Maten som dreper deg om du spiser for mye av den, finnes over alt. Det vil si, maten forkorter livet ditt, gjør deg syk og overvektig. I omvendt rekkefølge, riktig nok. Alt du spiser påvirker helsen din, dessverre er det mye som mange ikke er klar over – ikke er bra for deg.
Utrabearbeidet mat
Like dessverre er manglende kunnskap hos mange foreldre, rundt ernæring, med på å påføre barn og unge overvekt. Ultraprosessert eller ultrabearbeidet mat er i fokus i Norge, mer enn noen gang. Og det med rette.
En omfattende undersøkelse viser nemlig at det er forbundet med stor risiko for kreft og for tidlig død. Om du spiser for mye, for ofte av denne maten. Mat som du sannsynligvis kjøper daglig, på Rema, Kiwi og andre vanlige norske matkjede-butikker.
Maten som dreper deg er mat som du spiser daglig.
Pizza, boller, sauser, pølser, brus, også lettbrus, potetgull, sjokolade, frokostblanding, boller og ferdigmat, blant mange andre matvarer. Det som tidligere ble betegnet som Ja-mat og Nei-mat, har altså endret seg radikalt. Nå har i hvert fall kategorien Nei-mat blitt betydelige større.
Man øker sjansen for å få hjerte- og karsykdommer med femti prosent, om man spiser dette for ofte. Høyt inntak av ultrabearbeidet mat, påfører deg og dine nærmeste, sykdommer som det er lett å unngå å få. Man må bare vite hva man putter i munnen og være seg bevisst på å styre unna verstingene.
Det handler om mat som er blandet med for mye annet som er ødeleggende for helsen. For mye tilsetningsstoffer, salt, sukker, fargestoffer, stivelse og fett. Og for lite fiber og vitaminer som kroppen faktisk trenger.
Maten som dreper deg er mat som er det motsatte av ferske råvarer. Frukt og grønnsaker, fisk, kylling og biff er mat du trygt kan spise, som ikke går under betegnelsen ultraprosessert mat. Til og med brød er ultraprosessert, fordi det innholdet ulike prosesser fram til et ferdig resultat.
Utfordringen ligger altså i at det er ulike kategorier av prosessert mat, som gjør at det er krevende å vite. Bramat.no har en god oversikt som gjør oss litt klokere.
Kategori 1 – uprosessert og minimalt prosessert mat. Uprosessert mat er uendret fra da den ble fjernet fra naturen. Frukt, frø, blader, røtter, sopp, fisk, kjøtt og egg er eksempler på slik mat.
Kategori 2 – prosesserte kulinariske ingredienser. Prosesserte kulinariske ingredienser er produkter som skal fasilitere produksjonen av videre matprodukter.
Kategori 3 – prosessert mat. Prosessert mat har utgangspunkt i matvarer fra kategori 1, men kan være tilsatt salt, sukker, olje og enkelte typer tilsetningsstoffer. Og i tillegg gjennomgått prosesser som koking og steking.
Kategori 4 – ultraprosessert mat. Dette er rene industriprodukter der råvarene ofte ikke lenger er gjenkjennelige i det ferdige produktet. De består i stor grad av ekstrakter av råvarer, samt ingredienser fremstilt i laboratorier. De har ofte mange ingredienser, og mange blir fremstilt på måter som er ikke er mulige i et vanlig kjøkken.
Kilde: Bramat.no
Syk av mat
Ordtaket, “du blir hva du spiser” blir mer og mer riktig, jo mer vi får av kunnskap rundt ernæring.
Dessverre påvirkes kroppen raskt av det man spiser og drikker. Lar du være å røre på deg og drikker masse brus, øl, sprit eller vin – vil du sakt, men sikkert bli overvektig. Uansett hvilken forbrenning du har og hvilke gener du har arvet.
Om du ønsker å bli bli 70 år eller eldre, bør du faktisk styre unna den verste ultraprosesserte maten. Og heller spise gode og sunne råvarer, som du vet ikke er blandet inn med masse annet søl.
En ferdigpizza er det beste eksemplet på mat du ikke bør spise for ofte. Fordi den inneholder en hel haug med ulike prosesserte ingredienser. Pizzabunnen inneholder, mel, sukker, salt og rafinerte oljer. Så kommer all toppingen i tillegg.
Ifølge den omfattende undersøkelsen er det altså forbundet med stor helsefare å spise ultraprosessert mat.
Man får dårlig helse, man kan utvikle astma og psykiske lidelser, og man kan risikere å få ulike typer kreft. Alt tyder på at mange av de moderne sykdommene vi ser mange nordmenn får, kan være forårsaket av maten vi spiser.
Sverige er klar for påskehandelen. Og det selges mye norske varer her, langt rimeligere enn i Norge. Om du ønsker å kjøpe alkohol, så er også Systembolaget et sted å spare penger. Spesielt om du allikevel skal ha øl, vin eller annet til påsken.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Grensehandelen
En treliter rødvin koster ca 500 kroner i Norge, i Sverge koster den samme dunken ca 300 kroner. Og kursen er ca lik, da er det penger å spare. Om du bor ca 1 times biltur fra svenskegrensen, så bør du absolutt ta turen for å fylle opp skapene. Det være seg å handle alt du trenger til påske, inkludert tobakk og alkohol.
Vi mener det er dyrt å la være å gjøre kloke og gode kjøp på andre siden av grensen. Norske politikere er ikke villig til å høre på folk flest. Som ønsker at grensehandelen bør begrenses av flere grunner. I løpet av 2024 vil ca 25 milliarder kroner handles av nordmenn. I Sverige. Det er helt unødvendig mye penger tapt for AS Norge.
