Sist oppdatert 15. Oct 2020 | Publisert 10. Dec 2019 | økonomi
Den skjulte priskrigen!Nå er jule-priskrigen i gang. Og den fortsetter i tre uker til, ut året. En stille, ikke-annonsert priskrig, som ingen av billigkjedene annonserer, men disse reduserer prisene, på en rekke varer for at du skal fylle handlevognen til randen av så mye varer som mulig. Den skjulte priskrigen er i gang.
Rema 1000, COOP Extra og Kiwi, knives i å vinne kundens gunst. Priskrig må julevarer kommer like sikkert som julemusikk til TV-reklamen. Så også i år, men priskrigen startet tidligere i år enn noen gang.
Allerede i uke 47 presset Kiwi som første kjede, prisene på jule-relaterte produkter ned mange kroner. Innen medio desember og helt til julaften, vil alle disse matvarene bli enda billigere i dagene som kommer.
Rema og COOP Extra kom raskt etter. Det er de faktisk tvunget til, for ikke å havne i trøbbel, kundene ser slikt med det samme.
Julevarer
Julepølse, sennep, julebrus, appelsiner, surkål, sylte, gløgg, grøtris, edamerost og pepperkakedeig blir like billig i år, som i fjor – minst. Se ikke bort fra ribbe til 30 kroner per kilo i år også.
I realiteten er det svært liten forskjell på disse kjedene, noen ganger er det Kiwi, andre ganger Rema 1000 og til og med COOP Extra har vært billigst av og til.
Melkesjokolade 200 gram, fra selveste Freia, altså et lite stykke Norge, ikke helt lite heller, til kun 24,90 – 6 egg 18,90, sosisser til halv pris og en hel halv kilo med marsipan til 10.00 kroner. Klart man kan spare noen kroner nå, men er det smart å hamstre? Neppe. Du spiser sannsynligvis bare litt mer.
Den skjulte priskrigen!
Priskrigen på julevarer som nå er i gang, er bare starten på det som vil fortone seg som et «blodbad» jo nærmere jul vi kommer. Til og med den langt dyrere Spar-kjeden, som sammen med Joker, Kiwi og Meny eies av nettopp Norgesgruppen, senker prisene på sitt 10-kroners marked med flere kroner i ukene fram mot jul.
Vi begynner å bli vant til at det altså ikke er reklamerte annonser for de lavere prisene på et stort utvalg julevarer rundt om i kjedebutikkene.
Kiwi er nesten alltid først ute med å senke prisene på varer, som har julenisse på etiketten. Men du som kunde må være våken for hvilke varer som er billigere enn forrige uke.
Jungeltelegrafen, kundene, media og sosiale medier er gode på å formidle «tilbud» eller varer, som er priset ned som sesongvare. Gjennom hele året er det aldri flere varer enn til jul, som blir redusert på pris.
Forbrukerne vinner
Du bør dog vokte deg vel for ikke å pris-fella.
Det er nemlig ikke alt som blir billigere heller. Øl, tobakk og non-food, bli sjeldent eller aldri billigere, til tross for priskrig i en begrenset sesong som julen.
Dessverre er det særlig på de annonserte varene billigkjedene er like på. Men i det skjulte finner du altså de beste prisene, som kan endres i løpet av sekunder, alt ut i fra konkurrentene gjør.
Julevarer eller ikke, du skal gå litt saktere enn ellers gjennom din favoritt-butikk, for å oppdage disse “tilbudene” som er trekkplaster, delt av nabolaget, jungeltelegrafen, via sosiale medier og slarvekjerringene i nabolaget.
Hvem som er vinneren av priskrigen denne julen, du som forbruker og kunde, naturligvis. Forretningene selger flere varer med tap, for å trekke til seg så mange kunder som mulig, enten det er julevarer, bakevarer, pølser eller ribbe.
God planlegging
Nå bør du begynne å planlegge julehandelen. Det er mye penger å spare der ute.
Fyller du drivstoff på riktig dag, mandagmorgen, eller kanskje søndag kveld. Sparer du inn alt på den lille forskjellen det er å handle hos “riktig” billigkjede.
Sist oppdatert 22. Dec 2019 | Publisert 18. Nov 2019 | økonomi
Priskrig må julevarer kommer like sikkert som julemusikk til TV-reklamen. Så også i år, men priskrigen startet tidligere i år enn noen gang.
Allerede i uke 47 presser Kiwi som første kjede, prisene på jule-relaterte produkter ned mange kroner. Innen medio desember og helt til julaften, vil alle disse matvarene bli enda billigere i dagene som kommer.
Julepølse, sennep, julebrus, appelsiner, surkål, sylte, gløgg, grøtris, edamerost og pepperkakedeig blir like billig i år, som i fjor – minst. Se ikke bort fra ribbe til 30 kroner per kilo i år også.
Norgesgruppen har urent mel i posene
Men det er lov til å stille en del kritiske spørsmål til lavpriskjedene og deres eiere i disse dager, hvor det er avslørt et omfattende juks med prissamarbeid, som lurer kundene over det ganske land.
Konkurransetilsynet har funnet klare tegn på at det finnes store prisforskjeller i dagligvaremarkedet på innkjøpssiden. Prisforskjeller som du som forbruker ikke nyter godt av, men som kjedene putter i egen lomme. Dette gjelder altså prisdiskriminering av en rekke varer – som Norgesgruppen får kjøpe billgere enn sine konkurrenter.
Norgesgruppen unnskylder seg med at de er harde i forhandlingene og derfor får de beste betingelsene. Det er en sannhet som ikke harmonerer helt med virkeligheten. Derfor skriver også den største varehandeldisstributøren følgende på sine nettsider:
NorgesGruppen er positive til at Konkurransetilsynet nå gjør grundige undersøkelser, fordi konkurranseloven er viktig for forbrukerne. – Sterk konkurranse i dagligvarebransjen kommer forbrukerne til gode gjennom lav prisvekst og et godt vareutvalg.
Norgesgruppen.no
La oss kalle en spade for en spade folkens, vareutvalget i norske butikker, er en vits.
Stor konkurranse – lik pris
For hvis du som kunde handler hos COOP Extra, Rema 1000 eller Kiwi, er prisene tilnærmet helt like, og senest i dag, når Kiwi senker en hel haug med priser på julevarer, kaster konkurrentene seg etter og vil være med på leken og senker prisene tilsvarende.
Det skiller ikke mer enn en femtilapp, på flere hundre forskjellige varer, men innkjøpsprisene fra grossist er langt større. En forskjell som du som kunde egentlig skulle hatt glede av. Juks og faenskap hele veien til banken.
Priskrigen på julevarer som nå er i gang, er bare starten på det som vil fortone seg som et “blodbad” jo nærmere jul vi kommer. Til og med den langt dyrere Spar-kjeden, som sammen med Joker, Kiwi og Meny eies av nettopp Norgesgruppen, senker prisene på sitt 10-kroners marked med flere kroner i ukene fram mot jul.
