Hvem er den største tullingen? Da mener vi den største tullingen på børsen. For det er nemlig et meget kjent ordtak som som på engelsk heter “The Greater Fool Theory“. Oversatt til at det finnes alltids noen som vil kjøpe aksjer i selskap som vil gå konkurs. Eller kjøpe aksjer i et selskap som vil falle mye i kurs.
Estimated reading time: 5 minutter
Greater Fool
Til og med på den aller høyeste kursen, før et dundrende fall, finnes det kjøpere. Det er da den aller største tosken, eller tullingen – alt ut i fra hvilken oversettelse på “Greather Fool” man velger.
Les også: Vil du se din artikkel her?
“The Greater Fool Theory“, på norsk “Den Større Idiots Teori,” er et begrep som altså brukes i finansverdenen.
Dette for å beskrive investerings-adferd hvor en investor kjøper en overpriset eiendel. Og med forventning om at de kan selge den videre til en “større idiot“, som igjen er villig til å betale en enda høyere pris.
Teorien er grunnlaget for spekulative bobler, der markedspriser øker betydelig over den egentlige verdien av en eiendel.
Årsaken til at vi velger dette tidspunktet med å publisere, er fordi det er ventet svært urolige tider på børsene – verden over. Valg og rente-nedsettelse i USA. Uro i Midtøsten, krigen i Ukraina og fallende oljepris.
Alt dette påvirker finansmarkedene. Det geopolitiske bildet er usikkert, og dermed faller børsene.
Bildet er tatt av Temel fra Pixabay
Høy pris
I kjernen av “The Greater Fool Theory” ligger en ide om at markedet ikke alltid er rasjonelt.
Den tradisjonelle økonomiske teorien hevder at markedsaktører opptrer rasjonelt, analyserer tilgjengelig informasjon og gjør valg som maksimerer deres nytte. Men “The Greater Fool Theory” bryter med dette ved å antyde at mange investorer er villige til å overse fundamentale verdier.
Les også: Du vil eie Bitcoin!
Særlig så lenge de tror at noen andre vil være villige til å betale en høyere pris i fremtiden. Her handler det ikke om eiendelens reelle verdi, men om spekulasjon og forventningen om å kunne tjene penger. Helst mye penger på å selge videre til noen som er villige til å betale mer.
Dette prinsippet er særlig tydelig i eiendeler som aksjer, kryptovalutaer, eller fast eiendom. Fordi prissettingen ikke alltid er knyttet til den faktiske økonomiske verdien av objektet.
Saga Pure
Investorer kjøper og selger basert på troen om at de finner noen som vil betale en høyere pris, og dermed gjør de fortjeneste.
Problemet oppstår når markedet til slutt når et metningspunkt, og det ikke lenger finnes en “større idiot” til å kjøpe den oppblåste eiendelen.
La oss gi deg et eksempel.
Vi kom inn i børsmarkedet en stund før pandemien. Og klarte det kunststykke å kjøpe aksjen “Saga Pure” på 5,50. Det er en kurs som aksjen aldri har vært på, verken før eller siden.
Da vi kjøpte denne aksjen var det på sitt høyeste – ever. Vi traff det berømte spiret. Og, ja, vi solgte med tap. Vi var i dette tilfellet den aller største idioten i denne aksjen. Hvem er den største tullingen?
Heldigvis har vi lært noe siden. Vi velger nå en ny strategi. Og det er å kjøpe kun “Big Cap”, selskap med høy verdi og penger på bok og med høy inntjening. Gjerne som gir utbytte i tillegg.
Kjøpet bar preg av å bite på hypen i finansmediene. Det er sjeldent smart å handle på overskrifter.
Dot-com-boblen
Et av de mest kjente eksemplene på “The Greater Fool Theory” er dot-com-boblen på slutten av 1990-tallet og tidlig 2000-tallet. På den tiden strømmet investorer inn i teknologiselskaper, til tross for at mange av dem ikke genererte fortjeneste eller hadde bærekraftige forretningsmodeller.
Aksjeprisene for disse selskapene økte raskt, drevet av en spekulativ tro på at det bare ville fortsette oppover.
Mange av de som kjøpte aksjer på høydepunktet håpet på å selge dem videre til en “større idiot”. Og da til en enda høyere pris, men da markedet til slutt kollapset, ble mange sittende igjen med verdiløse aksjer.
Et annet eksempel er boligboblen på midten av 2000-tallet, som førte til den globale finanskrisen i 2008.
Boligprisene i USA steg kraftig i flere år, drevet av spekulativ investering og et overoptimistisk marked.
Mange boligkjøpere og investorer kjøpte eiendommer i håp om at de kunne selge dem med profitt i fremtiden.
Da boblen sprakk, oppdaget mange at de hadde kjøpt eiendommer til priser langt over deres reelle verdi, og markedet kollapset. Det kan selvsagt skje igjen, selv om det ikke vil skje i like stor grad som den gang.
Trackback/Tilbaketråkk