Naboen din er trist og ulykkelig. Men det er jo ikke ditt problem, vel? Hva kan du gjøre med det liksom? Du kan se det på stilen. På den lute holdningen, på det matte blikket og måten hun drar hardt i snoren som har en liten hund i enden. Utålmodig. Du har forsøkt å hilse, men du får bare dette blikket og et grynt tilbake. Hvorfor skal du gidde å bry deg?

Dessverre er det en gjengs følelse over det ganske land i disse tider. Man kan bli lei av å holde avstand når man egentlig trenger en skulder å gråte på. Ei hand å holde i eller en armkrok å krype inn i. Ensomheten er en pandemi alene. Naboen din er trist og ulykkelig. Og det kan du fort bli også, om du ikke er utfordringen bevisst.

Lest? Jakten på adrenalin kan drepe deg

Hva kjennetegner mennesker som er i ferd med å bli deprimert eller allerede sliter med vanskelige tanker? Det er et spørsmål som er betimelig å stille i disse dager. Vi vet at konsekvensene av en langvarig nedstengning av samfunnet, som vi har opplevd i Norge denne våren. Kan føre til økt selvmord i befolkningen. Både hos kvinner og menn, unge som gamle. Men inntil vi kommer så langt, kan vi hjelpe hverandre og se etter faresignaler.

Trist og ulykkelig nabo

Det er nok en grunn til at naboen din ser både trist og ulykkelig ut. Kanskje er det en bevisst holdning for å vise sitt sanne jeg, til deg. I håp om at du skal være en venn i nøden? Men da burde vel vedkommende ha hilst på en ordentlig måte? Eller er dette gryntet det beste hun får til, fordi hun er så langt nede at hun ikke kan bedre? Ikke orker.

En endret hverdag, der du går fra å være i full jobb, sosial med venner, trener og er ofte ute blant folk. Går ofte på kino, kafé og på pub. Public house. Til å bli beordret bak egen dør på ubestemt tid. Blakk, permittert, ensom og forlatt. Med nyheter om sykdom og død som lusker stadig nærmere. Selvsagt er det en belastning for de fleste av oss. Men det skal bli bedre, det skal bli bra. Alt skal bli bra igjen. Er vi lovet.

Naboen din er trist og ulykkelig

Nyt solen, nyt varmen, gå en tur i parken og forsøk å tenke positive tanker. Kjenn etter lykka i sjelen din, for den er faktisk der inne et sted. Bak alt slagget. Bak alle negativ frykt og tristhet. Bak ensomheten og lengselen etter andre mennesker. Gi det en sjanse. Livet er til for å leves – ikke engste seg over. Ta grep i eget liv. Nå. Du har ikke tid til å være trist.

At naboen din er trist og ulykkelig, skal jo ikke gå ut over deg. Eller er du egentlig enda mer ulykkelig enn naboen? Sånn egentlig, om du kjenner ordentlig etter? Eller er det du som faktisk er den triste og deprimerte naboen? Du har begynt å falle litt sammen, har du ikke?

Her er noen tanker om de triste og hvorfor de velger å leve slike liv,:

  • De deprimerte tenker de verste tankene
  • De deprimerte ser ikke “skogen for bare trær” alt er håpløst – ingenting hjelper
  • De triste og ulykkelige forsøker å kontrollere verden, inkludert været – det er umulig
  • I det øyeblikket noe ukontrollert skjer i livet, raser verden sammen
  • Unødig frykt og uønskede tanker kommer i veien for positivitet og glede
  • Du sammenligner livet dit med andres, med f.eks Kylie Jenner
  • Du bør lære deg å sette pris på deg selv, ditt utseende og dine handlinger
  • Du bør lære deg tanken om at du er mer enn bra nok
  • Du er sikker på at alle lurer deg, for du har ikke stolt på noen siden … 1972?

Unødig bekymring

Alle mennesker med en viss sunn fornuft, vet at det er lite klokt å bekymre seg unødig. Være redd for ting man ikke få gjort noe med. Være trist og ulykkelig for tanker man ikke behøver å tenke på. Har du tenkt på det noen gang? Hvorfor bekymre seg for om man dør av viruset, når man kanskje ikke engang blir smittet av det? Da er det mange timer unødig bekymring som forringer livskvaliteten. Enig?

Bør du ikke heller rydde plass til tanker du kan gjøre noe med? Gjøre det du kan for at tankene dine ikke styrer livet ditt. Er det ikke på tide å bli sjef i eget liv, ikke la deg smitte av den deprimerte, triste og leie naboen – som går der og sparker i grusen. Livredd for at verden skal falle i hodet på henne. Helt uten grunn.

Sammenligner du deg med mennesker du ser opp til, dine helter eller superstjerner med veldig mye penger. Er du faktisk dømt til å tape. Fordi du er jo deg selv, du kan umulig være noen andre. Du er deg med alle de skavankene du ble født med. Men som allikevel får deg til å tro at du ikke er bra nok? Du er jo helt perfekt, innse det, for pokker.

Du bør begynne å lære deg å være fornøyd med deg selv, din kropp og ditt sinn.

Spør den deprimerte naboen, neste gang du møter henne, om det er noe du kan hjelpe henne med. Da skal du se fisen får en annen lyd. Og det hjelper deg å bli fornøyd med egne holdninger, du gjør en god gjerning.

Mange sier det er det som er ekte lykke. Å gjøre andre lykkelige.

Er dette egentlig en fortelling om deg, eller er det en historie om naboen din? Ser du deg selv, eller naboen der inne i speilet?

Vargas

Pin It on Pinterest