Påske-priskrigen er i full gang, det er nå det er kjøpers marked. Kjedene taper penger i kampen om kundene, men det bør du utnytte til fulle. bare ikke spise på deg hull i tennene og kreft i tarmen. Merk deg at det mange butikker som ikke annonser tilbudene, men bare reduserer prisene i det stille.
Påsken er her, lavpriskjedene svetter i hendene, konkurransen om kundene er for alvor i gang. Påske-priskrigen er i full gang. Nå gjelder det å dumpe prisene på det folk flest kjøper mest av til høytiden. Det være seg middag, snop, alkohol eller brus.
“Gratis appelsiner”, billigere Solo og enda billigere lammelår. Det er ikke måte på hvor kreative kjedene er i jakten på kundene og konkurransen har neppe vært større. Hver eneste kunde teller og kjedene ‘går gjerne over lik’ for at nettopp du skal velge deres butikk.
Det må være lov å kose seg, og.
Påsken 2024 er endelig her, et vårtegn i tiden, solen kommer og går, i fjellet er det mye snø. Vær på vakt. Hva ser du mest fram til denne påsken? Drikke deg full og rave rundt i gatene, eller skal du gå på ski i fjellet med svigermor og resten av familien?
Hamstring
Det betyr hamstring av grillmat, engangsgriller, påskeøl og rødvin på papp – feiringen foregår til fjells, men aller helst i hus eller i båt. Påsken har blitt et symbol på grådighet og fråtsing, jo mindre vi har betalt for varene, jo bedre smaker det. Kjenner du deg igjen?
Fellesnevneren for en fritidsperiode som påsken, er at vi må kose oss litt mer enn ellers. Derfor senker lavpriskjedene matvareprisene deretter, uten å annonsere dette på forhånd. Folk må ha mat og det handles aldri mer enn i nettopp slike perioder av året, når mange har fri fra jobb og skole.
Billig sjokolade, brus, appelsiner, påskeharer og marsipan er synonymt med høytiden. Vi fråtser i goder. Og det er sikkert fortjent, men har det også en ulempe eller en bakside? Vi mener at det kan bli for mye av det gode.
Når folk flest hører rykter om egg-mangel, raser mange til nærmeste butikk og hamstrer. Er ikke det en smule egoistisk? Er det viktigst at du får egg, bare ikke alle andre?
Sjokolade, smågodt, snacks og brus hamstres i påsken. Nettopp derfor får du nå Kvikk Lunsj på tilbud de fleste steder. Rema velger å selge en 6-pack for 40 kroner, Kiwi velger 3-pack for 20 kroner. Forskjellene er ikke store, men fungerer som lokketilbud fordi du som kunde er viktigere enn noen gang.
Begrepet lavpriskjede, er egentlig helt feil, fordi det er ikke lave priser på mat i Norge, sammenlignet med andre steder. Billig og usunt er også helseskadelig. Vær bevisst hva du serverer til barna og hva du selv putter i munnen.
Faktisk er det meste veldig dyrt grunnet avgifter til Staten, som burde ha vært fjernet. De aller fleste varene du kjøper inn til påske, er mye rimeligere i Sverige og Danmark. Kari og Ola Nordmann lukker øynene og tror at det må være slik, men det er selvsagt bare tøys.
Burde ikke sunne produkter være avgiftsfrie, for å få folk til å spise mer fisk, frukt og grønt, eksempelvis? Hvorfor koster fisk, tre ganger så mye som pizza Grandiosa? Når man vet hva overvekt og fedme koster samfunnet per år, er det skremmende dårlig politikk og ikke senke prisene på matvarer som betegnes som ja-mat.
Dropp Bunnpris
Vi forbrukere liker priskrig fordi det gir oss mer mat for pengene. Men det er en hake eller to ved det hele.
Det ene er at noen må åpenbart tape penger på å selge mat uten fortjeneste, det er neppe kjedene. Men bonden, som produserer maten, og den respektive butikksjef – som må ta tapene. Den andre haken er at mange kjøper mer enn de behøver, spiser kanskje mer, men kaster også mer mat av overnevnte årsak.
Det er selvsagt negativt.
Trønder-kjeden, Bunnpris, ønsker å være med å konkurrere med COOP, Rema og Kiwi, men får det bare ikke til. De annonserte varene kjeden kommer med, er sjeldent tilgjengelig i butikkene, så også med Lammelåret til 50 kroner per kilo.
Bunnpris eies av familien Lykke, de bør ikke gjøre annet enn å beklage. Bunnpris ødelegger for seg selv med denne strategien. Å forsøke å lokke kundene til butikken, til lokketilbud som ikke finnes, er et triks som er gått ut på dato for veldig lenge siden. Styr unna Bunnpris.
Butikker med god lokasjon for påskehøytiden, har sin største omsetningsuke, uken før påske. Derfor er det lett å forstå at kjedene desperat senker prisene for å vinne priskrigen som nå er i full gang.
I følge våre undersøkelser, er det nok engang Kiwi som starter ballet og byr opp til prisras. Twist, appelsiner, gul brus, marsipan, juice, diverse oster og diverse påskevarer senkes nå ytterligere.
Du får mye for pengene om du er observant nok. Slett ikke alle varer annonseres som tilbudsvarer, som nevnt.
Sparing
Kjedene Spar og Meny er dyrest i Norge, har et bredere utvalg enn de andre aktørene, men du betaler altså betydelig mer av varene du handler ofte. Om du har disiplin på handleturen og ikke lar deg friste av godsakene, sparer du også penger.
Skal du spare penger, gå etter de beste tilbudene, kjøp i store parti på varer du vet vil bli brukt. Og ta turen innom Sverige om du har muligheten. Her er prisene lavere enn i Norge, til tross for svak norsk kronekurs. Påske-priskrigen er i full gang – det bør du utnytte.
Skal du virkelig spare penger, er det slett ikke i dagligvarebutikken du gjør det best. Da bør du heller gjøre smarte investeringer, følg pengestrømmen og investere overskuddet av dine første investeringer – uten å sløse.
Å bli rik er enkelt når man vet hva som skal til, men vær tålmodig. Det å spare penger er fremmed for mange, en av flere grunner til at man alltid har dårlig råd. Om man er langsiktig og setter pengene i solide aksjer, eller fond, så vil man raskt se pengene forvalte seg.
Siden du har mye fri i påsken, bør du gå rett i treningstøyet hver morgen, gjøre en økt eller to fram til middag. Da kan du kose deg litt ekstra med venner eller familie på kvelden. Velfortjent og med god samvittighet.
Dropp lavpriskjedene! Særlig om du ønsker et rikere utvalg av ulike typer mat. Se i frysedisken hva du finner. I ferskvaredisken finner du noe Gilde-biff som knapt kan spises og alt fra Nordfjord-kjøtt er heller ikke spiselig. Meny og endel andre spesial-butikker har gode råvarer. Rema, Kiwi og COOP Extra er en skam mot norske forbrukere.