Tenk hvor mange arbeidsplasser som kunne ha vært spart, om avgiftene ble senket. Kjøtt og en rekke meieriprodukter, grønnsaker, knekkebrød, vaskemidler, såpe, sjokolade, øl og vin. Vi kunne ha ramset opp en lang rekke varer som fortsatt er betydelig rimeligere i Sverige.
Sverige er klar for påskehandelen – det rare er at det er norske varer å finne, langt rimeligere enn i Norge.
Norsk sjokolade er billigere i sverige enn i Norge, 6pk Kvikk Lunsj Foto: Vargas12.com
Norsk firkløver finnes billigere i Sverige enn i Norge Foto: Vargas12.com
Kjøttdeig på norsk er Nötfärs på svensk, og halve prisen i Sverige Foto: Vargas12.com
Kiwi
I følge VG.no, er det Kiwi som nå er billigste kjede i Norge.
Rema 1000 er ca en femmer dyrere. Men det er mange gode grunner til å kjøre forbi disse lavpriskjedene av flere grunner. Den første er utvalget, eller mangelen på sådant. Pizza Grandiosa så langt øyet kan se. Ingen ferskvaredisk, kun B-varer og hermetikk.
Les også:
I Sverige derimot, finner man hundrevis av ulike varer, langt fler enn i norske butikker. Bare i ostedisken alene, er det langt mer å velge blant. Så er det prisene, da. Det er og blir rimeligere i Sverige, nesten uansett hva du har på handlelisten.
Sverige er klar for påskehandelen, både for svenske, men i aller høyeste grad også norske kunder.
Prissamarbeidet som foregår i norske kjedebutikker, gjør at du betaler tilnærmet like dyr pris, uansett hvor du handler. Du kan finne kampanjer som gjør brus billigere enn normalt, kanskje særlig på Coop Extra, men brusen er like fullt betydelige dyrere – enn i Sverige.
Kari og Ola nordmann har for lenge siden funnet ut hva de sparer penger på.
Det er å kutte ut Coop Extra, Kiwi og Rema 1000 – rett og slett en boikott. Det er det eneste kjedene forstår.
Om regjeringen hadde tatt norske forbrukere på alvor, hadde de tatt et skikkelig kutt på momsen, gjort norsk mat konkurransedyktig på pris mot varer i Sverige. Men så langt ser vi bare tafatte forsøk.
Sverige er klar for påskehandelen til lavere priser enn i Norge.
Som om svenske butikker og kjeder har mer respekt for kundene sine enn de har i Norge. Vi tror at Odd Reitan i Rema 1000 driter en lang marsj i å utvide utvalget og senke prisene. Så lenge vi nordmenn tar til takke med hermetikk, frossenpizza, spylevæske og Gransbrus.
Utvalget i svenske kjøpesenter er fortsatt langt bedre enn i de norske, dessverre. Hva årsaken er vet ikke vi, men det er en kjensgjerning at man må på Meny eller de større kjøpesentrene med ferskvaredisk – for å finne bra utvalg.
Da tenker vi ikke bare på kjøtt, men ost, fisk og andre gode råvarer som mange nordmenn gjerne betale litt mer for å få tak i. Dette finner man i Sverige allerede på Nordby kjøpesenter (her er det ikke Systembolag) og særlig i Strömstad som har to butikker.
Billigkjedene Rema, Kiwi og COOP Extra har kjedelig utvalg av middagsretter.
Metervis med frossenpizza og ultraprossesert ferdigretter så langt øye kan se. Det er rett og slett respektløst mot norske forbrukere. Ferskvaredisken kostet for mye penger og er ikke å se i norske butikker mer. Med unntak av Meny.
Vi anbefaler våre lesere å legge påsehandelen til Sverige – om mulig. Her er det penger å spare.
Vi må snakke litt om klippfisk. Denne delikatessen som blir eksportert ut av Norge, bare slått av laks i popularitet. Blir nærmest bare kastet av norske forbrukere. Kun en håndfull restauranter med respekt for seg selv, på Sunnmøre og Nordvestlandet, serverer tørrfisk som utsøkte Bacalao-retter, dessverre.
Bergenet lesetid: 7 minutter
Kristiansund
Om du aldri har spist Bacalao, men liker potet, fisk, løk, tomat, chili, olivenolje, paprika og hvitløk – liker du også Bacalao. Tørrfisken og klippfisk er tilnærmet det samme. Forskjellen er et tørrfisken ikke er tilsatt salt, før tørking, men det er klippfisken som altså er saltet torsk.
Derfor må klippfisk vannes ut i et par døgn før tilberedning.
Vi må snakke litt om klippfisk, og da klippfisk fra Kristiansund. Bacalaoen vi tilbereder er den klassiske som lages vanlig rundt om i Norge, også i Kristiansund. Som har vært opphav til klippfisken siden tidenes morgen, i hvert fall de siste 200 år.
Den aller viktigste ingrediensen her er altså klippfisk, ferdig vannet ut i to døgn. Oppskriften vår finner du lenger ned i denne artikkelen. Vi kan garantere suksess om du følgen den oppssften, både for deg og dine gjester.
