Sist oppdatert 14. Jun 2024 | Publisert 14. Jun 2024 | Krig
Kan du Forsvarets slagord? Vet du hva det betyr og hvorfor det har den ordlyden det har? Statsminister Jonas Gahr Støre fortalte nylig fra Stortingets talerstol, at vi bør ikke gå og frykte krig. Men han sa også at vi lever i en farlig tid. Underforstått at Norge kan, i verste fall – havne i militære konflikter med en utenforstående nasjon.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Norge
En nasjon som ønsker å forsøke å ta norsk territorium, eller overta hele nasjonen. Eksempelvis, slik Putin har forsøkt å ta Ukraina med makt og terror. Russland gikk inn i Ukraina med påskudd om at de var nazister. Putin kan bruke ulike argumenter for å gå inn i andre naboland. Norge er et av disse landene.
Kan du Forsvarets slagord? Slagordet er: For Alt Vi Har og Alt vi Er. Husk det.
Hva er DU villig til å gjøre for Norge, om vi skulle komme til det stadiet at Nasjonen må forsvares? Er du villig til å dø for Norge? Har du tenkt tanken? Vi spør ikke bare dere menn. Kvinner kan og bør selvsagt, også delta i en eventuell væpnet konflikt, der Norge blir angrepet.
Har du tenkt tanken? Du har sett bilder på TV fra krigshandlinger fra ulike deler av verden. Men kanskje tenkt, dette gjelder ikke meg, det gjelder alle andre. Krig kan vel ikke ramme trygge Norge? Vi ble rammet av terror, terroristen sitter bak lås og slå, så vi er vel ferdig med det der. Om du tenker sånn, er du naiv.
Krig kan ramme alle. Og krig kan ramme Norge, igjen.
Vi skriver ikke dette for å skremme deg. Det ville ha vært dårlig gjort. Vi skriver dette for at du skal våkne opp.
Hva er krig? Krig er ondskap, satt i system for å vinne over en motstander. Som i sjakk. Kongen er spillets viktigste brikke. Blir kongen slått, har du tapt. Norges konge, hans Majestet kong Harald er general og Forsvarets overhode.
Hva er du villig til å bidra med om Norge skulle bli angrepet og rammet av en svært alvorlig og væpnet konflikt? Best kjent som krig. Er du villig til å dø for landet ditt? Både kongen og statsministeren forventer at du er villig til å gjøre alt for nasjonens sikkerhet.
Også kjempe for fedrelandet. Altså reise fra familien, jobben, huset ditt og kjempe med livet som innsats. Akkurat som på TV. Har du tenkt den tanken? Er du mentalt og fysisk skikket til å ta i et våpen, ta ladegrep og fyre av? Og dermed drepe et annet menneske for å forsvare Norge? Det er som sagt forventet av deg.
Det er heldigvis ikke særlig sannsynlig, at Norge havner i en slik situasjon, akkurat nå. Men Norge har vært i krig tidligere. Norge har blitt angrepet og befolkningen måtte forsvare seg. Slik verden er i dag, er det dessverre langt mer sannsynlig at vi havner i en krig igjen, enn for bare noen år siden.
Nato
Med Nato i ryggen, er Norge litt vanskeligere å angripe for andre nasjoner. At både Finland og Sverige har blitt medlem av Nato den siste tiden, er også betryggende for oss. Men det gir ingen garanti for at en eventuell fiende lar være å forsøke å ta Norge av den grunn.
Vi har en kystlinje en hver stormakt skulle like å ha, og vi har oljen som gir oss betydelig inntjening og verdier.
Og vi har store havområder som mang en nasjon misunner oss.
Det alene vil ikke gi andre nasjoner grunnlag for å skulle okkupere Norge. Men hva Russlands president Vladimir Putin tenker, vet ingen i Norge. Og svært få trodde han ville gå inn i Ukraina. Derfor bør vi gjøre alt vi kan for å være så godt forberedt som mulig – om det utenkelig skulle skje. At Norge ble rammet av krig, igjen.
Vår kjære konge er altså Forsvarets øverste sjef. Forsvarets slagord er: For Alt Vi Har og Alt vi Er.
Kongens slagord er det samme som sin bestefar og fars slagord: Alt for Norge. ALT.
Premier League innfører to baller til bruk i kampene. Det skulle ha tatt seg ut, eller hva? Vi skriver dette for å ta din oppmerksomhet og for å advare deg. Verden er i rask endring og du er i ferd med å kunne bli lurt – hele tiden.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Kunstig intelligens
Det du ser er ikke riktig. Alt du leser bør analyseres som Fake News, og bilder du synes er vakre, er sannsynligvis laget av en datamaskin. Overskrifter i media og nyhetene kan vær riktig, men også veldig feil.
Se for deg at nyhetsbildet du blir servert, ikke stemmer med virkeligheten.
Slik som i Israel, som ikke viser blodbadet den israleske hæren forårsaker i Gaza. At Dagsrevyen gjør det samme, altså gir oss usanne TV-bilder. Russland har ikke invadert Ukraina. Det er bare tull. Jordkloden er flat som en pannekake og Kong Harald er ikke Konge i Norge. Han er vært død i ti år. Heldigvis bare tull.
Tenk litt på det. Hva VET vi egentlig, hva som er 100 prosent sikkert som fasit, av de nyhetene som kommer?
Det er kunstig intelligens i et nøtteskall. Vi kan ikke vite sikkert hva som er riktig og hva som er Fake News.
