Sist oppdatert 19. Nov 2024 | Publisert 8. Mar 2022 | Helse
7 tips mot depresjon. De fleste rådene kjenner du nok fra før – om ikke alle. Det er nemlig veldig enkelt å gi tips og råd mot depresjon. Men desto verre å bli kvitt eller bli frisk fra. Det betyr ikke at rådene ikke virker eller dårlige. Det betyr bare hver mann og kvinne – sin hjerne.
Estimated reading time: 5 minutter
Depresjon
Det er åpenbart individuelle utfordringer som fører til depresjon, angst og nedstemthet. For noen er det ikke engang nok å gå til psykolog eller få annen type profesjonell hjelp. Det er og blir mørkt i sinnet. Da er et viktig å ha nære og gode hjelpere. Ikke som nødvendigvis skal trøste eller si så mye “riktig”. Men som bare er til stede. For noen er det lindring nok.
Hva som gjør oss deprimerte og nedstemte avgjør av hvem vi er. Depresjon kan være arvelig, men ikke nødvendigvis. Man kan bli negativt påvirket av ytre faktorer ved å se negative nyheter. Det begynner å bli endel å ta av. Krig, sykdom, pandemi, energikrise, økonomiske utfordringer og en usikker framtid – gjør noe med oss.
Men det er altså ikke depresjon å være lei seg eller nedfor. En depresjon stikker dypere.
En depresjon er ikke det samme som å føle seg litt nedfor. Depresjon er en sykdom som påvirker hverdagen din over uker eller måneder. Det finnes gode behandlingsmetoder.
HelseNorge.no
Hjelp
Hva er en depresjon? Lurer du kanskje på om du ikke har møtt vedkommende.
En depresjon er i følge ekspertisen, en tilstand som er karakterisert ved senket stemningsleie. Interesse- og gledesløshet, og energitap og økt trettbarhet. Ikke alle forstår at det er en depresjon man er i ferd med å gli inn i. Man har det ugreit over tid og ofte hjelper det å søke helsehjelp for det.
Noen unngår å bli deprimerte gjennom et helt lagt liv. Men ca 20 prosent av alle mennesker i Europa, opplever depresjon i en eller annen grad, i løpet av livet. Det er dermed ganske vanlig, men også ganske alvorlig. Derfor bør du søke hjelp i tide.
7 tips mot depresjon:
Sett deg inn i problemene, les deg opp hva depresjon faktisk er
Ta depresjon på alvor – innse at du er syk
Søk profesjonell hjelp, men del utfordringene med kjæreste eller ektefelle
Bestem deg for å bli frisk
Spis deg glad, gjerne sammen med mennesker du er glad i som gir deg glede
Bruk terapi aktivt
Skap gode meninger med livet, gjør det du liker å gjøre – bruk naturen
Erfaringer
Her kunne det og burde kanskje ha kommet en rekke andre gode råd fra folk som kan dette. Men vår aller beste råd er å lese. Les deg opp på alt hva mennesker før deg har vært gjennom og erfart med sin lidelse. Det kan være til hjelp for deg også.
Det viktigste er at du ikke står alene med utfordringene. Kanskje de verste problemene du har hatt, da bør du ha minst én god skulder å gråte på, eller noen å dele tanker og tårer med. Fordi depresjon kan ramme så vilkårlig og du er aldri skyld i dette selv – på noen måte.
Hvilke erfaringer andre har gjort seg i en krevende tid i livet. Er verdifull informasjon, også for den som lider av samme sykdom. Kristian Hall, er en mann som vet så mye om depresjon, at han har skrevet en bok om det, en bok som kanskje kan hjelpe deg på rett spor.
Krig
Russlands grusomme angrep på Ukraina er noe alle normale oppgående mennesker tar innover seg. Forferdelig krigsbilder vi aldri trodde skulle ramme det moderne Europa i det 21. århundre er brutale i all sin gru. Og vi sitter med en ubehagelig følelse av at krigen kommer stadig nærmere trygge Norge.
Vi vet så lite om morgendagen, heldigvis. Nato er vår trygge havn, men vi skal ikke være for naive og tro at det som rammer Ukraina, aldri kan ramme oss. For det kan det, så absolutt, dit er det heldigvis et stykke til. Vi har solide allierte med oss i en eventuell tredje verdenskrig.
Men før vi kommer dit, kan det være smart å slå av de evige nyhetssendingene.
Velg gjerne å hjelpe til ved å sende penger, som nå er det viktigste å bidra med. Men ikke ta alle av krigens grusomheter inn i egen stue og eget hode. Vi kan bli nedbrutt av mindre enn det vi får servert av dårlige nyheter, daglig.
Krig er ikke noe nytt fenomen. Men måten Russland har valset over Ukraina på, har sjokkert en hel verden. Og det gjør noe med oss alle. Alle, bortsett fra Vladimir Putin.
Sist oppdatert 4. Mar 2022 | Publisert 4. Mar 2022 | Helse, Mat og drikke
Du blir ikke hva du spiser, men hva du putter i munnen, påvirker helsen din – fortløpende. Gjennom hele livet får du i deg ting du ikke burde, både bevisst og ubevist. Nordmenn har god kunnskap om hva som er smart å spise og drikke. Men vi har en tendens til å belønne magen med unødvendig mye drit. Heldigvis blir du ikke ha du spiser – det skulle ha tatt seg ut.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Helsemyndighetene
Helsemyndighetene i Norge bør vi stole på, både når det gjelder kostholdsråd, smittevern, vaksiner og hva vi bør holde oss unna. De fleste vet at det er dumt å drikke alkohol for ofte og for mye, fordi det skader oss. Allikevel er det mang en nordmann eller kvinne som drikker for mye for ofte. Heldigvis er det opp til hver enkelt å putte det i munnen som frister oss. Det skulle bare mangle. Kunnskapen er her for alle å ta inn.
