Kostholdsrådene som endrer vanene dine. Vi er gode på det meste i dette landet. Vi vinner det meste innen sport, vi overlever om det blåser full storm og er tredve minus. Kjører bil på glattisen gjør vi også, med vekslende hell av og til. Men vi er også gode på sosiale medier, vi spiser stadig sunnere og trener mer og mer. I hvert fall i januar.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Kostholdsråd
Nå kommer helsemyndighetene med helt splitter nye kostholdsråd. Råd som du helt sikkert har hørt om før, men som endrer hvordan vi legger opp dagens måltider. Nå skal vi nemlig spise mer bær, enda mer frukt og enda litt mer grønnsaker. Fem om dagen, som vi er blitt så kjent med, handler nå om disse ingrediensene.
I takt med at det kommer flere mennesker i verden, stiger behovet for mat. Den maten kommer ofte i form av kjøtt. Det fører til forurensning, utslipp av store mengder CO2. Og bruk av store areal som tidligere var uerstattelig natur
Forskning.no
400 kostholdseksperter skal saumfare viktige kostholdsråd fra eksperter og internasjonale studier. Og som innen 2022 skal bli helsemyndighetenes nye kostholdsråd for oss nordmenn. Vi vet jo hva dette innebærer, egentlig. Men nå skal det altså dokumenteres.
Kostholdsrådene som endrer vanene dine gjør at du vil leve lenge – om du følger dem.
Ja-mat og nei-mat
Mindre sukker, mer magert kjøtt, fisk til middag, minst to ganger per uke. Og det handler altså mye om det vi kjenner til fra før: Mer bærekraftig dyrket mat. Mindre av det som gjør oss overvektig og usunn. Og mer av det som gjør godt for hele kroppen.
Ja-mat og nei-mat er vi kjent med fra mange tiår tilbake. Det vil ikke endre seg i framtiden. Vi har fasit i hånd, men det vil bli noen få justeringer der bær, nøtter og et bærekraftig kosthold som er sunt for oss – vil bli gjeldende i framtiden. Der skal vi venne oss til å spise insekter, tang og egenprodusert mat. Så kortreist som mulig.
Kostholdsrådene som endrer vanene dine, vil føre til at mange færre vil bli syke og dø av fedme og overvekt.
Nøtter
Nøtter er svært næringsrik, ikke bare for fugler og andre dyr, men også oss mennesker. Men nøtter inneholder også mange kalorier, de fleste av dem. Derfor bør man være måteholden også når det kommer til sunne ingredienser. Nøtter er rik på en rekke vitaminer, men inneholder mer kalorier enn sjokolade. Da særlig hasselnøtter.
Usaltede nøtter skal være gunstig å bruke i kostholdet, en liten håndfull er nok, for å forebygge hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Som er de to “folkesykdommene” for mange nordmenn. Måtehold er en rød tråd i alt kosthold.
Lærer man at det er lov å kose seg en gang i blant, slipper man kanskje å måtte gå opp en størrelse i hele garderoben. Dessuten er nøtter en utrolig anvendelig ingrediens som brukes i alt fra sjokolade, kaker, desserter, men også til oljer, salater og som snacks.
Døve ører
Til tross for at vi nordmenn er både kloke og kunnskapsrike, best på internett er vi og. Så er det vel så som så med hva vi faktisk smeller inn i trynet, et par måneder etter at nyttårsforsettet har gått til helvete? Enig?
Du lever fortsatt under mottoet: “Utsett aldri det du kan nyte i dag, for i morgen, da kan det være for sent.” Derfor oppfordrer vi våre vakre lesere til å gjøre som de selv vil, men ikke skyld på kunnskapsnivået, om det går galt – for det har dere inne.
Lev livet, spis, elsk og lev for fulle mugger. Kose deg av hjertens lyst, plukk de beste menneskene rundt deg, spark vekk de negative idiotene som trykker deg ned. Kostholdsrådene som endrer vanene dine til det bedre – om du velger den sunne sti.
Det handler om å vite hvilke konsenkvenser det får for kroppen – hva du spiser.
Spis derfor det du liker aller best, av og til, men vær sunn og smart, ellers. Og omgi deg med kjærlighet og nytelse. Det kan være oppskriften til et langt og lykkelig liv.
Burde skjenkeforbudet bli opphevet? Burde barer, klubber, restauranter få lov til å selge alkohol nå? Hva mener du om det strenge skjenkeforbudet i Norge? Huk av din mening nedenfor. Norge er faktisk det eneste landet som har valgt å gå så drastisk til verks, av de landene som nå har restriksjoner. Bortsett fra Nederland som har stengt helt ned.
Bergenet lesetid: 5 minutter
[democracy id=28]
Konkurser
Burde skjenkeforbudet bli opphevet? Vi mener det bør oppheves snarest. For at det norske samfunnet skal fungere like godt, kanskje enda bedre, fordi folk kunne ha en jobb å gå til når dette marerittet er over.
Mange har blitt oppsagt andre er permiterte. En rekke steder har gått konkurs. Svært mange lever mange måneder i usikkerhet uten inntekt. Kanskje ikke rart selvmordstallene er ventet å gå til himmels i 2022?
Ansatte og eiere av hoteller, barer, scener, teater og restauranter rammes. Service-steder som allerede har vært lukket ned i lang tid.
I ordnede former, med strenge restriksjoner der gjestene blir servert ved bordet har det vært kontroll på smitten. Og når skjenkingen foregår ved bordet fram til et gitt klokkeslett, er det betydelig mindre sjanse for smitte.
