Å bevisst drepe et annet menneske er sikkert ikke enkelt. Hundrevis av nordmenn har liv på samvittigheten. Noen vet vi om, vi kjenner identiteten og lest om dem i avisene. Kjente drapsmenn får frierbrev i fengslene. Til og med massedrapsmannen etter 22. juli-teroren får brev fra kvinner. Hvorfor det?
Fordi det pirrer noe hos enkelte individ, som søker spenning. Blir nysgjerrig på mennesker som har en rå kraft i seg. En kraft til å ta andres liv. En ondskap det er vanskelig å forstå.
Å bevisst drepe et annet menneske er sannsynligvis fryktelig vanskelig. Kunne du ha drept et annet menneske?
Vi har endel nordmenn som dreper på oppdrag for Norge også. Soldater i tjeneste som må utføre farlige oppdrag i situasjoner som krever å ta andres liv. Disse soldatene er trent opp til å utføre skarpe oppdrag, enten i embets medføre gjennom Nato, FN eller det norske Forsvaret. Det er neppe enkle oppdrag å utføre, og det gjør nok noe med den enkelte som dreper.
Lest? MOR – overgriperen …
Skoleskyting
Vi hører stadig vekk om massedrap i USA, skoleskytinger, men i Norge er vi foreløpig forskånet, heldigvis. Dessverre hører vi om andre typer drap på norsk jord. I 2016 hørte vi om ungdomen som stakk ned og drepte en voksen kvinne og ung gutt i Kristiansand. 16-åringen fikk 11 års fengsel for dobbeltdrapet.
En kvinne i 60-årene ble hugget ned med øks i Haugesund av en mann i 40-årene. Mannen var godt kjent av politiet fra før.
Dessverre vil det skje drap i Norge i framtiden også. Det er endel av det å leve i samspill med andre mennesker. Konflikter oppstår, og ondskapen ligger latent i oss. De lærde strides om det er medfødt å kunne utføre drap og onde handlinger.
Eksperter hevder også at finnes et mørke i alle typer mennesker, der bestialske handlinger utføres. For å beskytte oss selv eller noen vi er glad i. Eller for å beskytte, skjule eller forsvare våre tidligere handlinger. Noen drap begås i affekt, grunnet sjalusi eller for å dekke kriminelle handlinger. Forskjellen på forsettlig og uforsettlig er altså med vilje eller ikke.
Er man ‘sinnssyk i gjerningsøyeblikket’, kan man bli dømt til tvungen psykisk behandling i stedet for fengsel.
Det er sakkyndige som skal avgjøre om et menneske er gal i det drapet utføres. Hvordan noen kan bedømme noe slikt ut i fra samtaler er komplisert og krevende. Ofte tar ekspertene grundig feil også. Slik de gjorde med terroristen etter 22. juli 2011.
Usympatiske personlighetstrekk, som for eksempel egoisme, ondskapsfullhet eller psykopati, er tett koblet sammen i en felles mørk kjerne, viser en ny studie. Det vil si at hvis du har ett mørkt personlighetstrekk, er det veldig stor sannsynlighet for at du også har flere andre.
Forskning.no
Jo Nesbø
Å bevisst drepe et annet menneske er ikke engang enkelt i litteraturen. Bare spør alle som skriver. Det første drapet sitter langt inne. Jo Nesbø, en av de som har drept flest i litteraturens tjeneste gjennom sine mange bøker – gjør det ofte svært så bestialsk. Drap er i krim-sjangerens verden – ren underholdning.
Man skal kjenne på spenningen, forsøke å løse gåten så tidlig i romanen som mulig. Men det i seg selv er ofte komplisert og vanskelig. Like vanskelig som å ta liv, for de ferskeste forfatterne.
“For å drepe med kniv – må du tørre å gå nær” står det å lese bak på boken “Kniv” av nettopp, Jo Nesbø.
Du kan jo hente den største kniven du har på kjøkkenet, plukke den opp og kjenne litt på tyngden. La den hvile i hånden og tenke deg tanken. Hvordan er det å kjøre det ti til femten centimeter tunge bladet inn i magen, ryggen, nakken eller i ansiktet på et annet menneske. Uansett raseri, sinne eller hat, så skal det litt til å utføre en slik handling.
Lest? Refusert eller antatt?
Mange tenker åpenbare tanker i en slik setting. Hva skjer om jeg stikker en kniv inn i kjøttet og flesket på et annet menneske. Det vil jo få enorme konsekvenser, for begge. Den ene dør, den andre vil bli låst inne på ubestemt tid, før dommen kommer.
Kan du se og høre for deg forløpet og handlingen? Hva hører man når kniven går inn i kroppen? Man kutter over sener, brusk, blodårer og påfører vedkommende ubeskrivelige smerter. Hylet overdøver sikkert alt annet.
I Norge stoppet politiet å føre statistikk på knivstikkinger i 2015. Fordi det var rett og slett for mange saker. Tenk litt på det.
Drap i Norge
Vi hører og leser om drap i Norge. I all hovedsak skjer dette i de største byene, men også på bygda, både i Nord og Sør.
Vi hører om en far som har drept sin fostersønn. I følge rettssaken som pågår, angrer ikke far for sine handlinger. Den samme mannen skal gjennom flere år ha misbrukt gutten, 15 år gamle Oscar, seksuelt. Fostermor skal ha forsøkt å stanse drapsforsøket, men ble låst inne.
Oscar ble drept fordi han hadde opplevde så mye smerte, vold og ondskap, som kunne ramme fosterfar, om fakta ble kjent.
Kan man her hevde at hatet bunner ut i at mannen ville skjule egne handlinger? Hvor mye ondskap har en mann i seg, som ønsker, og lykkes med å ta livet av sin egen fostersønn? Vi noenlunde normale og oppgående kan ikke forstå slike handlinger, som åpenbart ikke kan forsvares, eller forklares. Ekspertene som kan mye om ondskap, kommer kanskje til kort de også?
Hvordan det er mulig å drepe barn generelt, er umulig å forstå. Barn skal og bør beskyttes mot ondskap. Alltid. Ikke oppleve det verste marerittet et menneske kan oppleve. Å bli truet slått, misbrukt og drept av sine egne. Det er helt ubegripelig. Ondskap satt i system? Er det det det er? Ikke vet vi.
For oss som skriver, er det viktig å ha god fantasi, forsøke å forstå ondskapen for å få fortellingen, romanen og boken best mulig. Dessverre overgår alltid virkeligheten, den brutaliteten og ondskapen som kommer til overflaten når et drap blir avslørt. Handlingen, foranledningen og motivet er svært vanskelig å kopiere eller formulere til en spennende tekst i et manus.
Sannheten overgår fantasien. Til og med i Jo Nesbøs bøker. Det er dessverre virkeligheten.
Vargas
Siste kommentarer