Du blir ikke hva du spiser, men å spise usunt over tid vil skade kroppen din.
Dette er allmennkunnskap som vi har god nytte av å vite. Måtehold er et stikkord det lønner seg å bruke, også når det kommer til mat og drikke. Du skal spise is på 17. mai om det frister deg, du bør ta deg en halvliter eller to i sommerferien. Men du bør ikke spise is hver dag, eller drikke tredve øl hver helg. Dette vet du og derfor bør du la være. Fortsetter du å stappe i deg, blir du stadig mer lik det du spiser.
Velger du den kjedelige, men smarte veien å gå når det gjelder inntak av mat og drikke. Er faktisk Helsemyndighetenes kostholdsråd med på å holde deg i live så lenge som mulig. Du kan kose deg med alt som hjertet begjærer, men med måtehold. Kos og nytelse av og til. Sunt og smart ellers. Holder du deg til digg, vin og fete sauser én dag i uken. La lørdag være kose dag, og spis klokere ellers. Da er du innenfor alle sunne mål.
Overvekt
Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan du forebygge sykdom
Helsemyndighetene
Fedme og overvekt koster Norge mer enn 70 milliarder kroner årlig. At du ikke klarer å gjøre noe med egen vekt, koster altså skattebetalerne store summer. Ergo kan man si at det er et kollektivt ansvar å sørge for at man ikke blir til en belasting for helsevesenet. Som i utgangspunktet har ræva full av jobb fra før. Om man ikke skal måtte passe på alle overvektige som rett og slett ikke gidder.
Det er faktisk lov å ta seg kraftig sammen. Og da snakker vi ikke om alle oss med et par kilo for mye her og der, men de som blir så syke av fedme. At de verken kan ta vare på seg selv, være i jobb eller fungere til daglig. Disse menneske blir det stadig flere av i Norge, dessverre. Og de blir en belastning for helsevesenet.
Norge er ett av landene i Europa som har hatt størst økning i forekomsten av fedme de siste årene med en vekst på 44 prosent siden 2000. I dag har over 23 prosent av alle nordmenn fedme, nær én million mennesker
For å unngå alvorlig fedme og overvekt er det faktisk enkle grep som skal til. Du blir ikke hva du spiser, men spiser du alt du kommer over hele tiden, begynner det å ligne litt. Ligne på at du blir hva du spiser, tenk så flaut. Litt mindre mat, mindre usunn snacks, mer grønnsaker, fisk og frukt, og du er i gang.
Dørstokkmila er manges fiende, men det går over etterhvert når du innser hva tretti minutter mosjon daglig berger livet ditt. En halvtime har du faktisk tid til å avse slik at du ikke blir for overvektig og syk. Passer du på hva som er i kjøleskapet og spiser litt mindre – blir du heller en kjekkas enn en tjukkas. Verre er det ikke.
Du kan spise biff hver dag om det er det du liker. Bare du dropper sausen. Og det går an å nyte vin til maten også. Men kanskje ikke for ofte. Alt du spiser påvirker helsen din, derfor bør du være deg bevisst hva som går inn i munnen til enhver tid.
Kombinerer du riktig kosthold, som du får anbefalt gratis her og av Helsemyndighetene, med litt mosjon, og bevegelse. Vil du få så god helsegevinst av det, at du lever flere år lengre – enn om du lot være.
Sist oppdatert 27. Feb 2022 | Publisert 27. Feb 2022 | Helse, Psykologi, Sexy
Love your lines with proud. Strekkmerker, tiger-spor eller tigerstriper, på en kropp som viser at den har vært gjennom tøffe tak. Mange mener de er både flotte og sexy. Kan hende mange kvinner synes det motsatte og har kvaler for å vise fram sine merker, men det bør de slutte med. Og heller være stolt over sporene på egen kropp.
Bergenet lesetid: 3 minutter
Ashley Graham
Den nye trenden sier du bør vise de stolt fram. Under hashtagen #LoveYourLines, har stadig flere kvinner vist stolt fram sine strekkmerker, en trend som faller inn i rekken som startet i fjor sommer.
Love your lines with proud – vargas12.com støtter alltid kvinnelig skjønnhet. Og vi håper vårt slagord er med på å gjøre deg stolt av kroppen din. You Are Perfect!
Fordi den gang da var det brystvortene som skulle blottes, i en kampanje som ble kalt #FreeTheNipple. fordi flere sosiale medier – deriblant, Twitter og Instagram, sensurerte kvinners brystvorter på deres egne selfies.
As the weather gets warmer, I know a lot of people struggle with wearing less clothes and showing more skin. I hope these photos i’ve been tagged in of so many beautiful bodies motivates you to love the skin you’re in
Strekkmerker er ufarlig, men godt synlig og til besvært for mange kvinner, unge som godt modne.
Ved å skape en slik debatt, hvor det settes fokus på at dette er noe nesten alle har og med det normaliseres, og ufarliggjøres. Og kan det hjelpe noen å sette mer pris på seg selv og sin kropp – er det utelukkende positivt.
— The Resilience of Being (@robanthology) June 5, 2019
Denise Bidot
Smellvakre Denise Bidot har en frodig figur hun er stolt av, og det med rette. Hun er blant de mest ettertraktede modellene i bransjen. En bransje som heldigvis bruker flere og flere frodige kvinner for å vise siste mote. Både i sexy undertøy, bademote og andre sjangere.