Omikron
Omikron-varianten er som kjent betydelig mer smittsom, men kanskje også mindre farlig enn delta-varianten. Skulle samfunnet ta hensyn til at man bør unngå å bli smittet, burde kollektivtrafikken være stengt ned.
Skolene burde blitt stengt, ja, hele samfunnet burde vært lukket som det ble 12. mars 2020. Men det er jo slett ikke tilfelle. Fordi det er ikke nødvendig. Folk flest er vaksinerte og det blir færre syke som må legges inn på sykehus.
Burde skjenkeforbudet bli opphevet? Ja, det burde ikke vært innført i det hele tatt, rett før jul. Med en slik alvorlig innskrenking for veldig mange, påfører det andre mer lidelser og smerte. Fordi alkoholen blir konsumert i hjemmet.
Logisk brist
Alt er åpent, bortsett fra skjenkestedene og hotellene, som selv velger å stenge ned. Fordi de ikke har gjester så lenge de ikke får lov til å skjenke alkohol. Forståelig nok.
Selvsagt bør myndighetene ta smittetrykket på alvor. Og regjeringen foretar seg handlinger på bakgrunn av anbefalinger fra helsemyndighetene. Men da bør det være fornuftige vedtak og bestemmelser som er forståelig for folk flest.
Burde skjenkeforbudet bli opphevet? Ja, og det litt brennkvikt. Service-bransjen ligger med brukket rygg. Hotellene som må stenge og permittere vil ikke få verken servitører eller kokker til å jobbe for seg. De begynner i andre yrker fordi service-yrket allerede er alt for usikkert. Hva er det regjeringen ikke forstår, da?
Men det finnes ingen logikk i å tro at Ola og Kari Nordmann som sitter og nyter et glass vin til maten på restaurant en lørdagskveld. Smitter mer enn Siv og Hjørdis som tar bussen sammen etter en tur på kino.
Smitten finnes over alt, ergo så faller denne dustete skjenkestopp-bestemmelsen på sin egen urimelighet.
Kommunene har fått lov til å styre pandemien og reglene rundt smitteverntiltak på en glimmerende måte. Det er feil, det er feil, det er feil, å ikke la kommunene få lov til å bestemme etter at Omikron ble funnet i Norge. Hvorfor skal Puben på Smøla holde stengt i mange uker grunnet smittefare, når det ikke er noe smitte på Smøla?
Støre gir faen
Vi mener Jonas Gahr Støre famler i blinde og han vet det selv. Derfor får statsministeren også refs fra egne AP-ordførere rundt om i landet. Som ikke forstår fornuften rundt de strenge bestemmelsene som gjelder til medio januar og kan bli videreført.
Hvorfor skal skjenkesteder nektes å servere alkohol i byer og tettsteder det er tilnærmet null smitte? Dette henger jo ikke på greip, Støre, og du vet det. Alle kommer til å bli smittet av Omikron-varianten, før eller siden. Men innen den tid, bør vi få leve tilnærmet så normalt som mulig, nå.
I en rekke land Norge bør sammenlignes med, kontrollerer de innbyggerne gjennom det mye omtalte Koronasertifikatet.
I England og Frankrike er det innført krav om bruk av Koronasertifikat. Uansett hvor man ferdes offentlig, må man vise for seg at man er fullvaksinert, også på barer, klubber, kino eller på restauranter. Norge henger etter så det er flaut.
Støre gjentar at han vet at det får konsekvenser for en hel bransje. Å stenge alkoholservering, men gjør lite eller ingenting med det. Det er det vi får, når det er de “vanlige folks tur”. En statsminister som gir faen i folk flest.
Sist oppdatert 1. Jan 2022 | Publisert 1. Jan 2022 | Helse
Man må ikke trene for å være sunn. Hva man putter i munnen er betydelig viktigere enn å svette på treningssenter eller gå mange mil i fjellet. Det å faktisk være ute i naturen er bra for hodet og kroppen har godt av mosjon. Alle mennesker har muskler som bør brukes, så ofte som mulig, med et hint av nok hvile. Men man må slett ikke være treningsnarkoman for å være sunn og frisk.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Kos
Det å være aktiv er bra for alle – uansett alder. Men hva man spiser og drikker er kanskje undervurdert når det kommer til det å være sunn. Å være sunn er så mangt. Man kan klemme innpå en diger hamburger og drikke en diger milkshake, og fortsatt være sunn. Om burgeren og shaken ikke inntas for ofte, men engang i blant.
Det vil alltid være forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Alt med måte, men man må ikke glemme å kose seg, av og til. Hva denne kosen består av når det kommer til mat, må det ikke være kaloribomber hver gang, heller. Man kan faktisk kose seg med det som er bra for kroppen også.
Man må ikke trene for å være sunn, men man bør vite hva som gjør at kroppsvekten øker.
Å være sunn handler om å forebygge sykdom. Dermed er det psykisk vell så viktig som det fysiske. Ligger man på sofaen og spiser usunt, vil man før eller siden bli deprimert, garantert. Derfor bør du være aktiv ofte, for å opprettholde kroppens funksjoner, inkludert hjernen.
Livskvalitet
Vi nordmenn har mange muligheter til å opprettholde god livskvalitet. Men det er så induviduelt hva som er god livskvalitet for hver enkelt av oss. Om du elsker adrenalinrush, fart og spenning, jakter du den type aktivitet. Da rafter du i Sjoa, hopper i fallskjerm og søker etter likesinnede interesserte.