En ting er prissamarbeid og juks. Noe helt annet at norske folk blir presset til å vege frossen pizza og ketchup, når det finnes så mange nydelige smaker og råvarer som burde ha vært tilgjengelig i norske butikker.
Vi kjøpte reddiker på COOP. Måtte kaste halve posen, likeså med gulrøtter – pillrånent. Pølser fra Coop er sure når pakken åpnes med god holdbarhetsdato. Må vi finne oss i dette?
Kiwi er minst like dårlig på utvalget som Rema 1000. Dropp Lavpriskjedene!
Vi besøkte en lokal dagligvare i København, nylig. Der bugnet det av ferskt kjøtt, ostedisen var åtte meter lang og grønnsakene av helt fantastisk kvalitet. Er nordmenn dumme som tar til takke med frossen-pizza og Nugatti som pålegg? Eller er vi en smule naive og aksepterer at det er slik?
I Frankrike hadde det blitt streik til en tvunget endring var på plass. Franskmennene hadde ikke funnet seg i å måtte spise drittmat til stive priser.
Skal vi velge en råvare som finnes en gang i blant på Rema 1000, er det ferske reker.
Et norsk brød fra Rema 1000 koster 50 kroner og er bare luft.
Rema 1000 og Kiwi har gått ut på dato for lenge siden, både på pris, kvalitet og ikke minst vareutvalg, som ingen bør være tilfreds med. Livet er alt for kort til at man skal måtte spise medisterdeig, billig-kneip og Idun Ketchup.
Utvalget er rett og slett skammelig i norske lavprisbutikker. Og at norske forbrukere skal være avspist med frossenpizza, loff og én type ‘guacamole’. Som ikke har noe med guacamole å gjøre – er en hån mot kundene.
De aller fleste som svarer ærlig på det spørsmålet, svarer det samme. Det er prisen på mat, som er avgjørende hvor du handler til daglig. Da hjelper det lite for Meny, å ha indrefilet fra Botswana på tilbud, når lavpriskjedene kan selge tilsvarende type biff – til en tredjedel av prisen.
Meny
Du må betale ekstra for det enorme utvalget Meny har i sine butikker. En fersk kylling kan koste åtti spenn i en slik forretning. Men den er i hvert fall fersk.
Vi nordmenn elsker å føle at vi gjør et godt kjøp. Vi kjører gjerne en mil ekstra for å få den følelsen, gjøre et kupp eller spare noen kroner, enda vi kanskje lurer oss selv til å tro det. Ganske ofte. Bensinen er ikke akkurat gratis den heller.
Om du ferdes på FINN, finner du alt mulig under fanen til salgs, og det som ligger der selges ofte med stor fortjeneste.
Folk har penger og omsetningen kan være enorm. Bare på bilbørsen alene, selges det flere hundre biler per dag. Kan vi spare noen kroner på en suppepose, sier vi, ja takk. Men særlig spennende er det jo ikke.
La oss ta noen eksempler for deg som mener deg prisbevisst.
Priskrig
Har du sett at Rema 1000 reklamerer for at de kun har lave priser, ingen tilbud. ‘Bare lave priser’. Et slagord Reitangruppen har kjørt på i en årrekke. faktum er at Rema 1000 kjører akkurat like ofte tilbud som sine konkurrenter, de bare kaller det ikke tilbud, de kaller det for ‘Bare lave priser’.
Om vi noen gang skal få et rikere og bedre utvalg, også i norske butikker, bør vi tørre å si fra. Dropp handleturen på Kiwi eller Rema 1000, sving heller innom tilbudene til Meny, om mulig. Eller reis til Sverige om du kan – her får du lavere priser og et langt større utvalg på alt du trenger.
Julens priskrig bør du ikke ha store forventinger til. Kjedene har bestemt at Klementiner skal koste 40 kr kiloen til midten av desember – tipper vi. Kan jo spise reker, da – hele jula.
Sist oppdatert 16. Oct 2022 | Publisert 16. Oct 2022 | økonomi
Priskrig på matvarer før jul, en priskrig som kan være en fordel for kundene. Nå er det godt kjent at mye mat har blitt dyrere over tid gjennom året. Slik behøver det slett ikke bli når dagligvarekjedene skal øke omsetningen inn mot jul. Da bør prisene mye ned, for å få kundene tilbake i butikkene.
Estimated reading time: 4 minutes
Kjeltringer
Vi skriver uke 42, en rekke julevarer på plass i butikkene. I de neste ti ukene skal det omsettes for milliarder av kroner på Kiwi, Rema 1000, Meny, Spar og Joker.
Noen vil heller dra utenlands for å gjøre billigere innkjøp til julehøytiden, om ikke kjedene setter ned prisene. I Sverige er prisene fortsatt langt lavere og utvalget betydelig bedre.
Nå er det avdekket prisjuks, nok engang. Kjedene setter opp prisene langt mer enn de faktisk må. Noe som er i strid med lovverket og gjør maten unødvendig dyr. Priskrig på matvarer før jul – tvinger seg fram. Om kjedene skal klare å nå målene med økt omsetning fra i fjor.
Kjede-eierne er kjeltringer som gjør alt de kan for å tjene noen kroner ekstra. Og politikerne lar de faktisk få lov til å holde på, noe som gjør din mat dyrere.
Ola og Kari Nordmann er så naive at det er skremmende å se på. Hadde dette skjedd i et hvilket som helst annet land, ville det blitt høylytte protester og fakkeltog i gatene. Vi må faktisk begynne å si fra når vi blir lurt og svindlet for penger. Nordmenn må få skylappene vekk fra øynene.
Prisene har økt grunnet elementer norske bønder og dagligvarer ikke kan rå over. Dyrere råvarer, import, strøm, inflasjon og drivstoff er medvirkende årsaker. I tillegg er grådige kjede-eiere med på prisgalopp og ser sitt snitt i å øke prisene på varene, helt bevisst. Det må politikerne sette en stopper for.
Alt som er dyrt i dag blir enda dyrere neste år. Derfor er det viktig å få gjort noe med kjedenes maktarroganse, som gir nordmenn dyrere mat enn strengt tatt nødvendig.
Egg, kjøtt, smør og brus har økt med ca 30 prosent i 2022. En pris som ligger over det som faktisk burde være nødvendig. Ved prisstigningen 1. juli, er det kommet fram bevis på at varene er justert mer enn de burde. Nettavisen.no har gjort denne saken, som bekrefter vår påstand.
Priskrig på mat før jul er det eneste som kan berge jula for folk flest – som nå sliter økonomisk. Redusert inflasjon, slutt på krigen og rimeligere strøm, vil selvsagt stanse prisgaloppen Norge er inne i nå.
Priskrig
De tradisjonelle julevarene som folk flest handler til jul, vil også i år blir kraftig redusert i pris. Årsaken er at kjedene ikke tør å la være, fordi din handlekurv er viktigere enn noen gang, rett før jul. Kjedene har råd til det.
