Handler du deg til fant – til jul? Endel nordmenn bruker kredittkortet til å handle til jul. Både klær til seg selv og familien, julegaver mat og kos gjøres via kredittkortet. Det er vel å bra, om det betales i tide.

Gjør du ikke det – risikerer du å handle på deg problemer du vil slite med lenge.

Lest? Tilbud på mat og drikke …

Andre nordmenn sparer til jul allerede året før og har dermed betydelig bedre råd enn mange andre fordi sparing er økonomisk klokskap. Å spare i fond, er bedre å spare i madrassen eller i banken.

Å investere i sikre fond er bedre enn å investere i Bitcoin.

Og ikke bruke mye penger på julegaver, men lage disse for hånd i juleverkstedet på kjøkkenet, sammen med barna, er både, koselig smart og sosialt. Dessverre setter vi sjeldent av tid til å gjøre sosiale ting med barna, når vi egentlig vet at det er det de ønsker.

Handler du deg til fant - til jul?

Om du spør ti barn, hva de ønsker seg til jul, er det stor sannsynlighet for at det er en gave som skal i stikk-kontakten, som koster alt fra tre til femten tusen kroner, men spør du de samme ti, hva de egentlig ønsker seg – er det faktisk bedre tid med foreldrene og at hele familien er samlet. Billigere julegave får du ikke.

Handler du deg til fant – til jul?

Kjøper du julegaver på kreditt?Å handle julegaver er for mange et nødvendig onde, spesielt om økonomien er stram og budsjettet lavt. I gjennomsnitt gir nordmenn gaver for ca 11.000 kroner. Derfor er det en av de største enkelt-utgiftene mange har gjennom et helt år.

Nordmenns jul kan fort handle om å kjøpe seg til fant. Vi kjøper mat, gaver og jule-stæsj samt nye klær vi strengt tatt ikke trenger. Kan det bli for mye av det gode? Kan vi bare “splash the cash” siden vi har så mye penger? Handler ikke jula like mye om det å være sammen med de som betyr mest? Og har vi egentlig råd til å svia av så mye på jula?

Må jula koste skjorta?

Det er opp til deg å avgjøre om lommeboka får svi for galskapen, når regning på regning kommer i posten, like sikkert som julekvelden på kjerringa, i januar. Altså det er regningene som kommer i januar, ikke kjerringa. Får håpe hun har kommet noen ganger i løpet av desember, stakkars.

Nordmenn er god på økonomi, de vet hva so skal til for å holde hodet over vannet, men det er noen som ikke bryr seg, som drar kortet til det ryker av det. Nå i november er det Black Friday, Black Monday, Black week og Black weekend, men det betyr ikke at alt som glimrer er gull av den grunn.

Vær kritisk til de mest fantastiske tilbudene – tenk selv før du handler.

Uansett hvilken inntekt du har, legger du ikke av penger til uforutsette ting, så vil du før eller siden bli blakk. Setter du deg selv i en situasjon der du ikke kan betale dine regninger, er det kun din egen feil. Regningen kommer enten du kan betale eller ei.

Julen handler om tradisjoner, og da er julegavene en meget viktig del. Det faktum at pengene ikke er tilgjengelig gjennom sparing, ser ikke ut til å ha noen betydning. Bankene har jo penger, da er det vel bare å låne, eller bruke kredittkortet? Dessverre er det en realitet for mange nordmenn.

Kredittkort er faktisk en meget klok oppfinnelse for forbrukerne, men kun om det brukes riktig. Mange banker gir opp til 60 dagers rentefrihet, det betyr at kortet er gratis å bruke, fram til det er gått 60 dager. Etter dette begynner rentene å løpe, ofte over 20% som åpenbart blir dyrt i lengden.

Noen nordmenn har ennå ikke betalt julegavene for 2018 ennå, da blir det kostbart å handle julegaver på kreditt denne julen. Det blir ikke noe billigere å handle på kreditt i år i tillegg.

Jo tidligere man begynner å handle julegaver, jo flere måneder får man fordelt regningen på, og man har større forutsetninger for å ikke gå på en økonomisk smell. Dette er noe de aller fleste vet, men svært få gjør.

God privatøkonomi kommer ved god planlegging gjennom hele året. Aller helst burde du har spart penger fra nyttår, til julen i år, fordi du vet det desember er den måneden i året du bruker mest penger.

Det ligger i fleste foreldres natur å gjøre barne sine glade og fornøyde, kanskje særlig i julen, men beregner du lykke med prisen på gaven, er det jo du som har et problem – barnet er kun et resultatet av den oppdragelsen du har gitt.

Om du gjør deg selv en tjeneste; både på kort og langt sikt, bruker du ikke mer penger på jula 2019 enn du faktisk har råd til, og kan bære med din økonomi. Enten det gjelder gaver, mat eller klær. Du skal kunne gjøre opp for deg etter jul også – det kan være lett å glemme i juletiden.

Vi kommer til å svi av nær 60 milliarder kroner her på berget, på denne ene siste måneden i året, ifølge Virke. På julemat, julegaver, klær, alkohol, sjokolade, frukt og nøtter.

Norge og nordmenn har kanskje råd, men har vi ryggrad og moral til å ‘feste bort’ en enorm formue på 60 milliarder kroner på fire uker, bare fordi vi kan?

Vargas

Translate »

Pin It on Pinterest

Les også vår forrige artikkel
Fredrikstad – mye mer enn bare fotball …

Fredrikstad – er så mye mer enn bare fotball, skjønt, det begynner å bli en stund siden byen ble sammenlignet...

Egoene i engelsk fotball …

Egoene i engelsk fotball blir stadig større. Når spillerne med allerede fete lønninger vil opp og fram, til enda mer...

Lukk