Inntil 1950-årene, foregikk tørkingen vanligvis utendørs på fjell (derav navnet, egentlig «klippefisk»), mens tørking innendørs har blitt mer og mer vanlig fra 1950-åra. Ved utendørs tørking måtte fisken voktes nøye så den ikke fikk for mye regn eller for mye sol. Det var arbeidskrevende å legge fisken utover bergene og samle den i stabler når den skulle tildekkes; arbeidet ble ofte utført av kvinner og barn. Fra Kristiansund ble fisken tidligere hentet av søreuropeiske seilskuter som ofte brukte jord som ballast nordover, jorden ble losset brukt til gravplass på Gomalandet. Kristiansund ble den norske klippfiskbyen framfor noen og dominerte denne industrien i vel 200 år.
Her er en ingredienser og oppskrift til 4 personer:
500 gram saltet torsk (bacalao)
2 løk, skåret i tynne skiver
4 fedd hvitløk, finhakket
2 røde paprikaer, skåret i strimler
1 grønn paprika, skåret i strimler
2 store modne tomater, grovhakket
1/2 kopp olivenolje
1 kopp tomatsaus
1 kopp vann eller fiskekraft
1 kopp sorte oliven, helst Kalamata, uten steiner
2 ts paprikapulver
1 ts tørket oregano
1 ts tørket timian
Salt og svart pepper etter smak
1/2 kopp frisk persille, grovhakket, til servering
Bruk gjerne litt tomatpuré for en kraftigere smak og chili om du vil ha Bacalaoen mer spicy
Fremgangsmåte:
Begynn med å desaltere den saltede torsken. Skyll torskens overflate under kaldt vann for å fjerne overskuddssalt. Legg torsk i en bolle med kaldt vann og la den ligge i kjøleskapet i minst 24 timer. Bytt vannet flere ganger i løpet av denne perioden for å sikre at saltet blir fjernet.
Når torsken er desaltet, tørk den forsiktig med kjøkkenpapir og skjær den i serveringsstykker.
Varm olivenoljen i en stor stekepanne eller gryte over middels varme. Tilsett løk og hvitløk, og stek til de blir myke og gylne.
Legg til de røde og grønne paprikastrimlene i pannen og stek i noen minutter til de begynner å mykne.
Tilsett de hakkede tomatene, tomatsausen, paprikapulveret, oregano og timian. Rør godt sammen og la det småkoke i ca. 10 minutter for å utvikle sausens smaker.
Hell i vann eller fiskekraft og la det koke opp.
Legg forsiktig de desalterede torskstykkene i sausen, og sørg for at de er godt dekket av sausen. La det småkoke i omtrent 15-20 minutter, eller til torsken begynner å flake seg lett med en gaffel.
Tilsett de sorte olivenene og rør forsiktig.
Smak til med salt og svart pepper etter behov.
Fjern pannen fra varmen og dryss over hakket persille for en frisk smak og vakker presentasjon.
Server retten rykende varm, gjerne med brød eller Focaccia til.
Ikke glem at det er få retter som fortjener en god rødvin som det Bacalao gjør.
Hva drikker man til en gryte med utsøkt Bacalao? Spansk rødvin og kaldt vann
Husk at det er flere måter å tilberede Bacalao på, vi har bare valgt en anbefaling ut i fra hvordan vil liker retten. Jo flere rundt bordet, jo bedre blir måltid. Vi anbefaler å kjøpe klippfisken i loins, den koster mer, men er både best og enklest å tilberede.
Torsk
Vi nordmenn som er vanedyr, velger fortsatt “Grandis” og Taco til kosen, når det finnes så fantastisk mat som klippfisk og Bacalao. Det får kokker verden over til å gråte, når vi forteller om dette fenomenet.
Slik serveres Bacalao på Thon Hotel i Kristiansund Foto: Vargas12.com
Vi vil gå så langt som å oppfordre folk fest til å droppe frossenpizzaen og bruke litt mer tid på kjøkkenet. Kun for å fremme en av verdens aller beste råvarer.
Du visste det kanskje ikke, men når du får LUTEFISK servert, er det faktisk klippfisk, det også. Brasil, Spania og Portugal mesker seg i importert norsk klippfisk, mens italienerne kaster i seg norsk torsk de også, men da som tørrfisk.
Vi vet at torsken er en truet fiskeart i store deler av verden, men det er faktisk håp i hengende snøre. Det jobbes på spreng på berge arten, både i Sør og Nord, men torsken er borte i mange deler av landet. Og fra svenskegrensen til Agder, er all torsk fredet, uansett størrelse. Dette er en lov alle bør overholde.
Bacalao
Bacalao, en tradisjonell spansk-iberisk rett, er et eksempel på hvordan klippfisk har spredd seg til andre kulturer.
Om man lager den norske varianten av Bacalao, kombinerer man altså klippfisk med tomater, løk, paprika og olivenolje, og serveres ofte som en smaksrik gryterett, gjerne med chili og hvitløk. Den portugisiske varianten av denne retten, Bacalhau à Brás, legger til egg og poteter for å skape en deilig og mettende rett.
Klippfisk og tørrfisk er ikke bare en viktig del av norsk matkultur, men også en verdifull eksportvare som har funnet veien til bord over hele verden.
Den lange og stolte historien bak produksjonen av disse delikatessene, kombinert med deres unike smak og tekstur, gjør dem til noe mer enn bare mat – de er symboler på en kulturarv som har overlevd tidens tann.
I dag er klippfisk og tørrfisk mer enn bare matvarer – de er symboler på Norges rike kultur og historie.
Mens de utfordres av endringer i samfunnet og miljøet, fortsetter de å være en kilde til stolthet for nasjonen og en smakfull påminnelse, om det innovative håndverket som har overlevd gjennom tidene.