Sennep, sylteagurk, Edamerost, julemarsipan, risgrøt, Gräddost, sukker, bakevarer, julebrus, mel og bakepulver. Alt dette vil bli redusert i tiden fram mot jul. Ikke ennå, men er du tålmodig, så vil du finne disse varene rimeligere fram mot jul.
Ulempen er at kjedene aldri annonser en priskrig, priskrigen skjer i det stille. Kjedene reduserer prisene på varene over natten, særlig i desember måned. Da finner du plutselig klementiner til under ti koner kiloen. og nesten gratis smågodt.
Vi følger opp prisene og publiserer prisforskjellen, slik at du som leser blir oppdatert. Du sparer mye penger på en julehandel, når prisene er justert ned mot femti prosent fra originalprisen.
Fortsatt mye billigere i Sverige enn i Norge. Nå når grensene igjen er åpne til Sverige, valfarter nordmenn til Harryhandel på grensen. Norske butikker lider selvsagt av at kundene velger vekk lokalbutikken, framfor billigere svenskehandel.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Harryhandel
Norske politikere har forsøkt å begrense grensehandelen ved å kutte i alkohol-kvoten du kan ta med fra Systembolaget. Og de har kuttet et par kroner på brusen, som fortsatt er dobbel så dyr i Norge. Norske politikere har ikke skjønt det pøkk. Tror regjeringen at folk flest er dumme?
Kari og Ola nordmann har for lenge siden funnet ut hva de sparer penger på.
Det er å kutte ut Coop Extra, Kiwi og Rema 1000. Om regjeringen hadde tatt norske forbrukere på alvor, hadde de tatt et skikkelig kutt på momsen, gjort norsk mat konkurransedyktig på pris mot varer i Sverige. Men så langt ser vi bare tafatte forsøk.
Regner man om fra svenske kroner til norske, er det enda litt mer å spare i skrivende stund.
7,95 per hekto i Sverige mot 12,80 i Norge Foto: Vargas12.com
6,60 per Kvikk Lunsj er ikke så verst Foto: Vargas12.com
11,23 per flaske 1,5 ltr brus + pant er billig Foto: Vargas12.com
Det nærmer seg påske – innen da vil ‘lösvikt godis’ bli enda billigere Foto: Vargas12.com
Brus
For et brett med 24 bokser brus, à 0,33 ltr. betalte vi 69,95 svenske kroner. Er det noe nordmenn elsker, er det brus. Aller helst billig brus, kjøpt i Sverge. Fordi i Norge må man ut med ei formue i sukkeravgift til staten. Ergo koster et brett med brus – mer enn det dobbelt.
Fortsatt mye billigere i Sverige enn i Norge, nesten uansett hva du handler.
Prissamarbeidet som foregår i norske kjedebutikker, gjør at du betaler tilnærmet like dyr pris, uansett hvor du handler. Du kan finne kampanjer som gjør brus billigere enn normalt, kanskje særlig på Coop Extra, men brusen er like fullt betydelige dyrere – enn i Sverige.
Rema 1000 og Kiwi har ingen tilbud, de bruker denne samme tåpelige kampanjen, “bare lave priser”. Som burde ha vært omgjort, til: “Helt like dyre priser”. I fjor ble det solgt mer enn en halv milliard liter brus i Norge.
Da kan man tenke seg hvor mange som nå velger å handle denne dyre brusen i Sverige.
Fra mars i 2020 til og med februar i 2021 ble det solgt nesten 560 millioner liter brus i Norge. Det er en økning på 21,5 prosent fra året før, viser tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen
P4.no
Grensehandel
Med åpne grenser til Sverige, uten noen form for restriksjoner eller testing ved grensen, vil Harry-handelen ta seg opp utover våren. Og til påske vil kundemassen være den samme som før pandemien slo til i mars 2020.
Det er selvsagt svært dårlig nytt for Coop Extra, Kiwi, Rema 1000 og alle andre matkjeder i Norge. Kundene er mer prisbevisste enn det kjedene innbiller seg. Om du trodde det var noen priskrig i Norge, må du tro om igjen.
Som vi på Vargas12.com har skrevet om flere hundre ganger de siste 12 årene, så øker grensehandelen år for år. Uten at politikerne er villig til å gjøre noe med det. I løpet av 2022 vil grensehandelen sette ny omsetningsrekord ved å nå 20 milliarder kroner. Det er veldig mye penger.
Fortsatt mye billigere i Sverige, og billigere vil det bli.
Dette er penger som burde ha gått til norske butikker, til norske kjøpmenn, slik at norske arbeidplasser ble berget. Det som nå skjer, er det motsatte. At svenske butikker nok en gang gjør seg steinrike på norsk Harryhandel, fordi regjeringen sover i timen.
Om du likte denne artikkelen, eller andre artikler på Vargas12.com, setter vi stor pris på om du ønsker å motta vårt nyhetsbrev. Brevet kommer ut hver eneste dag det publiseres nye innlegg på bloggen – du mottar det på din e-mail. Og det er selvsagt alltid gratis og uforpliktende. Vi skriver for deg.
Sist oppdatert 17. Dec 2020 | Publisert 17. Dec 2020 | økonomi
Priskrigen på julevarer er i gang nå og det er COOP Extra som senket prisene først. Kiwi og Rema 1000 har ikke annet valg enn å følge etter. Det er ikke like stort priskutt denne gang, grunnet stengt grensehandel. Dagligvarebransjen i Norge har levd over evne med rekordomsetning siden mars 2020.
Som de fleste handleglade nordmenn er klar over, i samme øyeblikket grensene åpner, vil nordmenn Harry-handle igjen. Kanskje mer enn noen gang. Fordi det er så mye å spare på mat, alkohol, sukkerholdige varer, ost, kjøtt og meieriprodukter. For ikke å snakke om vareutvalget som også er betydelig bedre i Sverige.
Regjeringens latterlige kutt på alkohol- og sukkeravgiftene, preller av som vann på gåsa og vil neppe få noen betydning for grensehandelen. Enn så lenge, før enten, pandemien blir håndterbar, eller man får på plass vaksinen, er vi tvunget til å handle i norske butikker. Som utgjør omslag 50% dyrere varer.
Nå presses uannonserte priser på typiske julevarer. Priskrigen på julevarer er i gang nå, COOP Extra har senket prisene på marsipan, julekos, julemiddag og andre varer. REMA 1000 og Kiwi har forsøkt å være billigst på mat i mange år. Rema hadde denne prestisjetunge tittelen i en årrekke, men de to siste årene, med få unntak, er det nå Kiwi som har vært billigst.
Derfor er det litt overraskende at det er COOP som sparker i gang priskrigen – få dager før julaften. Det er altså en skjult priskrig vi er vitne til, i år som i fjor, og året før der igjen. Uannonserte varer som senkes i forhold til prisen på hylle-etiketten.
Her er eierne av de respektive kjedene i Norge:
Kjedene desperate etter din julehandel. Rema 1000, KIWI eller kanskje COOP Extra? Hvem får penger fra ditt matbudsjett? Priskrigen er i full gang, få dager før julehøytiden slår inn over det ganske land. Er du prisbevisst nå, er det mye å spare. Priskrigen på julevarer er i gang nå – COOP Extra var aller først ute i år.