Skuffet over Rema 1000
Du som en gang var overbevist om at Rema 1000 var Norges billigste lavpriskjede, må ha begynt å venne deg til at slik er det faktisk ikke lenger. Reitangruppen har innsett at slaget er tapt, enda prisdifferansen på de fleste varer ikke er all verden, er Kiwi og Extra veldig ofte foran ‘trønderkjeden’, når pris-sammenligningene gjøres.
Er det ikke en smule skuffende at en av Norges rikeste familier, ikke makter å presse noen kroner it av gullegget de har ruget på i 40 år? Er det ikke et lite under at milliardærene på Lade i Trondhjem ikke er mer konkurranse-villige enn dette?
Rema 1000 legger seg på rygg og synes det er greit å være på andre- eller tredjeplass av de billigste kjedene i landet, det hadde vi aldri trodd, når vi har hørt Odd Reitans taler, om hvor viktig det har vært for ham å være billigst i Norge – så lenge.
Ingen annonsering
Vi begynner å bli vant til at det er ingen reklamerte annonser for de lavere prisene på et stort utvalg julevarer rundt om i kjedebutikkene. Kiwi er nesten alltid først ute med å senke prisene på varer, som har julenisse på etiketten. Men du som kunde må være våken for hvilke varer som er billigere enn forrige uke.
Jungeltelegrafen, kundene, media og sosiale medier er gode på å formidle “tilbud” eller varer, som er priset ned som sesongvare. Gjennom hele året er det aldri flere varer enn til jul, som blir redusert på pris.
Du bør dog vokte deg vel for ikke å pris-fella.
Det er nemlig ikke alt som blir billigere heller. Øl, tobakk og non-food, bli sjeldent eller aldri billigere, til tross for priskrig i en begrenset sesong som julen.
Trøste deg med at du sparer marginalt, uansett i hvilken av de tre billigkjedene du handler. Skal du virkelig ha rimeligere varer som betyr mye for lommeboka, bør du reise til Sverige, Danmark eller Tyskland.
Der er det billig mat der, og et betydelige større utvalg også.
Sist oppdatert 15. Oct 2020 | Publisert 11. Nov 2019 | økonomi
Slik får du råd til julen!Hver og én av oss skal bruke 11.000 kroner på julegaver i julen. Har du ikke råd sier du? Joda, slik får du råd til julen 2019, men det koster deg litt innsats, dessuten burde du allerede julen i fjor, visst at det kom en ny jul i år også.
Problemet for endel nordmenn, er at de blir like overrasket hvert år, hvor dyrt det er å feire jul i dette landet. Det er egentlig litt din egen feil, fordi du er ikke forpliktet til å bruk mer penger enn du faktisk har. Slik får du råd til julen!
Stort forbruk i desember
I følge Virke, vil vi bruke litt mer penger i desember denne julen, sammenlignet i julen i fjor. Det betyr tett opp mot 11.000 kroner hver, bare på julegaver. Totalbeløpet for desember vil kanskje slå alle rekorder, som igjen betyr ca 60 milliarder kroner. Altså, 60.000.000.000 kroner – på 31 dager.
25 milliarder kroner vil bli brukt i norske dagligvarerbutikker – i desember måned. Handelen av dagligvarer utgjør 43 prosent av julehandelen i desember, og vil i 2019 øke med 2,0 prosent. Dette betyr at i desember vil nordmenn handle for 25 milliarder kroner i dagligvarebutikkene. Per innbygger tilsvarer dette 4 690 kroner.
Med kun minstepensjon som inntekt, skal det litt til å få endene til å møtes.
Slik får du råd til julen!
Aleneforeldre, syke og uføre med bare pensjon eller trygd klarer ikke å forsvare det forventede forbruket, som vanlige friske lønnsmottakere kan. Vi vil derfor komme med et par sparetips inn mot julen – slik at mørketiden kanskje blir litt lysere for de som har minst.
Spleiselag med venner eller familie kan gi mindre utgifter
Gi alternative gaver; massasje, bilvask, barnepass, snømåking osv.
Start å handle inn gaver så tidlig du kan
Sett opp budsjett for hele desember måned for å ha kontroll
Kjøp kun 1 gave til barna, la de voksne få en klem eller en sang
Gjør innkjøp i Sverige om du kan – der er det ca halve prisen
Om du handler julegaver på kredittkort, vit at du kan betale alt
Vær kreativ og smart, lag julegavene for hånd, gaver fra hjertet varmer
Handle det du kan på nettet, men husk momsen for kjøp i utlandet
God privatøkonomi handler om å makte å ta grep før problemene tårner seg opp.
I flere perioder av livets fase, kan man risikere å havne i problemer med privatøkonomien. Samlivsbrudd, oppsigelse, alvorlig sykdom eller ulykker kan føre til tap av inntekt. Uten gunstige forsikringsavtaler, kan man få store problemer.
Da bør man i alle tilfeller ta kontakt med banken, og man vil få hjelp med å lage en annen type nedbetalingsform. Å ikke ta kontakt med kreditorene er ikke veien å gå.Slik får du råd til julen! Å ta ansvar for egen økonomi.
Bytt bank om nødvendig
Vi har kommet med denne formaningen igjen, men gjentar det som et meget viktig punkt. Få boligen verdi-vurdert, boligprisene stiger fortsatt, så også din.
Det kan gi deg betydelig rentereduksjon, om du betaler for mye for ditt lån – du bør se på en eventuell ny verdivurdering som et verdipapir, som du bør legge ved en søknad ved en refinansiering.
Å være lojal mot banken fordi man liker flere av de ansatte uten å se på rentene, er sjeldent klokt. Bytt bank nå om du ikke får de aller beste betingelsene du faktisk har krav på.
Sjekk med organisasjoner du er medlem av. Er du medlem i LO f.eks, har du krav på bedre betingelser på boliglån og forsikring i Sparebank1, som har et økonomisk samarbeid med landsorganisasjonen. Ikke alle er klar over dette. Slik får du råd til julen! Å vite hva pengene går til uten å svi av alt, uten å ha en buffer i januar.
Huseiernes landsforbund har egne fordelsprogram, samme som COOP har for sine medlemmer – som handler i COOP sine butikker.Sjekk opp hvilke foreninger du kan ha slike fordeler i, her kan det være penger å spare.
Ikke la julen 2019 bli en hemsko for din økonomi gjennom hele 2020.
Priskrig på julevarer
Som de fleste forbrukere er klare over, vil en priskrig ha klare fordeler, men også ulemper. Folk flest hamsterer varer i det øyeblikket de forstår at det er en krone eller to å spare.
Da er det rimelig klart at det blir fort tomt i hyllene av surkål til fem kroner, kanel til femti øre og julebrus til en femmer, om priskrigen fortsetter. Og det vil den utvilsomt i år som i fjor.