Kunstig intelligens har vært rundt oss en god stund. Men aldri har utviklingen gått raskere enn i dag.
Chat GPT og andre verktøy blir stadig mer avansert og nyttig for de som kan å bruke det. Men dessverre brukes også AI (artificial intelligence) for å lure kunder, brukere og andre som man kan dra nytte av å svindle.
Premier League innfører to baller i spill, samtidig, for å få fart på underholdningsverdien. Fake News!
En større nyhet skal man lete lenge etter, om to baller ble brukt i engelsk fotball, men det er altså Fake News. Kun servert for at du skal forstå at du ikke må tro på alt du leser. Jo raskere du skjønner at det er viktig å tenke selv. Gjøre deg opp en mening om hva som er rett og faktisk bare tull – er viktigere enn noen gang.
Når Donald Trump går til valg 5. november, for å igjen forsøke å bli president i USA, holder verden pusten. Og med det, bli den mektigste politiske lederen på kloden. Om han blir valgt, og få makt, vil verden være i sitt mest sårbare siden Andre Verdenskrig.
Det er ikke noe vi påstår for å skremme deg, men fordi det er og blir en situasjon som kan føre til mer krig, konflikter og usikkerhet. Allerede nå advarer eksperter verden over, hvilke konsekvenser det kan få. Om Trump igjen blir valgt til president.
«Trump – Der Diktator», skrev den tyske avisen Der Spiegel over hele førstesiden nylig. «Trump – trusselen mot Europa», advarte franske Le Point. Hva kan en valgseier for Trump innebære for USA og den øvrige verden?
Om Donald igjen vil få makt, kan du være helt sikker på at det blir presentert fler usannheter enn sannheter av den amerikanske presidenten. Og det alene er farlig. Han kan si det nå, at USA ikke vil støtte NATO, om NATO-landene ikke betaler det beløpet de skal.
Men han bør ikke gjennomføre noe slik som presidenten FOR NATO-landet USA.
Som du sikkert forstår nå, er det ganske lite viktig, at Premier League innfører to baller i spill, som altså er Fake News.
Russland
Om så var, ville det kun ha innvirkning på verdens største idrett og de som er involvert.
At vi blir lurt til å tro at norsk politikk er viktig for andre enn oss nordmenn, og at Oslo børs er viktig for verdens økonomien. Er også Fake News om man zoomer ut og ser Norge utenfra.
Oslo børs omfatter kun 1 prosent av verdens børsnoterte selskap. Det er den amerikanske børsen som er viktigst for verdens økonomien.
Ingen, ikke engang svenskene bryr seg nevneverdig om hva vi driver med i Norge. Ja, med få unntak, naturligvis. Petter Northug er fortsatt mer populær i Sverige enn i Norge, og det norske Kongehuset får noen overskrifter av Søta Bror, men ellers. Nope, nada.
Norge er en liten steinrøys, langt mot nord. Putin og Russland skulle ønske å ha tilgang til vår langstrakte kystlinje, men oss nordmenn – driter han åpenbart i.
Og er det noen som serverer Fake News, så er det Vladimir Putin selv. Han har gått til krig mot Ukraina for å stoppe nazistene i landet. Renspikket vrøvl, selvsagt. Og han er villig til å krige lenge for å få tilbake Russland som et stort og mektig rike, koste hva det koste vil.
Fake News
Nettopp derfor er vi allerede på nippet til å måtte finne nærmete tilfluktsrom. I hvert fall vite hvor det befinner seg – i tilfelle russerne kommer.
Det farligste med Fake News, når mange nok server det til folket, vil vi til slutt se på det som fakta.
Da blir fotball på høyt nivå, fryktelig lite viktig. Heldigvis skal Premier League bruke kun én ball i framtiden også – får vi håpe. Men du er herved advart.
Sist oppdatert 18. Jan 2024 | Publisert 18. Jan 2024 | Krig, Samfunn
139 mennesker er drept på Grünerløkka, minst 280 er skadet, mange av dem alvorlig. En slik overskrift er utenkelig for de fleste av oss. Men vi er naive om vi tror at Norge, lille Norge, ikke skal havne i en alvorlig væpnet konflikt, med en fremmed nasjon.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Krig
Hver eneste dag drepes nemlig uskyldige mennesker, kvinner, barn, mødre, fedre og eldre. Både i Ukraina og i Gaza. Dessverre er krig og konflikter livsfarlig for sivile, som i utgangspunktet ikke har noe med konflikten å gjøre. Men de blir et våpen i krigføringen for å skape frykt og fortvilelse.
President Vladimir Putin sprenger bevisst boligblokker til himmels i Ukraina, for å skape, demoralisering, kaos og frykt. Det samme gjør Benjamin Netanyahu i Israel mot befolkningen i Gaza.
25000 mennesker er allerede drept siden 7. oktober, da Hamas gikk til angrep på Israel. Siden har Israel angrepet Gaza, med påskudd om å ta ut Hamas-personell som gjemmer seg blant de sivile, blant annet i ganger under sykehus og lignende.
Aldri før har det vært større sjanse for en storkrig i Midtøsten. Om det smeller der, vil det fort kunne utarte seg og påvirke gryende konflikter i Europa. Russland trenger neppe noen påskudd på å angripe flere av sine naboer.
Ønsker Russland å angripe Norge militært, vil mye av Oslo være et sannsynlig og naturlig mål.
139 mennesker er drept på Grünerløkka – en overskrift vi håper aldri blir til virkelighet.