Hver enkelt kjede er delt inn i regioner, det kan derfor være store forskjeller fra kjede til kjede, fra region til region. Felles for billigkjedene er at de velger å følge konkurrentene på pris, det skaper prisdumping, og vips så er priskrigen er i gang. Rema eller KIWI? Kjedene desperate etter din julehandel – hver krone teller.
Norgesgruppen (eies av John Johansson) innebærer Joker, KIWI, Meny og Spar)
Reitangruppen (eies av Reitan-familien) innebærer Rema 1000, Narvesen, 7-Eleven, Uno-X og YX-Norge
En rekke norske Samvirkelag og deres medlemmer eier COOP, Mega, Prix, COOP Extra og en lang rekke COOP OBS butikker.
Bunnpris eies av I.K. Lykke AS, som igjen eies av Christian Lykke
Julemat
Hva er egentlig julemat? Mat man kan sette ordet “jul” foran kanskje? Da innebærer det nesten all mat du spiser i desember. Kjedene plukker ut mer enn hundre dagligvarer som snart dumpes i pris. Priskrigen på julevarer er i gang nå, husk smittevernreglene i din kommune.
Advent er som kjent endel av julen, og nå dundrer vi inn i desember med kjøpepress og forventningsfulle barn, mens pepperkakene og julebrusen tyter ut gjennom nesen på oss. Den voldsomme priskrigen vi kunne se i emning i starten av desember i fjor, ventes også i år.
“Gratis” surkål, billig ribbe, billig julebrus, marsipan og nesten gratis pinnekjøtt, kan gjøre en hver prisbevisst og kjøpe-kåt nordmann våt både her og der. Kanskje mest i lommeboka, siden prisene kuttes i enhver lavpriskjede, nettopp for å sikre seg din del av potten.
For du skjønner åpenbart at det er penger det er snakk om? Dine penger. konkurransen om kundene i dagligvarebransjen har vært så stor, over tid, at det utvikles egne apper som skal vise hvilken kjede, som til enhver tid er lavest på pris. Dette likte ikke myndighetene og stoppet hele prosjektet, før det kom skikkelig i gang. Synd.
Grandiosa
Varer som nå må betegnes som på ‘skjult tilbud’, er de tradisjonelle julevarene. Men altså ikke alle. Du bør være på vakt og se nøye gjennom hyllene og vite hva du skal se etter. Men også Grandiosa til 24, 90, som spises av “halve Norge” på julaften.
Dijon sennep til 13,90, Nidar marsipanpølser 110g, 18,90 på Kiwi, men 17,90 på Rema og COOP Extra. Melkehjerter fra Freia er også dyres på Kiwi, 25,40, men på Rema og COOP Extra, koster disse kun 23,90. Fjordland grøtris (stor) 970g, koster 13,40 på Kiwi og 13,00 på Rema og COOP Extra.
Som om ikke det var nok, Rema og COOP Extra er billigere på rødkål fra Nora også, hvor det kooperative er billigst med 7,70. Rema 8,40 og Kiwi som er taperen, så vidt vi kan se det – har rødkål fra Nora for 9,40. Slik vi ser det, er det altså COOP Extra som er vinner av priskrigen julen 2020.
Mat, kos og hygge er en viktig del av julefeiringen for de fleste nordmenn. Derfor er matbudsjettet en stor del av innhogget på desember-lønningen eller julebudsjettet, om man har et slikt. Da er det selvsagt viktig at man kan få mest mulig ut av hver eneste krone.
Husk også at det er stor forskjell på å være prisbevisst og bruke lite eller nok penger på mat. Fråtsing og hamstring er sjeldent lønnsomt. Det kan være lurt å handle det man trenger og kun det, enda prisene justeres kunstig lavt. Priskrigen på julevarer er i gang nå – ikke la deg lure til at alt er på tilbud, enda det står “jul” på varene.
Hvorfor er det priskrig i desember kan mange undres. Jo, det er fordi vi nordmenn har så vanvittig mye penger, og vi skal svi av hele 61 milliarder kroner i desember, mest på mat, gaver og kos. Mye av dette på dagligvarer og at det dermed mye penger å tjene – for den kjeden som vinner priskrigen.
Så, mens du er ute å leter etter billigste klementiner, billigste pepperkakehus og billigste julepølse. Legg på minnet, at det er ikke maten som gjør måltidet, men menneskene du deler den sammen med.
Sist oppdatert 15. Oct 2020 | Publisert 15. Oct 2020 | økonomi
Slik får du råd til julehandelen! Planlegging, budsjett og en edruelig holdning til kostnadene rundt både gaver og forbruker er viktig. Husk at de aller fleste nordmenn i full jobb, har bedre råd enn på mange år, grunnet svært lave renter. Det skal ikke være mulig å ha dårlig råd nå, om man har inntekt. I så fall er det din egen feil. Slik får du råd til julehandelen!
Gjeldsslave
Å sette opp budsjett er for noen utenkelig eller bortkastet tid. Men tvingende nødvendig for alle som synes julen er en belastning for økonomien. I verste fall, kan julen bli en hemsko, der det brukes mer penger enn noen gang. Og som fører til problemer til langt inn i det nye året. Du har alltid ansvaret for ditt eget forbruk. Ikke la julen 2020 gjøre deg til gjeldsslave.
Bankene har frie tøyler og skyhøye renter på forbrukslån. Alt for mange nordmenn biter på “tilbud” de ikke bør røre. Et kredittkort er gunstig å bruke om man betaler lånet i tide og kun da. Betaler man for sent løper dyre renter. Slik får du råd til julehandelen!
Hvem har skylda for at stadig flere nordmenn, single som par, flest unge, men også eldre – havner i ‘luksusfellen’ og blir gjeldsslaver? Julen kommer hvert eneste år for alle. Bør det ikke være åpenbart at man ikke kan bruke andres penger i kjøpefesten? Vi bruker 60 milliarder kroner i desember måned – sørg for at du ikke er blant de som bruker mest.
Refinansiering
Om du tar kontakt med banken, der du søker om å få slå sammen flere lån til et større lån, kan det gi deg lavere utgifter. Det er en fin måte å få bedre råd på. Refinansiering får alle som har nok sikkerhet på sine lån. Når tok du en verdivurdering på din leilighet eller bolig, sist? Det er bankens garanti for at du får refinansiert lånene dine.
Bankene ønsker at du har god kontroll på utgiftene og lånene dine. Derfor er det gunstig for alle banker at du kommer og vil refinansiere. Du bør ikke være redd for å forsøke å få bedre råd. Det vil alltid bankene hjelpe deg med. All den tid det er en gevinst i boligen du bor i. I form av større verdi.
Boligprisene og prisen på leiligheter har steget i takt med tiden. Så godt som alle byer og tettsteder, sett bort fra perifere strøk og langt mot nord – har økt verdi på hus og leiligheter. Du kan sitte på en gullgruve uten å vite det. Dette bør du sjekke ut nå. Slik får du råd til julehandelen! Akkurat denne julen kan bli din beste, om du tar grep i dag.
