Et gammelt ordtak fortalte at den som spiste mye potet ble dummere og dummere jo mer man spiste. Dette stemmer åpenbart ikke – potet er et av de viktigste og mest anvendelige produktene vi har på det norske kjøkken.
Det vi vet rimelig sikkert, er at poteten kom til Europa på 1500-tallet, fra Sør-Amerika, via de spanske erobrerne. Vi kan ikke annet enn å takke og bukke for den gaven. Poteten kan nemlig brukes til så mangt, og mange nordmenn velger potet som et supplement til middagen, flere ganger per uke.
Poteten kan bakes, kokes, grilles, stekes, moses, kuttes og nytes i alle former og fasonger.
Erneringsfysiologene strides om det er sunt å spise potet, all den tid den inneholder noe stivelse, men med skall, skal potet være direkte sunt, men tilberedt som pomes frites, blir det verre. Her finner du en liten oversikt over hvordan du bør tilberede poteten, slik at den blir sunnest mulig.
Nesten alt kan grilles, og fisk er kanskje det aller beste du kan tilberede på kull, elektrisk eller på en gassgrill. Med en smørklatt, litt krydder og en skvett sitron, kan all fisk bakes i folie eller stekes forsiktig på indirekte varme. Sørg for å ha gjester du liker å omgås – for de vil garantert komme tilbake.
Mat er viktig for nordmenn, men det er også god helse og et fornuftig kosthold. Dessverre har vi en lei uvane med å kjøpe ei pølse på kiosken eller ty til dårlige og usunne valg til middag eller lunsj, ofte er dårlig tid et argument.
Å grille fisk er faktisk både sunt, smart og fryktelig godt og tar ikke lengre tid enn å koke poteter eller stå i kø på 7-Eleven for å vente på en burger eller ei ihjelkokt pølse. Det finnes faktisk ingen gode argumenter for å la være å fyre opp grillen og slenge på et par pakker med innbakt torsk, laks eller makrell.
Prosecco passer kanskje hver dag hele sommeren, om det er varmt nok, og man trenger noe friskt og kaldt, men som kjent – alt med måte. Særlig når det kommer til alkoholholdig drikke.
Mange nordmenn har valgt nettopp Prosecco som sin «Champagne» av flere grunner. Champagne, som aldri kommer fra nettopp dette velkjente franske stedet, Champagne-Ardenne, og som koster langt mer enn alle andre musserende viner.
Jeg drikker champagne når jeg vinner, for å feire … og jeg drikker champagne når jeg taper, for å trøste meg selv
Napoleon
Derfor er Prosecco for mange nordmenn det trygge valget når noe skal feires, jentene skal på byen, varmer opp med et glass eller tre, fordi det gir en behagelig rus uten at man blir for mett. Til og med menn, som ikke foretrekker øl, velger ett glass Prosecco ved passende anledninger.
Alt tyder på at priskrigen vi var vitne til i 2017, blir hakket verre i år. Årsaken er at det som tidligere var en kamp mellom Rema 1000 og KIWI, har blitt til en mangekamp mellom en rekke aktører som presser prisene for å nå nye markedsandeler.
Så langt de siste tolv måneder er det COOP Extra som har tatt mest innpå de to lavpriskjedene, men også Mega har lagt seg i selen for å konkurrere med de antatt laveste på pris.
Konkurranse mellom kjedene er bra for forbrukerne, prisene tvinges ned til priser vi tidligere bare kunne drømme om – på enkelte varer. Noen må ta støyten, og så vidt vi kan tyde, er det produsentene, sammen med den respektive butikk-kjede som betaler for de sterkt rabatterte prisene.
En hel haug med spisesteder i Norges nest største by, med mer enn en kvart million innbyggere, sliter med troverdigheten.
En storkontroll avdekket massiv svindel, der ukjent distribuert kjøtt og svært møkkete lokaler, møtte næringsmiddeltilsynet. Dessverre er det stor grunn til å tro at det står neppe noe bedre til, hos flere av de andre større byene i landet.
Man kan trygt bruke tripadvisor.com, for å luke ut kjeltringene med de faktiske restaurantene som har rent mel i posen, og som ønsker fornøyde kunder.
Restaurantbransjen i Norge, har lenge hatt et dårlig rykte. En bransje hvor det er lettere enn andre steder å drive med mygel, svindel og svart arbeide. Å tjene så mye som mulig, framfor å drive en profesjonell forretning – ser ut til å være viktigst.