Gjennom bærekraftig praksis og bevaring av tradisjoner kan Bacalao som matrett – fortsette å være en viktig del av det norske kjøkken – og en kilde til stolthet for kommende generasjoner. Men da må vi være villig til å bruke tid på å tilberede retten og servere den til våre nærmeste. Ofte.
Slik lager du julens festbord. For et perfekt resultat må du ikke glemme nok og riktig drikke til liten og står. Og husk at det slett ikke må være alkohol på bordet. Kanskje spesielt på julaften om det er barn rundt bordet. Julens festbord handler om smakene, stemningen, tradisjonene og kosen – nettopp slik du husker julen i fjor, og julen før det.
Å tilberede den beste julematen handler om mer enn bare oppskrifter. Det er kunst å skape en minneverdig julemiddag. Hemmeligheten ligger i en fløteskvett i sausen og bruken av ekte smør. Det bør ikke spares på noe.
La oss starte med hovedretten – ribbe! En saftig, sprø svor er nøkkelen her. For å oppnå dette, starter mange med å salte og la kjøttet ligge i kjøleskapet i noen dager. Sørge for at svoren er helt tørr før steking. En skarp kniv kan være nyttig for å rute svoren, noe som hjelper til med å få flesksiden ekstra sprø.
Å sikre at svoren blir sprø er en kunst i seg selv. Det krever at ribben forberedes på riktig måte ved å lage snitt i svoren, salte den og steke den ved høy temperatur før man senker varmen for å sikre sprø svor og mørt kjøtt.
De fleste moderne komfyrer har grill-alternativ, men vær på vakt, det fort gjort å svi hele grisen, så følg nøye med. Dette gråt raskt på sterk varme.
“What a lovely bird“, er det ikke det han sier, hovmesteren når han serverer grevinnen, kalkun?
Noe tørrere kjøtt er det vanskelig å finne, om du ikke tilbereder fuglen riktig. Her er også sausen svært avgjørende for et vellykket resultatet. Derfor anmoder vi på det sterkeste at du bruker “fyll-posen” som alltid er med inne i esken når du kjøper kalkun. Denne innmaten-posen bør brukes til basis for en nydelig saus.
Vi bruker også smør eller følte i sausen, for å få opp smaken. Du kan trygt bruke hvitvin, løk og ta vare på kraften som kommer fra kalkunen ved stekingen, i sausen. På den måten får du en fyldig og smaksrik saus.
En perfekt tilberedt kalkun krever omhyggelig forberedelse. Det å velge en fersk kalkun av høy kvalitet, å marinere den i en deilig blanding av urter og krydder. For deretter å steke den langsomt og jevnt i ovnen, er nøkkelen til å oppnå den saftige og smaksrike teksturen som mange elsker.
Ikke glem å ta ut den frosne kalkunen fra fryseren minst to dager før den skal servers.
Beregn 500 til 600 gram kjøtt per person. Krydre med salt og pepper. Stek på 180 grader, ca i en halv time per kilo fugl. Det kan være lurt å pensle kalkunen med smeltet smør flere ganger under steking, for å unngå at kjøttet blir tørt.
Tilbehøret
Julemåltidet er en feiring som bringer familie og venner sammen i glede og festligheter. Og en sentral del av denne feiringen er den overdådige og velsmakende maten som serveres. Forberedelsen av den beste julematen begynner ofte lenge før den store dagen selv.
Har du husket nok og ekte juleøl? Eller den beste rødvinen til ribba og tørr hvitvin til kalkunen? For ikke å snakke om alkoholfrie alternativ til de som ikke tåler alkohol eller til de som har tapt loddtrekningen, og er tvunget til å kjøre hjem?
Forberedelsen av den beste julematen begynner ofte lenge før den store dagen selv.
Da handler det om å få på plass alt tilbehøret. Inkludert desserten. Riskrem med mandel med rød saus, is eller pannacotta, for den som har litt for mye tid. Finn flere gode alternativer til desserter, her.
Og husk for all del gevinsten til den stakkars jævelen som har tygd i seg mandelen i riskremen. Vedkommende blir hengt til tørk som juksemaker i år igjen – for å ha tatt med egen mandel. Kjenner du deg igjen?
Julemåltidet er en feiring som bringer familie og venner sammen i glede og festligheter, og en sentral del av denne feiringen er den overdådige og velsmakende maten som serveres. Slik lager du julens festbord.
Du tar fram det fineste serviset og de vakreste tallerkenene og gjør deg flik med julematen. Det er mer enn nok, det.
Vin, kaffe eller te? Eller kanskje en øl? Hva skal det drikkes til maten? Kan man drikke vin uten mat og er det en selvfølge at du som vert skal servere alkohol til gjestene? Og finnes det gode bok alkoholholdige alternativ?
Bergenet lesetid: 4 minutter
København
I København finnes det mer enn 250 hotell. På the Library bar, på selveste Copenhagen PlazaHotel, servers det ikke kaffe til Cognacen. Fordi det ikke er en kaffebar, men en cocktail-bar. Tenk litt på det.
Les også:
Heldigvis har Købehavn, kanskje verdens beste hovedstad, et hav av barer, puber, restauranter og kroer å velge blant. Reiser du fra Købehavn uten å ha flere kulinariske opplevelser med god drikke til – må du neste ta på deg skylden selv.
The Plaza Library Bar was recently chosen by Forbes Magazine as one the 5 best gentlemen’s oases in the world
VisitCopenhagen.com
Når du skal servere dine gjester til årets julebord er det du serverer i glassene, minst like viktig som det som er på tallerken. I hvert fall om du spør gjestene, og det bør man selvsagt som en god vert. Vin, kaffe eller te? Eller kanskje en øl?