Alle former for priskrig er gunstig for forbrukerne. Men vær på vakt. Du kan gå på en smell om du handler over evne eller bruker penger du ikke har. Altså kreditt, som vi har vært inne på. Sørg for å sjekke alle fantastiske tilbud – vær sikker på at det er så billig som du tror.
Black Friday kan være et eldorado for kjøpe-kåte nordmenn på jakt etter billige julegaver eller varer man selv har bruk for. Det kan være riktig, men også her skal man vite hva man betaler. Mange forretninger og nettbutikker reklamerer for varer som faktisk ikke er billigere. Priskrig på mat i Norge, vil foregå i det stille. Dette er matvarer som ikke annonseres, men justeres ned fortløpende.
Rema 1000, COOP Extra og Kiwi, knives i å vinne kundens gunst. Priskrig må julevarer kommer like sikkert som julemusikk til TV-reklamen. Så også i år, men priskrigen startet tidligere i år enn noen gang. Årsak: Den pågående pandemien. Slik får du råd til julehandelen! Du må hvilte hvor mye penger du kan bruke – hver dag.
Bytt bank
De største utgiftene du har per måned, bør være ditt fokus for å få bedre råd. Jo mindre utgifter, jo mer er det igjen til andre ting. Du bør vite nøyaktig hva du har i boliglånsrenter og bytte bank, om denne renten ikke er under 3%. betaler du mer, blir du faktisk lurt. Her er det mye penger å spare, kanskje på én telefon.
Bytt gjerne strømleverandør også. Nå er strømmen rekord-billig. Det vil selvsagt ikke vare utover vinteren. Du bør vite hva du betaler også her. Trenger du to biler i din husstand? Selg den ene og bruk kollektivtrafikk. Sørg for å handle inn matvarer én gang per uke, eller kun når det er nødvendig. Små-handling er dyrt.
Å selge alt du ikke bruker, på Finn.no eller lokale Facebook-grupper, kan også gi deg noen tusenlapper ekstra. Du skulle bare visst hvor mye rart folk flest er villig til å handle brukt, om de “tror” de gjør en god handel.
God økonomi, gjør deg før eller siden rik – om du selv ønsker det. Innen den tid bør du lære deg å leve nøkternt, ikke bruke penger på alt du ønsker deg eller på ting du strengt tatt ikke behøver.
Å bruke mindre penger enn man tjener, fører til et overskudd. Jo større overskudd, jo mer penger til overs. Du kan strengt tatt klare deg på mye mindre enn du tror – særlig i desember.
Sist oppdatert 6. Oct 2020 | Publisert 6. Oct 2020 | økonomi
Høstens priskrig på matvarer er i gang! Plutselig er det COOP og billigkjeden Extra som ypper til priskrig ved å sette ned prisen på en rekke av sine produkter. Som dere vet er det kjedens eget merke X-tra, som er det billigste alternativet til de forskjellige varene. Og det er disse produktene som nå settes kraftig ned hos Rema 1000 og Kiwi sin største konkurrent. Høstens priskrig på matvarer er i gang! COOP er Norges nest største kjede – bare slått av Norgesgruppen.
Etter 12. mars 2020 har det vært en klondyke-stemning i dagligvarebransjen. Omsetningen er skutt i være hos samtlige kjeder, fordi grensene til Sverige og Danmark har vært stengt ned i store deler av perioden, siden da. Når vi som bor på det sentrale Østlandet ikke kan reise ut av landet for å handle billigere mat og drikke, må vi handle i Norge. Og i norske dagligvare forretninger.
Stengte grenser igjen
Omsetningen hos COOP Extra i 2019 var på 62 milliarder kroner, og den vil nok gå opp med betydelige prosenter. Det selges langt mer brus, tobakk, sukkervarer og alkohol av nevnte årsak. Grensene til Sverige er stort sett stengt over hele fjøla. Foreløpig er det kun grenseovergangen til Värmland som er åpen, men den kan stenge allerede kommende helg, fordi smitten øker igjen – på svensk side.
Høstens priskrig på matvarer er i gang! Det er mye penger å spare på å sjekke kvitteringen, den kan ha store feil og mangler.
Stengte grenser igjen, vil føre til økt omsetningen for norske dagligvarekjeder. Økt omsetning gir penger i statskassen og økte arbeidsplasser til nordmenn. Hurra. Men hvor lenge varer dette eldoradoet for alle som elsker å storhandle på Rema, Kiwi eller Coop Extra? Helt til smitten i Sverige og Danmark er borte og nordmenn igjen kan gjøre harryhandel, helt åpenbart.
Prisforskjellene er enorme, det vet alle som er vant til å handle på svenskegrensa. Men hva ønsker du? Å handle billig i Norge, for å slippe reisen til Sverige, ikke sant? Dessverre vil det aldri bli særlig mye billigere enn i dag. Ja, det kan hjelpe litt å redusere avgiftene på 30% på brus og sjokolade, i et forsøk på å begrense grensehandelen på 20 milliarder korner. Men ikke mer.
Billige Sverige
Dessverre er det ikke mulig å få kjøpt norske meieriprodukter i Norge til den prisen man ser norske varer selges for i Sverige. Grilstad, Tine, Sunnøve Finden, norsk sild, norsk brus og norsk sjokolade selges mye billigere i Sverige enn i Norge. Legger vi til at vin og øl er ca 50 % rimeligere, og at tobakk og snus er 70% rimeligere – hjelper det lite med avslag på ett brett med Cola. Høstens priskrig på matvarer er i gang! Foreløpig er det COOP Extra som vinner.
Billige Sverige er og blir en lokkedue for norske forbrukere, så lenge prisforskjellene er så enorme. I det øyeblikket grensene åpner opp igjen, vil norske kunder forlate norske kjedebutikker – igjen. Forståelig nok. Om myndighetene hadde tatt handelslekkasjen på alvor, burde de ha senket avgiftene på alkohol, kjøtt og meieriprodukter for å få noen effekt av det.
Ikke bare for å unngå handelslekkasje og berge norske arbeidsplasser, men for å opprettholde konkurranseevnen hos norske kjeder. Bare tenk på den miljøbomben det er, at titusenvis av privatbiler krysser grensen daglig, på dagsturer til Svinesund, Strömstad og Nordby.
Du er taperen og blir lurt
Enn så lenge må norske forbrukere tvinges til å handle på Rema 1000, Kiwi og COOP Extra. Og bli svindlet for bevisst feilprising, og ellers svært dyre norske matvarer, som selges langt rimelige rett over grensen. I den norske dagligvarehandelen er det så mye mygel, svindel og kjeltringstreker, som ikke oppdages. Hvor kundene og forbrukerne er de store taperne. Høstens priskrig på mat er i gang!
Her burde konkurransetilsynet vært på banen for lengre siden. Minst like dyktige og ansvarsfulle som næringsmiddeltilsynet er i restaurantbransjen, som begynner å komme på rett kjøl. Nettopp av den grunn.