Strekkmerker, cellulitter, kvapsete valker og andre ubetydeligheter bør selvsagt ikke ødelegge sommeren for deg. Eller andre som har noen kilo for mye eller har gått gjennom en krevende graviditet.
Hva du synes om deg selv er viktigst. Du bør være stolt av deg selv. Deg er det bare én av i hele verden, kall det en floskel, kall det en klisjé, men det er allikevel fakta. Du er unik!
Bruk hashtagen #LoveYourLines, via sosiale medier du også!
Likte du denne eller noen andre av våre 7500 artikler, følg gjerne vårt nyhetsbrev. Det er alltid gratis og uforpliktende.
Sist oppdatert 22. Feb 2022 | Publisert 22. Feb 2022 | Helse, Psykologi
Dårlige nyheter tar liv. En voldsom påstand som bør dokumenters, all den tid det lett kan oppfattet som fake news. Når det er sagt er det vrient å bevise selvmord, men gjør deg opp en mening selv, i slutten av denne artiklene. Vi mener det er all grunn til å være på vakt. Fordi, mange dårlige nyheter – gjør noe med oss.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Selvmord
Akkurat nå, etter nyåpning av samfunnet, solen kommer høyere på himmelen fordi våren er her snart. Noe som burde gitt oss lyspunkter vi har ventet på. Men det alene er neppe nok når vi begynner å summere fra nyhetsbilde. Et nyhetsbilde som ofte er mer dystert enn positivt, fordi ‘bad news’ selger bedre enn gladsaker.
For enkeltmenneske vet vi med litt erfaring at livet er som en kommode, det er opp- og nedturer, en berg og dalbane av følelser. Det er selve livet, det. Disse dagene som kommer og går, hverdager, helg, ferier og øyeblikk vi liker eller misliker.
Dårlige nyheter tar liv, for la oss ta et eksempel fra Rikshospitalet. En samtale med kreftlegen og pasienten.
Pasienten: “Er det kreft?”
Legen: “Ja”.
Pasienten: “Dødelig?”
Legen: “Ja, dessverre.”
Pasienten: “Huff, da vil jeg bare hjem.”
Hva tror du pasienten skal gjøre hjemme? Lage middag til familien, mekke på bilen eller bare legge seg ned å grine? Eller ringe rundt til venner og familie med den dystre nyheten? Når vi får dårlige nyheter reagerer vi så indIviduelt.
Sjansen er stor for at denne pasienten allerede har gitt opp og vil hjem og dø, eller vil ta sitt eget liv. Å gå gjennom det smerte-helvete det er å sakte dø av kreft, vil han unngå.
Pandemien
700 nordmenn gjør nemlig det, hvert eneste år. Men det snakkes det ikke mye om, verken i media eller blant fagfolk som forsker på slikt. Tallene bare kommer, og de øker for hvert eneste år. Etter pandemien er nok mørketallene større enn noen gang.
Dårlige nyheter tar liv. Fordi vi takler den motgangen det gir å motta mange dårlige nyheter samtidig, veldig dårlig. Ikke alle, selvsagt, men stadig flere unge sliter med å takle motgang, som kan omgjøres til bad news. Å få dårlige tilbakemeldinger, dårligere karakterer enn forventet eller miste gode venner. Er per definisjon ‘bad news’.
Pandemien tok fra oss det vanlige livet og for ungdom og studenter var pandemien ødeleggende. Dessverre tok det nesten to år før livet ble normalisert, noe som har gjort noe med oss. Hjemmekontor har både fordeler, men også en hel haug med ulemper. Ulemper vi gjerne skulle ha vært foruten.
Om en ny virusvariant blir avdekket høsten 2022 vil den kreve mye av samfunnet, av deg og av oss.
Det er det ikke sikkert alle ønsker bidra med, og velger heller da den feigeste veien ut av en ny nedstengning. Ja, det er brutalt, men også sant. Vi vet at det er mange som gruer seg til sommer sol og sommerferie. Men også at Norge skal rammes av en ny tid med flere brutale restriksjoner.
Dårlige nyheter
Hva som er dårlige nyheter for Norge og hva som er dårlig nytt for deg som privatperson, er to ting av samme sak. At du får dårligere råd grunnet dyrere strøm er et resultat av flere ulike faktorer. Du er helt uten skyld i det og. På samme måten du ikke kan råd for at du mistet jobben fordi restauranten du jobbet for – gikk konk, grunnet nedstengning.
At du fikk viruset i deg og enda ikke er helt frisk, kan du heller ikke mye for. Du har tatt alle forhåndsregler, men ble smittet allikevel. De dårlige nyhetene står i kø. Dyrere mat gir dårligere råd, inflasjon gjør pengene dine mindre verdt.
Aksjene dine blir mindre verdt grønne krigsfrykt, om du ikke har kjøpt oljeaksjer, da. De aksjene stiger mye grunnet rekordhøy oljepris. Rentene på boliglånet ditt vil stige mange ganger, bare i år. Og slik går no dagan.
Vi takler utfordringer så forskjellig. Men en fellesnevner for de fleste av oss, er at det går inn på oss. På ulikt vis. Dårlige nyheter tar liv, både i dag og i framtiden, fordi vi har så få redningsnett mot nyhetene som rammer oss personlig.
Krig
Europa står ovenfor en kjempeutfordring med Russlands angrep på Ukraina.
Om Vladimir Putin velger å gå inn i flere regioner enn de to han allerede har angrepet, vet bare presidenten. Og hvilke konsekvenser det får, annet enn økte strømpriser og et usikkert aksjemarkedet, vet vi heller ikke.
Det vi helt sikkert vet. Er at en ny stor krig i Europa er en påkjenning vi kunne ha vært foruten.