Enten det er torsk, kalkun, ribbe, pinnekjøtt eller Grandiosa som serveres – drikken har betydning for et vellykket måltid. Enten du spiser alene eller sammen med andre. God drikke er måltidets glede.
Tror du det er tilfeldig at Jesus gjorde om vann til vin? Nope. Jesus drakk nemlig av vinen selv og i bibelen står det følgende: “Se for en storeter og vindrikker, venn med syndere“». (Matt 19,11a).
Om du velger Champagne til frokost på 17. mai, melk til rekene på lørdagskvelden eller vann til ribba på julaften, er helt opp tide deg og bestemme. Det vivet er at det faktisk har betydning hva du drikker til hver enkelt rett du spiser.
Det er blitt skrevet milevis spaltemeter om Champagne, det lages musikk og filmer om verdens mest omtalte dråper. Kanskje ikke så rart heller, men vi har faktisk drukket Crémant med mer smak og bedre fylde enn endel Champagne. Forskjellen er prisen og hvor i Frankrike denne produseres.
Når du kommer hjem fra Syden og ikke drukket norsk melk, til den første skiven med brun ost til frokost.
Eller tar den første sippen av den iskalde vinen på den første sommerkvelden, når rekene står på bordet. For ikke å snakke om den første pilsen på puben med gutta – på den aller første lønningspilsen. Du minnes det med glede.
Vi har sagt det før og vi sier det igjen, bobler er magiske. Smaken av perfeksjon er guddommelig. Hva tror du Dom Pierre Perignon, den verdenskjente munken tenkte, da han lykkes med med å destillere Champagne? Han uttrykte noe sånt som: “Kom, fort, jeg smaker på stjernene.”
Øl
Enda så deilig det er med en iskald halvliter i solveggen eller på brygga en varm vårdag så er det ikke bra for deg. Du kan, med fokus på helsa, velge LITE-øl, altså øl som er brygget med betydelig mindre sukker, kalorier og karbohydrater.
I realiteten spiser du et “halvt brød” for hver halvliter du tar. 150 kalorier per 0,5 ltr er mer enn du behøver. En halvliter med vanlig øl med 4,7% alkohol, inneholder masse “dritt” du strengt tatt ikke trenger, men akk så deilig det er, da.
Nye kostholdsråd sier – dropp ølet – om du er usikker på helseeffekten det har på din kropp. kjedelig, men sant.
Når det er sagt så er det jo bare jul én gang i året. Og akkurat nå er det masse deilig juleøl på vinmonopolet som er verdt å forsøke.
Gi julens fristelser i julegave til de som ellers har alt. Men det er lov å bruke hue. Det kan være en tabbe å gi onkel Trygve en flaske Akevitt til til jul, om han er litt tørst fra før. Og tante Olga, som sliter med vekta og gikta, bør ikke få alle de syv sortene med hjemmebakte julekfristelseraker. Man må som sagt bruke sunn fornuft.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Barnas jul
Om du er litt kreativ på kjøkkenet, kan du faktisk spare endel penger på å gi spiselige julegaver – til de som fortjener det. her er det faktisk bare fantasien som setter grenser for hva du kan finne på.
Du har sikkert noen syltetøyglass i skapet du har tatt vare på. Dissen kan pyntes med noen røde silkebånd, hjerter eller stjerner som klistres utenpå og fylles med julekaker. En flott julegave som vil passe de fleste.
Om du ikke liker å bake, kan eksempelvis marsipankuler, dyppet i sjokolade og nonstop og seigmenn, være like populært å få. Her kan med fordel barna være med å lage julegavene. Selvsagt bør det være lov å smake under prosessen.
Vi voksne bør huske på at julen er like mye for barna som for de voksne, kanskje litt mer for barna. Sørg for at ungene får en minnerik jul, uten redsel for at mor, far eller onkel Trygve får rar stemme og skjærer merkelige grimaser. Det er de voksnes ansvar – kork flasken(e) i tide.
Barnas jul bør være så hyggelig og bekymringsløs som mulig, det er foreldrenes ansvar.
Gi julens fristelser i julegave til den som kan ha bruk for det. Om du er bedre enn de fleste på kjøkkenet, er det ingen grenser for hva du faktisk kan gi bort til jul. Og dette kan være de aller mest populære julegavene i den tiden vi lever i.
Det er ikke alle som har råd til et festbord med alt, enda de så gjerne ønsker besøk av sine nære og kjære. Det er da du bør slå til med å være litt raus, du som kan og vil. Dyrtiden vi er inne i er kanskje verst for de som sitter alene. De fortjener en hyggelig jul, kanskje aller mest.
Om du er av den rause typen og er bemidlet, kan du slippe unna med kjøkkentjenesten ved å ta med hele familien ut på restaurant. Ikke på julaften, men som en førjulsgave eller i romjulen. Mang en seriøs restaurant har åpent i denne tiden når de aller fleste har fri og vil kose seg litt ekstra. Finere gave er det vanskelig å finne.
Mat og drikke
Spiselige julegaver kan være alt som går inn i munnen.
Kjøp inn varer som hører julen til, julepølse, medisterkaker, nøtter og svisker. Julebrus og juleøl. Torsk, pinnekjøtt, sosisser, mandelpotet og rosenkål. Ikke glem den brune sausen og klementiner og røde epler til fruktfatet. Pynt matesken med aluminiumsfolie, cellofan og røde nisser.
Bak gjerne julekaker sammen med barna og gi bort i gave til jul.
Ingen julegave blir for liten – særlig om den er tilberedt og gjort av små barnehender.