Du som er mer laid back vil kanskje heller gå på vinkurs, reise til England med gutta for å se fotball eller går en tur i nabolaget. Bare for å unngå å bli overvektig og holde blodpumpa i gang. Vi er så forskjellige, vi er individualister hver og én. Helsa må vi passe på selv.
Det hjelper lite om legen sier du bør slutte å røyke om du ikke har bestemt deg for å stumpe røyken. Du må ta valget selv, slik er det også med kroppen din. Du må vite hva som er bra for deg og hva du bør styre unna. Å være stor betyr ikke at man er usunn. Man kan være stor og sunn på engang.
Livskvalitet er så mangt. Derfor bør du jage det du liker aller best og som er bra for kropp og sjel.
Kalorier
Å telle kalorier er kjedelig og har i grunn lite for seg. Med mindre du skal holde deg til strenge dietter over tid. Det har lite med livskvalitet å gjøre, synes vi, men noen ganger er det strengt tatt nødvendig, om man skal redusere vekt.
Å vite hvor mange kalorier man får i seg kan være nyttig om man ønsker å bli tynnere.
Skal man ned i vekt og bli der, må man sørge for en livsstilsendring som kan være vanskelig å holde over tid. Derfor bør du ikke gape over for mye – for raskt. Men endre måltidene og dietten over tid. Å spise litt mindre enn man gjorde før, er et godt sted å begynne.
La grytene stå igjen på kjøkkenet, så blir det vanskeligere å ta en porsjon til.
Man må ikke trene for å være sunn, men å være aktiv, ofte, er smart og bra for din fysiske, og psykiske helse.
Å vite forskjellen på JA-mat og NEI-mat er også lurt. Da kan du tilberede sunn og næringsrik mat, som gjør at du lever lengre.
Sist oppdatert 25. Dec 2021 | Publisert 25. Dec 2021 | Helse, Psykologi
Fra egoist til et positivt midtpunkt. Begynn det nye året med å ha litt mindre fokus på hvordan du skal få det best mulig. Til å gjøre noe bra og uventet for andre. Det er dessverre slik at mange nordmenn lett klager på alt og alle. Har egoistiske tanker uten evne til å tenke på andre. Det bør være ditt nyttårsforsett – bli et positivt midtpunkt i flokken din.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Dele godene
Om du er ung eller gammel, midt i livet, ung voksen eller er fortsatt et barn. Kan du sikkert endre måten du tenker på. Kanskje er du allerede helt perfekt, er god på å se andre. Og hjelper til der det trengs og er snill mot alle. Men de aller fleste, oss selv inkludert – kan nok bli bedre på å dele goder, være mindre egoistisk og forsøke å være mer positiv. Det være seg privat, blant venner, på skolen eller jobben.
Vi trenger nemlig mange gode krefter i Norge, nå når vi går inn i et nytt og kanskje krevende og usikkert år. Vil du være med å bidra? Gratis er det, og. For det vil ikke bare bli enkelt for de fleste av oss.
Mange vil forbli permittert, andre vil miste jobben og må omskoleres, noen vil være uten nære og kjære grunnet reiserestriksjoner. Og vi vil måtte ta til tårene etter vonde beskjeder om at vi har mistet noen vi er glad i. Det er endel av livet det også, slekt skal følge slekters gang. Opp- og nedturer i blandet glede, sorger, kjærlighet og godhet.
På veien til å bli en bedre utgave av deg selv, bør du øve på å være litt mindre egoist. Til å bli et positivt midtpunkt i eget liv, i samspill med andre. Det er lettere sagt enn gjort om man til enhver tid, er vant til å tenke bare på seg selv. At nordmenn har det veldig bra sammenlignet med andre – er en selvfølge for oss.
1945
Det å ta rikdommen, friheten, demokratiet og alle samfunnsgodene vi er til del i dette landet, for gitt er dumt. Vi er naive om vi går rundt og tror at vi kan ha det nettopp slik for alltid. Bare spør eldre mennesker du kjenner, som har opplevd hvordan Norge var før, under og rett etter andre verdenskrig. Da var det mange som ikke hadde noen ting. Og Norge var ikke i nærheten av den rike og velfungerende nasjonen vi er i dag.
Å sammenligne 2022 med hvordan vil levde i Norge etter 1945 blir kanskje litt søkt. Men vi forsøker å vekke deg litt til live. Hva gjorde du i ukene før jul – for andre? Hva gjorde du for an noen du kjenner skulle føle seg bedre? Ok, du kjøpte dyrere julegaver enn du hadde planlagt, men hvorfor? Fordi du vil bli best mulig likt, få kudos for at du er “snill” og “rik”?
Fra egoist til et positivt midtpunkt kan du få det bedre med deg selv – om du lykkes.
Vi mener ikke at du skal forsøke å imponere flest mulig, for deretter bli midtpunktet i flokken din. Vi mener du får det bedre med seg selv, om du blir mindre egoist, øser av din kunnskap for andre, uten å forlange noe tilbake.
Hei
Det betyr at du bør ta grep nå, vær den beste utgaven av deg selv ved å tenke på hva andre føler.
Om du sier, hei, til en fremmed du møter ansikt til ansikt. Eller smiler mer til andre enn du har nesa i egen mobil, kan det redde andres dag. Tenk litt over hva du kan gjøre for mennesker rundt deg. Sakte, men sikkert er du et positivt midtpunkt i andres liv. Du blir omtalt som generøs og omtenksom – ikke lenger egoist.