Fordi stadig flere norske og internasjonale eksperter på det moderne Europa og krigs-risiko. Mener å sammenligne med hvordan Hitler gikk fram i 1939. Uten sammenligning forøvrig, vil vi gjerne slippe en tredje verdenskrig.
Putin er en despot som går over lik for å få det som han vil. Vi ønsker ikke å skremme våre leser, men det ser ut til at det går mot en alvorlig krig i Europa nå. En krig vi kanskje tvinges til å delta i, til tross for at Ukraina ikke er medlem av NATO.
Det forventes dog at man ikke kan sitte å se på at Russland valser over en suveren selvstendig stat, uten motstand. Akkurat nå ser det ikke ut til at det finnes noen fredelig løsning på konflikten i Europa. Det alene er veldig ‘bad news’.
Krig tar som kjent liv, men det gjør også dårlige nyheter. Dessverre.
Sist oppdatert 8. Feb 2022 | Publisert 8. Feb 2022 | Helse, Samfunn
Endelig ryker meteren og munnbind påbud. Og endelig kan vi leve som vi gjorde før 12. mars 2020. Det har vært noen få pusterom i mellom, men stort sett har vi levd med ganske strenge restriksjoner i nær to år. Nå vil statsminister Jonas Gahr Støre lempe på de siste restriksjonene. Endelig kan vi danse og mingle i baren som vi vil.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Nye varianter
De fleste trodde det meste av pandemi-marerittet var over i september, men den gang ei. Så gikk det fra vondt verre gjennom vinteren. Og før jul stengte man ikke landet helt ned, men det kom angripende restriksjoner krav om hjemmekontor – igjen. Nå må det vel være over for en stund, eller?
Ifølge mange eksperter som har turt å spå om framtiden, vil det komme nye varianter av Covid-19.
Da spørs det om hvor farlig viruset blir. Om det blir farligere vil det dessverre komme nye restriksjoner, naturlig nok. Men det behøver ikke å bety ny nedstengning. Kanskje er de tre vaksinene vi har mottatt til nå – nok til å holde oss friske.
Vaksinene virker, derom finnes det ingen tvil. Og Norge skal i løpet av året få enda en type med vaksine. Endelig ryker meteren og munnbind, endelig kan vi slå ut håret og være sammen, på ordentlig.
Proteinbaserte vaksiner vil snart bli enda et våpen i kampen mot covid-19. Disse vaksinene er godt utprøvd mot andre infeksjoner, understreker svenske forskere
Noen hevder å låst at pandemien har vært positiv på mange måter, men for mange enkelt individ – har det vært en tøff tid. Vi ser en evig slitasje på mange unge som fortsatt sliter med å komme seg ut av boblen. Og ifølge VG.no, er det økt på gang til psykisk helsevern for unge i Norge. Et samfunnsproblem regjeringen må ta på alvor.
Mange lærere har også slitt mye gjennom pandemien. En utfordring var åpenbar før vi fikk tilgang til vaksiner, men også etter vaksinering har det vært vanskelige tider på mange skoler, særlig.
Lærerne har kjent på slitasjen som pandemien har kostet. Det samme har mange leger og sykepleiere som har stått i førstelinjen i lang tid. I siste fase før gjenåpning av landet, er sykefravær et problem i arbeidslivet, også på mange skoler og sykehus.
Danmark har vært åpen i ti dager allerede, der ingen restriksjoner er å spore. Alt er er som før. Helt uten restriksjoner. Nå kommer Sverige etter, onsdag 9. februar er marerittet over for Söta Bror. Alle innreise-restriksjoner er også fjernet i Sverige. Nå er det altså endelig vår tur. Endelig ryker meteren og munnbind – også for Norge.
Gjenåpning
Vi er bare få uker unna våren 2022. Solen kommer høyere på himmelen for hver dag og temperaturen stiger. Det er dårlig nytt for det forhatte viruset som har herjet kloden på tredje året. Nå vil det bli mindre smitte, færre syke og tomme sykehussenger – på litt sikt.
Gjenåpningen av Norge kommer i uke 7, kanskje allerede fredag 11. februar, vil det være mulig å gå på nattklubb. Danse tett med kjæreste og venner, sitte i baren og mingle, og flørte. Igjen er det lov med one night stands og endelig kan vi sitte på bussen. Gå på teater eller gå i butikken uten det helvetes munnbindet.
En hel haug med spisesteder, pubber, barer og restauranter har gått med i nedstengningen.
Mange hotell og reisearrangører sliter fortatt. En gjenåpning kommer for sent for mange, men du som reisende, som bruker servicenæringen, kan bidra til å hjelpe. Bruk så mye penger du kan, gi tips og spe på der det er mulig.
Handlekurven din har blitt betydelig dyrere uansett hvor du handler mat i Norge. Billigkjedene eller lavpriskjedene setter opp prisene betydelig, på en en rekke varer. Det gjør at du må betale langt mer i dag enn du gjorde i fjor på samme tid, for nøyaktig samme vare.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Extra er verst
En rekke prisundersøkelser viser at både Rema 1000, COOP Extra og Kiwi, de såkalte lavpriskjeden vil tjene mest mulig. På hver enkelt kunde de har innom sine butikker. Reklamen om at de “kun har lave priser” og “garantert laveste pris” er sludder og vås.
Du blir lurt og svindlet hver eneste gang du handler. Fordi prissamarbeidet er en dårlig skjult hemmelighet. Og den har pågått over mange år.