Pepperkakehus er digg, men må man ha alle syv slagene? Foto: Pixabay
«Vi er billigst!», sier Kiwi. «Nei, vi er billigst,» roper Rema 1000!». «Men, vi var først!» kommer det fra COOP Extra. Og slik holder kjedene på, helt til vi skriver tjue nitten. Barnslig? Mulig.
Men det er faktisk millioner av kroner i gevinst, for den kjeden som vinner en slik priskrig, skjønt, det er rimelig vanskelig, da prisene følges opp av konkurrentene i det øyeblikket prisen på en vare eller et produkt synker.
Jungeltelegrafen går aldri raskere enn når det er priskrig i Norge.
Ingen annonser
Vi vet med stor sikkerhet at representanter for den respektive dagligvarekjede, er fysisk på plass hos konkurrentene for å sjekke priser – nettopp av den grunn. For ikke å henge etter på priser som dumpes i all hemmelighet. Disse annonseres aldri.
Det er også ulempen for forbrukerne, altså kundene, du må selv ut å finne dumpede priser. Og som forbruker, har vi en tendens til å handle mer enn vi trenger og da bruker vi unødig mye penger. Slik får du råd til julen! Du må vite hva du har gjennom hele desember.
Skriv handleliste med hard hånd. Du kjøper likevel sannsynligvis for mye mat i julen, da vil maten bli kastet og det er lite lønnsomt.
Julen bør handle i større grad om samhold, sosialisering, være ute og inne sammen. Føle på det å ha fri sammen, gå på ski, gå turer, reise til bestemor på Vinstra eller bare ligge i slåbroken eller pysjen å lese julehefte. Har dere kjøpt kun dette ene – la det gå på rundgang.
Et trøstens ord, helt til slutt. Du må selvsagt ikke bruke 11.000 kroner på julegaver, selv om de fleste andre, faktisk gjør det.
Slik handler du billigere mat som gjør lommeboka fetere. Men det er ikke på matinnkjøp du sparer mest penger, det gjør du på laveste mulige renter, på ditt boliglån, eller gjøre smarte investeringer på aksjer eller salg av eiendom.
Dog er det for spesielt interesserte.
For oss som driver litt med økonomi og privatøkonomi, virker det som om store deler av det norske folk, tror det er på suppeposer og billig ketchup at du får bedre råd gjennom året. Det er smart å være prisbevisst, selvsagt, men det er altså via best mulig avtale med banken din, som gir deg bedre råd.
Du som velger å ikke reise til eksempelvis Sverige, for å sjekke ut prisene, sammenlignet med norske matvarepriser, bør sjekke hvorfor vi andre legger igjen 16-17 milliarder kroner – hvert år, hos søta bror på grensehandelen.
Det er ikke bare fordi vi liker svensker generelt og svenske butikker spesielt. Det er fordi det er jævlig store prisforskjeller på en lang rekke varer. Ikke bare snus, tobakk og alkohol, men i det store bilde gjennom året, utgjør ikke prisforskjellene så store summer.
Om du skal spare mye penger i år, sammenlignet med i fjor, bør du oppgradere boligen eller leilighetens verdi, få banken til å forstå at du sitter på verdier som gir banken større trygghet og med det, gir deg bedre betingelser. Det vil alltid utgjøre mer enn det du klarer å spare inn på maten.
Klarer du å presse renta et helt prosentpoeng ned, kan det være snakk om tjue til tretti tusen kroner – alt etter hvor stort boliglånet er.
Slik handler du billigere mat!
Har du et boliglån på 3 millioner kroner, så har utgiftene dine på ett år, steget med 30.000 kroner fram til nå, grunnet sentralbankens fire rentehevinger. Det gir mange bæreposer med mat.
Grunnleggende økonomisk forståelse er vanlig i de tusen hjem. De fleste voksne forstår åpenbart sammenligningen, men svært mange lar være å gjøre noe med det. Hvorfor?
Forskjellene på fattig og rik er: De rike investerer klokt, låner penger for å bli rikere, de fattige, eller de som aldri vil komme til å bli rike, låner penger de bruker, men ikke investerer – slik at de rike blir enda rikere.
Vargas12.com
Du sparer aldri i nærheten så mye penger på å heller handle hos Kiwi eller Rema 1000, som om du heller tar en kjapp telefon til tre forskjellige banker og bytter boliglånet til den banken, som faktisk vil ha deg som kunde, ved å gi deg de beste betingelsene.
Ja, du sparer en god del på maten du handler i Sverige.
Det er mindre enn hundre dager til jul. Vi svir av opp mot 60 milliarder kroner i norske butikker, bare i desember. I tillegg kommer alt det vi hamstrer over grensa. Svenske butikker selger juleribbe til under 40 kr kiloen, også i år, som vil gi klondyke-stemning langs grensa.
Mel og bakevarer, frø, hermetikk, basisvarer, norsk brød, meieriprodukter, en god del frukt og grønt, samt knekkebrød og en rekke frokostblandinger er rimeligere i Sverige. For ikke å snakke om brus, sjokolade og andre søtsaker. Det spiller ikke større rolle enn at du har råd til å handle – hos din lokale kjøpmann, med god margin.
Du sparer derimot titusener av kroner ved å velge billigste bank, billigste strømleverandør, fyller drivstoff når det er billigst (disse dagene endres fra måned til måned, følg med på pumpeprisene). Eller gjør smarte investeringer i aksjemarkedet eller investerer dine millioner i eiendom.
Penger og blir viktige for oss. De fleste får aldri nok, men jakter vi de største forskjellene, vil vi kunne spare mer penger enn om vi jakter på prisforskjeller i Rema og på COOP Extra.
Marginene kan ikke bli mindre enn de er i dag. I Sverige er maten mellom 30 og 60 prosent rimeligere, men det utgjør ikke de store økonomiske forskjellene. Ikke engang ved en eventuell priskrig før jul.
Det er det altså andre og viktigere kriterier som utgjør, som du bør gjøre noe med, allerede i dag.
Mange nordmenn liker økonomisk trygghet og gjør seg falske forhåpninger om at den hyggelige bankfunksjonæren er der for dere, når boliglåns-rentene begynner å stige for alvor, (de har allerede begynt, som sagt) men det er de altså ikke.
Banken skal tjene penger på deg, hver eneste dag, helst så mye som mulig uten at du blir misfornøyd og går til en annen bank og blir lurt.
Om du har lagt merke til S-bankens reklame, av en blodig gribb, med den lite flatterende teksten: “Styr unna gribbene” en hilsen til Norges største og dyreste bank, DNB.
Skal du virkelig spare penger, kan en telefonsamtale til S-banken, utgjøre alt du har spart på mat de tre siste årene, sparer du i løpet av de minuttene denne samtalen varer.
