen og en smakfull påminnelse, om det innovative håndverket som har overlevd gjennom tidene.
Gjennom bærekraftig praksis og bevaring av tradisjoner kan Bacalao som matrett – fortsette å være en viktig del av det norske kjøkken – og en kilde til stolthet for kommende generasjoner. Men da må vi være villig til å bruke tid på å tilberede retten og servere den til våre nærmeste. Ofte.
Siste kommentarer