10 år siden terroren endret Norge – til det bedre? Nei, sannsynligvis ikke. Ok, vi har fått mer fokus på hva ensomme ulver som faller utenfor kan være villig til å gjøre. Om de ikke får hjelp og behandling i tide. Men Norge er minste like mottakelig for ny terror som da Anders Behring Breivik sendte høyblokka til himmels i Oslo, og drepte 69 uskyldige liv på Utøya. Et par ekstra politihelikopter gir en falsk trygghet. Ikke mye mer.

Bergenet lesetid: 4 minutter

Hatet vokser

10 år har gått, men har vi lært noe som helst? Vi har lært at hatet vokser. Vi har lært at terroristen er en helt blant likesinnede og vi har lært at de skadde, og de som overlevde terroren – får massiv sjikane og trusler mot seg. Det er vanskelig å forstå, vanskelig å akseptere og utrolig provoserende.

Høyreekstreme, nynazister, islamfobe og ekstreme islamister, alle disse som ikke aksepterer demokrati og mangfold skal vite, at vi aldri glemmer. Aldri. Regjeringen Solberg har fått massiv kritikk for ikke å sette nok fokus på flere aspekter etter 22. juli-terroren. Blant annet å gi de skadde, etterlatte og pårørende et talerøret for å fremme sine ønsker og behov.

Hatet vokser mer enn vi liker å innse, vi som ønsker å leve i et fritt demokrati.

Vi vet lite om årsaken til at Brevik valgte å la hatet mot Arbeiderpartiet ende opp med et blodbad 22. juli 2011. Vi kan synse og tro, vi kan lese hans babel i manifestet eller i medienes forsøk på å gjenskape hans tankegods, men vi vet ikke sikkert om årsaken.

Annet enn at han var en einstøing uten gode nok omsorgspersoner rundt seg. Breivik ble ansett som tilregnelig av de sakkyndige etter rettssaken, som betyr at han i utgangspunktet ikke er en gal skrulling.

Trusler

De lærde strides vel om den konklusjonen var riktig fortsatt. All den tid Breivik selv ønsker å fortsette sitt korstog med å sende brev til politikere og journalister med ujevne mellomrom. Og Breivik ønsker å fortsette å spre sitt voldsomme hat. Og tror åpenbart på at han kan redde verden fra demokratiets “farlige” makt.

I dag la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem en rapport om trusselen fra høyreekstremister etter 22. juli 2011. De høyreekstremistiske deles inn i ulike retninger. En av disse er de som ser behovet for øyeblikkelig endring gjennom samfunnskollaps. Kilde: NRK.no

10 år siden terroren endret det Norge til et land som står seg godt i tiden etterpå, tilsynelatende. Sannheten er at svært mange av de som overlevde, sliter. De har verken fått den hjelpen de hadde forventet å få, eller kommet seg mentalt og fysisk etter det voldsomme angrepet som endret mange av oss.

10 år siden terroren endret Norge

Rosetog og massiv støtte i dagene etterpå, der både politikere, media og en rekke kjendiser som gikk hardt ut med støtte og oppmerksomhet. Som nå er endret til kun en årlig felles marketing 22. juli. Ellers i året er mye som normalt.

Glemt og normalisert som et sår som grafses åpent på denne ene dagen. Nå er det 10 år siden og vi fortsetter i den samme tralten. Gråten sitter løst på denne tiden, fordi vi vet at 23. juli er alt tilbake til det normale igjen.

Utøya

Du husker hvor du var, hva du tenkte og hva du følte da de første meldingene kom. Vi husker hva vi vi tenkte, hva vi gjorde og hva vi skrev, da de første TV-bildene av et rykende inferno fra Oslo-sentrum kom. Vi husker også med gru de første meldingene som var både skremmende og uvirkelige, som et mareritt – skyting på Utøya. Kan det være mulig?

Arbeiderpartiets sommerleir i Tyrifjorden, et idyllisk paradis, var forvandlet til et blodig mareritt. En person slaktet ned alle han fant på sin vei. I mer enn én time gikk terroristen rundt og valgte seg sine offer. Politiet var på vei, men de kom så alt for sent. Om politiet hadde kommet fram 20 minutter tidligere, kunne det spart tjue menneskeliv.

Med to nye politihelikopter i beredskap som har plass til en tropp på 12 bevæpnede politifolk, gir det et løft i beredskapen. Men det alene er selvsagt ikke nok. Man må fange opp disse ensomme ulvene i god tid før de blir radikalisert, rekker å utøve ønskede terrorhandlinger eller får spredt sin destruktive propaganda.

Terrorister

Å tro at det ikke finnes potensielle terrorister på norsk jord, 10 år etter 22. juli 2011 er naivt. Det er langt mer sannsynlig at Norge blir rammet på ny, enten av Breiviks sympatisører eller andre med samme destruktive holdninger, enn at landet går ti nye år uten terroranslag. Dessverre.

Vi husker kongens ord under minnekonserten, statsministerens tale i Oslo Domkirke, vi husker alle andre lovnader og hyllester, vi husker også at Kronprinsen sa, at: “Norges gater burde fylles med kjærlighet” og vi fikk vite at landet burde bli et bedre sted etter terroren.

Vi husker kongens tårer og bunnløse sorg og at mange gråt med ham, men mange gråter fortsatt. Alt for mange …

Kilde: NRK.no

Vargas

Pin It on Pinterest