Dessverre er det ikke lenger utopi, men en frykt vi bør ta inn over oss, all den tid det skjer i andre større byer. Både i Europa, men i aller høyeste grad i Midtøsten. Kriger kommer nærmere og nærmere.
Pakistan med lager av atomvåpen angriper Iran. Iran angriper Irak og Syria, USA og Storbritannia angriper Jemen. Og Israel er så krigs-hissig at de snart er villig til å gå til angrep på Libanon i tillegg til å legge Gaza i ruiner.
Norge er ikke i krig, nå i starten av 2024. Heldigvis, i hvert fall ikke ennå.
Med NATO i ryggen, skal det litt til for at noen nasjon tør å gå til angrep på et medlemsland. Men en storkrig i Midtøsten er umulig å kontrollere, da kan det eskalere raskt. Derfor er det viktig at vi tør å tenke tanken om det aller verste. For å være forberedt.
Heldigvis gjelder NATOs traktat, paragraf 5, for de Nordatlantiske områdene, fortsatt. Et angrep på en nasjon, anses som et angrep på alle. Ergo vil Norge ved et eventuelt militært angrep, få hjelp av NATO. Men en slik militær støtte vil neppe komme på timen. Det kan ta dager og uker før vår allierte er på plass.
Klarer Norge seg alene i opp til to uker, mot et eventuelt russisk, militært angrep? Neppe.
Planlegging
Har Forsvaret luftvernartilleri klart, om et luftangrep på Oslo eller andre byer klart? Ja, det er faktisk på plass, as we speak. Oslo er bedre beskyttet enn på 30 år grunnet militærøvelsen Joint Viking, som pågikk i mars i fjor. Om luftvernet ble permanent plassert eller fjernt igjen, er vi usikre på.
Vet du som bor på Grünerløkka, hvor nærmeste tilfluktsrom befinner seg? Det bør du faktisk finne ut av.
Vi skriver ikke denne artikkelen for å skremme noen, men for å få folk flest til å våkne opp. Mange nordmenn har denne uvanene med å se vekk for alt som er vondt og vanskelig. Er det noe som faktisk er nettopp det – så er det krig.
Vi anbefaler alle nordmenn å lese det udødelige diktet av Arnulf Øverland, “Du må ikke sove!”. Her har vi tatt ut de mest kjente linjene.
Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov å gå der og glemme!
Du må ikke sove! Av Arnulf Øverland
Europa i flammer, det er mange år siden andre verdenskrig. Men nå er vi på et farlig sted i historien. Norge har vært der før og kan havne der igjen. Vi må våkne opp og gjøre det eneste rette. Kjempe til siste mann og kvinne.
Strømløs en hel uke kan by på problemer for mange av oss. Særlig om vi i tillegg er usikker på årsaken, eller enda verre, at årsaken er et terrorangrep eller at Norge er rammet av radioaktivt forurensning.Vi skulle ønske vi kunne si at det aldri vil skje, men det kan vi ikke, dessverre.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Forberedt
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) påstår at vi bør være forberedt på det utenkelige.
Norge havner ikke i krig med Russland eller andre potensielle fiender alene, men vi kan haven i usikkerhet over tid. Da bør vi gjøre det vi kan for å klare oss uten strøm, toalettet og rent vann i springen. Man behøver ikke hamstre for titusenvis av kroner, men vi bør ha et lite lager av det aller viktigste.
Det handler rett og slett om å være foreberedt på en krise eller situasjon vi ikke klarer å forutse.
At 32 prosent er bekymret for en atomulykke som medfører radioaktivt nedfall er en økning på 16 prosentpoeng fra 2022
VG.no
DBS-anbefalinger
Her er en oversiktlig over hva DSB anbefaler å ha tilgjengelig:
Kontanter
Batterier til radio, lommelykter og batteribanker til mobil, og PC
Ved, fyrstikker, stearinlys, rødsprit og parafin
Kokekar og primus
Kokeapparat, gass- eller parafinovn (alternativ til vedfyring)
Middagshermetikk, kjeks, sjokolade, tørket frukt, 9 liter rent vann per person
Tørrmat, knekkebrød, havregryn, makrell i tomat o.l.
Medisiner du er avhengig av
Sanitetsprodukter, toalettpapir, våtservietter og desinfeksjonmiddel
Lesestoff, brettspill, kortstokk, sjakk og monopol
Har du nok vann, om din daglige vannkilde ikke fungerer? Har du kilde til varme om strømmen går, har du nok mat om butikkene stenger i dagevis? Om du er avhengig av medisiner, har du nok i opp til én uke?
Selvsagt er det ingen umiddelbar krise for at du eller andre innbyggere i Norge skal havne i krig eller annen krise, sånn over natta, men myndigheten mener det er på tide å tenke alternativt.
Strømløs en hel uke kan by på store utfordringer – kanskje særlig for eldre, vinterstid.
Foruten en væpnet konflikt eller terror, som kan sette vann- og strømforsyning ute av spille i ukevis, har vi også sett skremmende eksempler på hva naturkatastrofer fører til – både ute og hjemme. Jordskjelvene i Tyrkia og Syria har virkelig gjort inntrykk.
Jodtabletter
Er du forberedt til å være ‘innesperret’ i egen bolig uten strøm og nok vann i 72 timer eller opp til en uke? Det kan være vanskeligere enn du tror, særlig om du har flere i husholdningen med særskilte behov.
Husk at ikke engang toalettet virker som det skal uten vann. Hva er ditt alternativ?