Bedre økonomi får du den dagen du innser at det ligger i de små detaljene, hvor mye du faktisk bruker hver dag av uken, hver uke av måneden – hver måned av året. Er du sparsommelig og nøktern, er det mye penger å spare.
Du vet at det er dyrt å kjøpe lunsj på bensinstasjon, spise middag på restaurant, flere ganger per måned – allikevel fortsetter du å oppføre deg som om du er steinrik. Hvorfor det? Vil du være blakk hele tiden du? Hvor bruke penger du egentlig ikke har?
Har du aldri sett TV3 nest-mest populære program, Luksusfellen?
Med noen få justeringer der du begynner å tenke deg en smule om, hver gang du tar opp VISA-kortet fra lommeboka og sier høyt til deg selv: Trenger jeg disse to pølsene i brød, en Cola og en hel pose M, til lunsj i dag?” Når prisen faktisk dundrer inn på en hundrings? Vil du med stor iver, innrømme for deg selv at du er en dust, som bruker så mye penger som du gjør? På tull?
En ting at du blir fet og ofte syk av det dårlige kostholdet, noe annet at du også denne jula må betale julegavene med kredittkort, den fjerde jula på rad.
Blir du ikke lei av deg selv?
Altså, hør nå her. Din privatøkonomi vil bli betydelig styrket i det øyeblikket du bryr deg og forstår forskjellen på innskudd og utskudd, holdt vi på å si, utgifter, selvsagt. Altså, debet og kreditt. Hva du bruket, mot det som kommer inn. Setter du opp en et budsjett, vet du jo hva du kan bruke og hva du faktisk blir tvunget til å si nei til.
Du er jo sjefen i ditt liv, du skal bestemme alt, også om pengene dine.
Derfor bør du faktisk vite litt om hvor stor betydning det har; når du kjøper en enkelt spagettisaus-pose til 14,90,- fordi du kanskje skal bruke kun denne ene, men rett ved siden av står det altså en ekse med fire poser, av samme produkt, til 32,90,- som igjen betyr at du kan kjøpe fire poser til 8,22,- per pose, i stedet for 14,90 – du sparer 6,68,- per pose og hele 26,72,- på én eneste vare – om du sammenligner prisene på å kjøpe stort, mot smått.
I økonomipakningen til 32,90, er det også 0.5g mer pulver, som gjør regnestykket enda litt bedre. Mer saus for pengene.
Bedre økonomi – ligger i detaljene.
De fleste normalt oppegående mennesker vet jo dette, det er faktisk skolepensum i fjerdeklasse, nei, det er det ikke, men det burde det absolutt ha vært. Fordi barn og unge bør vite hva et brød, en pakke smør og en liter melk koster, for å forstå verdien av penger generelt, og kanskje prisene på mat spesielt.
Alle småbarnsfamilier og familier med barn i den norske skolen, bør ha et budsjett å forholde seg til. Både for store og små. Det gir barna god lærdom om hva pengene går til og det gir foreldrene innsyn i hva man har å rutte med gjennom, uker, måneder og helle året. Særlig om de voksne tar såpass ansvar og har litt økonomi-undervisning rundt middagsbordet.
Privatøkonomi er ingen hokus pokus, det er viktig og spennende å holde orden, dessuten vil banken mye heller snakke med deg som har kontroll, enn deg som svir av VISA-kortet på julegaver, dyre lunsjer og som kjøper én spagettisaus-pose til 14,90,- i stedet for fire poser til 32,90,-.
Bankene driter egentlig i både deg og din økonomi og din saus, de skal tjene penger, helst så mye som mulig på hver eneste kunde. Har du kontroll på privatøkonomien, har du kontroll på resten og får enklere forbruks- og boliglån før de fleste andre.
Handler du på tilbud, kjøper du inn stort og nok av de varene og produktene du vet det går mye av, og som ikke har noen holdbarhetsdato. Hermetikk, såper, suppeposer o.l. har ofte ingen eller lang dato, og bør kjøpes inn når butikkene selger med tap. Snart begynner høstens priskrig mellom lavpriskjedene. Da bør du stå først i køen og hamstre det du kan spare penger på.
4 x 200g. melkesjokolade eller assorterte slag for hundre kroner, dette er populært hele året. Brått selges disse til svært redusert pris hos flere lavpriskjeder. Vi tror at én plate kan koste rundt 45,- da er det penger å spare. Ikke sunt? Ja, men så gi det vekk i julegave til naboen da, eller noen som fortjener mye sjokolade – her sparer du mye penger. Vær smart, gjør kloke økonomiske valg. Skjerp deg.
Vær bevisst på hva du handler, hver gang du handler og du skal se at din privatøkonomi kan sende deg til Syden, til våtroms-butikken eller nybil-forretningen. Det er faktisk ikke grenser for hvor god råd du kan få, om du er på vakt og ikke sløser penger unødvendig.
Begynn med å smøre matpakke hver dag, dropp storkiosken og benytt deg av den kommende priskrigen som er ventet i høst og vinter.
Hvilket program som er mest populært på TV3? Jo, det er Paradise Hotel.
Nordmenn hamstrer grillmat! Postkassa er smekkfull, nesten hver eneste dag, av tilbud på grillmat, fra alle billigkjedene. Alt fra marinert flintstek til billige grillpølser.
Nordmenn elsker å grille – derfor går det i mat som kan grilles i all reklamen vi mottar.
Dessverre for veldig mange, er det for dyrt å handle for mye, til tross for stor konkurransene kjedene i mellom. Men i følge Virke.no, handler vi mat i sommermånedene for svimlende 36,7 milliarder kroner.
Når vi da noterer at grensehandelen til Sverige, økte med 8,3% i andre kvartal i år, og nå er på 16 milliarder kroner per år, må jo noen av oss ha god råd til grillmat også. Nordmenn hamstrer faktisk grillmat gjennom sommeren, enten de har råd til det eller ikke.
Bare julehandelen er større.
På sommerferie, eller på fjellet, på hytta, hjemme på verandaen, det går ikke mange timene før man trykker inn på litt mer snadder som hører sommeren til. Mange nordmenn griller opp til fire, fem ganger per uke gjennom sommeren.
Utover det blir det kanskje både is, brus, sjokolade, jordbær og blåbær, melon og nektariner. Ikke alt man presser i tryne i like usunt, heldigvis.
Nordmenn hamstrer grillmat!
I dagens bunke med reklame har vi plukket ut grelle eksempler på produkter du bør styre unna. Avgiftsnivået på en rekke produkter du finner på Rema, Extra og OBS, er så kostbare at du blir rett og slett lurt.
Europris har blant annet 250g. potetgull til 20 kr per pose. Og 4 Pringles bokser for samme pris, riktig nok bare 40 g.
