Priskrigen er i gang for alvor, nå dumpes prisene som er relatert til julehøytiden, men ikke alle farer med rent mel i posen(e). Trønder-kjeden, eid og drevet av en av Norges rikeste familier, nemlig Reitan-familien. Hvorfor gå så høyt ut å love laveste pris, når Rema 1000 er tredje billigste lavpriskjede?
Rema 1000 lover kundene å være lavest på pris, men når vant Rema 1000 en seriøs og stor prisundersøkelse sist?
Så vidt vi vet, er det Kiwi og COOP-Extra som har vært lavest de siste årene.
Rema 1000 derimot, er storkjefta, som trøndere flest, påstår, og lover å være lavest på pris, men er både heller nummer to og tre. Odd Reitan som eier, minner mer om komiske Ali, (Saddam Husseins talsperson som under invasjonen av Irak, påsto at presidenten hadde full kontroll, mens amerikanske styrker dundret inn i landet, rett bak Ali, på direkte sendt TV) enn en troverdig forretningsmann.
Rema 1000 og Kiwi er verstingen hva vareutvalg angår. De siste årene har det blitt en smule bedre, men totalt sett er det skammelig at norske forbrukere skal være avspist med frossenpizza, loff og en type ‘guacamole’ som ikke har noe med guacamole å gjøre.
Har du opplevd kjøpesentrene i Italia, Spania og Frankrike, vet du at kjølediskene i norske lavprisbutikker har et latterlig dårlig innhold, og mat av en slik kvalitet at man burde få slipp.
Selvsagt må norske forretninger tilpasse seg det norske markedet, til antall norske kunder. Men det betyr ikke at man kan ta kundene på større alvor og tilby langt bedre råvarer enn det som finnes f.eks på Rema og Kiwi.
Ferskvaredisker er fraværende i disse butikkene, de som handler der, vet kanskje hva de får, men hvorfor skal Ola og Kari Nordmann akseptere Grandis som alternativ, når det finnes svært gode alternativer? Hvorfor kan ikke også norske kunder få sunnere og bedre alternativer til den virkelig gode middagen? Continue reading «Norske lavpriskjeder med elendig vareutvalg»→
Et gammelt ordtak fortalte at den som spiste mye potet ble dummere og dummere jo mer man spiste. Dette stemmer åpenbart ikke – potet er et av de viktigste og mest anvendelige produktene vi har på det norske kjøkken.
Det vi vet rimelig sikkert, er at poteten kom til Europa på 1500-tallet, fra Sør-Amerika, via de spanske erobrerne. Vi kan ikke annet enn å takke og bukke for den gaven. Poteten kan nemlig brukes til så mangt, og mange nordmenn velger potet som et supplement til middagen, flere ganger per uke.
Poteten kan bakes, kokes, grilles, stekes, moses, kuttes og nytes i alle former og fasonger.
Erneringsfysiologene strides om det er sunt å spise potet, all den tid den inneholder noe stivelse, men med skall, skal potet være direkte sunt, men tilberedt som pomes frites, blir det verre. Her finner du en liten oversikt over hvordan du bør tilberede poteten, slik at den blir sunnest mulig.
Nesten alt kan grilles, og fisk er kanskje det aller beste du kan tilberede på kull, elektrisk eller på en gassgrill. Med en smørklatt, litt krydder og en skvett sitron, kan all fisk bakes i folie eller stekes forsiktig på indirekte varme. Sørg for å ha gjester du liker å omgås – for de vil garantert komme tilbake.
Mat er viktig for nordmenn, men det er også god helse og et fornuftig kosthold. Dessverre har vi en lei uvane med å kjøpe ei pølse på kiosken eller ty til dårlige og usunne valg til middag eller lunsj, ofte er dårlig tid et argument.
Å grille fisk er faktisk både sunt, smart og fryktelig godt og tar ikke lengre tid enn å koke poteter eller stå i kø på 7-Eleven for å vente på en burger eller ei ihjelkokt pølse. Det finnes faktisk ingen gode argumenter for å la være å fyre opp grillen og slenge på et par pakker med innbakt torsk, laks eller makrell.
Prosecco passer kanskje hver dag hele sommeren, om det er varmt nok, og man trenger noe friskt og kaldt, men som kjent – alt med måte. Særlig når det kommer til alkoholholdig drikke.
Mange nordmenn har valgt nettopp Prosecco som sin «Champagne» av flere grunner. Champagne, som aldri kommer fra nettopp dette velkjente franske stedet, Champagne-Ardenne, og som koster langt mer enn alle andre musserende viner.