Om du vil spare penger på julematen – dropp de tradisjonelle “billig-butikkene” i Norge. Reis heller til Sverige. Her får du et rikere utvalg til langt billigere priser enn i Norge. Spesielt om du svinger innom Systembolaget samtidig.
Sist oppdatert 20. Nov 2023 | Publisert 20. Nov 2023 | Mat og drikke
Smaken av Italia er mer enn pasta, pizza og solmodne tomater. Det er nemlig en grunn til at Italia er det landet Norge importer mest rødvin fra. Smaken av Italia er mørke, modne druer som blir til den aller beste vinen vi kan få tak i. Om du aldri har vært i Italia, anbefaler vi langt flere steder enn bare Roma og Toscana.Det finnes mange skjulte perler i det vakre landet.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Middelhavskost
Eller har du kanskje aldri smakt ekte italiensk is? Kanskje er den best i verden, mange italienere mener i hvert fall det. Allikevel er italiensk kvinner og menn, slanke og sunne. De spiser sjokolade, drikker rødvin og is, men har altså ikke de samme sykdommene som oss nordmenn.
Hvorfor det? Middelhavskosten. De spiser sunt og beveger seg mer enn mange andre europeere. Til tross for at de kanskje drikker litt mer. Italienske kvinner blir 85 år i snitt, det er mer enn norske kvinner. Bare japanske kvinner blir eldre enn de italienske.
Middelhavskost består av mye fisk og grønt, sunne olivenolje, bær, nøtter, egg og grove kornprodukter. Men også rødvin i moderate mengder, er endel av italienernes kosthold, om ikke daglig, så ofte nok. Smaken av Italia, hva er den for deg? Bruk kommentarfeltet om du ønsker å dele.
Italiensk rødvin har en historie som går langt tilbake i tid og er tett knyttet til landets kultur og landskap. Fra de frodige vinmarkene i Toscana til de solrike åsene i Piemonte, har Italia fostret en rik arv av vinfremstilling som går gjennom århundrer.
En av de mest ikoniske rødvinstyper fra Italia er Chianti.
Dette er en vin laget hovedsakelig av Sangiovese-druer og er kjent for sin fruktige smak og karakteristiske aromaer. Langsommere viner som Barolo og Barbaresco fra Piemonte-regionen har også vunnet internasjonal anerkjennelse. særlig for sin kompleksitet og evne til å eldes vakkert over tid.
Italia er ikke bare kjent for noen få berømte vintyper, men for sin utrolige variasjon og mangfold av røde viner.
Fra det nordlige Italia, der Nebbiolo-druen skaper kraftige og tanninrike viner, til det sørlige Italia. Her hvor varme klimaer gir opphav til fyldige og fruktige viner som Primitivo og Nero d’Avola. Landet er en skattekiste av smaker og aromaer.
Noen av de andre bemerkelsesverdige røde vintypene inkluderer Amarone, Valpolicella, og Brunello di Montalcino, som hver har sin unike karakter og historie.
Italiensk mat er like legendarisk som landets vin. Den italienske matkulturen er kjent for sin enkelhet og bruk av kvalitetsingredienser. Fra pasta til pizza, oster til olivenolje, er maten en perfekt partner til de røde vinene som landet produserer.
Smakene
Vi har vært innom pizzaen, vi har heller ikke glemt ostene og vinene, men også pastaen er italienerne kjent for. Fersk pasta, helt åpenbart. Kanskje er spagetti Bolognese den pastaen vi elsker mest, her hjemme og som er mest kjent for oss.
En god bolognese skal smake mye. Kjøtt med litt fettinnhold, som karbonadedeig kan brukes, men du må ha italienske tomater, gjerne Mutti. Ikke glem hvitløk, vin, gulrot, stangselleri og bacon. Husk stjerneanis, laurbærblad, timian basilikum og salt, og pepper.
La Bolognesen putre i lang tid, gjerne flere timer, for å få fram de aller beste smakene. Vi vet at Eivind Helstrøm har en god oppskrift på denne retten.
Bruk alltid fersk pasta, fersk revet parmesan og basilikumblader på toppen. Du kan med fordel servere fersk Focaccia til denne retten. Smaken av Italia er altså fullkomne nytelse.
Det er smaken av Italia for oss, særlig om vi får en god italiensk rødvin servert til. Og med italiensk is til dessert, selvsagt.
Dropp lavpriskjedene! Særlig om du ønsker et rikere utvalg av ulike typer mat. Se i frysedisken hva du finner. I ferskvaredisken finner du noe Gilde-biff som knapt kan spises og alt fra Nordfjord-kjøtt er heller ikke spiselig. Meny og endel andre spesial-butikker har gode råvarer. Rema, Kiwi og COOP Extra er en skam mot norske forbrukere.
En ting er prissamarbeid og juks. Noe helt annet at norske folk blir presset til å vege frossen pizza og ketchup, når det finnes så mange nydelige smaker og råvarer som burde ha vært tilgjengelig i norske butikker.
Vi kjøpte reddiker på COOP. Måtte kaste halve posen, likeså med gulrøtter – pillrånent. Pølser fra Coop er sure når pakken åpnes med god holdbarhetsdato. Må vi finne oss i dette?
Kiwi er minst like dårlig på utvalget som Rema 1000. Dropp Lavpriskjedene!
Vi besøkte en lokal dagligvare i København, nylig. Der bugnet det av ferskt kjøtt, ostedisen var åtte meter lang og grønnsakene av helt fantastisk kvalitet. Er nordmenn dumme som tar til takke med frossen-pizza og Nugatti som pålegg? Eller er vi en smule naive og aksepterer at det er slik?