Er det ikke rart å tenke på, hvor viktig det er med et smil og et hei? At det faktisk er helt avgjørende for hvordan du blir sett på? Hva gjør det med deg, at en fremmed hilser og smiler til deg? Du legger merke til det og husker det kanskje resten av dagen.
Om du har en litt større nese eller veier litt mer enn andre på egen alder, så godta det og gå videre.
Idet øyeblikket du innser hvor lite viktig det er, hva andre mener om deg – vil du få det langt bedre med deg selv i ditt liv.
Psykisk helse, altså hvordan man egentlig har det i hverdagen, er så mange ganger mer viktig enn hvordan man ser ut. Derfor er det helt avgjørende at du elsker deg selv som du er, og retter fokuset mot andre. For du er endelig trygg i deg selv, din kropp og i ditt indre.
Julen det ble så bratt må få fokus fra de fleste av oss. Er det ikke rart å tenke på at vi må tilpasse oss samfunnets regler? Fordi et virus i endring tvinger oss til å ta ekstra hensyn til de syke, eldre og svakeste. De som har det verst fra før.
Estimated reading time: 4 minutes
Delta eller Omikron
Er det ikke fortvilende at vi må leve under et strengt lovverk for ikke selv å bli syk? Julen det ble så bratt er her og nå. Vi kommer nok til å huske denne julen for alltid. Fordi denne julen blir veldig lik den vi hadde i fjor. Med restriksjoner og nedstengning.
Sykehusene fylles opp. Aldri har så mange vært innlagt for sykdom skyldes Covid-19. Selv ble vår admin sengeliggende i to dager av samme årsak, men er på bena uten nevneverdig skade eller konsekvenser.
Det kan man ikke si for alle. Til og med unge voksne får komplikasjoner og langvarig Covid-sykdom. Smak og lukt er borte, man er kortpustet og generelt sliten. Og det er fortsatt slik at de fleste innlagte – er uvaksinerte. Om Delta er verre enn Omikron vet ikke engang ekspertene. Men mye tyder på at sistnevnte er mer smittsomt, men gir et mildere sykdomsbilde, heldigvis.
Velger du vekk vaksinen, er du med på å gjøre samfunnet utrygt i all uoverskuelig framtid. Tenk litt på det.
Julen det ble så bratt må handle om hvilke konsekvenser pandemien får for hver enkelt av oss. De ensomme, single og alene boende blir enda litt mer isolert. Det er ikke mange som ønsker å ha besøk i disse tider, mange kvier seg for å handle mat. Da er man ikke sosial med venner eller leter etter kjæreste heller.
Ødeleggende
Julen det ble så bratt ødelegger langvarige planer for alle som gledet seg til julebord og festing. Pandemien ødelegger for hotell- og restaurant-næringen, for puber som må stenge ved midnatt. Og for mange artister som hadde sett for seg en innbringende julefeiring med konserter og opptredener.
Regjeringen får ramsalt kritikk for å vingle fram og tilbake med ulike restriksjoner og anbefalinger. Hva annet kan man vente når det er selveste “Tåkefyrsten” som sitter med ansvaret? Jonas Gahr Støre må hoppe etter Wirkola ved å forsøke å styre Norge i en urolig tid, etter Erna Solberg. Så langt står regjeringen til stryk etter vår mening.
De fleste som har sett hundrevis av pressekonferanser med trygge Bent Høie i spissen, savner Høyremannen. Høie styrte Norge trygt i pandemien, men vi sover litt mindre trygt med Ingvild Kjerkol som ansvarlig helseminister. Hun vingler som Støre og sier rett ut at hun ikke har svar, på spørsmål vi så gjerne ønsker ønsker svar på.
Det er uheldig at vi har fått en endring i viruset som gjør at vi ikke vet konsekvensene av å bli smittet. Men det er faktisk både ødeleggende og uheldig at regjeringen ikke gir klare beskjeder. Men vingler fram og tilbake mellom råd, anbefalinger og gyldige regler. Som om regjeringen ikke er skikket til å ta upopulære avgjørelser.
Private hjem og sosial kontakt
Oppfordring om maks 10 gjester i tillegg til de du bor sammen med, maks 20 gjester en gang i løpet av jule- og nyttårshøytiden. Barn i barnehager og barneskoler kan ha besøk fra egen kohort/klasse/avdeling selv om det overstiger anbefalt antall gjester
Hold 1 meter avstand til andre enn de du bor med og tilsvarende nære. Unntak for barn i barnehager og barneskoler, og ved utøvelse av tjenester for barn og unge / sårbare grupper
Møt andre utendørs der det er mulig
Voksne bes vurdere om de kan redusere nærkontakter
Du kan altså be hjem 10 gjester til jul, men hva vet du om disse som kommer hjem til deg? Er det verdt å ta sjansen på å få smitten? Kan det være lurt å utsette dette tradisjonsrike rituale? Eller er du trygg på at det vil gå bra, all den tid alle gjestene er fullvaksinert? Regjeringen tror de vet svaret, de mener du kan ta sjansen.
Julen det ble så bratt, kan for oss nordmenn tross alt bli ganske bra. Vi må bare huske å ta smittevernsreglene på alvor. Bruke munnbind, vaske hender ofte nok og holde minst 1 meter avstand til folk vi ikke kjenner.
Så kan man spørre seg, hvor lenge skal vi måtte leve med denne dritten? Det er et svar verken Støre eller helseminister Kjerkol ikke kan svare på.
