Oslo stengt ned – på ubestemt tid, helt til myndigheten har bestemt at det er trygt nok til å åpne opp. Norges hovedstad som betyr så mye for så mange, en by helt uten puls, uten liv, uten mennesker og lyd. Det er mange som sammenligner nedstengningen nå, med tiden da tyskerne kom og okkuperte landet i 1940.
Portforbud
Sammenligningen ble enda mer reell da regjeringen begynte å hviske i maktens korridorer, om portforbud grunnet manglende kontroll på pandemien. Sikkert en velmenende tanke, men dog så fjern fra det som forventes i folket som bor i dette vakre, lange landet.
Lest? Gode nyheter i en vanskelig tid
Norge har ikke hatt portforbud i fredstid noen gang, men tyskerne tvang folk innendørs da andre Verdenskrig var et faktum. At Norges største by igjen skulle oppleve dette marerittet, å bli stengt ned igjen, er usannsynlig.
I det moderne Norge i 2021, i det tryggeste demokratiske hjørnet av verden – er nesten ikke til å tro. Oslo stengt ned – på ubestemt tid, eller fram til vi er vaksinerte, alle som ønsker det. Med det vaksine-tempoet vi har i dette landet, kan det bli veldig lenge å vente.
Kranene på Blå
Kranene på ‘Blå’, ‘Fyret’ og langs Aker Brygge har stått stille siden tidlig i november. Hvor mange spisesteder, hoteller, kroer, teater, restauranter og puber som er tvunget til å stenge ned for godt, vet ingen. Det vi vet er at det kan bli langt verre enn i dag, før Helsemyndighetene får kontroll på virus – med og uten mutasjon.
Vi står midt i en pandemi ingen vet utgangen på. Selvsagt er det ikke bare Oslo som er stengt ned. Bergen, Halden, Fredrikstad og Nordre Follo – har stadig vekk nye oppblomstringer av mutert faenskap.
Ifølge DN.no, sier flere i ledelsen på norske sykehus, at vi står verre stilt i dag, enn mars i fjor. Som i og for seg forteller oss, at vi fortsatt er i en meget sårbar fase. En fase ingen vet slutten på.
Vil du komme til å bli syk, vil en av oss komme til å dø? Det er faktisk naturlig å spørre seg, folk dør jo over alt. I vårt naboland er det mer enn 12.000 døde. Og det er ikke bare gamle mennesker på eldre- og sykehjem. Det er yngre også.
Vi er mye verre stilt enn i mars til å takle en pandemitopp. Det skyldes tre forhold: Vi har ikke tilgang på svenske og danske intensivsykepleiere, antall ikke-coronapasienter er høyere fordi sykehusene driver for fullt, og spredningen av et mutert virus vi vet lite om.
Akuttsjef ved Rikshospitalet, Øyvind Skraastad
Vi kan sikkert klare å leve med hjemmekontor i Oslo og resten av landet i lang tid, fortsatt. Men å oppleve et portforbud, tror vi ikke mange kan forestille seg å leve med særlig lenge. Et portforbud betyr det ordet sier. Man får et forbud mot å oppholde seg utendørs, store deler av døgnet. Kan hende i ukevis.
Levende Oslo
Da kan man som kjent verken gå tur, gå på skøyter, på ski, i skogen eller rusle rundt i nabolaget i hjemmekontorets lunsjpause. Man er faktisk fange i eget hjem. Det er sannsynligvis like uutholdelig som du kan forestille deg.
La oss håpe at Oslo og alle andre norske byer slipper unna portforbud, at det blir med truslene fra regjeringen.
Oslo stengt ned – på ubestemt tid, til mange unge, voksne og eldres store fortvilelse.
Bare tenk hva en storby som Oslo faktisk har å by på når den lever som normalt. Et puslerende uteliv, nattklubber, festivaler, musikaler, museer, kultur-arrangement og opera-oppsetninger.
Jazzklubber og dansesteder fulle til randen av mennesker som lever livet. Nå lever vi ikke. Vi bare eksisterer i påvente av å få livet tilbake. At vi kan gjøre som vi selv vil når det passer oss selv og ikke Bent Høie.
Døde Oslo
En by er ikke en by uten menesker. En død by er ingen interessert å leve i. Døde Oslo vil bli som Tsjernobyl, satt på spissen, men varer pandemien i årevis, fordi vi bor for tett sammen i byene, vil vi komme til å reise vekk. De som overlever og er igjen i byene.
Vi vil reise. Til Bø i Lofoten. Og snakke med Bjørn Dæhlie, gjennom munnbindet. Gjennom vinduet.
Hver eneste helg gjennom hele året, valfarter nordmenn og utenlandske turister til Oslo. Nå står til og med flyene stille og det kommer ingen. Hotellene, de få som er åpen har så lite belegg at de blø hver eneste time av døgnet. Oslo blør og blør til den dør.
Hvor lenge skal vi måtte leve med byene våre i dvale, hvor lange skal vi måtte frykte pandemien og hvor lenge må vi ette livet vårt på vent? Det er spørsmålet en en hel nasjon har stilt seg siden 12. mars i 2020. Ingen har noe svar å gi.
Ta ikke vinen
Oslo stengt ned – på ubestemt tid, helt til myndighetene er trygge på at vi ikke går rundt og tar livet av hverandre med muterte virus. Helt til vi er sikre på at vaksinene er trygge nok og helt til at vi vet at viruset, uansett mutasjon – ikke er farlige enn at vi kan leve med det.
Se ikke bort fra at vi må leve med munnbind i flere år, særlig i samme rom med andre enn mennesker i våre egen kohort. Vi mennesker er gode på å tilegne oss erfaringer, rett oss inn etter miljøene vi tvinges inn i. Vi nordmenn er også svært lovlydige de fleste av oss.
Når Bent Høie, Erna Solberg og årets navn i VG 2020, Espen Rostrup Nakstad, forteller oss at det må være sånn og sånn. Innretter vi oss og stoler på at det er riktig og sant. Vi liker det ikke, i hvert fall ikke om det går ut over helgens rødvinskos, eller den allerede planlagte turen på hytta.
Men vi stoler på de folkevalgte og helseekspertene. Enn så lenge.
Vi elsker å omgås de vi er glad i, naturlig nok, og vi liker å opprettholde de planene vi har lagt. Både på kort og lang sikt. Derfor bør Erna og co. allerede nå, presentere innskrenkninger om nødvendig, for kommende vinterferie (i uke 8 for Østlandet).
Slik at vi som vil, kan reise til Oslo og besøke slottet. Det er stort sett det som er igjen av åpne severdigheter i hovedstaden.
Vargas
Trackback/Tilbaketråkk