Prissamarbeid mellom dagligvarekjedene vil føre til høyere priser for forbrukerne. Det er nettopp dette som er bakgrunnen for at slikt samarbeid ulovlig
I følge en prisundersøkelse gjort av Nettavisen nylig, tok COOP Extra, dobbel pris på enkelte varer. Til sammenligning av konkurrentene Rema 1000 og Kiwi. Men Rema og Kiwi har også økt prisene på enkelt varer i år. Endel varer har steget med hele sytti prosent, Grandiosa Pizza har steget med tjuefem prosent og Wienerpølser har økt med 8 kroner pr. pakke.
De økte prisene hos Kiwi og Rema 1000 kommer til tross for løfter fra lavpriskjedene om å være prispressere i markedet, og gi lavest mulig pris til kundene
Nettavisen.no
Ferske råvarer er sunt, men jævlig dyrt
Middelhavet
I norske lavprisbutikker, skal det egentlig være enkelt og billig. Varer på pall, lite luksus og få ferskvarer. Kun paller inn og paller ut, fordi kjedene skal tjene penger på “dumme” kunder. Om du har besøkt forretninger i Spania, Frankrike eller Italia, ville du ha forstått hvor naive og lettlurte vi nordmenn har blitt.
Rundt Middelhavet får du ferske råvarer, kjøtt, fisk og grønnsaker som bugner så langt øye kan se. Det er faktisk en hel egen ferskvaredisk på mange meter, kun for diverse ferske oster. Oster du ikke engang har hørt om her hjemme.
Man skal ikke reise lengre enn til Sverige eller Danmark for å forstå at billig-butikk-konseptet i Norge, er veldig 1980. Og det er vel snart kun Meny-butikkene som har en type ferskvaredisk det står respekt av. Men prisene er også deretter. Det er jo ran på høylys dag å ta 490 kr kiloen for Entrecôte.
Middelhavskost er anbefalt av myndighetene, men det koster skjorta å få tak denne type mat. Fordi ferske råvarer er nesten umulig å få tak i om man er tvunget til å handle i en lavpriskjede-butikk. Man må til spesialbutikker eller et kjøpesenter.
Utvalget
Det er en skam at vi nordmenn ikke har et bedre utvalg av ferske råvarer enn det vi finner i norske lavpriskjeder. Og hva med prisene på det som faktisk er sunt og bra for oss? Handlekurven din har blitt betydelig dyrere i år enn i fjor, dessverre.
Hvorfor har plutselig Broccoli fått en prisøkning på hele 78%? Broccoli burde vært tilnærmer gratis.
Det samme med frukt og andre typer grønnsaker som i Norge nå, aldri har vært dyrere, uten at vi sier et pip.
Utvalget er en stor skam. Samtlige norske butikker burde hatt ferskvaredisk hvor man kunne velge både kjøtt og fisk. Men det “koster” kjedene for mye. Faktum er at eierne sitter igjen med mange hundre milliarder kroner i fortjeneste. De blir styrtrike på at vi aksepterer at middagen blir plukket fra frysedisken.
Mange foreldre blir tvunget til å lage fisk til middag, med fisk fra frysedisken. Som inneholder 40 prosent fisk eller enda mindre. I stedet for å få tak i fersk fisk i en fiskedisk, fordi man må kjøre mange mil til nærmeste kjøpesenter.
Sverige
I Norge har vi vært prisgitt en viss kontroll på pandemien, med svært få alvorlig syke og døde. Sammenlignet med andre land i Europa. Men det har sin pris at vi ikke har kunnet reise så mye som vi gjorde før. Maten har steget i takt med antall uker vi har hatt stengte grenser.
Når vi snart kan reise fritt uten noen form for restriksjoner eller testing på grensene, vil folk flest begynne å reise igjen. Også til Sverige på Harry-handel. Hvorfor Reiser vi til Sverige? Fordi maten er nesten halve prisen.
Vin og øl er fortsatt billigere som nesten alt annet. At det vil gå ut over norske kjeder er en selvfølge, men hvorfor skal vi være lojale mot den lokale kjøpmannen? Når kjedene gjør alt de kan for å melke mest mulig ut av hver enste kunde som er innom?
Handlekurven din har blitt betydelig dyrere i Norge, fordi lavpriskjedene vet at det kun er snakk om tid før omsetningen blir halvert. Særlig på Østlandet der mange velger å ta turen over grensa til Sverige for å handle billig.
Harry-handelen i Sverige vil havne på nær 20 milliarder kroner i 2022.
Sist oppdatert 31. Jan 2022 | Publisert 31. Jan 2022 | Helse
Periodisk faste gir god helsegevinst, ifølge omfattende forskning. Også kjendis-lege Wasim Zahid bruker periodisk faste for selv å redusere vekt og få helsegevinst. Er dette en måte du ønsker å forsøke å bli enda litt sunnere på, bør du vite hva du går til.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Periodisk faste
Vi gir eksempler i denne artikkelen, men ønsker å presisere at dette er ikke noe barn bør gå inn på – periodisk faste. Og har du spiseforstyrrelser eller utfordringer vedrørende inntak av næring – bør du kontakte profesjonell hjelp.
Periodisk faste gir god helsegevinst om det gjøres riktig. Derfor bør du finne ut av om dette kan være måten du har søkt etter lenge, for å få en bedre helse. Uten å måtte tvinge i deg Nutrilett, slanke deg via tabletter eller dyre kurs – eller løpe på treningsstudio.
Periodisk faste handler om å ikke spise i en begrenset periode. 5:2 dietten er en type periodisk faste du kanskje kjenner. Der handler det om å innta 2000 kalorier for menn, i 5 dager og 600 kalorier i to dager per uke. Og 1800 kalorier for kvinner 5 dager, og 500 kalorier i to dager i uken.