Faktisk er det såre enkelt å få perfekt ribbe til julemiddagen. Du må bare bruke litt tid, og sørge for at den frosne – er tint helt gjennom før den skal i ovnen.
Julemåltidene handler også om tradisjoner – var det vellykket i fjor og året før, bør du forsøke å huske rutinene og gjøre alt på samme måte. Er du sjef på kjøkkenet i julen, ikke la deg påvirke av ytre krefter, men her du du noen få hint om hvordan middagen kan tilberedes.
Er du skikkelig lat, får du faktisk slakteren til å rute ribba for deg før du tar den med deg hjem. Noen av kjedene har faktisk ferdig rutete, krydret og klar – fersk ribbe i disken. Du bør kunne slippe å stresse med middagen julaften, om du vil. Skal du krydre selv, bruk mer salt enn pepper, og gnu dette inn i kjøttet, gjerne et par dager før bruk.
Husk at ribben kan bli sur, om den pakkes opp for tidlig. Den tåler neppe mer enn tre døgn i kjøleskapet.
Tiden er inne, kjøleskapet skal fylles til randen av julemat som skal vare til langt inn i romjulen. Har du ikke skrevet handleliste, er det på tide å begynne å kladde. Skal du være vert på julaften eller i løpet av julen, er det ikke småtteri som skal kjøpes inn.
Om du tror det er i den billigste matkjede-forretningen du sparer mest penger på julematen, tar du feil. Du bør ha tatt turen til Tyskland, eller Danmark for å ha gjort kloke innkjøp, men det begynner å haste – kanskje er Sverige redningen for mange. Ribbe ned i 29,90 per kilo er nesten skammelig.
Hjemmelaget julesylte, sosisser, mandelpotet og rosenkål, julepølse og medisterkaker, svisker og kalkun, torsk og pinnekjøtt. Man kan formelig smake ribbefettet i munnen. Ikke rart svenskene elsker handlekåte nordmenn, som svir av 15-17 milliarder kroner, bare i Sverige, mye av omsetningen gjøres på Systembolaget. Vi må jo ha noe digg å skylle ned alt svineriet vi klemmer i oss gjennom julen.
Du vet det bare ikke ennå. Det første du bør gjøre er å tørre å forsøke. Feiler du, forsøker du igjen og igjen, helt til du lykkes. Ingenting er mindre farlig enn å feile på kjøkkenet.
Å kunne lage noen få retter er faktisk viktig, også for unge mennesker. Snart skal du kanskje stå på egne ben og da er det greit å ha noen retter du vet du mestrer. Og alle kan noe på kjøkkenet. Hold deg sammen med noen som du vet kan mer enn deg, se og lær. Raskt vil du mestre oppgaver du aldri trodde du kunne lære. Prøv.
Uten mat og drikke, blir man både sulten og syk, etterhvert. Så kall det en snev av nødvendighet, næring er viktig for liten og stor gjennom livet.
Også for oss nordmenn, mest kjent for brunost, smalahove og den tradisjonsrike matpakken, er mat viktig. Norske bønder produseres det som kan betegnes som verdens beste råvare.
Fårikål står på menyen i de tusen hjem i disse dager. Tradisjonene står i kø når Ola og Kari Nordmann skal gjøre noe med mat.
Reker og skalldyr, fiskesuppe og hummer. Fersk torsk. Sprøstekt makrell, breiflabb, selvfisket ørret, laks på en seng av pasta eller blåskjell på en seng av økologisk tang. Bare fra havet alene, den forhatte plasten til tross, bugner det av næringsrike muligheter til nytelse. Også på grillen passer allskens fisk, helt perfekt.
Mat og tradisjoner er typisk norsk, og i disse verdispørsmåls tilder, er det kanskje på tide og slå et slag for maten. Ikke nødvendigvis bare norsk mat, som er god nok, men mat på fat fra fjern og nær. Har du vært i Syden? Der husker du sikkert med gru første gang du skulle bestille fisk, du fikk fisk, med hode, innhold og spor – og glemmer det aldri.
Bare tenk hva det franske eller italienske kjøkken har å by på.
Eksklusive retter de fleste nordmenn vil uvitende gå glipp av. Grandiosa, takk. Mange nordmenn har peiling, noen velger å ha et snevert syn på alt man putter i munnen og tør ikke engang smake seg fram til hva man liker og ikke. Italiensk ost, is, vin og skinke. I ypperste verdensklasse, smakt av endel nordmenn, men skatter de fleste går glipp av – fordi man er tilnærmet kulinarisk analfabet.
