Sist oppdatert 15. May 2025 | Publisert 15. May 2025 | Krig, Samfunn
Norge en del av verden. Og verden er et farlig sted for alle. Nå er “verdensuret” nærmere midnatt enn noen gan. Det bryr at en storkrig, kanskje den til og med må kalles Tredje verdenskrig. Er du forbedret på det som kan komme? Norge er endel av verden, til tross for at vi lever rimelig fredelig, som nabo til Russland.
Krig
Kan du ser for deg et scenario der vi er i krig med f.eks Russland eller en annen fremmed fiende? Der du og dine nærmeste kan risikere å bli faget, torturert, deportert, truet eller drept? Kan du se for deg å leve i frykt for bomber og granater hvert time av døgnet? Vi er foreløpig heldig her i landet.
Norge er en del av NATO og vi bli ikke lett rammet av den grunn. Men det gir ingen absolutt garanti.
En krig mellom Norge og Russland ville ha vidtrekkende og alvorlige konsekvenser, både for Norge som nasjon og for hele det europeiske og globale sikkerhetsbildet. Her følger en grundig gjennomgang av hva slike konsekvenser kan innebære, inndelt i flere hovedområder: militære, politiske, økonomiske, sivile og internasjonale konsekvenser.
Norge har en relativt liten, men profesjonell forsvarsstyrke sammenlignet med Russland, som har en av verdens største militærstyrker. En direkte militær-konflikt vil derfor innebære at Norge raskt blir presset, spesielt i Nord-Norge hvor avstanden til den russiske grensen er kort.
Det er sannsynlig at Russland vil forsøke å ta kontroll over strategiske områder som Finnmark. Og muligens baser som Andøya og Bodø, for å svekke NATOs evne til å operere i Arktis.
b) NATO-artikkel 5
Norge er medlem av NATO, og en russisk angrep ville mest sannsynlig utløse Artikkel 5 – prinsippet om kollektivt forsvar.
Det betyr at andre NATO-land, inkludert USA, vil komme Norge til unnsetning. Dette vil eskalere konflikten til en større europeisk eller til og med global krig, noe som øker risikoen for kjernefysisk opptrapping. Norge en del av verden, det må vi bare innse.
c) Sabotasje og cyberangrep
Russland har et sterkt cyberapparat og vil sannsynligvis bruke det til å lamme norsk infrastruktur: strømnett, vannforsyning, banktjenester, kommunikasjonssystemer og helsevesen. I tillegg kan sabotasjeaksjoner på norsk jord – for eksempel mot oljeplattformer eller satellittsystemer – føre til stor skade og usikkerhet.
2. Politiske konsekvenser
a) Unntakstilstand og begrensning av sivile rettigheter
Ved krig vil regjeringen kunne erklære unntakstilstand. Det vil bety at myndighetene får utvidede fullmakter til å styre utenfor det normale demokratiets rammer. Pressefrihet kan bli begrenset, og sivile rettigheter kan bli midlertidig innskrenket for å ivareta sikkerheten.
b) Intern politisk uro og mistillit
En krigssituasjon vil utfordre det politiske samholdet i landet. Folk kan miste tilliten til myndighetenes håndtering av situasjonen, særlig hvis det kommer frem at Norge ikke var godt nok forberedt. Samtidig kan det oppstå sterkere nasjonalisme og krav om økte militære bevilgninger.
c) Økt politisk samarbeid i NATO og Norden
Krig med Russland vil styrke det politiske båndet mellom Norge og allierte, særlig Sverige og Finland (som begge nå er med i NATO), samt med EU. Man vil se økt koordinering, deling av etterretning og felles militær strategi.
3. Økonomiske konsekvenser
a) Kollaps i økonomien
Norsk økonomi vil lide sterkt. Krig fører til stans i normal produksjon, investeringene stopper opp, og markedene raser. Oljebransjen – som er ryggraden i norsk økonomi – vil være et mål for russisk sabotasje. Om olje- og gassproduksjonen rammes, vil ikke bare Norges økonomi, men også Europas energisikkerhet, stå i fare.
b) Økt statlig pengebruk og gjeld
Kostnadene ved krig er enorme. Staten vil måtte bruke store summer på forsvar, beredskap, nødhjelp og gjenoppbygging. Dette fører ofte til underskudd på statsbudsjettet og økt statsgjeld.
c) Inflasjon og knapphet på varer
Med stengte grenser, ødelagte forsyningslinjer og importproblemer vil prisene stige, og enkelte varer – som medisiner, drivstoff og matvarer – kan bli mangelvare. Dette vil skape sosial uro og nød.
I en moderne krig er det ikke bare soldater som rammes. Sivile blir ofre for bombinger, rakettangrep, og andre krigshandlinger. Dersom Russland angriper med luft- eller missilangrep, kan norske byer og tettsteder bli truffet, med mange drepte og skadde som resultat.
b) Massiv flyktningstrøm
Mange nordmenn vil måtte forlate sine hjem, særlig i nord. Man kan få interne flyktningstrømmer sørover i Norge, samt at noen forsøker å flykte til utlandet. Samtidig kan det komme flyktninger fra Finland eller Baltikum hvis konflikten sprer seg.
c) Psykiske og sosiale traumer
Krig setter dype spor i befolkningen. Frykt, sorg, tap og uvisshet vil prege hverdagen. Det vil være et økende behov for psykisk helsehjelp, og samfunnet kan oppleve en varig tillitskrise.
5. Internasjonale konsekvenser
a) Global ustabilitet og stormaktskonflikt
En krig mellom Norge og Russland kan raskt involvere flere NATO-land og Russland-allierte som Kina eller Iran. Dette kan føre til en ny verdenskrig, eller i det minste en langvarig kald krig 2.0, med økt våpenkappløp og diplomatiske brudd. Norge en del av verden – en verden som står i brann.
b) Trussel om kjernefysisk eskalering
Russland har atomvåpen og har tidligere signalisert vilje til å bruke dem dersom landet opplever eksistensiell trussel. Selv om det ikke skjer, vil risikoen alene skape panikk og frykt over hele verden.
c) Endringer i internasjonale allianser
Mange land vil måtte ta stilling – er de på NATO eller Russlands side? Dette vil kunne forandre det globale geopolitiske landskapet. Små land som tidligere har vært nøytrale, kan bli tvunget til å velge side.