Jeg drikker champagne når jeg vinner, for å feire … og jeg drikker champagne når jeg taper, for å trøste meg selv
Napoleon
Derfor er Prosecco for mange nordmenn det trygge valget når noe skal feires, jentene skal på byen, varmer opp med et glass eller tre, fordi det gir en behagelig rus uten at man blir for mett. Til og med menn, som ikke foretrekker øl, velger ett glass Prosecco ved passende anledninger.
Alt tyder på at priskrigen vi var vitne til i 2017, blir hakket verre i år. Årsaken er at det som tidligere var en kamp mellom Rema 1000 og KIWI, har blitt til en mangekamp mellom en rekke aktører som presser prisene for å nå nye markedsandeler.
Så langt de siste tolv måneder er det COOP Extra som har tatt mest innpå de to lavpriskjedene, men også Mega har lagt seg i selen for å konkurrere med de antatt laveste på pris.
Konkurranse mellom kjedene er bra for forbrukerne, prisene tvinges ned til priser vi tidligere bare kunne drømme om – på enkelte varer. Noen må ta støyten, og så vidt vi kan tyde, er det produsentene, sammen med den respektive butikk-kjede som betaler for de sterkt rabatterte prisene.
En hel haug med spisesteder i Norges nest største by, med mer enn en kvart million innbyggere, sliter med troverdigheten.
En storkontroll avdekket massiv svindel, der ukjent distribuert kjøtt og svært møkkete lokaler, møtte næringsmiddeltilsynet. Dessverre er det stor grunn til å tro at det står neppe noe bedre til, hos flere av de andre større byene i landet.
Man kan trygt bruke tripadvisor.com, for å luke ut kjeltringene med de faktiske restaurantene som har rent mel i posen, og som ønsker fornøyde kunder.
Restaurantbransjen i Norge, har lenge hatt et dårlig rykte. En bransje hvor det er lettere enn andre steder å drive med mygel, svindel og svart arbeide. Å tjene så mye som mulig, framfor å drive en profesjonell forretning – ser ut til å være viktigst.
Faktisk er det såre enkelt å få perfekt ribbe til julemiddagen. Du må bare bruke litt tid, og sørge for at den frosne – er tint helt gjennom før den skal i ovnen.
Julemåltidene handler også om tradisjoner – var det vellykket i fjor og året før, bør du forsøke å huske rutinene og gjøre alt på samme måte. Er du sjef på kjøkkenet i julen, ikke la deg påvirke av ytre krefter, men her du du noen få hint om hvordan middagen kan tilberedes.
Er du skikkelig lat, får du faktisk slakteren til å rute ribba for deg før du tar den med deg hjem. Noen av kjedene har faktisk ferdig rutete, krydret og klar – fersk ribbe i disken. Du bør kunne slippe å stresse med middagen julaften, om du vil. Skal du krydre selv, bruk mer salt enn pepper, og gnu dette inn i kjøttet, gjerne et par dager før bruk.
Husk at ribben kan bli sur, om den pakkes opp for tidlig. Den tåler neppe mer enn tre døgn i kjøleskapet.
Tiden er inne, kjøleskapet skal fylles til randen av julemat som skal vare til langt inn i romjulen. Har du ikke skrevet handleliste, er det på tide å begynne å kladde. Skal du være vert på julaften eller i løpet av julen, er det ikke småtteri som skal kjøpes inn.
Om du tror det er i den billigste matkjede-forretningen du sparer mest penger på julematen, tar du feil. Du bør ha tatt turen til Tyskland, eller Danmark for å ha gjort kloke innkjøp, men det begynner å haste – kanskje er Sverige redningen for mange. Ribbe ned i 29,90 per kilo er nesten skammelig.
Hjemmelaget julesylte, sosisser, mandelpotet og rosenkål, julepølse og medisterkaker, svisker og kalkun, torsk og pinnekjøtt. Man kan formelig smake ribbefettet i munnen. Ikke rart svenskene elsker handlekåte nordmenn, som svir av 15-17 milliarder kroner, bare i Sverige, mye av omsetningen gjøres på Systembolaget. Vi må jo ha noe digg å skylle ned alt svineriet vi klemmer i oss gjennom julen.
Du vet det bare ikke ennå. Det første du bør gjøre er å tørre å forsøke. Feiler du, forsøker du igjen og igjen, helt til du lykkes. Ingenting er mindre farlig enn å feile på kjøkkenet.