Maten i kjøleskapet er som du sikkert forstår ødelagt på få timer, uten strøm.
Har du naboer i umiddelbar nærhet, kan det være smart å gå sammen om å hjelpe hverandre når krisen rammer lokalsamfunnet.
Myndighetene anbefaler også jodtabletter, i tilfelle atom-hendelser til alle under 40 år, så er du herved advart. Strømløs en hel uke er kanskje ingen krise, isolert sett, men det kan bli en utfordring uten varmekilder.
På nettsiden: Sikkerhverdag.no, finner du en rekke anbefalinger, som gjør at du overlever lengre, enn om du er totalt uforberedt til en krise, nær deg.
Sist oppdatert 7. Nov 2022 | Publisert 7. Nov 2022 | Krig, Samfunn
Dette er en prepper som er forberedt på det verste. Prepper, ordet kommer fra det engelske: “To be prepared“, å være forberedt, på det som måtte komme. Ja, for det er for sent å tenke på at man burde ha lagret noe så selvfølgelig som rent vann. Særlig når strømmen har gått.
Estimated reading time: 5 minutter
Truslene
Du trenger faktisk vann oftere enn du kanskje tror. Absolutt hele tiden, både til toalettbesøk, renhold, hygiene og matlaging. En prepper er altså en person som legger sin flid i å lagre det aller nødvendigste og ha dette tilgjengelig. Enten når det smeller eller noe uforutsett skjer.
Slik verden har blitt når vi snart skriver 2023, hadde vi ikke sett for oss før pandemien. Og det er ikke bare pandemien som endrer verden. Men miljøtruslene, krig og energimangel, samt økonomiske utfordringer, tvinger oss til å tenke nytt.
Med en nye Omikron variant på trappene i Europa og som er påvist i Norge, kan vi gå en helvetes vinter i møte. Er du forberedt? Til og med den kommende influensa-sesongen kan bli krevende for mange, fordi vi ikke har hatt særlig grad av influensa siden epidemien startet. Ergo bør du vaksinere deg også for den trusselen. Har du tatt fjerde dose med Covid-vaksine? Det bør du gjøre.
Truslene mot oss står i kø. Det er ikke bare Russland og Putins krig vi behøver å frykte, men også uforutsette hendelser. Hendelser som setter oss på prøve i eget hjem. Det kan bli litt slitsomst i lengden, ergo er det smart å være forberedt. Be prepared.
Å være forberedt på krig, bruk av atomvåpen eller andre kriser, er ikke naturlig for noen. Men man bør faktisk tenke det verste, for å være forberedt – godt nok. Kun da er man så preppet at man klarer seg på egen hånd, lenge.
For det er ikke bare rent vann, tre liter per person, per døgn du behøver, men en hel haug andre viktige ting. Vann er viktigst, ja, men det er mye annet du behøver når krisen inntreffer. En radio som går på batterier. Kontanter, nødvendige medisiner, et propan-apparat, ved, fyrstikker eller flint og ildstål kan være klokt å lagre.
Dette er en prepper, en som vet hva som er nødvendig for å klare seg når man blir uten vanlige hjelpemidler. Strømstans alene, kan skape problemer for mange som kun har panelovner som varmekilde.
Om du må forlate hjemmet når krisen inntreffer, er det ikke alltid det klokt å rømme til skogs. Kanskje har du familie, venner eller bekjente du kan sjekke inn hos, som bor i et tryggere område enn deg? Kan du ta inn på hotell?
Og du vil bli sulten, før eller siden når krisen er et faktum.
Derfor må du lagre mat med god holdbarhetsdato. Gjerne tørrvarer som kjeks, nøtter, hermetikk, sjokolade og frysetørret turmat. For å være så godt rustet som mulig, bør du vite at du har varme nok klær om strømmen blir borte og det er minusgrader ute.
Kommunikasjon
Når krisen rammer oss, er det viktig at vi kan få informasjon utenfra. Fra myndighetene, politiet eller Forsvaret.
Da er gode råd dyre om mobilen ikke virker, strømmen er borte og vi har ingen radio som går på batterier. Vi bør derfor alltid ha nok batterier liggende og ha tilgang til en DAB-radio.
Vi i NRK er faktisk lovpålagt å sørge for at informasjon fra myndighetene når befolkningen i en krisesituasjon og i krig. Det vil skje gjennom NRK P1 på DAB. Derfor anbefales alle husstander å ha en DAB-radio som går på batteri
NRK.no
Om du har venner, bekjente eller eldre naboer, sørg for å kikk innom for å høre at alt står bra til. Særlig om strømmen blir borte lenge. Det er ingen selvfølge at alle, kanskje særlig eldre, er like godt forberedt på en krise som deg.
Dette er en prepper, en som vet å være klar for det meste, når krisen rammer oss når vi minst venter det.
Sist oppdatert 1. Nov 2022 | Publisert 1. Nov 2022 | Krig, Samfunn
Krigen mot Russland blir ikke langvarig. I det øyeblikket Nato må forsvare et av sine 30 medlemer, vil ikke noen nasjon kunne stå i mot. Med mindre det blir brukt atomvåpen, noe som er svært lite trolig. Skulle Russland og Putin gå til angrep på Norge, vil det automatisk utløse artikkel 5 i FN-pakten. Én for alle, alle for én.
Estimated reading time: 5 minutter
Nato
Det er Norge trygghet å vite at vi ganske raskt, innen noen få uker, vil ha god militær støtte om angrepet er et faktum. Men det er noen haker vi bør merke oss, både på kort, men også litt lengre sikt.