6. Langsiktige konsekvenser
a) Gjenoppbygging og gjenforening
Etter en krig vil Norge måtte bruke mange år på gjenoppbygging. Infrastruktur, økonomi og psykologisk helse vil trenge lang tid på å normaliseres. Samtidig kan det oppstå økt solidaritet og fellesskapsfølelse.
b) Økt militær tilstedeværelse i nordområdene
Selv etter en eventuell våpenhvile, vil nordområdene forbli et spenningsområde. NATO vil trolig etablere flere faste baser og installasjoner i Nord-Norge, for å hindre fremtidige angrep.
c) Endret nasjonal identitet
En krigserfaring former en nasjon. Norge vil komme ut av konflikten med en ny forståelse av sin rolle i verden – kanskje som en mer aktiv aktør i internasjonal sikkerhetspolitikk, og med en sterkere forsvarsvilje i befolkningen.
Konsekvensene
Konsekvensene av en krig mellom Norge og Russland vil være katastrofale på mange nivåer: militært, økonomisk, politisk og menneskelig. Norge er et lite land i en geopolitisk utsatt posisjon, men har også sterke allianser og stor strategisk betydning.
En slik krig vil neppe være isolert til de to landene – det vil være starten på en større konflikt som kan få globale konsekvenser. Nettopp derfor er diplomati, alliansebygging og forsvarsevne så kritisk for å forhindre at et slikt scenario noen gang blir virkelighet.
Er du redd for livet? Det er dessverre veldig mange nordmenn som er det. Livredd for hva morgendagen bringer. Redd for hva andre tror, tenker og mener om deg. Hva er viktigst? At du har det bra, eller at andre skal like deg? Om du er redd for å leve, bør du ta grep i dag. For din egen skyld.
Selvmord løser ingen problemer for noen, men skaper store problemer og sorg for mange andre.
Nordmenn er livredd livet og finner ingen løsninger på å leve det. Da er det krevende å stå opp hver eneste dag og vanskelig å gjøre det minste. Søker man ikke råd og veiledning da, kan det går riktig galt.
Mange unge som makter å ta tak i eget liv, lykkes fordi de til slutt får profesjonell hjelp. Kanskje er det nok å snakke med en voksen man stoler på. En lærer, en mor eller kanskje kan pappa være den som skjønner alvoret og hjelper deg videre.
Forskning viser at svært mange unge nordmenn, unge voksne også, begynte å gå til psykolog rundt 2010. Mange gikk for å få hjelp før dette også, men tallet formelig eksploderte på denne tiden. Hvorfor? Fordi da kom de fleste sosiale medie-plattformene. Instagram, Facebook, noe før, Snapchat og senere, Tik-Tok.
Her fikk man se og oppleve andre menneskers liv på godt og vondt.
Tilsynelatende, perfekte mennesker, med vakkert utseende, fyldige lepper og perfekte tenner.
De unge lot seg imponere og fikk nye forbilder de gjerne ønsket å kopiere. Før dette hadde vi allerede fått bloggerne, som jo også påvirket unge sinn til å ta Restylane i leppene, rumpe-implantat og tro at, bare man var tynn nok, så ble livet perfekt.
Er du redd for livet?Da bør du ta det første skrittet selv til å komme deg videre. Livet bør nyes, ikke fryktes.
Internett generelt og sosiale medier spesielt, er i utganspunktet en fantastisk oppfinnelse. Men revolusjonen har jaggu mye dritt med seg også. Du er jo mer enn bra nok uten fyldige lepper og kritthvite tenner. Hvor viktige er det hva andre mener om deg, er det ikke viktigere at du, selv er fornøyd?
Sosiale medier bør brukes positivt, ikke tro på alt du ser og leser. Vær selektiv og dropp de “perfekte” bildene på Instagram. Du blir faktisk lurt om du tror at noen lever perfekte liv, ingen gjør det.
Nordmenn er livredd livet, påvirket av sosiale medier.
Å være redd er ubehagelig og skummelt. Men å være bekymret behøver ikke være den samme følelsen. Hvis man klarer å se at egen frykt, har med egne tanker å gjøre. Og ser at man ikke tenker rasjonelt, kan man snu frykten og kanskje angsten.
Alt du går rundt og er engstelig for, er sannsynligvis ubegrunnet frykt. Du er redd for å bli ensom og forlatt, men du har jo både venner og nær familie. Du er redd for å ikke ha penger til mat, men da sørger staten for å gi deg penger.
Krig
Hvis du er redd for at krigen i Europa og i Midtøsten skal påvirke deg negativt, hver dag. Da bør du ta en prat med noen som har greie på storpolitikk. Sjansen er fortsatt svært liten for at Norge havner i en krigssituasjon, dessuten er det lite du og vi kan gjøre med det. Det vil sannsynligvis gå bra.
Nordmenn er livredd livet, helt uten grunn. I hvert fall foreløpig.
Velger man å fjerne frykten for saker man ikke kan få gjort noe med. Så er mye gjort.
Er du redd for å dø av kreft så bør du stumpe røyken, spise sundt, mosjonere regelmessig og leve et ellers normalt liv. Så vil det gå bra. De aller fleste får jo ikke kreft. Noen gang.
Skal vi komme med noen gode råd til deg som sliter. Legg vekk mobilen, løft blikket, se framover og senk skuldrene. Vi gjentar: Skriv dette opp på en lapp og heng den opp på kjøleskapet.
Legg vekk mobilen, løft blikket, se framover og senk skuldrene.
Bruk sosiale medier som en venn – ikke som din fiende.