Tror du det er tilfeldig at Kiwi og Rema 1000 kommer helt likt i prisundersøkelser? I så fall er du naiv. Selvsagt er det avtaler på kammerset her. Uten at noen løfter en finger for å ta svindlerne. Det er kanskje vanskelig å bevise. Vi er altså taperne.
Coop har merket at coronakrisen har endret forbrukeren, og samtidig gjort at ny teknologi som mobilbetaling og selvskanning har skutt fart i en helt annen hastighet enn man trodde før krisen.
E24.no
Eller tror du det er tilfeldig, hver gang en pris ikke stemmer når du kommer til kassen og skal betale? Når du ser at prisen som blir slått inn, er over det beløpet du ser på labelen, eller den digitale etiketten. Du må selvsagt selv bestemme hva du velger å tro, når kjedene gang etter gang, hver eneste dag – har feilprising på dagligvarer. Er det bevisst eller ubevisst?
COOP Extra er billigst
COOP Extra viser økonomiske muskler, fordi de kan om de ønsker å være billigst på sine “egne produkter”. I uke 41 kuttet COOPs egen lavpriskjede prisene på 160 dagligvarer som er merket X-tra. Dette er prisjusteringer som kjeden selv har gjort, i samarbeide med leverandør og produsent. Det ligger alltid en avanse i bunnen av hver enkelt vare, derfor er det innebygde avtaler for hvert produkt som til slutt bestemmer hva kunden skal betale.
Prisene kuttes på 160 forskjellige dagligvarer fra 5 til 37,70 prosent. la oss gi dere noen få eksempler. Engangs barberhøvel er redusert mest. En tipakning kostet tidligere 15,90, nå 9,90 Dusjsåpe 500 ml. ned fra 16,50 til 13,20. Hvitløks-baguetter fra 14,90 til 11,90. Og muffinsformer fra 18,70 til 15,- Høstens priskrig på matvarer er i gang! Og du kan spare mye penger på å vite hva varene faktisk koster – før du skal betale. Mangler varene prisplakat, styr unna.
Om grensene til Sverige fortsatt er stengte, vil det bli trangt om plassen på Kiwi, Rema 1000 og COOP Extra. Skal du spare så mye som mulig på julehandelen, skriv opp det du trenger og hold deg til handlelisten.
Se på etikettene eller pris-labelen og sjekk kvitteringen. Du bør gi klar beskjed når du oppdager feilen(e). For de vil du raskt oppdage om du ser ordentlig etter.
Matprisene stiger voldsomt i Norge! Årsaken er at kjedene kun konkurrerer innbyrdes og unngår grensehandelen så lenge svært få kan reise til Sverige. Økningen på populære matvarer som kjøttdeig, ligger på hele 31,7 prosent. Det er selvsagt uakseptabelt.Men får vi gjort noe med det? Nope! Vi må bare vente, vente til grensene åpner, igjen.
Så om du føler du betaler mer for maten enn du gjorde før 1. juli, stemmer det med virkeligheten.
I det øyeblikket Erna Solberg i samråd med helsemyndighetene åpner opp for reiser til og fra Sverige, vil omsetningen stupe for norske kjedebutikker. Dette er selvsagt kjedene klar over og ønsker derfor å tjene så mye som mulig, så lenge det er bare en promille av det norske folk, som kan handle utenlands. Matprisene stiger voldsomt i Norge!
En svak krone mot annen valuta kan være en årsak til høyere matpriser. Men tror du prisene senkes igjen i det øyeblikket kronen styrker seg? Nei, det gjør den ikke. Om det norske folk hadde vært klar over hvor mye lureri som foregår i den norske dagligvarebransjen, ville de ikke ha besøkt verken Rema, Kiwi eller COOP Extra, noen gang igjen.
Sverige åpner snart
Grenseovergangene til Sverige åpnes kanskje 1. september. Kanskje før også, fordi smittespredningen har stoppet opp. Det er ikke lenger like mange dødsfall og det er langt mindre Corona i Vestre Götaland, som er den delen av Sverige vi nordmenn har fokuset på. Sverige åpner snart, verden må gå videre og handelstanden på Svinesund, Nordby og Strömstad har lidd lenge.
Hundrevis av butikker og restauranter venter i spenning og håper og ber om at Norge skal lempe på de strenge restriksjonene. Det gjør garantert tusenvis av nordmenn også. Som ønsker å spare mye penger, på å få handle matvarer på svensk side. Det er grunn for at handelslekkasjen til Sverige nærmer seg 20 milliarder kroner.
Det er penger og omsetning som nå går til norske, grådige butikkeiere og kjeder. Kjeder som melker systemet for det det er verdt. De setter opp prisene for å tjene så mye som mulig, de siste ukene før Sverige igjen er tilgjengelig for norske kunder. Det er ikke ulovlig å tjene så mye penger man kan, de fleste ønsker jo det.
Vi setter spørsmålstegn ved om det er tillatt å øke prisene så voldsomt, som det vi ser mange steder nå, ved nedstengningen. Matprisene stiger voldsomt i Norge!
Matrisene stiger
Vi har stort sett god rå i Norge, også når det kommer til mat, under normale omstendigheter. Dessverre er det lite som er normalt, både i Norge og i verden forøvrig. Det gjør det vanskelig økonomisk for mange, derfor er hver eneste krone man bruker på mat, én krone nærmere personlig konkurs for noen.
Arbeidsledigheten er enorm, mange er fortsatt permittert og da er det vanskeligere enn noen gang å få endene til å møtes. Da er det noe forbanne dritt at norske forretninger øker prisene på mat.
Dagligvarekjedene har to prisvinduer i løpet av kalenderåret hvor prisene normalt oppjusteres, og det er 1. februar og 1. juli. Det er derfor ikke oppsiktsvekkende at prisene har gått opp den siste måneden, men det er likevel en god økning på allerede høye priser.
Om det er lov å endre på priser for eget godt befinnende tenker du kanskje? Ja, det er et spørsmål vi bare må bringen videre til de som vet. Det må vel finnes et regelverk for priser på all type mat i Norge? Her har du telefonnummeret til Forbrukertilsynet, Tlf: 23 400 600. Du bør fortelle hva du synes om prisøkningen på mat, når du først er i samtale med tilsynet.
Priskrig
Landbruksoppgjøret er sikkert viktig for at bøndene som produserer mye av den norske maten, skal få sine velfortjente kroner. Vi er rimelig sikker på at det ikke bonden som er kjeltringen, men den respektive kjede som konkurrerer med andre kjeder. Vi vet hva priskrigene fører til. Redusert pris på varer som ikke annonseres. Men det er et stykke derfra, til man ser økte priser på mer mer enn tretti prosent, på enkelte varer. Fordi kjedene ønsker å “tjene litt ekstra” – så lenge grensene er stengt.