Krigen mot Russland blir ikke langvarig når både Sverige og Finland blir medlem av Nato innen kort tid. Som vil bistå Norge i enhver væpnet konflikt, uansett motstander. Og med USA i ryggen er NATO overlegen Russland eller hvem det måtte være som ønsker å angripe Norge militært.
Om Donald Trump, derimot, skulle komme tilbake til makten som president i USA, noe som er sannsynlig. Brenner det fort på dass for Norge og NATO. Trump har gjentatt til det kjedsommelige at USA ikke får nok økonomisk hjelp for å være medlem av NATO, men må ta mye av byrden selv. Og har at han vurderer å trekke USA ut av hele organisasjonen.
Generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg var vel alene om å overtale president Trump om å revurdere den tanken, sist han satt med makten. Men Norges tidligere statsminister skal hjem til Norge på et gitt tidspunkt. Går ikke Trump i hop med den nye generalsekretæren, om han blir gjenvalgt, blir NATO kraftig svekket.
Artikkel 5 viser til artikkel 51 i FN-pakten om retten til individuelt og kollektivt selvforsvar. Gjort gjeldende bare én gang i historien, i forbindelse med terrorangrepet mot USA den 11. september 2001
FolkogForsvar.no
Økt aktivitet
Despite denials from the Kremlin and Iranian Government, a Russian official has admitted Iran has supplied drones used by Russia to target Ukrainian civilian infrastructure.
Iran’s support for Putin’s brutal and illegal war is deplorable.
— Foreign, Commonwealth & Development Office (@FCDOGovUK) November 1, 2022
Er Russland noe å frykte, tenker du kanskje, siden Putin og hans hær ikke engang makter å overvinne Ukraina? Vel, det begynner å eskalere rundt Putin og hans nærmeste allierte. Russland får hjelp, droner fra Iran og kanskje militært utstyr og våpen fra Kina, uten at dette er bekreftet.
Vi vet at Putin bruker Hviterussland som base for en hel armé av langtrekkende fly. Fly som også kan bære med seg atomstridshoder. I tillegg har den russiske aktiviteten i nordområdene, både til havs, i luften og på land, økt. Nok til at Norge har måtte ta affære.
At Norge velger å øke sikkerheten ved å øke den militære aktiviteten, uten å gi oss noe konkret. Er nok et bevis på at det er noe alvorlig på gang. Derom bør du ikke være i tvil. Forsvaret og regjeringen vet mer enn de sier.
Sovjetunionen
Angrep på gassforsyningene i Østersjøen og økt drone-aktivitet er nok bare starten på noe større.
Ikke nødvendigvis en væpnet konflikt, men større uro som kan ende med at det smeller et sted. Da kan ting eskalere svært fort. Krigen mot Russland blir ikke langvarig. Garantert.
Med droner fra Iran, våpen fra Nord-Korea, Kina eller Syria og kanskje litt hjelp fra Hviterussland, klarer Russland å mobilisere noe mer. Men Putin vet at han er sjanseløs mot NATO i en eventuell storkrig.
Selv om Putin har blitt så selvgod på sitt eget speilbilde, så maktkåt at han tror han kan gjenreise gamle Sovjetunionen, rent geografisk. Vil han aldri kunne lykkes med sin slue og ondskapsfulle plan.
Det er nemlig despotens våte drøm. Å gjenskape stormakten og bli enehersker. At mannen er blitt gal kan et herske liten tvil om. Maktsyk og farlig, men kanskje mest for seg selv. Og Ukraina.
5,405 millioner soldater i NATO, mot Russlands 1,350.000 er og blir David mot Goliat. Særlig når vi vet at Russlands militære kvaliteter er gammelt og utslitt utstyr, om det virker i det hele tatt. Så er NATOs militære utrustning av ypperste, moderne kvalitet.
NATO har 20,700 ulike typer militære fly, mot Russlands syndkende antall, i undertall av 4000.
I tillegg har NATO 8500 helikopter mot Putins 1500. Og 115.000 militære kjøretøy mot Russlands 28.000 sier litt om styrkeforholdet. Nato har har også 29.000 militære fartøy mot president Putins 600. Slik kan vi holde på. Nato er overlegen. Russland er sjanseløs.
Derfor er det lov å stille spørsmålet. Hvordan kan Russlands diktator tro at han kan bedrive folkemord på Ukrainas befolkning? Fordi ingen hindrer ham.
Burde NATO ha satt en stopper for krigen? Ja, Selvsagt. Og det snarest. Men fordi konsekvensene er så store, lar NATO være å røre Putin, foreløpig. Inntil han krummer et hårstrå på et av NATOs 30 medlemsland.
Krigsseileren – filmen fra marerittene er laget på bakgrunn av virkelige hendelser, fra virkelige liv, fra ekte mareritt. Vi som bor i trygge Norge, som er født i fredstid, har ingen oppfatning om hva krig faktisk er.
Estimated reading time: 5 minutter
Krigsseilerne
Ikke engang med militær bakgrunn eller sterke inntrykk fra grusomhetene i Ukraina, vet vi hva krig er. Ikke sånn på ordentlig. Vi har sett krigsfilmer før, lest bøker og ser TV-bildene fra en ny krig i Europa, men det er ikke det samme som å være der mitt i kuleregnet.