Denne faste-metoden går kanskje i en periode, men blir vanskelig å holde over lang tid. Periodisk faste med tidsbegrenset matinntak, ser ut til å være gunstig for friske voksne mennesker. Det går ut på at man spiser varier og sunt, men kun mellom kl 12:00 og 20:00, hver dag. Den type faste lar seg lettere gjøres over tid.
Vektreduksjon
Fordelen med denne typen periodisk faste, er at man slipper å telle kalorier, kun passe tiden for første og siste måltid per døgn. Og i løpet av 8 timer, rekker man å spise tilstrekkelig med måltider som kroppen behøver. Det er altså i den perioden på 16 timer man ikke spiser no – man oppnår helsegevinst.
Ved å gå for periodisk fasting som en livsstil, behøver du ikke badevekt, du skal ikke slanke deg, bare bli sunnere og forebygge sykdom. Vektreduksjon er bra for alle, så om du lykkes har du redusert vekt, uten å bruke tradisjonelle slankemetoder.
Vanlig friske mennesker har godt av å vite hva som er sunt å spise, uten å måtte veie verke seg selv eller maten man spiser. Spiser man vanlig norsk husmannskost, en sunn middag og noe man liker til kvelds. Kan man faktisk la være å spise frokost, om man ønsker å å gå for periodisk fasting. Verre er det ikke.
Helseeffekt
Ved periodisk fasting kan man oppnå en rekke helseeffekter som er bra for helsa. Bedre søvn, lavere kolesterol, lavere vekt og bedre hukommelse. At man kanskje også lever lenger, er noe forskerne har forsøkt å finne svar på, men langtidseffekten vet man for lite om, ennå.
Forskningen vi har til nå støtter bruken av faste for å bedre helsa til mennesker med overvekt eller fedme, men det trengs flere langtidsstudier for å avgjøre viktige spørsmål om langtidsvirkningen, skriver forskerne
Forskning.no
Periodisk faste gir god helsegevinst om du klarer å bruke det som en livsstil, uten at det blir helt slavisk. Man bør gjøre andre ting enn å passe på å spise, innenfor visse tidsintervall også. Men er dette normalen du lever etter daglig og over tid – er du på god vei.
Husk at periodisk faste er ingen mirakelkur. Du bør spise riktig og sunt, være aktiv og kanskje til og med være i fysisk aktivitet, et par ganger i uken. Nettopp for å få økt helseeffekt gjennom din periodiske fasting.
Sist oppdatert 24. Jan 2022 | Publisert 24. Jan 2022 | Helse, Mat og drikke
Åtte sunne middager til hverdag og fest. Man må ikke spise usunt fordi om det er selskap, bursdag eller en annen spesiell anledning. Å bytte ut kjøttdeig med laks til fredagstacoen er nok til at det blir en sunn utgave. Verre er det altså ikke. Men det aller viktigste med et middagsmåltid – er at det smaker godt.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Slippen
Vi som skriver om mat finner inspirasjon fra hele verden, men også veldig lokalt. I Fredrikstad er det nær 100 spisesteder, de fleste i sentrum av Norges mest populære by. Her serveres det alt fra pizza til kebab, pølser og kinamat. Som seg hør og bør i en moderne storby.
Fredrikstad har også Norges beste fiskerestaurant,Slippen, som ligger vakkert til langt Glommens bredd, på Kråkerøy. Her får du alt som hjertet måtte begjære fra havet. Alt fra kremet fiskesuppe (må prøves), Boknafisk, Bacalao og ovnsbakt skrei. Om du ønsker å besøke Fredrikstad og Restaurant Slippen, anbefaler vi å bestille bord.
Nå var det ikke mening å lure på deg en tur til Fredrikstad, med et kamuflert reisebrev. Vi bare ønsker å fremheve at fisk, som middagsmåltid, er anbefalt av helsemyndighetene. Du bør ha minst tre, helst fire fiskemiddager per uke. Men fisk passer også perfekt som pålegg i matpakken.
Åtte sunne middager
Pasta, kylling og masse friske grønnsaker er en sunn og god middag for hele familien
Du bør prøve egg til middag én gang i uken. Gjerne i form som omelett med sunne ingredienser som tomater, paprika, løk, ruccula og skinke
Poteter er undervurder av mange. Poteten har få kalorier, men er rik på kalium, fiber og C-vitaminer. Dessuten kan poteten tilberedes på svært mange ulike måter, men unngå frityr-steking for ofte
Fisk i alle fasonger en sunne og gode middager – Fisken kan stekes, bakes, grilles og kokes
Du kan spise vegetarmat, selv om du ikke er veggis. Vegetarburger av sorte bønner og grovt brød inneholder få kalorier og smaker himmelsk
Hot tortilla-sandwich med tomatsalat, her behøver du kun tortilla-lefser, tomater, babyspinat og cheddarost, rødløk, balsamicoeddik og cherrytomater
Wraps kan brukes til hverdag og fest. Hva du fyller wrapsen med bestemmer du, men hva med sunne råvarer som kylling eller fisk? Smør wrapsen med lett-Creme Fraiche før du fyller den med snadder
Hørt om sunn pizza? Selvsagt finnes det. Med grovere bunn, mer grønnsaker og rene råvarer er mye gjort. Tomater, papira, sopp og løk er bra topping. Italienerne legger alltid på ost før topping – prøv deg fram
De fem sunneste matvarene du bør spise ofte, er blåbær, gulrot, havregryn, makrell i tomat og lettmelk med D-vitaminer
Åtte sunne middager til hverdag og fest kan altså være så mangt. Vi anbefaler å lete på vektklubb.no, for inspirasjon.