Neste år kan bli brattere enn noen gang, det lover vi i så fall å komme tilbake til.
Sist oppdatert 10. Dec 2021 | Publisert 10. Dec 2021 | Helse, Samfunn
Velger du vekk vaksinen? Da kan det hende du blir svært alvorlig syk av covid-19, enten av Delta-varianten, eller Omikron-viruset? Men det kan hende, om du fortsetter å velge vekk vaksinering, at du dør av et virus som enda ikke har kommet til Norge – eller av virus som allerede er på vei til dine lunger, i dag.
Estimated reading time: 3 minutes
Byrde
Et samlet ekspertise-panel, med alt fra forskere som utvinner vaksinene, til legene som forsøker å berge livet til pasientene rundt om i landet. Har en felles bønn til deg: Ta vaksinen. Pasienter som av ulike årsaker har valgt å velge vekk vaksinen og som har blitt smittet av Covid-19, blir alvorlig syke.
Samtlige innlagte som ikke er fullvaksinert, sliter voldsomt med å puste selv.
Leger og sykepleiere jobber på spreng, døgnet rundt, for å berge livet deres. Den som velger å ikke vaksinere seg, legger en byrde til jobben disse fantastiske menneskene gjør – hver eneste dag. Velger du vekk vaksinen? Har du sannsynligvis ikke skjøt alvoret som er i ferd med å ramme oss.
Du som velger vekk vaksinen er ikke bare en byrde for de som jobber i helsevesenet, men også en byrde for omgivelsene sine hjemme. På jobben, blant venner, på reise og uansett hvor man ferdes. Fordi man har smitten med seg, smitter andre og gjør kanskje gamle og de med underliggende sykdom, veldig syk.
Egoistisk
Det er en egoistisk handling. Velger du vekk vaksinen, er du med på å la pandemien få leve videre, du kan risikere å smitte alle du er glad i og du kan risikere eget liv. At verdens befolkning nå vaksineres for fult, kan sees på som en diger dugnad.
Du bør stille deg solidarisk bak vitenskapens svar på pandemien og det svaret er vaksine.
Pasientene er så syke at de har svikt i flere organer. De må ha hjelp til å puste, og så godt som alt annet. Døgnet rundt, til enhver tid, blir de passet på av minst én sykepleier hver. Mange av dem kommer aldri ut av sykehuset i live
Sissel Marie Brun / Intensivsykepleier Ahus – NRK.no
Man skal alltid tenke selv og velge sin engen sti i livet, men det er forskjell på å ville vite hva man putter i kroppen. I form av vaksine og ville utsette seg for voldsom smerte og død, for å ville være herre i eget liv. Hva er poenget?
Ta vaksinen
Om man går mot strømmen og velge vekk vaksine som koster deg livet, har du uansett tapt alt på alle punkter. Vi velger å tro at akkurat i Norge, bør endel mennesker stoppes for sin egen dumhet. Her burde det faktisk blitt innført tvang. Tvangs-vaksinering av den delen av befolkningen som ikke klarer å tenke rasjonelt, selv.
Slik vi mener eksperter verden over, framstiller vaksinene, særlig Moderna og Pfizer har god effekt mot alvorlig sykdom og død. Men det er en ulempe med vaksinene, den blir svakere med tiden. Pfizer-vaksinen går sakte ut av effekt, etter seks måneder etter siste stikk.
Moderna holder noe lenger, men begge selskapene hevder at en oppfriskningsdose gir svært god vaksinering mot sykdom. Også mot den nye varianten, Omikron, er det god beskyttelse i vaksinene, rundt 70 prosent beskyttelse ifølge eksperter.
Om du har livet kjært, om du ønsker å se barna dine vokse opp og ha et meningsfylt liv, den tiden du har igjen. Ta vaksinen så snart du kan, ta vaksinen om ikke for deg selv, men for alle oss andre. Vær så snill, ta vaksinen, nå.
Sist oppdatert 27. Oct 2021 | Publisert 27. Oct 2021 | Helse, Samfunn
Tåler vi en vinter med ny lockdown? Tåler du en ny lang vinter på hjemmekontor? Og tåler AS Norge å stenge ned fortetninger, restauranter, teatre, hoteller og all reisevirksomhet? Vi tåler det nok bedre hver og én av oss, enn hva forretninger og næringsliv vil tåle. Næringslivet har fått endel subsidier, men mange har også måtte stenge ned. Tusenvis av nordmenn har mistet jobben og går en tung tid i møte.
Estimated reading time: 4 minutes
Hjemmekontor
Om du trodde at pandemien er over – til tross for mange fullvaksinert, tar du alvorlig feil.
Tåler vi en vinter med ny lockdown? Sannsynligvis har vi rett og slett ikke noe valg. Smitten sprer seg fortsatt, det er nye sykehusinnleggelser blant eldre og stadig flere unge blir smittet. Skoleelever innrømmer at det er flere elver på skolene som går til timen med symptomer av Covid-19. Vi kan risikere å stenge ned både byer og kommuner, i følge vår nye Helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkhol.
Hjemmekontor var kanskje helt greit de første ukene, kanskje til og med månedene. Men så skjedde det noe. Man havnet i pysjen bak tastaturet, kaffen smakte ikke lenger som den burde og du ble litt dvask, og lat. Nedstemt til og med, og savnet faktisk den sosiale praten rundt lunsjbordet på jobben.
Hjemmet ble til et fengsel du ble litt lei av – rett og slett.
