Slik handler du billigere mat som gjør lommeboka fetere. Men det er ikke på matinnkjøp du sparer mest penger, det gjør du på laveste mulige renter, på ditt boliglån, eller gjøre smarte investeringer på aksjer eller salg av eiendom.
Dog er det for spesielt interesserte.
For oss som driver litt med økonomi og privatøkonomi, virker det som om store deler av det norske folk, tror det er på suppeposer og billig ketchup at du får bedre råd gjennom året. Det er smart å være prisbevisst, selvsagt, men det er altså via best mulig avtale med banken din, som gir deg bedre råd.
Lest? Rik over natta?
Du som velger å ikke reise til eksempelvis Sverige, for å sjekke ut prisene, sammenlignet med norske matvarepriser, bør sjekke hvorfor vi andre legger igjen 16-17 milliarder kroner – hvert år, hos søta bror på grensehandelen.
Det er ikke bare fordi vi liker svensker generelt og svenske butikker spesielt. Det er fordi det er jævlig store prisforskjeller på en lang rekke varer. Ikke bare snus, tobakk og alkohol, men i det store bilde gjennom året, utgjør ikke prisforskjellene så store summer.
Om du skal spare mye penger i år, sammenlignet med i fjor, bør du oppgradere boligen eller leilighetens verdi, få banken til å forstå at du sitter på verdier som gir banken større trygghet og med det, gir deg bedre betingelser. Det vil alltid utgjøre mer enn det du klarer å spare inn på maten.
Klarer du å presse renta et helt prosentpoeng ned, kan det være snakk om tjue til tretti tusen kroner – alt etter hvor stort boliglånet er.
Slik handler du billigere mat!
Har du et boliglån på 3 millioner kroner, så har utgiftene dine på ett år, steget med 30.000 kroner fram til nå, grunnet sentralbankens fire rentehevinger. Det gir mange bæreposer med mat.
Grunnleggende økonomisk forståelse er vanlig i de tusen hjem. De fleste voksne forstår åpenbart sammenligningen, men svært mange lar være å gjøre noe med det. Hvorfor?
Forskjellene på fattig og rik er: De rike investerer klokt, låner penger for å bli rikere, de fattige, eller de som aldri vil komme til å bli rike, låner penger de bruker, men ikke investerer – slik at de rike blir enda rikere.
Vargas12.com
Du sparer aldri i nærheten så mye penger på å heller handle hos Kiwi eller Rema 1000, som om du heller tar en kjapp telefon til tre forskjellige banker og bytter boliglånet til den banken, som faktisk vil ha deg som kunde, ved å gi deg de beste betingelsene.
Ja, du sparer en god del på maten du handler i Sverige.
Det er mindre enn hundre dager til jul. Vi svir av opp mot 60 milliarder kroner i norske butikker, bare i desember. I tillegg kommer alt det vi hamstrer over grensa. Svenske butikker selger juleribbe til under 40 kr kiloen, også i år, som vil gi klondyke-stemning langs grensa.
Mel og bakevarer, frø, hermetikk, basisvarer, norsk brød, meieriprodukter, en god del frukt og grønt, samt knekkebrød og en rekke frokostblandinger er rimeligere i Sverige. For ikke å snakke om brus, sjokolade og andre søtsaker. Det spiller ikke større rolle enn at du har råd til å handle – hos din lokale kjøpmann, med god margin.
Du sparer derimot titusener av kroner ved å velge billigste bank, billigste strømleverandør, fyller drivstoff når det er billigst (disse dagene endres fra måned til måned, følg med på pumpeprisene). Eller gjør smarte investeringer i aksjemarkedet eller investerer dine millioner i eiendom.
Penger og blir viktige for oss. De fleste får aldri nok, men jakter vi de største forskjellene, vil vi kunne spare mer penger enn om vi jakter på prisforskjeller i Rema og på COOP Extra.
Marginene kan ikke bli mindre enn de er i dag. I Sverige er maten mellom 30 og 60 prosent rimeligere, men det utgjør ikke de store økonomiske forskjellene. Ikke engang ved en eventuell priskrig før jul.
Det er det altså andre og viktigere kriterier som utgjør, som du bør gjøre noe med, allerede i dag.
Mange nordmenn liker økonomisk trygghet og gjør seg falske forhåpninger om at den hyggelige bankfunksjonæren er der for dere, når boliglåns-rentene begynner å stige for alvor, (de har allerede begynt, som sagt) men det er de altså ikke.
Banken skal tjene penger på deg, hver eneste dag, helst så mye som mulig uten at du blir misfornøyd og går til en annen bank og blir lurt.
Om du har lagt merke til S-bankens reklame, av en blodig gribb, med den lite flatterende teksten: “Styr unna gribbene” en hilsen til Norges største og dyreste bank, DNB.
Skal du virkelig spare penger, kan en telefonsamtale til S-banken, utgjøre alt du har spart på mat de tre siste årene, sparer du i løpet av de minuttene denne samtalen varer.
Har du virkelig råd til å la være?
Vargas
Trackback/Tilbaketråkk