Ditt daglige brød
Fordi mye av det du spiser som du kanskje ikke tenker over til daglig – er sunt nok. Alle typer grønnsaker bra for helsen din. Og fyller du tallerkenen med halvparten grønnsaker, så er mye gjort. Ditt daglige brød bør være grovt, da kan du fråtse i pålegg som laks, kylling-pålegg eller makrell i tomat.
Velger du fullkorn pasta framfor tradisjonell pasta, så er du faktisk i mål. Kylling er et klokt valg og et sunt alternativ til middagen, og det tar liten tid å tilberede. Åtte sunne middager til hverdag og fest – kan være svært mye forskjellig. Sunt kan være både godt og fristende. Ikke være redd for å be venner på sunn mat.
Vi som skriver om mat har et ansvar i å formidle korrekt informasjon til våre lesere. Det betyr at vi må vite endel om det vi skriver og sørge for at du som leser ikke blir lurt. Derfor har vi alltid eksterne eksperter som kilde til våre artikler. Forskning.no eller Vektlubb.no er profesjonelle aktører vi stoler på å formidle fra.
Du finner matskribenter på hvert et gjøre i bloggosfæren, vær selektiv når du velger hvem du stoler på. Ikke alle er like seriøse, som du sikkert vet. Vi velger alltid å sjekke info før vi formidler.
Dropp slankingen
Hvor mye du veier spiller ingen rolle. kast badevekten ut av vinduet. den behøver du slett ikke mer. Skal du leve sunt og få et langt og meningsfylt liv, bør du gjøre en livsstilsendring. Bevege deg nok med mosjon eller trening. Og spise riktig, hver dag. Det betyr ikke at man ikke skal kose seg. Selvsagt skal man det.
Men kos er ikke nødvendigvis kaloriholdig mat. Noen ganger av og til er det selvsagt lov. Men man bør alltid være seg bevisst hva man spiser, om man skal makte å holde vekten under kontroll. Å gå ned i vekt kan alle klare. Å holde vekten nede over år, er og blir vanskelig for de fleste.
Har du faste og gode rutiner i matveien. Hvor du vet hva som er riktig for deg å spise og som gjør deg mett, så er du på riktig vei. Noen velger å faste i tidsintervall på 16 – 20 timer. Fordi forskning viser at det gir svært god helseeffekt.
Å vite man hva spiser, hva maten inneholder og hvilke konsekvenser det har for kroppen, er viktigere enn alle typer trening.
Sist oppdatert 20. Jan 2022 | Publisert 20. Jan 2022 | Helse
Treningssenterets sære personligheter som du snakker om når du kommer hjem. Fra de som har muskelspill i speilet, til de som stønner høyt, bevisst for hver kilo de løfter. Fra tenåringen som heller vil sitte på telefonen, enn å trene. Til den middelaldrende mannen med påbegynnende måne og litt for stor ølmage. Fellestrekkene for de aller fleste, at de egentlig ikke har lyst til å være der.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Kosthold
For de aller fleste, som tvinger seg selv til å gå på treningssenter, vil målsetningen være å bli litt sterkere og kanskje også lettere. Å gå ned i vekt er en kjensgjerning for mange på denne tiden av året. I januar er treningslokalene fulle.
I mai, er åtti prosent, minst, frafalt. Fordi man enten trener alternativt utendørs, eller har andre ting å gjøre enn å svette på et illeluktende treningssenter – når solen skinner. Husk at kostholdet ditt trumfer treningen – hver gang. Om du skal slanke deg.
Brenner man flere kalorier enn man får i seg i løpet av en dag, vil man redusere vekt på sikt. Så enkelt og genialt er det egentlig. Lettere sagt enn gjort, men det handler faktisk mer om hva man putter i munnen, enn hvor mange kalorier man lykkes å forbrenne.
Å spise riktig over tid har en langt større betydning om vektreduksjon er målet. Du kan gjerne trene for å få en sterk kjernemuskulatur. Få bedre kondisjon eller strammere rumpe. Ja, visst. Men å trene for å bli tynnere og holde vekten nede, krever betydelig mer enn bare trening.
Lystbetont
Treningssenterets sære personligheter finnes over alt. Enten man trener i gruppe med andre, såkalte fellestreninger. Eller man trener alene, med eller uten instruktør. Instruktøren selv, kan noen ganger være irriterende nok. Dyrt er det også å bruke egen PT. (personlig trener) Så tenke deg godt om før du velger det alternativet.
Når du trener er det viktig at gjør det på en lystbetont og positiv måte, slik at det ikke blir bare et ork.
Sliter du deg gjennom hver økt som en mare, der du hater hvert øyeblikk – vil du droppe den type trening, ganske raskt.
Når du allikevel vet hvor mye kalorier du brenner ved å presse deg gjennom harde øvelser, men som gir det motivasjon. Situps, vekter, økt oksygenopptak ved løping på mølle, roing eller ellipsemaskin – gjør kroppen din godt. Hver gang.
Til og med nye sko eller nytt treningstøy, kan være en liten boost som gjør det mer lystbetont for deg å trene. Eller hva med å ta med deg en person du liker å gjøre ting sammen med? Det kan være en kollega eller kjæreste og.
Lar du deg irritere over andres metoder eller folk som tar for mye plass på treningssenteret. Gå deg en liten runde, gjør andre øvelser så kan det hende vedkommende har forlatt lokalet når du kommer tilbake. og det er faktisk lov å si fra, om det blir for mye bråk eller trøbbel med én person.
Planken
Det er kanskje fokuset på kaloriene som for mange nordmenn kommer i veien for mye annet. Mange eksperter mener at man bør heller måle vekt, midjemål, rumpe, lår og bryst, når man skal se hvor mye kroppen endrer seg. Om målsetningen er vektreduksjon.