Tåler vi en vinter med ny lockdown? Bare hvis vi absolutt må. Å havne i respirator på et overfylt sykehus, hvor du svever mellom liv og død, himmel og helvete, er ikke noe blivende sted. Nå når det går mot jul og all ting.
Det siste døgnet er det registrert 1.144 nye koronatilfeller i Norge. Det er nær en dobling fra samme dag i forrige uke, en økning på 54%.
Utfordringen vi står ovenfor er at mange eldre fikk sin første vaksine for snart et år siden. Som betyr at den vaksinen ikke vikrer i det hele tatt lengre. Alle som er over 65 år eller har underliggende sykdom, anbefales å ta den tredje vaksinen, men ikke før det er gått 6 måneder etter den siste dosen.
69,3% av befolkningen er fullvaksinert per 25. oktober. Noe som betyr at det er de unge som behøver vaksinen nå. Ikke bare for selv å unngå å bli alvorlig syk, men også for å begrense smitte mot andre som kan bli alvorlig syke eller dø av Covid-19.
900 nordmenn har mistet liv i Norge siden pandemien brøt ut.
Slik vaksinen har blitt fordelt, er det kun to varianter som blir gitt alle som takker ja til vaksineprogrammet. Det er Pfizer og Moderna, som begge er av den såkalte mRNA-vaksinen. Vaksiner som kan gi visse bivirkninger, men som absolutt ikke er farlige, ifølge Helsemyndighetene.
mRNA er «pakket inn i» små fettpartikler som bidrar til at arvestoffet kommer inn i kroppsceller. Kroppscellene bruker oppskriften til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter). Klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette. Denne typen vaksiner er aldri brukt tidligere.
Legemiddelverket.no
Usikkerheten
Usikkerheten er kanskje den verste for alle som opplever pandemien. Som jo var et stort sjokk når den inntraff, men som nå er endel av livene våre. Vi ser ut til å måtte leve med den i uoverskuelig framtid også. Som den farlige sykdom den er, så er den en evig trussel.
Vi vet nemlig ikke hvem som blir syke og dør, vi vet ikke hvem som får alvorlige symptomer. Og vi vet ikke om sykdommen har langvarige bieffekter. Etter at den slipper taket. Mister vi smakssansene, muskelmasse og viljen til å leve videre? Vi har hørt at noen mister motet etter å ha fått påvist den lumske sykdommen – som har tatt livet av 1.156.178 mennesker, verden over.
Det er ubehagelig å vite at en av de som står oss aller nærmest, kan være neste offer. Vi vet at også tilsynelatende friske og sterke voksne, kan bli svært syke av Covid-19. Selv fullvaksinert har ingen garantier. Og det kan komme varianter av Covid-19 som vaksinene ikke virker i mot.
Tåler vi en vinter med ny lockdown? Ja, men det er på hengende håret og vi vil gjerne helst slippe det.
Høst og mørketid er normalt kosetid for oss nordmenn. Men med mer innetid er sjansen større for å bli smittet av andre. Pass på at du tar alle forhåndsregler du kan, er nøye med håndvask, fortsetter å bruke håndsprit, og er hjemme om du er syk.
Sist oppdatert 19. Oct 2021 | Publisert 19. Oct 2021 | Helse
Viktigere å spise sunt enn å trene hardt og lenge om du er overvektig. Du blir hva du spiser sies det i reklamen. Det blir du selvsagt ikke, men budskapet er faktisk ganske riktig. Det er svært viktig for å opprettholde en god helse å spise riktig. Men hva betyr det å spise riktig?
Estimated reading time: 4 minutes
Overvekt
En mann på 120 kilo som har en krevende fysisk jobb, spiser ikke det samme som en kvinne på 60 kilo. Som sitter på rumpa på kontoret hele dagen. Man bør spise etter hvordan man lever.
Når det er sagt så bør både mannen på 120 kilo, spise sundt, men han trenger mer karbohydrater og energi, enn hun som sitter på ræva hele dagen. Det er altså viktigere å spise sunt enn å trene, særlig for deg som ikke vil bli for overvektig. Man kan være stor i en sunn kropp, men det handler om å spise hva som er riktig deg.
Det hjelper nemlig ikke særlig mye å trene, om du spiser mer enn det du forbrenner på trening. All trening hjelper, helt åpenbart, men om du skål holde deg sunn, frisk og ikke forbli overvektig, må du altså spise sunt i tillegg til å trene. Eller mosjonere.
Viktigere å spise sunt enn å trene hardt om du ønsker å redusere vekt og forbli i egen idealvekt. Selvsagt er det vanskelig. Det vet alle som har forsøkt ulike slankekurer eller skippertak hvert nyttår, som et forsett på å bli en bedre utgave av seg selv.
Målsetning
Det er god dokumentasjon på at du får et bedre liv om du lever et aktivt liv. Trening gir økt livskvalitet og lykke som varer. Du får en styrket apetitt på sex, du kan få mer selvtillit, en sterkere kropp, bedre søvn, mer energi, forebygger sykdom og lever sannsynligvis lengre.
Det spiller liten rolle om det er andre enn deg selv som ønsker at du skal redusere vekt, trene og spise riktig. Du må være innstilt på å slite litt for å nå dine mål, du må tørre å strekke grenser og ikke gi deg om du svetter litt. Ingen trær vokser inn i himmelen, du kan nå dine mål om du er riktig motivert for oppgaven.
Frisk
Man kan faktisk, til tross for en rekke sykdommer som må medisineres, bli helt frisk ved fysisk riktig trening.
