Mange nordmenn tror det som er skrevet av norske nettaviser, papiraviser eller det som dere snakker om rundt lunsjbordet på jobben er viktig. Det er det neppe. Hva er viktig i livet ditt?
De store globale spørsmålene? At millioner av barn sulter, eller dør av sykdom vi enkelt kunne ha fjernet? Eller er det de små spørsmålene som gjelder? Lokalt der du bor? Ulvejakt, politikerforakt og bompenge-utfordringene?
Det som er viktig i mange nordmenns liv, er om de har penger på konto, god helse, får nok ‘likes’ på sin oppdateringer i sosiale medier, og får nok sex når behovet melder seg.
At havene fylles med gift og plast, at Donald Trump ødelegger for Paris-avtalen, slik at verdens rikeste og mektigste nasjoner ikke kan jobbe tettere sammen for å berge planeten, er lite viktig for folk flest.
At torsken er borte fra store deler av Østlandet, bryr ikke Ola og Kari Nordmann, så lenge man finner frityrtorsk (50% fisk) i fryseren i butikken.
Poenget er altså at det er de nære tingene som betyr mest.
Faktisk er det som står i VG, og det som kommer fram underholdningsbransjen viktig nok. At Dorthe Skappel har ny kjole, eller at Per Sandberg blir stemt ut av Farmen kjendis, først av alle, er viktige enn de store og globale spørsmålene og utfordringer verden står ovenfor.
Å svitsje innom Dagsrevyen i ti minutter hver kveld, får være mer enn en nok, om verden forøvrig – for de fleste.
Dette er ganske naturlig ifølge de som har greie på det. Fordi vi er opptatt av de nære tingene, det som påvirker oss rent personlig. Det vi tar oss underholde av, det som påvirker sinnet, humøret, det vi liker, det som provoserer og som får oss til å kommentere i kommentarfeltene.
Hva er viktig i livet ditt?
Derfor er det kun for de spesielt interessert i at kloden Tellus, dundrer rundt sin egen akse, hvert døgn, i hastighet på 1670 km/t rundt ekvator, og noe saktere, her mot nord.
Og at den samme planeten, sakte, men sikkert slukes av et sort hulL, og eksploderer med alt det innebærer for menneskeheten – før eller senere.
Artikler om disse litt større temaene, har sjeldent kommentarfelt over hode, eller skrives på et språk vi ikke har noen forutsetninger for å forstå. For du visste sikkert at størstedelen av verdens befolkning, snakker et språk vi slett ikke forstår et kvekk av.
Det være seg kinesisk/mandarin, indisk eller portugisisk.
Du som er mer opptatt av lokale viktigheter enn hva som foregår utenfor din egen navle, visste kanskje ikke at 80% av verdens befolkning snakkes ca åtti forskjellige språk. 1,2 milliarder snakker kinesisk eller mandarin. Et språk vi slett ikke kan, de fleste av oss.
Ære være de nordmenn som kan.
Norge er åpenbart viktig i verden, men mest for nordmenn. Nok en gang verdens beste land og bo i, verdens beste ski-nasjon gjennom en hel generasjon, best når det gjelder, og vi har en natur svært få kan måle seg med, og vi har det ikke så verst vi som er så heldig og bo her heller. Så lenge det varer.
MEN hvorfor bryr vi oss så lite om hva som foregår i Helsinki? Når var du sist i Finland f.eks? Våre kjære naboer i øst? Hvorfor er du ikke engstelig for at russiske spioner skal komme å legge gift i postkassen din? Du vet du kan havne i fengsel som nettopp spion, om du reiser til Moskva?
Hvorfor er ikke verdens undergang, som er mer sannsynlig enn noen gang, noe du heller bekymrer deg over, ikke mer enn at du ikke har rukket å sveive innom Kiwi for gode tilbud – på et par dager?
Verdens glemte kriser, global oppvarming, fra flom, katastrofer, jordskjelv og dødelig Ebola-virus, preller av oss som vann på gåsa, det er snart jul og vi skal ha huset rent og bake sju slag – det får være måte på hva vi skal bry hjernen oss med, ikke sant?
Det er nemlig grenser for hva vi kan få gjort med verdens katastrofer også, vi skarve fem millioner som stavrer rundt er oppe i isøde, kjører Tesla og tror vi kan redde kloden alene. Det kan vi selvsagt ikke.
Men vi kan kanskje reflektere over hvor heldige vi er som bor i Norge, at vi faktisk kan la garden falle, legge bena på bordet og klemme i oss rødvin foran TV – hver helg, uten særlige bekymringer.
At strømmen plutselig forsvinner, vannforsyningene er borte og at du snart verken har noe hjem, by, land eller planet å bo på, din pudding, blir ikke viktig før taket faller i hodet på deg, ikke engang da skjønner du sikkert alvoret?!
Det alvoret at vi må til en annen planet, fortrinnsvis Mars, for at menneskeheten skal ha noen sjanse til å overleve de neste fem hundre, til tusen årene. Det er noe å ta innover seg, idet du ‘sapper‘ deg videre til neste episode av “Crown“.
Du elsker den serien ikke sant? Din tåpe! Noe må jo være viktig i livet ditt også …
Vargas
Trackback/Tilbaketråkk