Menneskers aller største frykt handler ofte om de nære ting. Som forelder frykter du at det skal skje noe med ektefelle eller egne barn. Deretter kommer frykt for ulykker eller sykdom som rammer en selv eller sine nærmeste. Eller man frykter for å miste jobben eller får økonomiske problemer som ofte henger sammen.
Estimated reading time: 6 minutter
Ensomhet
Videre kan frykt være noe man sliter med til daglig. Frykt for krig, naturkatastrofer, blind vold eller plutselig død.
Det som skiller oss mennesker fra andre skapninger er at vi føler empati, kjærlighet og sorg på en helt håndfast måte. Samtidig er frykten med på å holde oss unna de aller største fare. Vi skjønner, de fleste av oss, hva som kan være farlig nok til at vi styrer unna.
Ensomhet er faktisk et samfunnsproblem som rammer mennesker i alle aldre og alle samfunnslag. Til og med mennesker som har mange rundt seg, hver eneste dag, kan kjenne på voldsom ensomhet – merkelig nok.
Frykt er en universell følelse som har eksistert i menneskeheten siden tidens begynnelse.
Den fungerer som en beskyttelsesmekanisme som advarer oss om potensielle farer og hjelper oss å overleve. Men frykt kan også være irrasjonell og overveldende, og noen ganger kan den definere hele samfunn og kulturer.
I denne artikkelen vil vi utforske menneskehetens største frykt, hvordan den har utviklet seg over tid, og hvordan den påvirker oss i dag. Kjenner du deg igjen?
Fryktens evolusjon
Fra en evolusjonær synsvinkel har frykt vært essensiell for menneskets overlevelse. Våre forfedre levde i en verden fylt med farer som rovdyr, naturkatastrofer og rivaliserende stammer.
De som kunne reagere raskt på truende situasjoner hadde større sjanse for å overleve og reprodusere. Denne overlevelses-mekanismen ble nedarvet og er fortsatt til stede i oss i dag. Du har kanskje din egen “Styggen på Ryggen” selv, med jevne mellomrom? Eller i visse situasjoner?
Universell frykt
Selv om mange frykter er universelle, som frykten for død, smerte og det ukjente, varierer mange frykter fra kultur til kultur.
I noen samfunn er frykten for å miste ære eller status overveldende, mens andre frykter naturkatastrofer som jordskjelv eller tsunamier mer. Dette speiler de spesifikke utfordringene og verdiene som er fremtredende i forskjellige samfunn.
Menneskers aller største frykt kan handle om de aller nærmeste ting. Eller at menneskeheten er i fare for å bli utryddet. Begge deler er i grunnen berettiget, for vi skal jo alle dø. Det er det viktig å være seg bevisst, tidlig i livet.
Ny frykt
I dagens samfunn har teknologiske og sosiale endringer skapt nye typer frykt. Noen av de mest fremtredende inkluderer:
Frykt for klimaendringer: Med økende bevis på menneskeskapt global oppvarming og dens potensielle katastrofale konsekvenser, har klimaendringer blitt en av de største kildene til kollektiv angst. Ekstreme værhendelser, stigende havnivå og tap av biologisk mangfold er konkrete trusler som mange mennesker frykter.
Frykt for teknologi: Mens teknologi har brakt enorm fremgang, har den også introdusert nye typer frykt. Kunstig intelligens (AI) og automatisering truer med å erstatte mange arbeidsplasser, og det er en utbredt bekymring for personvern og sikkerhet på grunn av overvåkningsteknologier og cyberangrep.
Frykt for pandemier: COVID-19-pandemien illustrerte hvor raskt en ny sykdom kan spre seg globalt og forårsake omfattende lidelse og død. Frykten for fremtidige pandemier er nå mer reell enn noen gang, med økt bevissthet om hvor sårbare våre globale helsesystemer kan være.
Frykt for sosial uro: Politiske og sosiale omveltninger, som protester, opprør og terrorisme, skaper en følelse av ustabilitet og uforutsigbarhet. I en stadig mer globalisert verden kan konflikter i ett land raskt påvirke resten av verden.
Frykt aktiverer kroppens “fight or flight”-respons, som utløser frigjøring av stresshormoner som adrenalin.
Dette fører til økt puls, rask pust og en rekke andre fysiologiske endringer som forbereder kroppen på å håndtere trusler. Selv om denne responsen kan være livreddende i akutte situasjoner. Og stress kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser, inkludert svekket immunsystem og hjertesykdommer.
I tillegg til mentale helseproblemer som angst og depresjon.
Håndtering
Å håndtere frykt effektivt er viktig for å opprettholde mental og fysisk helse. Her er noen strategier:
Kunnskap og informasjon: Å være godt informert om fryktens årsaker kan redusere usikkerhet og hjelpe oss med å ta fornuftige beslutninger. For eksempel kan forståelse av klimaendringer og deres effekter føre til handlinger som reduserer vår egen miljøpåvirkning.
Mindfulness og meditasjon: Disse teknikkene kan hjelpe med å roe sinnet og redusere stressnivåer. Ved å fokusere på øyeblikket kan vi unngå å bli overveldet av frykt for fremtiden.
Sosial støtte: Å snakke med venner, familie eller terapeuter om våre frykter kan gi oss nye perspektiver og løsninger. Sosial støtte kan også gi en følelse av tilhørighet og trygghet.
Fysisk aktivitet: Regelmessig trening er kjent for å redusere stress og forbedre humøret, noe som kan bidra til å håndtere frykt bedre.
Fremtiden
Frykt vil alltid være en del av den menneskelige opplevelsen, men hvordan vi håndterer den kan endres.
Teknologiske fremskritt, bedre utdanning og økt globalt samarbeid kan hjelpe oss med å adressere mange av de fryktene vi står overfor i dag.
Samtidig vil nye utfordringer og trusler uten tvil oppstå, og vår evne til å tilpasse oss og finne innovative løsninger vil være avgjørende. Menneskehetens største frykt er mangfoldig og kompleks, men den er også en del av det som gjør oss menneskelige.