I Frankrike hadde det blitt streik til en tvunget endring var på plass. Franskmennene hadde ikke funnet seg i å måtte spise drittmat til stive priser.
Skal vi velge en råvare som finnes en gang i blant på Rema 1000, er det ferske reker.
Grandis
Et norsk brød fra Rema 1000 koster 50 kroner og er bare luft.
Rema 1000 og Kiwi har gått ut på dato for lenge siden, både på pris, kvalitet og ikke minst vareutvalg, som ingen bør være tilfreds med. Livet er alt for kort til at man skal måtte spise medisterdeig, billig-kneip og Idun Ketchup.
Utvalget er rett og slett skammelig i norske lavprisbutikker. Og at norske forbrukere skal være avspist med frossenpizza, loff og én type ‘guacamole’. Som ikke har noe med guacamole å gjøre – er en hån mot kundene.
De aller fleste som svarer ærlig på det spørsmålet, svarer det samme. Det er prisen på mat, som er avgjørende hvor du handler til daglig. Da hjelper det lite for Meny, å ha indrefilet fra Botswana på tilbud, når lavpriskjedene kan selge tilsvarende type biff – til en tredjedel av prisen.
Meny
Du må betale ekstra for det enorme utvalget Meny har i sine butikker. En fersk kylling kan koste åtti spenn i en slik forretning. Men den er i hvert fall fersk.
Vi nordmenn elsker å føle at vi gjør et godt kjøp. Vi kjører gjerne en mil ekstra for å få den følelsen, gjøre et kupp eller spare noen kroner, enda vi kanskje lurer oss selv til å tro det. Ganske ofte. Bensinen er ikke akkurat gratis den heller.
Om du ferdes på FINN, finner du alt mulig under fanen til salgs, og det som ligger der selges ofte med stor fortjeneste.
Folk har penger og omsetningen kan være enorm. Bare på bilbørsen alene, selges det flere hundre biler per dag. Kan vi spare noen kroner på en suppepose, sier vi, ja takk. Men særlig spennende er det jo ikke.
La oss ta noen eksempler for deg som mener deg prisbevisst.
Priskrig
Har du sett at Rema 1000 reklamerer for at de kun har lave priser, ingen tilbud. ‘Bare lave priser’. Et slagord Reitangruppen har kjørt på i en årrekke. faktum er at Rema 1000 kjører akkurat like ofte tilbud som sine konkurrenter, de bare kaller det ikke tilbud, de kaller det for ‘Bare lave priser’.
Om vi noen gang skal få et rikere og bedre utvalg, også i norske butikker, bør vi tørre å si fra. Dropp handleturen på Kiwi eller Rema 1000, sving heller innom tilbudene til Meny, om mulig. Eller reis til Sverige om du kan – her får du lavere priser og et langt større utvalg på alt du trenger.
Julens priskrig bør du ikke ha store forventinger til. Kjedene har bestemt at Klementiner skal koste 40 kr kiloen til midten av desember – tipper vi. Kan jo spise reker, da – hele jula.
Sist oppdatert 20. Nov 2023 | Publisert 23. Oct 2023 | Mat og drikke
Slik spiser du sunt og blir så gammel som mulig. Men husk én viktig ting. Genene dine, arvestoffene gjennom generasjoner tilbake, påfører også din levealder. At du spiser sundt, trener regelmessig og avstår fra alkohol og tobakk hjelper også, men er ingen garanti for at du blir steingammel – om det er målet.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Pålegg
Ifølge Vektklubb.no, VGs egen slankekanal, er det det vanlige trygge, spise grovt brød, bearbeidet rødt kjøtt, mer fisk og være i bevegelse, som er løsning.
Det sunneste pålegget du finner i butikken, bør slett ikke sjokkere noen. Dette er for mange allmennkunnskap. Nordmenn er nok i verdenstoppen når det kommer til viten om ernæring, kosthold. Og hva som gjør at vi holder vekten nede, og hvilken mat som ikke er bra for oss.
Her er det du bør velge å putte i munnen, om du skal være sunn:
Kostholdsrådene er strengere enn noen gang og stadig flere eksperter peker på at fasting, eller periodisk fasting – kan være helsebringende. Du bør velge din framgangsmåte på et sunt og berikende liv, og spise det du mener er best for deg, når det passer deg. Lytt til ekspertene, men velg din egen vei til kjøleskapet og baren.
Slik spiser du sunt.
Forskning viser at det å spise fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike matvarer har en sammenheng med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og visse kreftformer. Vi anbefales derfor fra helsemyndighetene å spise 70–90 gram sammalt mel eller fullkorn hver dag. Det tilsvarer rundt fire grove brødskiver.
Et balansert kosthold spiller en avgjørende rolle for vår generelle helse og velvære. Ved å ta gode kostholdsråd i betraktning, kan vi oppnå en sunn livsstil som bidrar til å opprettholde optimal vekt, fremme fysisk og mental ytelse, og redusere risikoen for kroniske sykdommer.
Inkluder en rekke matvarer fra alle de viktigste næringsgruppene i kostholdet ditt. Inkluder frukt, grønnsaker, fullkorn, magert kjøtt, fisk, belgfrukter, meieriprodukter og sunne fettstoffer. Dette sikrer at kroppen får alle nødvendige næringsstoffer den trenger for å fungere optimalt.