Men det er altså planken som brenner kaloriene best og gir deg stram og sterk kropp. Fordi du bruker og trener kjernemuskulaturen på riktig måte. Planken er en hard øvelse og du står neppe mer enn noen få minutter, men den styrer kjernemuskulaturen din og er derfor en viktig øvelse.
Man bør også tenke på hvordan man sitter når man jobber, når man ser på TV eller sitter og leser, og hvilken holdning man har. Men legg til grunn det som er viktigst for deg, det er hva du spiser over tid.
Å ha en rett og fin rygg når man sitter på hjemmekontor eller er på jobb, er faktisk veldig viktig. Ryggen og ryggsøylen er det som holder kroppen oppreist. Denne blir styrket gjennom regelmessig trening gjennom å ta planken. Og denne formen for trening forebygger slitasjer og skader senere i livet.
Særinger
Treningssenterets sære personligheter, kan bli irriterende nok, når de kommer i flokk. Eller er mange nok.
Enten det er en instruktør som skal ha en hel hær med treningsglade husmødre i sirkeltrening. Eller det er den feminine treningsinstruktøren som selv har litt for trang tights. Som roper så høyt og engasjert at det skjærer i ørene: “Nå kjører vi på dere! Bra, Joacim, opp og stå på sykkelen!”
For å unngå å selv bli en av særingene på treningssenteret. Bør du passe på å ‘blende inn’ i mengden. Være som de fleste andre. Ha propper med egen musikk i ørene, slik de andre har. Og gå gjerne med caps, gutter. Det er både kult og veldig vanlig.
Jenter som speiler seg i stedet for å trene, kommer vi ikke unna. Mange speiler seg åpenbart når de trener også, det er derfor det er speil der, helt åpenbart. Slik at man ser at man ikke gjør feil ved løft og bevegelser som kan forårsake skade.
Men de aller verste, som er mest upopulære på treningssenteret, det er de som sitter på mobiltelefonen, på et treningsapparat, som du gjerne skulle ha brukt. Da er det bare én ting å gjøre. Be vedkommende å finne på noe annet. Eller gå hjem.
Slik er innreise-reglene til Norge nå. Du sitter et sted i Østfold, eller Viken som det nå er omdøpt til, å vurderer en reise til Sverige. Du er higen på billig bacon, mer billig vin, øl og kjøttdeig. Men er usikker på hva som skal til for å komme seg over grensen, og ikke minst hjem igjen. Det er faktisk enklere enn du kanskje tror, men du må planlegge i god tid. Her er de nye bestemmelsene medio januar 2022.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Testing
Om du er vaksinert med tre vaksiner, om du har vært smittet er av samme karakter. For du får ikke den tredje vaksinen, om du har vært syk – med det første.
Er du norsk og har vært i Sverige for å handle, besøkt venner eller egen bolig, så er reglene de samme når du skal hjem. Du må testes etter ankomst.
Alle som reiser inn til Norge må registrere seg før ankomst til Norge, dette gjelder også norske borgere.Alle som kommer til Norge må i utgangspunktet teste seg etter ankomst, uavhengig av vaksinasjonsstatus.
Regjerningen.no
Hovedregelen for alle nordmenn, uansett status, om du er vaksinert eller ikke, er at man skal testes. Unntaket er barn under 16 år. Det er altså et krav om testing etter ankomst Norge, fra myndighetene.
Nye og gamle Sviensunds bro Foto: Rainer Prang
PCR-test
Slik er innreise-reglene til Norge nå, du må altså teste deg uansett hvor du kommer inn i Norge. Er det stengt på teststasjonen, eller det ikke er bemannet på grenseovergangen du kommer, er du pålagt å ta selvtester. Og gå i karantene om det slår ut på smitte av SARS-CoV-2, innen 24 timer etter ankomst.
Du kan selv velge å reise til en annet testsenter for å ta testen, men det må altså skje innen gitt tidsintervall.
Er det utslag på testen (to streker, betyr at du er smittet) så skal du ta en PCR-test, snarest mulig. Og senest innen et døgn.
Årsaken til testing eller selvtesting er åpenbart en viss kontroll på smitte og hvor smitten kommer fra.
Omikron er på vei til å bli redning for verdens befolkning, fordi den gir kun moderat sykdom, for de fleste. Færre blir innlagt på sykehus og samfunnet åpner sakte, men sikkert opp. Slik blir det også i Norge, kanskje allerede i løpet av februar, til tross for økt smitte.
Registrering
Innreisende over 16 år skal registere sin innreise før ankomst Norge. Dette er viktig. Du bør altså planlegge såpass at du får gjort registreringen tre døgn før du krysser grensen til Norge. Du kan altså ikke ta en på-sparket-tur til Sverige – og tro du slipper unna med det.
Reisen din skal altså registreres her, tidligst 72 timer før du er på vei inn i Norge.
Etter fullført registerering, mottar du en kvittering som skal medbringes og forevises politiet på grensen.
På HelseNorge.no finner du mer info om regler og unntak for disse, for innreise. Slik er innreise-reglene til Norge nå. Det er foreløpig ikke fritt fram.
Vi anbefaler altså at du planer legge godt før du går på jakt etter gode tilbud på svenskegrensen. Og setter deg inn i de litt uoversiktlige reglene som råder.
Trøste deg med at det er kun snakk om tid, før alle lover og regler om testing før innreise – er borte. Da kan du reise fritt til og fra Sverige som i sommer og før pandemien. Det kan være lurt å vente til dette er et faktum.
Siste kommentarer