Frykten driver oss til å overleve, tilpasse oss og forbedre våre omgivelser.
Ved å forstå og håndtere vår frykt på sunne måter, kan vi leve rikere og mer tilfredsstillende liv. Frykt er ikke bare en byrde, men også en kilde til styrke og motivasjon for fremgang.
Sammen er vi sterkere.
Bruk kommentarfeltet og fortell oss om din verste frykt i livet.
Sist oppdatert 14. Jun 2024 | Publisert 14. Jun 2024 | Krig
Kan du Forsvarets slagord? Vet du hva det betyr og hvorfor det har den ordlyden det har? Statsminister Jonas Gahr Støre fortalte nylig fra Stortingets talerstol, at vi bør ikke gå og frykte krig. Men han sa også at vi lever i en farlig tid. Underforstått at Norge kan, i verste fall – havne i militære konflikter med en utenforstående nasjon.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Norge
En nasjon som ønsker å forsøke å ta norsk territorium, eller overta hele nasjonen. Eksempelvis, slik Putin har forsøkt å ta Ukraina med makt og terror. Russland gikk inn i Ukraina med påskudd om at de var nazister. Putin kan bruke ulike argumenter for å gå inn i andre naboland. Norge er et av disse landene.
Kan du Forsvarets slagord? Slagordet er: For Alt Vi Har og Alt vi Er. Husk det.
Hva er DU villig til å gjøre for Norge, om vi skulle komme til det stadiet at Nasjonen må forsvares? Er du villig til å dø for Norge? Har du tenkt tanken? Vi spør ikke bare dere menn. Kvinner kan og bør selvsagt, også delta i en eventuell væpnet konflikt, der Norge blir angrepet.
Har du tenkt tanken? Du har sett bilder på TV fra krigshandlinger fra ulike deler av verden. Men kanskje tenkt, dette gjelder ikke meg, det gjelder alle andre. Krig kan vel ikke ramme trygge Norge? Vi ble rammet av terror, terroristen sitter bak lås og slå, så vi er vel ferdig med det der. Om du tenker sånn, er du naiv.
Krig kan ramme alle. Og krig kan ramme Norge, igjen.
Vi skriver ikke dette for å skremme deg. Det ville ha vært dårlig gjort. Vi skriver dette for at du skal våkne opp.
Hva er krig? Krig er ondskap, satt i system for å vinne over en motstander. Som i sjakk. Kongen er spillets viktigste brikke. Blir kongen slått, har du tapt. Norges konge, hans Majestet kong Harald er general og Forsvarets overhode.
Hva er du villig til å bidra med om Norge skulle bli angrepet og rammet av en svært alvorlig og væpnet konflikt? Best kjent som krig. Er du villig til å dø for landet ditt? Både kongen og statsministeren forventer at du er villig til å gjøre alt for nasjonens sikkerhet.
Også kjempe for fedrelandet. Altså reise fra familien, jobben, huset ditt og kjempe med livet som innsats. Akkurat som på TV. Har du tenkt den tanken? Er du mentalt og fysisk skikket til å ta i et våpen, ta ladegrep og fyre av? Og dermed drepe et annet menneske for å forsvare Norge? Det er som sagt forventet av deg.
Det er heldigvis ikke særlig sannsynlig, at Norge havner i en slik situasjon, akkurat nå. Men Norge har vært i krig tidligere. Norge har blitt angrepet og befolkningen måtte forsvare seg. Slik verden er i dag, er det dessverre langt mer sannsynlig at vi havner i en krig igjen, enn for bare noen år siden.
Nato
Med Nato i ryggen, er Norge litt vanskeligere å angripe for andre nasjoner. At både Finland og Sverige har blitt medlem av Nato den siste tiden, er også betryggende for oss. Men det gir ingen garanti for at en eventuell fiende lar være å forsøke å ta Norge av den grunn.
Vi har en kystlinje en hver stormakt skulle like å ha, og vi har oljen som gir oss betydelig inntjening og verdier.
Og vi har store havområder som mang en nasjon misunner oss.
Det alene vil ikke gi andre nasjoner grunnlag for å skulle okkupere Norge. Men hva Russlands president Vladimir Putin tenker, vet ingen i Norge. Og svært få trodde han ville gå inn i Ukraina. Derfor bør vi gjøre alt vi kan for å være så godt forberedt som mulig – om det utenkelig skulle skje. At Norge ble rammet av krig, igjen.
Vår kjære konge er altså Forsvarets øverste sjef. Forsvarets slagord er: For Alt Vi Har og Alt vi Er.
Kongens slagord er det samme som sin bestefar og fars slagord: Alt for Norge. ALT.
Sist oppdatert 18. Jan 2024 | Publisert 18. Jan 2024 | Krig, Samfunn
139 mennesker er drept på Grünerløkka, minst 280 er skadet, mange av dem alvorlig. En slik overskrift er utenkelig for de fleste av oss. Men vi er naive om vi tror at Norge, lille Norge, ikke skal havne i en alvorlig væpnet konflikt, med en fremmed nasjon.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Krig
Hver eneste dag drepes nemlig uskyldige mennesker, kvinner, barn, mødre, fedre og eldre. Både i Ukraina og i Gaza. Dessverre er krig og konflikter livsfarlig for sivile, som i utgangspunktet ikke har noe med konflikten å gjøre. Men de blir et våpen i krigføringen for å skape frykt og fortvilelse.
President Vladimir Putin sprenger bevisst boligblokker til himmels i Ukraina, for å skape, demoralisering, kaos og frykt. Det samme gjør Benjamin Netanyahu i Israel mot befolkningen i Gaza.
25000 mennesker er allerede drept siden 7. oktober, da Hamas gikk til angrep på Israel. Siden har Israel angrepet Gaza, med påskudd om å ta ut Hamas-personell som gjemmer seg blant de sivile, blant annet i ganger under sykehus og lignende.