Extra kliner til med Bris, for 30 kroner for 3 flasker, men vær obs. Det er sikkert “utsolgt” denne gang også. Extra er den kjeden i Norge, som annonserer for varer de ikke klarer å ha tilgjengelig i butikken, til tross for omfattende annonsering.
Hvorfor?
Fordi at du som kunde, sannsynligvis er så dum og naiv at du velger en annen vare, som er betydelig dyrere, gjerne flere andre varer samtidig. Dermed har Extra nok engang lurt godtroende nordmenn til å handle hos dem.
Alle som opplever å ikke få varen som er annonsert, bør forlate butikken i protest, for å gi kjeden et signal om at dette slett ikke er greit.
Extra annonser også for kyllingfilet til 132,90 kr per kilo. Ran på høylys dag!
Fersk kylling, får du til 69,00 kr per kilo i Sverige, frossen kyllingfilet og kyllingvinger, får du til enda lavere pris. Ikke la deg lure. Det er en grunn til at svært mange nordmenn reiser til Sverige for å handle mat.
Mange nordmenn benytter også sommerfri til å ta seg en tur over grensen til Sverige for å handle inn mat- og drikkevarer. I sommer anslås det at nordmenn vil bruke over 2,75 milliarder kroner på dagsturer til utlandet.
ABC Nyheter
Ja, det går ut over nærbutikken, ja, det går utover norske arbeidsplasser, men det er politikernes fordømte ansvar å sette ned avgiftene, for å få norske varer ned på et anstendig nivå. Norge vil aldri kunne sammenligne seg med Sverige på mat, men noen priser er det så stor forskjell på at det ligne ikke grisen.
Apropos gris, koteletter kan du få like billig i Norge, som i Sverige. Men, fugl er og blir alt for dyrt. Nordby Shoppingsenter har mange butikker, men også en rimelig matforretning som selv påstår de er 76% billigere enn Rema 1000. Forstår du hvorfor grensehandelen setter nye rekorder år for år?
Grillmat er digg det, men den får en bismak, all den tid man betaler silkeskjorta for å nyte en velfortjent biff med tilbehør. Hvorfor skal en Entrecôte koste 400 kr per kilo? Når det er ca det halve i Sverige?
Er det rart nordmenn hamster grillmat i Sverige, kanskje?
Rema 1000 har ikke det samme utvalget som sine konkurrenter i Extra, men de har i hvert fall varene de annonserer, tilgjengelig for kunden. Laks f.eks, en hel, fersk side, ca 700 gram til 99 kr er godkjent – under tvil. Fisk er ikke spesielt billig i Sverige heller, men de har da hamburgere, pølser og flintstek til langt lavere priser enn i Norge.
Rema 1000 selger selvsagt også potetgull, til samme pris som Europris, 20 kr per pose, men her veier innholdet kun 135 gram.
OBS kliner til i sin tilbudsavis med Nakkeribs, 600 gram, til den nette sum av 129 kroner per kilo. Styr unna! Hvem gidder å betale det helt frivillig? Samme kjede vil ha 54,90 for 170 gram Scampi med hvitløk. Eier de ikke skam i livet? Potetgullet hos OBS koster 19,90, men kun 135 gram per pose.
Hva hjelper det med priskrig, lavpriskjedene i mellom, som handler om ketchup og suppeposer, når maten er fra 30 til 60 prosent rimeligere på andre siden av grensen?
Legger du til alt du kan spare på meieriprodukter, på Systembolaget, smågodt, sjokolade og apotek-produkter, vil beløpet utgjøre en betydelig forskjell på en Harry-handel, mot kjøp hos kjeder i Norge.
Billigste potetgullet vi fant, var hos Extra. 400 gram, for skarve 18,50, er billig. Om de har produktet i hyllene da.
Skal du være prisbevisst på mat, vet du nå hva du har å gjøre. Enten må du ut av landet, eller skyte dyret selv, om du vil grille i sommer!
Sist oppdatert 9. Jun 2024 | Publisert 30. May 2019 | Sosiale medier
Vil du ha e-post? Når vi er klare med et nytt innlegg, med en artikkel om strikking, trening, kosthold, mat, økonomi, fotball, barn og unge, sosiale medier, skriving, kjendiser, sladder eller utfordringer som står framfor oss i framtiden, kan du få en e-post, rett i din innboks. Er det ikke flott?
Vi skriver for deg, og vi håper du ønsker å motta de ferskeste artiklene våre. Vil du ha e-post?
Du kan selvsagt melde deg av abonnementet, når det passer for deg, men vi lover å gjøre alt vi kan for at du skal se fram til neste innlegg – hver dag.
Spam er ikke kult, det er derfor vi ønsker å spørre, vi ønsker at du skal vite at det endelig er mulig å legge igjen en e-post adresse hvor det står Subscribe, slik at du kan velge selv, prøv det ut en periode da vel.
Hva bloggen, Vargas12.com handler om?
Den handler om fotballklubben Wolverhampton Wanderers, best kjent som Wolves, som spiller i Premier League, den handler om alt som skjer i engelsk fotball av betydning, Champions League, Europa League, FA-cupen og managere som får sparken, men vent. Det handler om veldig, veldig mye mer.
Du liker å reise, vi kan fortelle deg hvor du bør dra, på hvilken måte, hva du bør ta med og hva du bør huske på når du er på ferie. Alle vet at man bør ha med kreditt kort og pass, men allikevel skriver politiet ut tusenvis av nødpass hver eneste sommer. Du trenger struktur i livet ditt. Abonnere på Vargas12.com og vi hjelper deg.
Vil du ha e-post?
Vi skriver ofte om det du snakker om i morgen, kommende filmer, serier, TV-program. Framtidsrettede nyvinninger som stemmestyrt-blogg, eller hvorfor så mange tenåringer i Norge velger å avslutte livet selv. Denne bloggen – Vargas12.com dekker hele spektret, bortsett fra sminke, mote, hår og sko.
Du leter etter den rette, du savner en kjæreste, du gruer deg kanskje å begynne helt på nytt etter det vonde bruddet. Men vil ikke være alene heller. Relasjoner, forelskelse, kjærlighet og samhold – vi vet vi kan hjelpe deg å finne tilbake til kjærligheten.
Mat på alle fat
Mat er viktig helle livet, vi kan lite om mat, men det vi kan, det er vi rimelig god på. Dessuten så elsker vi å eksperimentere med forskjellige smaker. De vi lykkes med, de får du vite om, det som blir fiasko – forblir en hemmelighet.
Du sliter på skolen, du har få eller ingen venner, blir kanskje mobbet på skoleveien eller på skolen. Du har blitt ensom i voksen alder, eller livet ditt er vondt og vanskelig? Da skal du vite at vi er her, døgnet rundt, hele tiden og svarer alle henvendelser alltid. Alt du gjør, er å skrive hvor vi kan ta kontakt med deg i kommentarfeltet, så hjelper vi deg. Du kan selvsagt være anonym.