Krigsseilerne derimot, sjøfolkene, for det var det de var, helt uten våpen eller militær erfaring, fraktet varer. Til og fra Norge. De var til sjøs dra krigen brøt ut og ble dermed uskyldige ofre for den brutale krigen. En krig som skulle pågå i fem lange, vanskelige og livsfarlige år.
Sjøfolkene i den norske utenriksflåten under andre verdenskrig bidro til å holde livlinjen til den frie verden oppe, og utgjorde dermed Norges viktigste bidrag til de alliertes seier
Norgeshistorie.no
Endelig kommer filmen som forteller om hvilket helvete disse mennene og kvinnene opplevde. Det blir vondt å se, vi leser anmeldelsene som alle er gode, og gruer oss til filmen. Krigsseileren – filmen fra marerittene, vil gjøre inntrykk.
Heldigvis er det Norges beste skuespillere som har fått den vanskelige jobben å fortelle verden, sin historie. En forstilling fra helvete, om et liv til havs som ble manges grav, noen heldige klarte seg selvsagt, men de kom hjem uten å være hjemme. Livet, sjelen og hodet ble igjen der ute på havet.
Mange av krigsseilerne var med i en krig de ikke helt forstod, men som ble tvunget dem til å bli endel av. En krig som kostet mange uskyldige mennesker livet. Nå er endelig en film tilgjengelig, men som har kommet mange tiår for sent.
30.000 sjøfolk deltok i å holde livslinjen til den fri verden oppe. Og utgjorde dermed Norges viktigste bidrag til at de allierte seiret. Et bidrag som så alt for lenge ikke ble anerkjente, verken av de alliere, Norge som nasjon eller norske politikere.
Man kan som sagt ikke tenke seg hvilket mareritt det er å oppleve krig på nært hold. Men se for deg å være om bord i en lastebåt, hvor det er så langt til havs at man ikke ser land. Så går alarmen, fiendtlige fly og ubåter er på vei.
Selv har de ingen våpen å forsvare seg med, man går den sikre død i møte. Enten kan man velge å hoppe til havs for ikke å bli sprengt i fillebiter. Eller man kan forsøke å gjemme seg i den tro at ingen av prosjektilene eller bombene treffer.
Tilfeldigheter gjorde hvem som overlevde og hvem som ble drept.
Skulle man være så heldig å ha overlevd som krigsseiler, komme seg hjem til sine kjære, venner og familie, stod problemene i kø. Skadene, både fysiske og psykiske, så omfattende at livet var i realiteten over. Marerittene ble for mange så voldsomme, nervene så tynnslitte, at man ønsket at livet tok slutt – om bord.
Ekte helter
Mange mener, og med rette, etter våre mening, at det er krigsseilerne som er de ekte heltene under Andre verdenskrig. De fraktet ikke bare tradisjonelle varer og mat, de fraktet også våpen og ammunisjon. Med livet som innsats i livsfarlige farvann. Mange mistet åpenbart livet under slike oppdrag.
Filmen er Norges dyreste, og det er ikke vanskelig å se hvor pengene er brukt. Nemlig noen nervepirrende sjøscener med skremmende torpederinger og spektakulære flyangrep
NRKP3.no
Filmen er laget av Gunnar Vikene. De som gjør filmen så uglemmelig er Kristoffer Joner, Pål Sverre Hagen, Ine Marie Wilmann, Leon Tobias Slettbakk. Krigsseileren – filmen fra marerittene, gir et ærlig og skremmende bildet. Et bilde som vil brenne seg inn på netthinnen med et stort spørsmål.
Vil det kunne skje igjen?
Kongens valgspråk som konge av Norge, var den gang som nå, Alt For Norge – det tenker vi på, når vi skriver dette. Et motto som kong Haakon VII valgte i 1905 og som er videreført siden.
Filmen “Krigsseileren” har Norgespremiere torsdag 23. september.
Kunne du tatt livet av baby-Putin? Om du visste hva du vet i dag og kunne endret historien, kunne du ha tatt livet av en baby? For å spare titusenvis av menneskeliv? Mange vil nok svare ja på det spørsmålet, men når situasjon er der og man står ovenfor dilemmaet – kan det hende det ikke var like enkelt.
Å drepe et annet menneske er blant de aller verste tingene man kan gjøre. Blir man også tatt for ugjerningen og straffet for det – vil man måtte sone lenge i fengsel.
Men som vi kjenner av historien, diktatorene slipper ofte unna med jævelskapen sin. Russlands president, Vladimir Putin har gått til militær invasjon av Ukraina. Krigen som Russland og Putin står til ansvar for, kan bli langvarig. Selvsagt er det et hypotetisk spørsmål, men dog viktig når vi skriver om drap.
Det forteller litt om hvilket hat Putin har skapt i Europa. Ingen andre enn deler av Russlands befolkning, Nord-Koreas Kim Jong-un og et par andre drittland, ønsker Russland-seier i denne krigen.
Russlands krig i Ukraina kunne ha vært unngått om det ikke var for Putin. Vi vet ingenting om hvordan en annen leder hadde taklet en slik situasjon. Så hele problemstillingen er og blir hypotetisk, men dog et viktig spørsmål rundt drap, og drap av barn.
Baby-Putin
Derfor er det betimelig å spørre. Kunne du tatt livet av baby-Putin? Selvsagt sier du kanskje ja, her og nå.
Men om du stod foran en ti måneder søt gutt i utkanten av St. Petersburg i en august dag i 1953, Vladimir er født i oktober – 10 måneder. Hadde du klart å sette en kule i barnet? Eller skåret strupen over på det som skal bli massemorderen fra Moskva?
