Krigsseileren – filmen fra marerittene er laget på bakgrunn av virkelige hendelser, fra virkelige liv, fra ekte mareritt. Vi som bor i trygge Norge, som er født i fredstid, har ingen oppfatning om hva krig faktisk er.
Estimated reading time: 5 minutter
Krigsseilerne
Ikke engang med militær bakgrunn eller sterke inntrykk fra grusomhetene i Ukraina, vet vi hva krig er. Ikke sånn på ordentlig. Vi har sett krigsfilmer før, lest bøker og ser TV-bildene fra en ny krig i Europa, men det er ikke det samme som å være der mitt i kuleregnet.
Les også: Hva lar du deg underholde av?
Krigsseilerne derimot, sjøfolkene, for det var det de var, helt uten våpen eller militær erfaring, fraktet varer. Til og fra Norge. De var til sjøs dra krigen brøt ut og ble dermed uskyldige ofre for den brutale krigen. En krig som skulle pågå i fem lange, vanskelige og livsfarlige år.
Sjøfolkene i den norske utenriksflåten under andre verdenskrig bidro til å holde livlinjen til den frie verden oppe, og utgjorde dermed Norges viktigste bidrag til de alliertes seier
Norgeshistorie.no
Endelig kommer filmen som forteller om hvilket helvete disse mennene og kvinnene opplevde. Det blir vondt å se, vi leser anmeldelsene som alle er gode, og gruer oss til filmen. Krigsseileren – filmen fra marerittene, vil gjøre inntrykk.
Livslinjen
Heldigvis er det Norges beste skuespillere som har fått den vanskelige jobben å fortelle verden, sin historie. En forstilling fra helvete, om et liv til havs som ble manges grav, noen heldige klarte seg selvsagt, men de kom hjem uten å være hjemme. Livet, sjelen og hodet ble igjen der ute på havet.
Les også: Underholdning er mer enn bare Netflix
Mange av krigsseilerne var med i en krig de ikke helt forstod, men som ble tvunget dem til å bli endel av. En krig som kostet mange uskyldige mennesker livet. Nå er endelig en film tilgjengelig, men som har kommet mange tiår for sent.
30.000 sjøfolk deltok i å holde livslinjen til den fri verden oppe. Og utgjorde dermed Norges viktigste bidrag til at de allierte seiret. Et bidrag som så alt for lenge ikke ble anerkjente, verken av de alliere, Norge som nasjon eller norske politikere.
Krigsseilerne bidrag ble endelig anerkjent av Norge i August 2013. Da det kom en offentlig unnskyldning, presentert av Hans Majestet Kong Harald V. Da ble veteraner og tidsvitner hedret av Konge, statsministeren, Forsvaret og utenriksministeren.
Marerittene
Man kan som sagt ikke tenke seg hvilket mareritt det er å oppleve krig på nært hold. Men se for deg å være om bord i en lastebåt, hvor det er så langt til havs at man ikke ser land. Så går alarmen, fiendtlige fly og ubåter er på vei.
Selv har de ingen våpen å forsvare seg med, man går den sikre død i møte. Enten kan man velge å hoppe til havs for ikke å bli sprengt i fillebiter. Eller man kan forsøke å gjemme seg i den tro at ingen av prosjektilene eller bombene treffer.
Tilfeldigheter gjorde hvem som overlevde og hvem som ble drept.
Skulle man være så heldig å ha overlevd som krigsseiler, komme seg hjem til sine kjære, venner og familie, stod problemene i kø. Skadene, både fysiske og psykiske, så omfattende at livet var i realiteten over. Marerittene ble for mange så voldsomme, nervene så tynnslitte, at man ønsket at livet tok slutt – om bord.
Ekte helter
Mange mener, og med rette, etter våre mening, at det er krigsseilerne som er de ekte heltene under Andre verdenskrig. De fraktet ikke bare tradisjonelle varer og mat, de fraktet også våpen og ammunisjon. Med livet som innsats i livsfarlige farvann. Mange mistet åpenbart livet under slike oppdrag.
Filmen er Norges dyreste, og det er ikke vanskelig å se hvor pengene er brukt. Nemlig noen nervepirrende sjøscener med skremmende torpederinger og spektakulære flyangrep
NRKP3.no
Filmen er laget av Gunnar Vikene. De som gjør filmen så uglemmelig er Kristoffer Joner, Pål Sverre Hagen, Ine Marie Wilmann, Leon Tobias Slettbakk. Krigsseileren – filmen fra marerittene, gir et ærlig og skremmende bildet. Et bilde som vil brenne seg inn på netthinnen med et stort spørsmål.
Vil det kunne skje igjen?
Kongens valgspråk som konge av Norge, var den gang som nå, Alt For Norge – det tenker vi på, når vi skriver dette. Et motto som kong Haakon VII valgte i 1905 og som er videreført siden.
Filmen “Krigsseileren” har Norgespremiere torsdag 23. september.
Vargas
Siste kommentarer