Den akkumulerte prisutviklingen på handlekurven er stigenden gjennom hele 2020 og vi vet ikke hvor det ender. Du som forbruker bør demonstrere hva du mener om dyre norske matvarer. Det kan du gjøre ved å handle så ofte du mener er forsvarlig, så snart som mulig – slik at norske butikker og kjeder forstår at de ikke bør forsøke å lure egne kunder.
En hver priskrig i Norge, skjer i det stille. Men det er altså så forsvinnende lite penger du sparer på en priskrig. Det er lavere moms og avgifter på matvarer du bruker ofte, som er helt avgjørende. Du sparer penger på å handle i Sverige, hver gang, og du sparer mer, jo mer du handler.
Svenske priser
Myndighetene gir faen i en handelslekkasje på 20 milliarder kroner. Erna og hennes regjering nekter å senke avgiftene, derfor bør du fortsette som før, så snart grensene til Sverige åpner opp. Å spare mye penger på mat med svenske priser – i Sverige. Matprisene stiger voldsomt i Norge!
Mer enn tre millioner nordmenn, bor i en fornuftig kjøreavstand til svenskegrenen. Alle disse står klare til å reise i det øyeblikket grensene åpner opp. Det vil alle norske kjeder merke på pungen. Rema 1000, Kiwi og COOP Extra vil oppleve butikker som må stenge – grunnet konkurs. Regjeringen må ta skylda.
Selvsagt er det trist at tusenvis av arbeidsplasser forsvinner for mange nordmenn som jobber i dagligvarebransjen. Men hver og én nordmann må tenke på sin lommebok, da er man ikke lojal mot den lokale kjøpmannen for at han skal overleve med sin forretning.
Den grådige tosken har jo satt opp prisene på en rekke varer for å tjene mye penger under Corona-krisen. Han kan jo bare brenne i sitt eget fett. Du bør være klar over at prisene svinger voldsomt, men at du utvilsomt betaler mer enn du bør i norske matbutikker nå. Matprisene stiger voldsomt i Norge, og det får vi ikke gjort noe med – før Sverige er tilgjengelig igjen!
Priskrig på mat med uante dimensjoner for kjedene. Det brygger opp til en durabelig fight. Rema1000, Kiwi og COOP Extra vil sloss om hver eneste krone og hva eneste kunde. I hvert fall så lenge Erna holder grensene mot Sverige stengt.Det er store summer det er snakk om. Handelslekkasjen til nettopp Sverige er på nær 20 milliarder kroner.
Det er mye mat, mye dasspapir og mye hermetikk. De produktene Ola og Kari Nordmann sloss mest om da Corona-epidemien stengte Norge. En ny krise vi opplever nå som ikke har vært borti før – gjør noe med oss. Vi reagerer så forskjellig. Mat må vi jo ha, og det var tilløp til panikk i butikkene etter Ernas tale.
Erna Solberg tale
Erna fortalte oss at dette var alvorlig. At Norges statsminister i fredstid begynner en tale med: “Kjære alle sammen” – kunne gjerne ha vært, “Kjære landsmenn.” Som Kong Haakon brukte å begynne sin tale med fra London i starten av andre verdenskrig.
Heldigvis er det ikke Norge i krig. Men vi så konturene av en aldri så liten unntakstilstand da Erna fortsatte talen sin med å si: “Ingen i min generasjon har opplevd så store utfordringer, som det vi sammen, står ovenfor nå. Vi vet fortsatt lite om viruset, men vi vet noe. Blant annet at viruset er farlig for eldre og de med bakenforliggende sykdommer.” Det er rimelig sterke ord.
Det er klar vi bråvåknet fra dvalen og tenke det verste med det sammen. Det bryr ca 1,6 millioner nordmenn. Som har en bakenforliggende sykdom som overvekt, diabetes, kreft, lungesykdom eller hjerte- og karsykdom. Det er altså et farlig virus, for nær 1/3 av alle nordmenn som puster av egen vilje – fortsatt.
Vi vil ikke dø
Derfor ble beskjeden om at Norge stenger grensene på ubestemt tid, blant de viktigste beskjedene som kom fra statsministeren, 12. mars i år. Nær én million nordmenn handler mat, drikke tobakk og flesk i Sverige. Hver uke. For alle disse skulle nå presses inn på den lokale nærbutikken. Selvsagt ble det jubel i samme øyeblikk, på hovedkontoret hos Reitangruppen, hos COOP og hos Norgesgruppen.
Omsetningen av varer til norske husholdninger har nærmest eksplodert under coronakrisen. Dagligvarebransjen melder om milliardøkning. Bare i løpet av første kvartal i år er verdiveksten på 7,2 prosent. Det tilsvarer en økning på tre milliarder kroner. Spesielt i ukene rett etter nedstengningen hamstret norske forbrukere langtidsholdbar mat som en reaksjon på myndighetenes smitteverntiltak.
ABC/Nyheter
For det gjør noe med oss når vi får vite at vi kan dø av et usynlig visurs.
Vi hører etter hva helsemyndighetene sier. Vi vil helst ikke dø og dermed måtte gå glipp av neste priskrig.
Derfor glemmer vi fryktelig fort. Nesten samtlige som holdt seg innendørs den første helgen etter Ernas viktigste tale i fredstid. De samme menneskene står og rister i dørene mandagsmorgen hos sin nærbutikk, vel vitende om at det er noen kroner å spare på ketchup og suppeposer. Det er sannsynligvis typisk norsk.
Kiwi tar initiativet
Det er Kiwi som står for årets første priskrig, en priskrig på mat med uante dimensjoner som får kjedene til å juble. De har bedre tider enn på mange år. Fordi omsetningen er i ferd med å gå til himmels. Flere enkeltbutikker kan melde om doblet omsetning siden grensene stengte. Nå med en ny priskrig på trappene vil det føre til enda flere kunder i butikken.
Folk flest har ikke annet å gjøre enn å sitte hjemme å spise og dra ut og handle. Se etter pristilbud eller varer som er redusert på pris. Og i følge Kiwi er det prisreduksjon på mer enn to hundre varer som vil bli justert fra i dag, og helt fram til 15. juni. Så har du noe å se fram til i ukene som kommer – du også.
De andre kjedene. Altså Kiwis argeste konkurrenter. Rema 1000 og Coops billigvariant, Extra. Må følge etter. Ellers har de tapt kampene og kundene og kampen om å være billigst. Den kampen har vel i realiteten Kiwi vunnet de to siste årene, men noen få unntak.
Både Rema-Reitan og COOP-kjeden har en jobb å gjøre her. Ikke bare dilte etter Kiwi, men faktisk komme på banen med egne initiativ for å få presset prisene. All den tid de fleste nordmenn er tvunget til å handle i norske butikker – på ubestemt tid.
Stengte grenser til Sverige
Da Erna stengte ned Norge, løp vi ut og hamstret dasspapir og hermetikk.
Vi så for oss en krise som gjorde at vi ikke skulle kunne handle som før. Vi innbilte oss at også maten skulle bli vanskelig å få tak i. Det eneste vi ikke kan kjøpe nå er gjær og antibac på småflasker, det er utsolgt. Det sier oss at vi har egentlig ikke peiling. Fordi mat er jo noe av det vi alltid har hatt nok av de fleste av oss – etter krigen. Det er jo ikke maten vår som er infisert av virus. Distribusjonen av mat går jo tilnærmet som normalt.