Å gå på restaurant i Norge, kan være en selsom opplevelse, om man ikke treffer riktig. Det er nemlig stor forskjell på fagfolk og de mange useriøse aktørene i bransjen. De seriøse får et ufortjent dårlig stempel fordi noen velger å bruke sin restaurant til å servere skvip til gjestene, og ødelegger ryktet til utelivsbransjen som helhet. For dyrt er det også for mange.
Å trylle fram de herligste retter fra eget kjøkken er ikke så vanskelig som mange tror. Faktisk er det såre enkelt om du vet hva du skal ha på menyen, har gode råvarer og nok tid. Hjemmelagede kjøttkaker med løk og litt kardemomme, ferske grønnsaker og nypoteter, brun saus og en dæsj tyttebær slår det aller meste. Og du kan lage det. Godt er det også.
Kanskje kan du med fordel lære deg litt mer om mat generelt, for å bli kjent med alle muligheter som finnes. Tenker du deg litt om, er du ikke litt mat-lei? Du spiser jo de samme 8 – 10 samme rettene, hver uke hele året gjennom. Kanskje skal du kline til og servere torsk framfor ribbe på julaften i år? Ikke? Tradisjoner sier du?
Mange har brukt sommerferien til å spise mer enn man egentlig behøver, og klemt i seg alvorlige mengder med alkohol og annen sukkerholdig drikke – så overdrevent at man har blitt betydelig overvektig.
Noen trives med å være stor og tung, andre vil helst være litt chubby, nok til å makte å knyte på seg skoene og komme seg til bussen i tide. Sommerferien kan være en prøvelse for alle som er glad i mat og god drikke. Det er vel de fleste?
Disse ostefylte grillpølsene, de største hamburgerne og den saftige biffen med hjemmelaget marinade, fløtegratinerte poteter og herlige dressinger. Man kjenner bukselinningen presse seg inn i valken av mindre.
Å ha blitt fet av dårlig selvdisiplin og digre menyer, kaldt øl og kostbare rødviner er ingen andre enn din egen skyld. Selvsagt bør man kose seg ekstra de stakkars få dagene man endelig har sommerferie, men det er visse grenser for hva man skal kunne presse inn i kjeften, på tre til fire uker og. Mange behøver ikke å gå på badevekta for å få konstatert at arbeidantrekket man gladelig la vekk i juni – er blitt et nummer for lite. Noe må gjøres.
Pizza er så my mer enn bunn av deig, saus og pålegg, det er kultur, religion og skal taes på største alvor. Bare spør italienerne, som vil ha lovfestet hva som er ekte pizza og ikke.
Alle kjenner nasjonal-pizzaen Grandiosa, elsket og utskjelt av en hel generasjon, kanskje det mest grelle eksemplet på hvordan en pizza ikke skal smake, og et eksempel på hvor lite kritisk mange nordmenn er, til denne myteomspunnede retten.
Pizza er kanskje den eneste retten hvor nesten alt kan brukes som garnityr.
Pølser i alle varianter med pepperoni eller chorizo som de mest populære, oster i alle farver og smaker, krydder og urter, ruccola, løk og skalldyr, blåskjell, tomater, oliven, noen dråper olivenolje, basilikum, hvitløk og bacon. Alt hva hjertet måtte begjære.
Bare ikke ananas. Det diskuteres i de tusen hjem, om ananasen har noe på pizzaen å gjøre, de fleste vi vet om – svarer et rungende nei til ananas på pizzaen, men det er helt opp til deg.
Du har sikkert planer for St. Hans-helgen, der det skal serveres reker, hvitvin og grillmat, øl eller Cava og jordbær til venner og kjente. Det finnes ofte mange gode grunner til å servere alkohol i godt lag, så lenge man drikker med måte og tar hensyn til de minste.
Skal du gjøre som titusenvis av andre nordmenn og bruke Systembolagets gode tilbud og hyggelige priser – bør du begynne å planlegge. Det er nemlig snart stengt gjennom helgen, hos de fleste alkohol-utsalg, gjennom hele Sverige.
Fordi Svenskene feirer midtsommar som det er siste helgen noen gang. Fler dager til ende. Da tar de fleste fri, også de ansatte hos Systembolaget. Fredag 23. juni og lørdag 24. juni er det stengt, når du har planer om å gjøre storinnkjøp.