Aldri før har det vært større sjanse for en storkrig i Midtøsten. Om det smeller der, vil det fort kunne utarte seg og påvirke gryende konflikter i Europa. Russland trenger neppe noen påskudd på å angripe flere av sine naboer.
Ønsker Russland å angripe Norge militært, vil mye av Oslo være et sannsynlig og naturlig mål.
139 mennesker er drept på Grünerløkka – en overskrift vi håper aldri blir til virkelighet.
Dessverre er det ikke lenger utopi, men en frykt vi bør ta inn over oss, all den tid det skjer i andre større byer. Både i Europa, men i aller høyeste grad i Midtøsten. Kriger kommer nærmere og nærmere.
Pakistan med lager av atomvåpen angriper Iran. Iran angriper Irak og Syria, USA og Storbritannia angriper Jemen. Og Israel er så krigs-hissig at de snart er villig til å gå til angrep på Libanon i tillegg til å legge Gaza i ruiner.
Norge er ikke i krig, nå i starten av 2024. Heldigvis, i hvert fall ikke ennå.
Med NATO i ryggen, skal det litt til for at noen nasjon tør å gå til angrep på et medlemsland. Men en storkrig i Midtøsten er umulig å kontrollere, da kan det eskalere raskt. Derfor er det viktig at vi tør å tenke tanken om det aller verste. For å være forberedt.
Heldigvis gjelder NATOs traktat, paragraf 5, for de Nordatlantiske områdene, fortsatt. Et angrep på en nasjon, anses som et angrep på alle. Ergo vil Norge ved et eventuelt militært angrep, få hjelp av NATO. Men en slik militær støtte vil neppe komme på timen. Det kan ta dager og uker før vår allierte er på plass.
Klarer Norge seg alene i opp til to uker, mot et eventuelt russisk, militært angrep? Neppe.
Planlegging
Har Forsvaret luftvernartilleri klart, om et luftangrep på Oslo eller andre byer klart? Ja, det er faktisk på plass, as we speak. Oslo er bedre beskyttet enn på 30 år grunnet militærøvelsen Joint Viking, som pågikk i mars i fjor. Om luftvernet ble permanent plassert eller fjernt igjen, er vi usikre på.
Vet du som bor på Grünerløkka, hvor nærmeste tilfluktsrom befinner seg? Det bør du faktisk finne ut av.
Vi skriver ikke denne artikkelen for å skremme noen, men for å få folk flest til å våkne opp. Mange nordmenn har denne uvanene med å se vekk for alt som er vondt og vanskelig. Er det noe som faktisk er nettopp det – så er det krig.
Vi anbefaler alle nordmenn å lese det udødelige diktet av Arnulf Øverland, “Du må ikke sove!”. Her har vi tatt ut de mest kjente linjene.
Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov å gå der og glemme!
Du må ikke sove! Av Arnulf Øverland
Europa i flammer, det er mange år siden andre verdenskrig. Men nå er vi på et farlig sted i historien. Norge har vært der før og kan havne der igjen. Vi må våkne opp og gjøre det eneste rette. Kjempe til siste mann og kvinne.
Sist oppdatert 21. Nov 2023 | Publisert 21. Nov 2023 | Samfunn
Er du forberedt på alvorlige kriser? Vi ser på nyhetene at Europa er i brann, krisene er mange og svært alvorlige. Enten det være seg krig, konflikter, naturkatastrofer eller terror. Alt kommer nærmere, men er vi ikke trygge her hjemme i Norge, da? Eller bør vi være bedre forberedt enn det vi er i dag?
Bergenet lesetid: 4 minutter
DSB
DSB mener vi bør være forberedt på å klare oss selv, med eget beredskapslager i minst én uke. Ikke tre dager som tidligere anbefalinger.
DSB står for Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap. Ekspertise for hva vi behøver å gjøre, for å være best mulig forberedt, når, om eller hvis vi havner i en krise.
Naturkatastrofene har rammet store deler av Norge de siste årene. Liv har gått tapt og store verdier har også forsvunnet. Kan man være forberedt på det?
DSB mener at verden rundt oss har endret seg så dramatisk, iht krigen i Ukraina og Israels angrep, og jakten på Hamas i Gaza. At vi bør være bedre rustet på at også nordmenn kan bli rammet av en alvorlig krise.
Selvsagt er det ingen direkte trussel mot nordmenn i Norge, at Israel og Hamas sloss i Gasa, eller at Russland fortsetter sitt overgrep mot Ukraina. Men verden blir et stadig vanskeligere sted å ferdes og leve i. Naturen blir vanskeligere å spå, vindene sterkere og nedbøren kraftigere.
Det bør vi ta konsekvensen av, alle som én.
Verden og livet slik vi har vært vant til å leve, har blitt mer uforutsigbart, noe som krever mer av oss i hverdagen. Vi må være mer på vakt enn tidligere. Både der vi bor, jobber eller går på skole.
Hva bør du gjøre nå, tenker du sikkert? For å være best mulig forberedt på dagene, ukene og årene som kommer.
Det er mange grunner til at noe uforutsett kan skje i ditt nabolag, som gjør at du ikke kommer deg til nærmeste matbutikk. Veiene kan være borte, oversvømt eller butikkene har måtte stenge grunnet langvarig strømbrudd. Da brenner det på dass, du må klare deg selv med det du har på lager.
Sørg for å ha nok vann tilgjengelig. Kjøp treliters-dunker, eventuelt lagre vannet på egne fat eller egnede beholdere. Du vil kunne klare deg uten mat, ganske lenge, men ikke vann. Vann brukes også til matlaging og for å opprettholde god hygiene.
Er du forberedt på alvorlige kriser? Du bør begynne med å ha tilgang på nok rent vann, det er faktisk livsviktig.
DSB anbefaler alle husholdninger å ha et lager på hele 9 liter vann, per person i sine nye anbefalinger. Gjerne mye mer, fordi man ikke vet hvor lenge en eventuell krisesituasjon varer.