Så lenge Erna holder grenseovergangene til Sverige stengt. Vil det utvilsomt gagne Vinmonopolene og dagligvarebransjen.
Vi nordmenn som normalt handler i Sverige, og det er vel nær 70% av det norske folk. Vil ikke kunne spare like mye penger på å handle i Norge. Til tross for en omfattende priskrig nå, vil ikke de reduserte prisene utgjøre den enorme prisforskjellen det faktisk er – mellom norske og svenske varer.
Kiwi sier i en pressemelding at de ønsker å bidra til en lettere økonomi for folk flest. ved å kutte prisene betydelig på særlig basisvarer som melk og brød. Men også egg, kaffe, kjøtt og ost har fått en betydelig nedgang. Om det er for å hjelpe deg og meg til en rimeligere hverdag.
Det er all grunn til å tro at både Rema 1000 og COOP Extra, er med Kiwi i kampen om kundene og kutter prisene likt. Problemet for kundene er at disse prisjusteringen ikke annonseres. Det er en stille priskrig, slik det alltid har vært. Denne gang med uante dimensjoner,
Påskepriskrig i det skjulte – så smalt det! Det lå an til tidenes priskrig i starten av mars. Men så begynte folk å bli syke og dø i Norge også. Coronaviruset som bremser hele verden, vil få konsekvenser for oss i lang tid. Kanskje for alltid.
Dagligvarebransjen er blant de få som håper dette drar ut i tid. Meny, Rema 1000, Kiwi, COOP Extra og til og med Bunnpris, tjener mer penger enn noen gang.
Stengte grenser gir økt omsetning
Butikkeiere snakker om en økt omsetning på seksti prosent mot samme tid i fjor. Årsak: De stengte grensene mot Sverige. Norge er tilnærmet hermetisk lukket. Ergo handler alle i norske butikker, gjerne hos den lokale butikken i nærheten. Og på polet. Kjenner du deg igjen?
Dette er selvsagt bra for AS Norge, som har brukt mer penger på kort tid, enn noen gang tidligere.
Erna og co. spyr ut hjelpepakker til næringslivet, oljeprisen er rekordlav og arbeidsledigheten er på sitt høyeste, etter andre Verdenskrig. Da kan vi være glad for å ha et svulmende oljefond å ta av.
Her er en oversikt over hvordan du skal oppføre deg i butikken – på din påskehandel runde.
1. Planlegg handleturen – vær ute i god tid så ikke alle handler samtidig
2. Tilpass turen – husk at du kan bruke hele åpningstiden
3. Ta med det nødvendige – det er varer nok til alle
4. Legg gjerne ut på handletur alene
5. Ta hensyn til både kunder og medarbeidere – hold minst én meter avstand
6. Unngå å ta på varer du ikke skal kjøpe
7. Ta trygge veivalg – prøv å få noen til å handle for deg hvis du er i karantene
8. Bruk papirlommetørkle eller albuen om du må nyse eller hoste – pass på god håndhygiene
9. Ta hensyn til berøringspunkter – betal helst med kort
Norge er blant de rikeste landene i verden, og vil være blant de siste til å gå konkurs. Det er ingen fare for det. Men det koster enorme summer å berge næringslivet som er stengt ned, og hjelpe de som er arbeidsledige og permiterte.
Dagligvarebransjen holder åpent fordi alle nordmenn må ha mat. Og butikkene gjør hva de kan for å holde smitten unna, som er en utfordring i seg selv. Hver og én av oss, bør ta hensyn, bruke beskyttelse og vaske seg grundig, før og etter handleturen, for å unngå å smitte andre.
Påskepriskrigen som var ventet ble det som sagt ingenting av.
Dropp hytteturen
Coronaviruset kom snikende, men slo ned som en bombe som smalt, da Erna og co. stengte ned Norge mandag 16. mars. Siden har skolene vært stengt, utelivsbransjen, kulturarrangement og konserter like så. Alt forsvant i løpet av få dager.
Vi har av myndighetene fått beskjed om å holde oss mest mulig hjemme, vaske hendene og ta alle mulige forhåndsregler. For ikke selv å bli syk, men også for å ikke smitte andre. Vi ser med bekymring på de økende antall syke, døende og døde – over hele kloden.
Italia, Spania, Frankrike og USA er i krise. Her dør det mellom 800 og 1200 mennesker grunnet Pandemien som herjer. Hver eneste dag. Hovedsaklig eldre, men også spedbarn dør nå.
Hva som skjer her hjemme er det for tidlig å spekulere i. Men skolen vil nok ikke starte opp rett etter påske. Alt tyder på at det er alt for tidlig, grunnet et økt antall smittede.
Dessverre må dette skje i hjemmet, og ikke på hytta denne påsken. Det er faktisk forbudt å tilbringe en overnatting på egen hytte, om denne ligger i en annen kommune enn boligen.
Økt omsetning på polet
Påskepriskrig i det skjulte – så smalt det! Det smalt så ettertrykkelig med en varslet katastrofe ingen kunne forutse. Coronaviruset kom som bestilt for norske butikkjeder, bokstavlig talt. I samme øyeblikk som regjeringen stengte grensene, økt omsetningen i norske dagligvareforretninger.
Flere kjeder har slitt med dårlig omsetning og lav fortjeneste. Priskrigen som har pågått i lange perioder i flere år, har vært med på å gjøre det enda vanskeligere å selge mat med fortjeneste i Norge. Priskrigen i det skjulte betyr at varene ikke annonseres som tilbud. Prisene blir bare redusert på hylla, kundene selv må oppdage endringen.
Langs grensen på svensk side, hvor de er vant til å ta i mot tusenvis av nordmenn på påskehandel, er det dødt. Butikkene i Strømstad varsler om permitteringer og oppsigelser. Det samme gjør Systembolagets to butikker.
I de neste dagene inn mot påsken, vil både Rema 1000, Kiwi og COOP Extra, håve inn millioner av kroner i økt omsetning. Og kan derfor senke prisene med glede, på noen produkter vi liker å kjøpe til påske. Handelslekkasjen til Sverige ble i 2019 på ca 17 milliarder kroner. Den lå an til å bli nær 20 milliarder i år.
Dette er penger som nå går til norske kjeder og norske butikkeiere, inkludert Vinmonopolet som har gode dager de også. Her er det snakk om en økning på rundt tretti prosent på vin. Taxfree salget er stengt fordi flyplassene ikke har mange flyavganger.
Utelivsbransjen holder stort sett stengt, det gir Vinmonopolet vind i seilene grunnet stengte puber og barer.
Skal du handle inn til påske bør du styre unna de verste tidene mellom 14:00 og 17:00. Og jo før du handler jo bedre er det. Allerede mandag etter palmesøndag vil det være betydelig mer kø og kaos, både på polet og i mat-butikkene.
Siste kommentarer