Selvsagt går vi ikke rundt å oppfordrer folk til å drepe babyer i et sett, men akkurat disse diktatorene, har de livets rett? Eller for å spørre litt mer ledende, ville ikke verden sett litt bedre ut, uten Putin og øvrige diktatorer? Putin vil ødelegge et annet land på feil premisser, fordi han selv skal regjere over større og flere landområder.
Kunne du tatt livet av baby-Putin? Vi er ikke så sikker på at det er så enkelt. Kanskje er det enklere sagt enn gjort?
Jonatans tragedie
Vi om skriver krimromaner, lever jo ofte av å skrive om drap og at mennesker lider grusomme skjebner. Ja, drap romantiseres faktisk i endel bøker. Til tross for at drapene er både ondskapsfullt gjennomført og grufullt planlagt, er det akseptert og sett på som fantastisk litteratur. Hvordan er det egentlig mulig?
Hva er egentlig flott med å bli presentert som et storslagent mesterverk, om man hadde klart å skrive en skjønnlitterær krimroman. Nettopp om drapene i Kristiansand, hvor to uskyldige mennesker mistet liv av mer enn 60 knivstikk.
Det er en tragedie for de etterlatte, det er ikke bare ofrenes familie som er ødelagt. Jonatan gikk selv til grunne i fengslet og endte sitt liv bak murene, bare 20 år gammel. Han orket ikke å leve med skammen, han turte ikke å komme tilbake til samfunnet.
Jonatans tragedie endte med tre dødsfall og minst like mange knuste familier.
Er det sosialt akseptabelt at en slik hendelse kan ende som julegave mellom to permer i form av en bok, under juletreet om noen år? Ja, dessverre. Slik har faktisk samfunnet blitt. Den enes død er andre brød. Uansett.
Kunne du tatt livet av baby-Putin? Da kan det jo bli skrevet om deg også, rent hypotetisk.
Slutten for Putin er i gang. Ukraina får stadig mer våpen fra vesten. Våpen som er bedre og kraftigere enn de de har i dag. De russiske soldatene mangler moral og er ikke så villig til å gjøre som de får beskjed om lenger. Og Ukraina har satt seg som mål, helt åpenbart, å ta ut russiske generaler når de får muligheten.
Russland hadde 21 generaler før invasjonen startet 24. februar. En slik statistikk er ikke akkurat til motivasjon for de russiske soldatene. Der flere som har blitt avlyttet forteller sin nærmeste om dårlig utstyr, lite våpen, mat og drivstoff.
Slutten for Putin er i gang, om ikke Russland plutselig får hjelp fra sine allierte. Kina er i så fall de aller nærmeste med våpen nok å avse. Men sjansen for det er forsvinnende liten, slik vi ser det.
President Xi og Kina har ikke for vane å blande seg i andre lands konflikter. Faktisk har Kina mer enn nok problemer selv på hjemmebane og har hatt det i fire uker nå. Med å slå ned Omikron-viruset, som til nå holder det store deler av det digre landet lukket.
Nettverket rakner
At ukrainske soldater makter å sette russiske oljeraffineri og offentlige bygninger i brann, skaper hodebry for Putin. Nå kommer det også meldinger fortløpende om drap (eller selvdrap) fra en lang rekke oligarker. Dette er personer som tidligere har vært Putins lojale forretningspartnere.
Etter voldsomme sanksjoner og stengte kontoer for disse styrtrike russerne i utlandet og i Russland, har oligarkene fått problemer. Foreløpig er seks oligarker, milliardærer på olje og gass, og deres familier, funnet døde. Det spekuleres i om dette er Putins verk.
Fordi nettverket av russiske forretningsmenn har sittet på informasjon som kunne være skadelig for president Putin og dermed ikke måtte komme på avveie. Ergo ble de et problem som sikkerhetstjenesten i Moskva måtte ta hånd om, på presidentens ordre.
Dersom det stemmer at Ukraina har gjennomført angrep inne på russisk territorium, er dette neppe noe Kreml vil innrømme, tror forsker Tom Røseth
Årsaken til at Russland driver å babler om en større sjanse for en tredje verdenskrig, om Ukraina fortsetter å motta stadig tyngre våpen fra vesten. Er den samme årsaken som gjennom hele krigen, å skape frykt.
President Zelenskyj maner sine tropper til forvar, så solid at Putins tropper måtte snu og gi opp å ta hovedstaden Kyiv.
Russland og Putin tror at Nato-landene skal strides innbyrdes, om det tema, tredje verdenskrig blir brakt på bane som resultat av krigen i Ukraina.
Faktum er at det er ingenting i en verdenskrig som gagner noe for Russland, eller for Nato eller noen andre deler av verden. Ergo så er det ingen gode grunner til å tro at det er en større sjanse for en eskalering nå.
Putin stenger av gassforsyningene til Polen og Bulgaria fra 27. april.
Noe Europa og EU burde ha gjort for flere uker siden, nemlig stengt all olje og gass-tilførsel fra Russland. Men særlig Tyskland er for avhengig av Putins gass til at EU blir enige om det. Det er en feil avgjørelse.
All den tid pengene for olje og gass fra EU, finansierer store deler av Russlands angrep på Ukraina. Et land med en demokratisk valgt president, burde EU vært knallharde nok og sagt takk, men, nei takk.
Kan straffes
Ukraina vil bli bygget opp igjen, men for alle de som har mistet livet og familiene deres, vil det være sår som aldri vil gro etter denne krigen. Men også for Russland og Putin vil krigen være direkte avgjørende.