Diabetes, ryggsmerter, leddsmerter, beinskjørhet, blodtrykket går ned, du får mer livslyst, du tåler belastninger bedre og får en bedre psyke. Ved regelmessig trening, så lite som 30 minutter per dag, vil du på sikt kunne endre hele livet.
Til og med kraftig til moderat allergi, kan bekjempes med fysisk trening over tid. Man skal ikke stoppe å bruke medisiner, men i samråd med fastlege se konsekvensene av vektreduksjon og fysisk trening. Du vil sannsynligvis bli overrasket over testene.
Å utfordre kroppen rent fysisk, flere ganger per uke, er svært gunstig, særlig for mennesker med moderat form for depresjon, viser undersøkelsen. Og i tillegg er det avgjørende for å ha en sunn og sterk kropp for å leve lengst mulig. Det bør jo være motivasjon nok alene.
Viktigere å spise sunt enn å trene, men det betyr ikke at du bør la være å trene. Tvert i mot er det både bra for deg og sunt for kroppen din. Men du skal vite at det å spise sunt over tid, er en langt viktigere faktor, for deg som vil redusere vekt.
Vi har all grunn til å være glade over – å ikke måtte bli hva vi spiser.
Snart kan du danse hvor du vil, ha one night stand og møte akkurat hvor mange venner du ønsker. Akkurat når og hvor du måtte ønske. Snart får du livet ditt tilbake, nesten slik det var før 12. mars i fjor. I mellomtiden har svært mange mennesker mistet livet, ja, faktisk 1.156.845 i skrivende stund. Dessverre er det mange som blir syke og mister livet – fortsatt. Men for Norge og oss nordmenn er marerittet snart over. Endelig.
Estimated reading time: 4 minutes
Vaksine
Så, selv om vi snart får livet vårt tilbake og Norge åpner opp. Er det ingen som vet hvordan dette faktisk vil gå. Noen fullvaksinerte vil bli syke og uvaksinerte vil kanskje dø. Men regjeringen, i nært samarbeide med helsemyndighetene, ønsker å gi innbyggerne muligheten til å velge selv. Bestemme over egen hverdag. Det er en riktig avgjersle nå.
Snart kan du danse hvor du vil, det være seg på parketten hjemme hos deg selv, på diskotek eller hjemme hos venner. Nå kommer hverdagen for fullt, med en viss uro for at man kan risikere helsen. Og livet. Er du ikke vaksinert, av ulike årsaker, så bør du tenke deg om – én gang til. Det ser ut til at vaksinene virker forbausende godt. Og som vaksinert, vil du kunne overleve å bli syk av Covid-19, som uvaksinert vil du kunne bli alvorlig syk. Det er en forskjell man bør ta innover seg.
Det fine med at samfunnet åpner helt opp igjen, er at folk får gjøre som du selv ønsker. Man får livet sitt tilbake slik det var før. Men det er også flere fordeler. AS Norge får hjulene i gang for fullt. Nedstengte bedrifter får folk tilbake, og permiterte vil endelig kunne gå på jobb igjen. Endelig åpner alt som til nå har vært stengt. Teatre, fotballstadioner, flyplasser, diskoteker, nattklubber osv. Alt dette som har vært i en risikogruppe for smitte, åpner endelig opp. Det skal vi være fryktelig glad for.
Gjenåpning
En gjenåpning av hele landet, er noe svært mange har ventet på i lang tid. Siden mars i fjor, har det blitt gjort en formidabel innsats av politikerne, helsemyndighetene og helsearbeidere over hele landet. Det er på tide å sende en virtuell rosebukett, til hver og én som har stått i frontlinjen mot pandemien. Dere har reddet tusenvis av liv. Tusen takk for innsatsen.
Og når gjenåpningen nå endelig kommer, vil den være et bevis på at Norge har lykkes i kampen mot viruset. Full seier! Snart kan du danse hvor du vil og få livet ditt på skinner igjen – nettopp slik du vil ha det. Gleder du deg?
Temaet i en dialog mellom helsemyndighetene og alle landets kommuner, handler om «normal hverdag med økt beredskap» – er altså begrepet regjeringen bruker, for gjenåpningen av Norge.
NRK.no
Datoen for gjenåpningen er ikke satt. Datoen kommer heller ikke fredag 17. september, til tross for et stormøtet mellom kommuner og helsemyndigheter. Men her legges en strategi for hvordan dette skal formidles videre, når datoen er der. Det er all grunn til å tro at gjenåpningen finner sted, kort tid etter at en dato er valgt. Mulig ønsker regjeringen å få muligheten til å gi denne gladnyheten selv, framfor en ny regjering? Hva vet vel vi.
Utfordringene
Med fortsatt mye virus i store deler av verden, vil det åpenbart være store utfordringer, også for Norge – en god stund framover. En rekke land i store deler av verden, har ikke engang kommet skikkelig i gang med vaksineringen. Noe som gjør at pandemien på langt nær er over, til tross for at Norge snart åpner opp.
Spørsmålene henger åpnet rundt tema som smittesporing, testing av skoleelever, regler for grensekontroll og isolasjon ved smitte. Dette må være på plass i forkant av gjenåpningen.
De økonomiske utfordringene har vært mange for nasjonen, men også for bedrifter, forretninger og alle som måtte stenge ned. Enten for godt, eller under nedstengningen og dermed ha måtte sagt opp eller permittere ansatte.