Å skrive blogg er krevende, men utrolig gøy, når man får god hjelp og kan være fornyende nok til å bli populær igjen. Ni år etter det aller første innlegget ble publisert. Siden 2010, har vi publiser mer enn 6200 artikler. Vi er i ferd med å publisere mange, mange fler, til våre leseres glede. Vil du ha e-post?
Økonomi
Din privatøkonomi er viktig for deg. Hva du kan spare penger på nå og i framtiden, er tips og vink du vil få på denne bloggen – ofte. Vi liker å hjelpe andre, vi vet hva som skal til for at du får mer igjen for pengene du tjener. Vil du bli gjeldfri og forbli rik før du er førtifem, er det faktisk helt opp til deg. Her får du råd om hvordan.
Det er skremmende at norske elever i barneskolen, ikke lærer mer enn det de gjør, om personlig økonomi.
Sex mellom mennesker er kommet for å bli. Du er litt kinky, du tenner på dirty talk, lakk, lær, pisk, du er den dominerende i forholdet, eller du blir sprengkåt av å bli beordret til å gjøre alt som bare fantasien etter grenser for. Vi er litt mer enn gjennomsnittet opptatt av sex på denne bloggen, fordi vi vet sex er viktig i alle forhold.
Du er prisbevisst, det vet vi, fordi du følger med på Facebook i diverse “priskrig-grupper”, hvor det medlemmene deler priser og tilbud, der det er billig Cola, der det er tilbud som ikke annonseres, hvor priskrigen raser der du kan spare en tier eller to. Nettopp derfor er det en meget god grunn til å få e-post fra Vargas12.com, fordi vi følger priskrigen nøye. Hver uke.
Kjendiser, film og serier
Farmen, Farmen kjendis, VM på ski, VM i fotball, søknadsskjema til Paradise Hotel, Game of Thrones nyheter, du vet at det ikke er ferdig ikke sant, ikke på langt nær heller.
Alt dette, som mange lurer på og som opptar mange, det er det vi skriver om hver dag, det du kommer til å dele med dine venner i morgen er på vår agenda allerede i dag.
Alt du behøver å gjøre, er å legge inn din e-post, til høyre på siden, hvor det står subscribe.
Vi lover å gjøre alt vi kan for å ikke svikte eller skuffe deg.
Påsken nærmer seg, lavpriskjedene svetter i hendene, konkurransen om kundene er for alvor i gang. Påske-priskrigen er i gang. Nå gjelder det å dumpe prisene på det folk flest kjøper mest av til høytiden.Det være seg middag, snop, alkohol eller brus.
“Gratis appelsiner”, billigere Solo og enda billigere lammelår. Det er ikke måte på hvor kreative kjedene er i jakten på kundene og konkurransen har neppe vært større. Hver eneste kunde teller og kjedene ‘går gjerne over lik’ for at nettopp du skal velge deres butikk.
Påsken 2019 er endelig her, et vårtegn i tiden, solen skinner og værmeldingene er positive over det ganske land. Det betyr hamstring av grillmat, engangsgriller, påskeøl og rødvin på papp – feiringen foregår til fjells, men aller helst i hus eller i båt. Påsken har blitt et symbol på grådighet og fråtsing, jo mindre vi har betalt for varene, jo bedre smaker det. Kjenner du deg igjen?
Fellesnevneren for en fritidsperiode som påsken, er at vi må kose oss litt mer enn ellers. Derfor senker lavpriskjedene matvareprisene deretter, uten å annonsere dette på forhånd. Folk må ha mat og det handles aldri mer enn i nettopp slike perioder av året, når mange har fri fra jobb og skole.
Sjokolade, smågodt, snacks og brus hamstres i påsken. Nettopp derfor får du nå Kvikk Lunsj på tilbud de fleste steder. Rema velger å selge en 6-pack for 40 kroner, Kiwi velger 3-pack for 20 kroner. Forskjellene er ikke store, men fungerer som lokketilbud fordi du som kunde er viktigere enn noen gang.
Begrepet lavpriskjede, er egentlig helt feil, fordi det er ikke lave priser på mat i Norge, sammenlignet med andre steder. Faktisk er det meste veldig dyrt grunnet avgifter til Staten, som burde ha vært fjernet. De aller fleste varene du kjøper inn til påske, er mye rimeligere i Sverige og Danmark. Kari og Ola Nordmann lukker øynene og tror at det må være slik, men det er selvsagt bare tøys.
Hvorfor betaler vi 15 prosent moms på mat og drikke? Burde ikke sunne produkter være avgiftsfrie, for å få folk til å spise mer fisk, frukt og grønt for eksempel? Hvorfor koster fisk, tre ganger så mye som pizza Grandiosa? Når man vet hva overvekt og fedme koster samfunnet per år, er det skremmende dårlig politikk og ikke senke prisene på matvarer som betegnes som ja-mat.
Foto: Vargas12.com
Påsken 2016 kostet smågodt 29 kroner per kilo. Heldigvis er vi ikke der.
Smågodt koster i løsvekt 148 kr kilo de fleste steder, men skal du fylle påskeegget til poden, vil du spare mye penger på å reise til Sverige. Her får du smågodt til 49 kroner per kilo, men ikke overdrive, husk på helsebudskapet. Måtehold er smart, både for store og små. Det gjelder selvsagt for alkoholholdige varer også.
Det som virkelig overrasker oss, er at politikerne tror at det skal stoppe den enorme grensehandelen, ved å selge øl med lavere alkoholprosent, til lavere pris ved å senke momsen på slike varer. Det er som å tro på påskeharen. Nordmenn hamstrer påskevarer, rødvin og hvitvin på flakse og dunk, sprit, ost, kjøtt og søtsaker for 15 milliarder per år. Da hjelper det neppe å selge lettøl til lavpris.
Konkurranse er bra for det meste. Derfor ønsker vi COOP Extra velkommen som den tredje lavpriskjeden, som setter press på de to andre som har sloss lenge om hegemoniet som billigste kjede i Norge. COOPs lavprisbutikk er den kjeden med størst omsetningsvekst i Norge siste år. Kiwi kommer billigst ut ifølge VGs matbørs rett før påsken, men Rema 1000 er rett bak. COOP Extra har et bredere utvalg enn sine konkurrenter og har åpne butikker gjennom hele påsken.
Påske-priskrigen er i gang.
Du som kunde og forbruker kan spare mye penger på å være årvåken for “tilbud” som ikke er annonsert.
Vi forbrukere liker priskrig fordi det gir oss mer mat for pengene. Men det er en hake eller to ved det hele. Det ene er at noen må åpenbart tape penger på å selge mat uten fortjeneste, det er neppe kjedene, men bonden som produserer maten og den respektive butikksjef – som må ta tapene. Den andre haken er at mange kjøper mer enn de behøver, spiser kanskje mer, men kaster også mer mat av overnevnte årsak. Det er selvsagt negativt.