Presidenten og hans menn kan straffes, bli arrestert for sine grusomheter og stilles for retten.
Slutten for Putin er i gang. Og Ukraina vil ikke gi seg før alle russiske soldater er ute av landet. Også når det gjelder Donbas-regionen i øst og Krim-halvøya i sør. Men at dette kan bli en krig som varer lenge, er sannsynlig. Men det finnes bare én vinner. Og det er ikke Putin.
Putins feilslåtte angrep på Ukraina har ført til at Russland allerede er teknisk konkurs.
Like galt blir det bli for de russiske soldatene som overlever krigen. Men som vil bli stilt for den internasjonale straffedomstolen i Haag for sine handlinger, når krigen er over. Grusomhetene for hva som skjer og har skjedd med uskyldige sivile, egner seg ikke på trykk. Alt vi kan si er at det er betydelig verre enn du måtte tro.
Konsekvenser
Putins grusomheter og krigen i Ukraina vil få enorme konsekvenser for millioner av mennesker i mange år. Ikke bare i de to landene, men også ellers i Europa, Asia, USA og ikke minst Afrika, som allerede merker matmangelen.
I det Putin selv innser nederlaget, tviler vi sterkt på at han vil innrømme det. Nettopp slik en annen president nektet å innse tapet, riktig nok etter et demokratisk valg-nederlag.
Men konsekvensene for nederlaget, kan bli langt farlig i kjølevannet av Putins fall, enn av Donalds Trumps tap. Enda den amerikanske presidenten også ble skyld i tap av liv, 6. januar 2021. Uten å bli straffet for det.
Det vil neppe skje med Vladimir Putin. Tiden renner ut for presidenten, som har gjort sitt livs største tabbe.
Årets vakreste eventyr kan for mange være å få båten endelig på vannet. Eller bli fris etter lang tids sykdom, eller kjenne forelskelsens rus i hodet. Alle har sine egne mål i livet, men om våren blir alt som heter følelser forsterket. Om det er fordi naturen våkner til live og at fuglene kvitterer er vi ikke sikre på. Årets vakreste eventyr kan du lage deg selv i visshet om at det endelig er vår.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Livet
Livet er skjørt for oss alle.
Bare spør befolkningen i Ukraina, de heldige som så vidt klarte å komme seg ut av landet, med livet i behold. Et land som nå bombes sønder og sammen av Russlands krigsmaskin. Ikke visste de vel hva denne våren ville bringe, heldigvis. Mange har fått husene sine ødelagt og familiemedlemmer drept.
Vi hører stadig vekk om hvor brutalt de behandles av russiske soldater. Voldtekt av kvinner og barn er mer normalen enn unntak. Årets vakreste venter er så langt unna man kommer, for de som opplever krig og ondskap. Men som vi leste om nylig, det er håp for Ukraina også, fordi alle kriger har en ende. Heldigvis.
Den norske våren har også skyggesider man skal passe seg for. Nemlig trafikkdøden.
Ulykkene florerer og det er de med dårligst beskyttelse det går verst ut over. De på to hjul. Hva hjelper det om man overlevde pandemien, hvis man havner i grillen på et vogntog rundt neste sving?
Årets vakreste eventyr kan være den første halvliteren i solen med sjøutsikt og velbehag.
VM i Qatar
For noen er årets vakeste eventyr, VM i fotball. Om man klarer å legge vekk det faktum at hundrevis av underbetalte fremmedarbeidere, har mistet livet i arbeidet med å reise Qatars fotballanlegg.
Årets VM i fotball er nok det mest kontroversielle noen gang. Et VM som aldri burde vært tildelt den korrupte nasjonen. Men alt tyder på at det vil bli arrangert, for aller første gang i løpet av en høst, og tidlig vinter.
VM i Qatar spilles fra 21. november til 18.desember i år – og som så mange ganger tidligere, sendes VM-kampene på NRK og TV2. VM-finalen, som spilles i Doah, går på mesterskapets siste dag.
Selvsagt burde ikke VM ha blitt avviklet på denne tiden av året, fra november til desember. Og VM burde helt åpenbart ikke bli arrangert i land som Qatar.
Norge er ikke med som deltakernasjon, vi er og blir bedre på menneskerettigheter enn på fotball.
Vi som skriver en blogg som tar for seg av livets rariteter på godt og vondt. Kan også ta med de mer kontroversielle og tabubelagte temaene – når det passer oss best. Vi tør nemlig å skrive både om sex, undertrykkelse av minoritet, krig, politikk og økonomi, men også om vold mot barn og overgrep.
Kåthet og forelskelse er det tema vi har skrevet mest om gjennom 12 år på Vargas12.com. Kanskje ikke rart at nettopp disse temaene også er de mest leste på denne bloggen. Våren er jo kåthetens tid framfor alle. Når temperaturen stiger utendørs blir blodet varmere og vi ser stadig mer på hverandre.
Kjenner du deg igjen? Årets vakreste eventyr kan jo være tidens deiligste knull i guds frie natur.
Eller sex med en helt fremmed du møtte på byen, over årets første halvliter.
Tenk litt på hvor tilfeldig livet egentlig er. Hvorfor møtte du din partner akkurat der du gjorde? Var det kanskje ikke tilfeldig, men nøye planlagt fra én av dere?
Kanskje du egentlig deler hus og seng med en vilt fremmed?
Ta vare på øyeblikket. Det er en viktig del av livet ditt.
Siste kommentarer