Man bør legge på minnet at man behøver vann (ikke nødvendigvis drikkevann) til å trekke ned i toalettet.
Beredskapslager
Et beredskapslager bør inneholde følgende:
Ved/ parafin/ gass
Kontanter
Drivstoff/ rødsprit/ gass/ rødsprit/ parafin
grill/ kokeapperat
Lommelykt/ batteri/ radio m/ batteri/ mobillader til bilen
Mat for én uke, tørrvarer, sjokolade, hermetikk, kjeks, nøtter, tørrmat, pålegg med lang holdbarhet
Tilgang til varme klær, pledd, sovepose
Fyrstikker, lighter
Stearinlys, lommelykt, hodelykt med batterier
Folk flest bør ikke, i følge DSB, gå å frykte krig i Norge i dag. Men det kan skje uforutsette ting, som gjør at du ikke kan leve som normalt i en begrenset periode. Det er da et beredskapslager skal gjøre denne perioden overkommelig for deg og dine nærmeste.
Er du forberedt på alvorlig krise? Vel, du er herved advart.
Sist oppdatert 3. Oct 2023 | Publisert 3. Oct 2023 | økonomi
Sektorene du bør eie på børs i vinter. Enten du sitter i langsiktige fond eller enkeltaksjer, er det et par sektorer som utpeker seg i starten av høsten. Og som kan være gjennom vinteren og godt ut i neste år. Vi mener at både tank, og produkttank, samt bank og kanskje forsikring er trygge havner.
Aksjemarkedet
Årsaken til at vi mener at aksjer som Frontline PLC og Hafniaskal fortsette å stige er klar. Oljeprisen vil sannsynligvis fortsette og stige så lenge krigen pågår.
Særlig fra november og utover, vet vi at energiprisene øker og da særlig gass blir dyrere i Europa fra november av. Fordi gass brukes i sentral-Europa som energikilde.
Det var også i november i fjor at gassprisene var på sitt høyeste – og vi kan kanskje forvente en oljepris på godt over $100 per fat i vinter, om ikke før. Akkurat i skrivene stund er oljeprisen ned, men vi tipper at dette er bare forbigående.
Kursmålene på både Hafnia og Frontline har økt hos meglerhusene i takt med stigende kurser. Hafnia har et kursmål på langt over dagens kurs på 66 kroner. Frontline har fått et kursmål på 245 kroner av Pareto, der nåværende kurs er på 195,50.
Alt tyder på at aksjemarkedet skal videre opp – også på Oslo børs.
Du skal ikke se bort fra en korreksjon i markedet – allerede før jul, men noe krakk kommer neppe nå. Til det er det for mange positive signaler fra USA, til tross for økte renter også der. Og i Norge kopieres nærmest USA-markedet.
Til tross for uro og utfordringer i både Kina og grunnet krigen i Ukraina. Så vil ikke en tilnærmet nedgangsperiode komme før sent i 2024, kanskje ikke før 2025 – tror vi.
Bank
Bankene tjener gode penger nå og fram i tid på økte renter som vil vare lenge. Derfor er det også lurt å eie eksempelvis DNB-aksjen, fordi dette er et selskap som håver inn milliarder av kroner – hvert år. Og aksjens verdi stiger tilsvarende.
Også endel forsikringsselskap har gode marginer. Her mener vi at Gjensidige er best i klassen. Et selskap som har lagt stein på stein gjennom mange år. Og som har levert solide overskudd og utbytter til sine aksjonærer i mange år.
Bank og forsikring kan være den tryggeste havnen når resten av markedene faller. Men husk. Det er ingen garantier i å være i aksjemarkedet. Jo tryggere investeringer, jo større tap får du. Er du langsiktig i disse aksjene kan du tjene penger.
Vi eier aksjer i flere av disse omtalte aksjene. Vær forsiktig med å investere i aksjer på børsen. Du kan tape pengene dine.
Menneskehetens største trusler det neste århundre som vil kunne ta flest liv. Pandemien som rammet verden i januar 2020, best kjent som Koronapandemien – kostet nær 7 millioner mennesker livet. Hva som vil rammes oss i årene som kommet – vet vi heldigvis ikke. Men det vil utvilsomt være flere livsfarlige trusler som vil drepe mange. Kan vi forbedre oss på det aller verste? Neppe.
Bergenet lesetid: 4 minutter
Nødlager
Temaet om farene for menneskeheten i det neste århundret er både komplekst og dyptgående. Utviklingen av teknologi, klimaendringer, geopolitiske konflikter og sosiale utfordringer er blant de viktigste faktorene som kan påvirke menneskeheten i årene som kommer.
Rent vann, radio med batterier, tørrmat som tåler å lagres. Ved, parafinbrenner, kontanter, toalettpapir, fyrstikker, lommelykt, medisiner, gass og stearinlys. Hvor lenge strømmen blir borte, avhenger av alvorlighetsgraden av en eventuell krig eller naturkatastrofe.
Klimaendringer utgjør en av de mest akutte truslene for menneskeheten. Økende globale temperaturer, havnivåstigning, ekstreme værhendelser og tap av biologisk mangfold kan ha katastrofale konsekvenser for livet på Jorden. Dette kan føre til matmangel, vannkriser og masseutryddelse av arter.
Fortsatt økning i global oppvarming kan føre til alvorlige konsekvenser som ekstreme vær-hendelser, havnivåstigning, matmangel og økende konflikter om ressurser.
Menneskehetens største trusler det neste århundre kommer an på viljen til å lykkes politisk, både lokalt og globalt. Det hjelper så lite av halve Norge kjører Tesla om Kina fortsetter å kjøre på med kulldrift. i hvert fall fra et klima-ståsted.
Avansert teknologi, inkludert kunstig intelligens, bioteknologi og nanoteknologi, kan ha både positive og negative konsekvenser. Risikoen for misbruk, som autonome våpen, og potensielle uforutsette konsekvenser av menneskelig inngrep i naturen, kan true vår eksistens.