Bytt ut raffinerte kornprodukter med fullkornsalternativer som fullkornbrød, brun ris, havregryn og quinoa. Fullkorn er rike på fiber, vitaminer og mineraler, og kan bidra til å opprettholde sunn fordøyelse og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Kombinerer man denne livsstilen med å kose seg med det man liker aller best. Biff og rødvin, eksempelvis, så er det en gunstig måte å leve på og som ikke vil gi deg helseproblemer. Til tross for at helsemyndighetene anbefaler lite eller ingen alkohol, så kan man selvsagt nye et glass av og til. Det er mengden som er helt avgjørende.
Fem om dagen
Frukt og grønnsaker er rike på vitaminer, mineraler og antioksidanter. Prøv å inkludere et bredt utvalg av fargerike frukt og grønnsaker i kostholdet ditt for å sikre at du får et bredt spekter av næringsstoffer. Målet er å spise minst fem porsjoner om dagen.
Protein er avgjørende for vekst, reparasjon og vedlikehold av kroppens vev. Inkluder kilder til høykvalitetsprotein som magert kjøtt, fisk, fjærkre, belgfrukter, nøtter og frø i kostholdet ditt. Prøv å inkludere protein i hver måltid for å opprettholde muskelmasse og metthetsfølelse.
Raffinert sukker og bearbeidet mat inneholder ofte mye tomme kalorier og lite næringsstoffer. Begrens inntaket av brus, godteri, kaker, kjeks og andre søtsaker. Velg heller naturlig søte alternativer som frukt når du har lyst på noe søtt.
Les deg gjerne opp om ultraprosessertmat og hva det gjør med kroppen. Og hvilke gode alternativ man kan velge.
Konsekvensene av å lage middag med barna er at de blir interessert i å lage mat. Vite hvor råvarene kommer fra og faktisk lære seg nytten av tilbereding man kan dra nytte av resten av livet. Barn som selv ønsker å være med å lage middag – bør alltid få positivt svar når de spør.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Barnas kjøkken
Ingen måltider er så krevende å tilberede at ikke barna kan delta på kjøkkenet. Mat er samlende og inkluderende å innta, men også å tilberede sammen kan være hyggelig. La barna kutte grønnsaker, røre i pannen, eller snu pannekakene.
Alle barn vi har lært opp på kjøkkenet, og det begynner å bli endel – har elsket å delta, og har ønsket å gjøre det igjen. Det å la barna delta på kjøkkenet gir viktig læring for de yngste, læring de har bruk for hele livet. La én dag i uken være barnas kjøkken. Der barna er med på å bestemme, tilberede, servere og rydde til, og etter middag.
På skolekjøkkenet lærer de grunnleggende detaljer om enkelte retter, men på eget kjøkken kan de få enda mer konkret læring om ulike råvarer. Alle barn må ikke havne på et hotell-kjøkken, som kokk eller servitør, eller i en restaurant.
Dog er det på eget kjøkken den aller første spiren til å bli kokk eller jobbe med mat, begynner.
Det alene skal ikke tvinge stressende foreldre til å dra på poden et forkle og sette barnet i oppvasken. Om barnet skal delta i matlagingen bør det være tilrettelagt for barnets premisser. Være lystbetont, lærerikt og hyggelig på én gang.
Konsekvensene av å lage middag med barna er nesten alltid et positivt resultat, om man er forberedt nok. Derfor bør det være en fast rutine på rolige dager, når familien har god tid. En helge- eller feriedag. Der menyen er satt av alle kokkene som skal tilberede måltidet – sammen.
Tenk så spennende for tiåringen, komme på skolen og fortelle vennene sine at hen har laget middag til hele familien. Stekte pølser med hjemmelaget potetmos, kan tilberedes av alle barn. Med litt hjelp til å skrelle potetene, går jobben av seg selv i en god foodprosessor. Eller potet-stamper.
Det man risikerer ved å la barna delta på kjøkkenet er kloke og interresante barn, som vet at torsken ikke kommer fra frysedisken på Rema. Men faktisk svømmer i havet, fiskes, pakkes og selges i butikken. Og at servelaten også er deler av et dyr før den havner i matboksen.
Konsekvens av å lage middag med barna er at man får kunnskapsrike og kloke barn.
Barn som får en læring og erfaring som er viktig for dem resten av livet. Dessverre er det for sjeldent at barna får være med på kjøkkenet fordi foreldrene er for travelt opptatt til å ta seg tiden det tar. Alt skal gå så fort.
Mestring og læring
Alle barn i alle aldre, ja, selv voksne har faktisk godt av å kjenne på mestringsfølelsen.
Å lære nye ting og lykkes gir en meget positiv følelse som gjør at man tør å strekke grenser, tør å forsøke på det ukjente og utvikle seg i riktig retning. Sak vil det være for barna som får lov til å utfolde seg på kjøkkenet og.
Mestring og læring er drivstoff til utvikling, som igjen gjør barn til trygge og selvstendig voksne på sikt.
Å bake boller eller noe annet snadder er enkelt, raskt og hyggelig. Bare å kjenne lukten av bakst i huset og dele forventningene med barna før bollene trekkes ut av ovnen. Det er lykke man ikke får kjøpt for penger. En opplevelse alle barn bør få i løpet av barndommen.
Enda et godt argument for å la barna få delta på kjøkkenet – helt til slutt. Argumentet om at “jeg liker ikke” kan forsvinne når de selv får være med å tilberede middagen. En god kokk smaker på råvarene underveis, det kan være nok.
La barna få god og viktig læring og mestring ved å få en plass ved kjøkkenbenken, en kniv i hånden og hjelp til å delta. Du skal se at barnet vokser mye på en slik utfordring, som kan vare livet ut.
Siste kommentarer