Svært mange nordmenn har slitt seg gjennom pandemien grunnet ensomhet, økonomiske utfordringer og sykdom. Mange har mistet nære og kjære. Men snart er vi ut av mørket og inn i lyset, rent bokstavlig. Vi trenger hverandre, vi trenger å leve normalt, vi ønsker å danse, elske og leve.
Snart kan du danse hvor du vil – og føle at du er fri. Det har du virkelig fortjent.
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige igjen i hopetall. Det er populært å dra på Harry-handel, til Svinesund, Nordby og Strømstad – nå øker antallet norske kunder igjen. Det er kanskje ikke så rart, heller, fordi prisene i Sverige er rimeligere enn i Norge. Og det er mye penger å spare på en Sverigetur, fortsatt.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Matbørsen
Den norske kronen er litt mindre verdt enn den svenske, men det kan endre seg i løpet av høsten, når rentene stiger. Vi vet at nordmenn som har muligheten til å reise til Sverige, gjør det med største glede – mye grunnet pris.
Her hjemme sloss lavpriskjedene om kundene, men nå vi de bli færre og færre. Det er en god gammel kriger i matpris-konkurransen. Odd Reitan og Rema 1000 som er vinner av matbørsen i VG.no, men det skiller bare få kroner hos de billigste.
Enten du bor i Drammen, rundt stor-Oslo, på Lillestrøm eller i Sarpsborg, ønsker du billigst mulig handel. Mer enn 2 millioner nordmenn har mindre enn 2 timers kjøretur til svenskegrensen. Og alle disse ønsker å få mest mulig for pengene sine. Det være seg kjøtt, sjokolade, brus, tobakk eller alkohol som står på handlelisten.
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige – fordi det er mye penger å spare.
Selvsagt er det flott for alle som ikke kommer seg til Sverige på egen hånd, kan handle til konkurransedyktige priser. Vel, kan de det, da? At norske forretninger konkurrerer om kundene vet vi jo. Men når vi ser VG sine matkurv på 86 dagligvarer til 3000 kroner, skiller det kun 12 kroner. Forteller det oss at et prissamarbeid sannsynligvis fortetter blant billigkjedene. Det er selvsagt ikke greit.
Sverige
Prisforskjellene er så liten at det neppe er tilfeldig at både Rema 1000 som vinner av VGs matbørs, har lik pris som Kiwi. Men at en differanse på Lakseloins, utgjør en marginal forskjell. Dermed er det lett å ta den konklusjon, avtalt spill mellom to av Norges viktigste og største lavpriskjeder? Intet mindre. Og de har blitt tatt for dette før, begge kjedene. At de tør sier vi, bare.
Heldigvis har vi kort vei til Sverige, og benytter enhver passene anledning til å reise. Her kan vi meske oss med betydelige billigere mat, øl, vin, meieriprodukter, frukt, grønnsaker, sukkervarer og hermetikk. Svært godt utvalg av kjøtt, pålegg, ost, mel og grønnsaker – gjør svenskehandelen til en opplevelse. Norske kjeder bør skjerpe utvalget da dette er latterlig dårlig, særlig hos lavpriskjedene.
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige, ikke som før Covid-19 kom, men antall kunder øker for hver dag. Fordi svenskene har fått god kontroll på smitten og svært mange nordmenn er dobbelt-vaksinerte. Akkurat det truer faktisk norske forretningers omsetning og eksistens.
Folk vil ha billigere mat enn det Rema og Kiwi kan tilby – og reiser heller til Sverige. Sånn har det vært lenge, og det vil fortsette med uforminsket styrke, helt til myndighetene skjønner at de må ta forskjellene på alvor. Avgiftene er for store, prisforskjellene enorme og handelslekkasjen til Sverige øker, år for år.
REMA 1000
Odd Reitan er blant Norges rikeste forretningsmenn i Norge.
Han har skapt Rema-kjeden, som er arbeidsplass for tusenvis av medarbeidere over hele landet. Colonialmajoren fortjener helt sikkert alle sine milliarder, og endelig er han igjen billigst i Norge. Men prisene på Rema kunne vært betydelig lavere, om ikke lavpriskjedene samarbeidet om lavere priser.
Rema selger billigere mat enn alle andre kjeder, men kunne lett å solgt den samme maten både 10, 15 og 20 prosent billigere. Og enda tjent mye penger på alle sine varer.
Men det er avgifter på norske varer som ikke burde ha vært der, som ikke er Remas skyld, åpenbart. Når vi vet hvor stort problem det er at mange voksne, unge og eldre, sliter med vekten, burde sunn mat vært mye billigere.
Sunne produkter burde ha vært i en egen priskategori. Merket sunt og billig.
Avgifter
Ny vinner av matbørsen – nordmenn reiser til Sverige igjen i hopetall. Det er igjen populært å dra på Harry-handel, på Svinesund, Nordby og i Strømstad. Du sparer mye penger om du fyller bilen, jo større bil – jo mer sparer du.
Frukt, fisk, grønnsaker, grove brødprodukter, bær, nøtter og grovt mel burde være helt avgiftsfritt. Det samme burde lette melkeprodukter og sukkerfrie varer ha vært. Dessverre sliter mange med å få endene til å møtes fordi disse produktene er ofte like dyre, eller dyrere enn usunne produkter.
Overvekt koster staten milliarder av kroner hvert år – hvorfor ikke begynne i riktig ende ved å kutte momsen på varer som har betegnelsen Ja-mat, fra helsemyndighetene?
Der har du noe å strekke deg etter, Odd Reitan, om du tør – eller har råd.
Siste kommentarer