Å kunne lage noen få retter er faktisk viktig, også for unge mennesker. Snart skal du kanskje stå på egne ben og da er det greit å ha noen retter du vet du mestrer. Og alle kan noe på kjøkkenet. Hold deg sammen med noen som du vet kan mer enn deg, se og lær. Raskt vil du mestre oppgaver du aldri trodde du kunne lære. Prøv.
Uten mat og drikke, blir man både sulten og syk, etterhvert. Så kall det en snev av nødvendighet, næring er viktig for liten og stor gjennom livet.
Også for oss nordmenn, mest kjent for brunost, smalahove og den tradisjonsrike matpakken, er mat viktig. Norske bønder produseres det som kan betegnes som verdens beste råvare.
Fårikål står på menyen i de tusen hjem i disse dager. Tradisjonene står i kø når Ola og Kari Nordmann skal gjøre noe med mat.
Reker og skalldyr, fiskesuppe og hummer. Fersk torsk. Sprøstekt makrell, breiflabb, selvfisket ørret, laks på en seng av pasta eller blåskjell på en seng av økologisk tang. Bare fra havet alene, den forhatte plasten til tross, bugner det av næringsrike muligheter til nytelse. Også på grillen passer allskens fisk, helt perfekt.
Mat og tradisjoner er typisk norsk, og i disse verdispørsmåls tilder, er det kanskje på tide og slå et slag for maten. Ikke nødvendigvis bare norsk mat, som er god nok, men mat på fat fra fjern og nær. Har du vært i Syden? Der husker du sikkert med gru første gang du skulle bestille fisk, du fikk fisk, med hode, innhold og spor – og glemmer det aldri.
Bare tenk hva det franske eller italienske kjøkken har å by på.
Eksklusive retter de fleste nordmenn vil uvitende gå glipp av. Grandiosa, takk. Mange nordmenn har peiling, noen velger å ha et snevert syn på alt man putter i munnen og tør ikke engang smake seg fram til hva man liker og ikke. Italiensk ost, is, vin og skinke. I ypperste verdensklasse, smakt av endel nordmenn, men skatter de fleste går glipp av – fordi man er tilnærmet kulinarisk analfabet.
Å gå på restaurant i Norge, kan være en selsom opplevelse, om man ikke treffer riktig. Det er nemlig stor forskjell på fagfolk og de mange useriøse aktørene i bransjen. De seriøse får et ufortjent dårlig stempel fordi noen velger å bruke sin restaurant til å servere skvip til gjestene, og ødelegger ryktet til utelivsbransjen som helhet. For dyrt er det også for mange.
Å trylle fram de herligste retter fra eget kjøkken er ikke så vanskelig som mange tror. Faktisk er det såre enkelt om du vet hva du skal ha på menyen, har gode råvarer og nok tid. Hjemmelagede kjøttkaker med løk og litt kardemomme, ferske grønnsaker og nypoteter, brun saus og en dæsj tyttebær slår det aller meste. Og du kan lage det. Godt er det også.
Kanskje kan du med fordel lære deg litt mer om mat generelt, for å bli kjent med alle muligheter som finnes. Tenker du deg litt om, er du ikke litt mat-lei? Du spiser jo de samme 8 – 10 samme rettene, hver uke hele året gjennom. Kanskje skal du kline til og servere torsk framfor ribbe på julaften i år? Ikke? Tradisjoner sier du?
Mange har brukt sommerferien til å spise mer enn man egentlig behøver, og klemt i seg alvorlige mengder med alkohol og annen sukkerholdig drikke – så overdrevent at man har blitt betydelig overvektig.
Noen trives med å være stor og tung, andre vil helst være litt chubby, nok til å makte å knyte på seg skoene og komme seg til bussen i tide. Sommerferien kan være en prøvelse for alle som er glad i mat og god drikke. Det er vel de fleste?
Disse ostefylte grillpølsene, de største hamburgerne og den saftige biffen med hjemmelaget marinade, fløtegratinerte poteter og herlige dressinger. Man kjenner bukselinningen presse seg inn i valken av mindre.
Å ha blitt fet av dårlig selvdisiplin og digre menyer, kaldt øl og kostbare rødviner er ingen andre enn din egen skyld. Selvsagt bør man kose seg ekstra de stakkars få dagene man endelig har sommerferie, men det er visse grenser for hva man skal kunne presse inn i kjeften, på tre til fire uker og. Mange behøver ikke å gå på badevekta for å få konstatert at arbeidantrekket man gladelig la vekk i juni – er blitt et nummer for lite. Noe må gjøres.