Kunstig intelligens
Ukontrollert kunstig intelligens (AI), cyberangrep, autonomi av dødelige våpen og teknologisk overvåking kan true personvern, sikkerhet og stabilitet. Finansielle kriser, økende gjeldsnivåer og ujevn fordeling av ressurser kan føre til økonomisk kollaps og sosial uro.
Territorielle konflikter, ideologiske kamper og geopolitiske rivaliseringer kan føre til væpnede konflikter og krig. Tap av biodiversitet og ødeleggelse av økosystemer kan true planetens økosystemtjenester som vi er avhengige av for vår overlevelse.
Hypotetiske scenarier som involverer utviklingen av en superintelligent kunstig intelligens eller teknologisk singularitet kan ha uforutsigbare konsekvenser for menneskeheten.
Fortsatt befolkningsvekst kan legge press på ressurser som vann, mat og energi, og skape sosiale og økonomiske utfordringer. Feil i kjernefysiske anlegg, kjemiske ulykker eller industrielle katastrofer kan føre til katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø.
Pandemier
Menneskeheten står alltid overfor risikoen for nye smittsomme sykdommer og pandemier. Globalisering og økt befolkningstetthet kan føre til rask spredning av smittsomme sykdommer, som vi har sett med COVID-19.
Økende sosial ulikhet, politisk polarisering og fragmentering av samfunn kan undergrave stabiliteten i nasjoner og internasjonale relasjoner. Dette kan føre til økt konflikt og til og med krig.
Økende etterspørsel etter ressurser som vann, mat og energi kan føre til økt konkurranse og potensielle konflikter mellom nasjoner og regioner. Og fortsatt spredning av atomvåpen, sammen med muligheten for utilsiktede utløsninger eller terrorisme, utgjør en vedvarende trussel mot menneskeheten.
I tillegg kommer alle trusler som vi ikke kjenner til i dag. Som kan være destruktivt og ødeleggende for menneskeheten. Derfor er det også mye riktig, i det Stephen Hawking sa i 2017. Vi må koloniser en annen klode, helst inne 100 år. Fordi vi er i ferd med å ødelegge den kloden vi bor på.
Det er viktig å merke seg at mange av disse farene er sammenkoblet, og løsningene krever samarbeid på tvers av nasjoner, sektorer og samfunn.
Menneskeheten står overfor store utfordringer i det kommende århundret, men det er også muligheter for å utvikle innovative løsninger og skape en mer bærekraftig fremtid.
Håpet ligger i vår evne til å handle proaktivt og kollektivt for å adressere disse utfordringene.
Sist oppdatert 17. Aug 2023 | Publisert 17. Aug 2023 | økonomi
Økte renter gir bekymringer hos folk flest. Nordmenn har blitt vant til svært lave renter over tid. Nå kan den nye normalen bli et betydelig renteløft som gjør Kari og Ola nordmann urolig for egen privatøkonomi. Faktisk er det verken as Norge, bankene eller markedets skyld, om du blør litt ekstra økonomisk i tiden som kommer.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Renter
Du burde ha forstått at de lave rentene vi har hatt i ti år, før eller siden måtte begynne å stige på et gitt tidspunkt. Nå er vi der vi advarte mot for ett år siden. Norges bank viser ingen nåde og forsetter å sette opp renten for å unngå økt inflasjon.
Nå har Norges bank satt opp renten ytterligere, til 4,0 prosent, og rentene skal videre opp i september. Dette er en varslet storm som noen har vært forberedt på, emn ikke alle. De vil slite lenge, de som ikke har tatt høyde for økte renter på sine lån.
Fra nyttår i fjor ble det meldt om frykt for økt inflasjon og at et resesjon i markedet var i emning. Det har foreløpig ikke skjedd, til tross for kraftig børsnedgang gjennom høsten 2022, så har det amerikanske markedet steget gjennom store deler av 2023.
Men nå tror mange eksperter at toppen er nord på børsene i USA, det skremmer alltid det norske markedet. Spesielt når eksperter begynner å shorte det amerikanske Wall Street-markedet, da bør alarmklokkene ringe høyt også her hjemme.
Å shorte betyr i korte trekk at man setter penger på at markedet eller enkeltaksjer skal falle i kurs.
Vargas12.com handler aksjer og fond hos Nordnet.no
10-åringen
Og når den viktige 10-åringen i USA i tillegg stiger, da er det virkelig fare på ferde, fortsatt ifølge ekspertene.
Tiårsrenten på amerikanske statsobligasjoner brukes som referansepunkt på de globale finansmarkedene.
Jo høyere 10-åring går, jo større frykt for at ting går i dass, både på kort og lang sikt. Ute som hjemme. Og nå er 10-åringen på sitt høyeste på lang tid. Skulle den fortsette å stige, vil presset på aksjemarkedet forsterke seg ytterligere. Noe som åpenbart er negativt for alle verdens børser, inkludert Oslo børs.
Da er det viktig å ha sparepengene sine i trygge fond eller i så bunnsolide aksjer som mulig. Som ikke lar seg påvirke nevneverdig av noen ytre faktorer. Alle aksje vil falle ved et krakk, vi vet, men det er de mest solide selskapene som alltid overlever – når det smeller. De aksjene bør du eie nå.
Amerikansk økonomi har gått bra i lang tid, arbeidsledigheten er lav og optimisme stigende. Men det er mørke skyer i horisonten, eller Donald Trump, kan det også kalles. Den jevne amerikaner er ikke dummere enn at hen forstår at en ny periode med sirkus Trump, kan bli helvete på jord.
Geopolitisk uro
Økte renter gir bekymringer som vil vare lenge. Hvordan den internasjonale økonomien reagerer, handler om det geopolitiske mønstret vi ser utvikle seg, dag for dag, måned for måned og år for for.