Trønder-kjeden, Bunnpris, ønsker å være med å konkurrere med COOP, Rema og Kiwi, men får det bare ikke til. De annonserte varene kjeden kommer med, er sjeldent tilgjengelig i butikkene, så også med Lammelåret til 50 kroner per kilo. Bunnpris-sjef Christian Lykke, kan ikke annet enn å beklage. Bunnpris ødelegger for seg selv med denne strategien. Å forsøke å lokke kundene til butikken, til lokketilbud som ikke finnes, er et triks som er gått ut på dato for veldig lenge siden. Styr unna Bunnpris.
Butikker med god lokasjon for påskehøytiden, har sin største omsetningsuke, uken før påske. Derfor er det lett å forstå at kjedene desperat senker prisene for å vinne priskrigen som nå er i full gang. I følge våre undersøkelser, er det nok engang Kiwi som starter ballet og byr opp til prisras. Twist, appelsiner, gul brus, marsipan, juice, egg, diverse oster og diverse påskevarer senkes nå ytterligere. Du får mye for pengene om du er observant nok. Slett ikke alle varer annonseres som tilbudsvarer.
Kjedene Spar og Meny er dyrest i Norge, har et bredere utvalg enn de andre aktørene, men du betaler altså betydelig mer av varene du handler ofte. Skal du spare penger, gå etter de beste tilbudene, kjøp i store parti på varer du vet vil bli brukt, ta turen innom Sverige og styr unna daglige impuls-handleturer.
Siden du har mye fri i påsken, bør du gå rett i treningstøyet hver morgen, gjøre en økt eller to fram til middag, så kan du kose deg litt ekstra med venner eller familie på kvelden. Velfortjent og med god samvittighet.
Billigste påskehandel 2019?Sen påske gjør at mange velger byen og sjøen framfor påskehøytiden. Men, hvem er billigste påskehandel 2019? Det betyr at dagligvarehandelen går mot økt omsetning, nok engang i påsken, til tross for mindre trykk i det som var en ventet priskrig. Har Norges største avis funnet en vinner, men med svært små marginer. Hvor du handler billigst – lover vi å komme tilbake til.
Det er nemlig et par ting du bør være opptatt av i ukene før påske.
En storstreik er i emning. LO og YS er i forhandlinger på overtid, og fram til midnatt med arbeidsgiverne innen NHO. Blir det streik, vil 23.000 organiserte arbeidstakere legge ned arbeide, som vil ramme i underkant av 750 bedrifter. Som igjen rammer forbrukere over hele landet. Billigste påskehandel 2019?
Streik
En storstreik betyr mangel på øl og vin, smågodt, sjokolade og andre dagligvarer du behøver ofte. Dette for å ramme en tredjepart som indirekte er uskyldig i streiken, for at denne skal få så stor effekt som mulig. Streiken vil allerede ha effekt fra 1. april, uten at dette er noen aprilspøk. Vil det raskt bli tomt i butikkhyllene, skulle streiken bli langvarig.
Du som bor rimelig langt fra svenskegrensa og når tilbudene i Sverige på et par timers kjøring, kan benytte deg av sterk norsk krone, mot den svenske. Der du sparer ca 8 kr per hundrelapp du bruker – grunnet god kronekurs. Et tilbud svært mange benytter seg av. Særlig om streiken skulle vare over tid.
I følge undersøkelser gjort av store norske aviser som VG og Aftenposten, er det i første omgang 33 av landets største bryggerier som tas ut i streik. Men også renholdere, vektere, industribedrifter, frisører, ORKLA-Foods og en rekke selskaper inne transport tas ut i streik, og vil sende AS Norge i dvale. Dette rammer åpenbart butikkhyllene innen få dager.
Hamstre
Er du blant de forbrukerne som tenker mest på deg selv og ønsker å hamstre varer, for å ikke gå tom for snacks, øl, vin, brus og sjokolade i påsken – går butikkene enda raskere tomme for varer. De fleste velger den metoden må vite.
Vi var overbevist om priskrig i dagligvarebransjen for en måned siden. Nå ser det fortsatt ut til at denne lar vente på seg, kanskje den potensielle streiken er med på å bremse den harde konkurransen en smule. Men vi noterer oss at Odd Reitan, som sjef i Rema 1000, Norges ubestridte lavpriskonge tidligere, er mer opptatt av å bygge hotell i Trondheim enn å være billigst på pris i sin lavpriskjede.
Du skal selge mye mat for å forsvare et oppussingsobjekt til over én milliard kroner. Det er mange kneip, ketchup-flasker og Kvikk Lunsj-plater som ligger til grunn for Reitans nye investering. Det later til at Reitan-familien har mistet fotfeste fullstendig. “Bare lave priser” høres mer og mer ut som en dårlig vits, all den til det er KIWI som er Norges billigste lavpriskjede – nok engang. Rett før påsken 2019.
Billigste påskehandel 2019?
Om du velger å sitte hjemme foran TV og løse påskekryss, lese en god krim, høre på radio og spise lange og gode påskemåltid, er forutsetningen at du får tak i mat. Enten må du håpe at en eventuell streik er over, ellers må du reise til Sverige eller kanskje Danmark – eller du bør begynne å hamstre, sakte men, sikkert, enn hvor umoralsk det enn er.
Det er billigst å handle utenfor landegrensene, særlig kjøtt, sjokolade, alkohol, brus og tobakk, men er du tvunget til å handle i Norge, bør du velge KIWI, enda marginene ikke er voldsomme.
Nordmenn la igjen 15,7 milliarder kroner i Sverige i 2018, en oppgang på 4,1% fra året før. Halvpris, sånn omtrent, på øl og vin, er en av hovedårsakene til at Nordmenn reiser til Sverige, også før påske.
Husk at priskrigen på dagligvarer skjer over natta, gjerne flere ganger per dag også. Uten å bli annonsert, dumpes prisene på typiske “påskevarer” som Solo, Ketchup, Kvikk Lunsj og appelsiner. Som garantert vil bli billigere enn i dag, jo nærmere påsken vi kommer. Slik det har vært i mange år tidligere.
Vi har akkurat fått inn tips om at priskrigen er i gang og at det er KIWI som dumper prisene først – igjen. Kvikk Lunsj 3-pack til 20 kroner, lar seg høre. Appelsiner til 6,90 og snart kommer det flere varer etter, nå må du være våken.
Sist oppdatert 8. May 2019 | Publisert 5. Mar 2019 | økonomi
Kun få uker før påskehandelen gjør dagligvarekjedene seg klare til kamp. Priskrigen på mat – tøffer enn noen gang i Norge! Snart vil du finne dagligvarer som relateres til påskehøytiden til langt lavere pris enn ellers, ikke annonsert som tilbud – kun nedjustert.
Slik holder de på fortsatt. Kiwi og Rema 1000 hater at COOP Extra har kastet seg inn i kampen om kundene. Aldri før har det vært vanskeligere å selge mat i Norge med fortjeneste. Det er snakk om tid før noen av kjedene må trappe ned priskrigen, fordi det går for hardt utover bunnlinja. Det koster å forsøke å være billigst.
Siden 2017 har Kiwi vunnet på alle fronter. Men det skiller overraskende lite. På en handlevogn med rundt hundre produkt, kan det skille noen få kroner. Leser du reklamen du mottar i posten, kan du se at lavpriskjedene er i ferd med å kvesse klørne.
Er du klar for priskrig på smågodt? Som gjør at du kan få krokodiller, sjokolade, sure padder og salte føtter til en slikk og ingenting? Påsken er høysesong for nesten gratis smågodt. I tillegg vil du finne varer du kan sette ordet ‘påske’ foran, til sterkt reduserte priser.
I 2016 kostet én hekto smågodt 2,90,- den kostet 6,90,- året etter, og 16,80,- i fjor, men vi tror ikke kjedene har råd til å la være å presse prisene i år. Kon konkurransen er rett og slett for tøff. Lavpriskjedene taper mer på å ikke dumpe prisene. De må gjøre alt de kan for å trekke til seg kundene. Hver eneste kunde teller.
At lavpriskjedene som Kiwi, Rema 1000 og COOP Extra sloss om kundene er lett å forstå. Vinner man priskrigen, eller pristestene utført av de største organene i landet, er det millioner av kroner å tjene. Taper man en slik test, har det åpenbart motsatt effekt.
Hva er viktigst for deg? Kvalitet, service, beliggenhet eller pris?
De aller fleste som svarer ærlig på det spørsmålet, svarer det samme. Det er prisen på mat, som er avgjørende hvor du handler til daglig. Da hjelper det lite for Meny, å ha indrefilet fra Botswana på tilbud, når lavpriskjedene kan selge tilsvarende type biff – til en tredjedel av prisen. Du må betale ekstra for det enorme utvalget Meny har i sine butikker. En fersk kylling kan koste åtti spenn i en slik forretning.
Vi nordmenn elsker å føle at vi gjør et godt kjøp. Vi kjører gjerne en mil ekstra for å få den følelsen, gjøre et kupp eller spare noen kroner, enda vi kanskje lurer oss selv til å tro det. Ganske ofte. Bensinen er ikke akkurat gratis den heller. Om du ferdes på FINN, finner du alt mulig under fanen til salgs, og det som ligger der selges ofte med stor fortjeneste. Folk har penger og omsetningen kan være enorm. Bare på bilbørsen alene, selges det flere hundre biler per dag. Kan vi spare noen kroner på en suppepose, sier vi ja takk.
La oss ta noen eksempler for deg som mener deg prisbevisst.
Har du sett at Rema 1000 reklamerer for at de kun har lave priser, ingen tilbud. ‘Bare lave priser’. Et slagord Reitangruppen har kjørt på i en årrekke. faktum er at Rema 1000 kjører akkurat like ofte tilbud som sine konkurrenter, de bare kaller det ikke tilbud, de kaller det for ‘Bare lave priser’.
Denne uken er tilbudet blåbær til 15 kr per 125 gram. Neste uke er dette tilbudet erstattet av et annet og blåbærene koster kanskje 29,90 per beger. Altså et tilbud som er opphørt. Slik går no dagan. Og folk lar seg lure, og tror at på Rema 1000 får man bare lave priser. Du gjør ikke det vet du.
Kiwi er ærlig nok til å kalle en spade for en spade, eller et tilbud for nettopp det. I tillegg kjører Kiwi tøft på rabatterte priser til sine lojale kunder, som har Kiwi-pluss appen. Disse kundene får 15% bonus på frukt, grønt og fersk fisk. Det er så vidt vi kan tyde – en god deal. Æ-appen til Rema 1000 gir kun 10% rabatt på frukt og grønt, men hele 30% på barnemat. Bra for småbarnsforeldre med tynn lommebok det da.
Priskrigen på mat – tøffer enn noen gang i Norge, du kan spare mye penger på å velge riktig kjede.
Lavprisene kan trøste seg med at vi blir stadig flere mennesker i dette landet, som trenger mat, hver eneste dag. Problemet for kjedene er at vi blir mer kvalitetsbevisste, mer krevende som kunder og vi vil aller helst betale så lite som mulig. For alt. Også maten. Vi forbrukere ønsker norske produkter, norsk melk, norsk mel, norsk kjøtt, men vi vil helst ikke betale for mye for maten.
Vi ønsker å få mest mulig igjen for hver eneste krone vi tjener, det ligger i ryggmargen på alle oss som har et lite snev av kremmerånd i oss. Derfor har priskrig-sidene på Facebook mange tusen følgere, vi elsker å følge med på matpriser generelt og priskrigen spesielt. Derfor ser du kø ved pumpene ved din lokale bensinstasjon – de dagene det er noen kroner å spare. Du nikker bekreftende ser jeg.
Vi skal ikke hudflette noen av lavpriskjedene, ikke ennå, vi venter til én av disse taper, og dermed framstår som dårligst og grådigst. Det er nemlig ikke rom for å slakke av på kravene. Rema, Kiwi og COOP Extra har med å gjøre hva de kan for å vinne denne priskrigen. Vi kommer til å hylle vinneren, dokumentere prisforskjellene og kreve skjerpings for den som måtte komme komme sist.
Markedsansvarlige i de respektive lavpriskjedene vil kunne nekte for en eventuell priskrig før påske. Men det er også et spill for galleriet, en hvit løgn eller kall det gjerne løgn. De som starter priskrigen kan neppe nekte for det, men vil gjøre det allikevel. De andre vil følge etter, uten å innrømme stort. Prisene som justeres ned i forbindelse med den store påskehandelen, blir som sagt ikke annonsert, du som kunde og forbruker må derfor følge godt med i svingene. Eller se etter avsløringer på denne bloggen.
15. februar feiret Reitangruppen 40-årsjubileum for Rema 1000. Da burde trønderne ha klart å justere prisene nok ned – til å vinne priskrigen. Det gjenstår å se hva Odd Reitan har foretatt seg i skyggen av Kiwi i lang tid. Vi forventer et byks fra Norges eldste lavpriskjede. Og vi lover å gi deg beskjed om det ikke er tilfelle.
I månedsskifte mars og april vil VG.no presentere Norges billigste påskehandel. Den lover vi å dele resultatet av her på Vargas12.com. For at du skal føle deg oppdatert på siste nytt – følg oss på Facebook du også.
Finner vi priseksempler som tyder på prisras på enkelte produkt, vil du også finne disse behørig presentert på denne bloggen. Har du tips og eksempler, vil vi gjerne høre fra deg i kommentarfeltet.
Siste kommentarer