Krigen i Ukraina der Putin voldtar og ødelegger kornlagrene for å skape frykt og mulig mat matmangel. Og dreper uskyldige sivile, både kvinner og barn – vil fortsette så lenge Russland må innse tap eller at presidenten blir fjernet innenfra. Mye tyder på at det ikke skjer med det første, dessverre.
Klima og miljø-utfordringer, økte matpriser, stigende olje- og gasspriser samt stigende infusjon og økte renter – skaper problemer. Både her hjemme og i resten av verden. Krigen i Ukraina må få store deler av skylden for alle disse utfordringene, men ikke alle.
Handelskonflikter og økonomiske spenninger har også bidratt til den geopolitiske uroen. Konflikter mellom EU og land som USA og Kina har skapt usikkerhet rundt handelsavtaler og økonomiske forbindelser, som igjen kan påvirke stabiliteten i regionen.
Skulle marerittet virkelig inntreffe, at Donald Trump blir president i USA neste år, vil det kunne føre til langt større problemer enn de vi ser i Europa, Asia og i USA i dag.
Enn så lenge må vi holde på hatten og lommeboka og håpe at stormen løyer og vannet synker. Vinteren kommer uansett – da er det om å gjøre å være forberedt. Kjøp inn nok ved.
Sist oppdatert 10. Mar 2023 | Publisert 10. Mar 2023 | Helse, Psykologi
Bekymrer du deg for ofte? Kanskje så ofte at det blir en belastning for deg? Om du bekymrer deg for alt hele tiden, kan det til slutt gå over til angst og sykdom, men dette kan du kontrollere selv. Du må bare lære deg å tenke riktig, ikke la alle bekymringer bli en evig energilekkasje som gjør deg syk.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Valgets kval
Selvsagt kan man kjenne på det når man bruker tid på dagsrevyen eller overskrifter i media. Det finnes få lyspunkter, det kan bli for mye negative vinklinger som til slutt blir til håpløshet. Da blir veien lang og kronglete til et vellykket og meningsfylt liv.
Et liv fylt med livslyst, glede og positive høydepunkter er det mange ønsker seg.
Det lar seg sjeldent gjøre om bekymringene blir for mange. Bekymrer du deg for ofte? Det bør du forsøke å unngå. Forsøk å heller bekymre deg for det du kan gjøre noe med. Velg vekk det du ikke får gjort noe med. Ikke bruk tid på det.
Velg holdninger du kan dra nytte av, som ikke gjør deg syk av bekymring
Ingvard Wilhelmsen – Hypokonderlege
De fleste bekymringer for voksne kvinner og menn, handler om barna, økonomien, helsen, jobben eller en kombinasjon mellom disse. Kjenner du deg igjen? Du er redd for å få kreft, du er redd for at ektefellen skal gå fra deg og at barna ikke har det bra. Eller at egne foreldre skal bli rammet av plutselig sykdom eller død.
Dette er mer normale tanker enn du kanskje tror, de fleste har i mer eller mindre grad slike bekymringer.
Så vanlig er det, at det er blitt gjort til underholdning via podcaster, foredrag eller som TV-program. Vi kan kanskje le av det, men for den som rammes, med for store bekymringer – over tid. Er det alvorlig nok.
Virkemidler
Bekymrer du deg for ofte? Kan det være med på å forringe hverdagen din, gjøre deg sliten og nedstemt? Kanskje til og med deprimert? Da bør du ta grep i dag og gjøre noe med det, for din egen, men også andres skyld.
Hvilke virkemidler kan du ta i bruk selv, når du så vidt tør å gå ut av døra, fordi du er redd for at hele verden skal falle i hodet på deg. Du kan begynne med å skrive ned alt du tenker på når du legger deg om kvelden. Inkludert de bekymringene som omhandler alle andre enn deg selv.
På den måten får du silt ut alt du ikke får gjort noe med. Og det er dessverre det aller meste. Ei heller døden. Venn deg til tanken først som sist. Så er du ferdig med akkurat den bekymringen. Ikke tenk noe mer på det. Men alt det andre, kan være unødvendige bekymringer du slett ikke får gjort noe med.
De fleste reagerer med gru og vemmelse av krigens voldsomme bilder som ruller over TV-skjermen. Men det betyr ikke at du må være en del av den krigen. Norge er endel av NATO og det er lite som tyder på at landet skal rammes direkte av konflikten.
Det samme med dine aldrende foreldre. De har det nok bedre enn de fleste andre eldre i land vi kan sammenligne oss med. Og de har levd et langt liv og kan og passe på seg selv. Det du kan gjøre er å vise at du bryr deg. Dra ofte på besøk og si at du er glad i din mor og far.
Vi sier ikke at du ikke skal bry deg om verden rundt deg, men du behøver heller ikke bekymre deg for alt. Hele tiden.
Hjelpemidler
Siden du er så smart å ha brukt tiden på å lese helt hit, på vår blogg, skal du nok engang få noen gode råd. Ja, hjelpemidler, om du vil, til å få vekk noe av angsten og bekymringene du sliter med i hverdagen. Vi skriver som kjent til deg, for deg.
Her er noen hjelpemidler vi håper du kan få bruk for:
Lær deg i å gi mye mer faen i hva andre måtte mene om deg
Legg vekk sosiale medier og nyheter – øv deg på å legge vekk mobiltelefonen
Gi deg selv solide belønninger som lommeboka tåler
Tenk på positive ting du skal gjøre dagen etter – når du legger til å sove
Vær snill mot deg selv, gå på spa, ha ofte sex og onanere når du kan, spise og drikke godt
Vær sosial og omgås folk som gir deg god energi – kutt ut å omgås de som ikke gjør det
De fleste har helseangst, det kan du gjøre noe med – leve sunt og være i aktivitet, så går det bra
Drit i å “google” egne symptomer – er du faktisk syk, gå til fastlegen
Kjenner du en kul, kan det være ufarlig, men sjekk det – du dør ikke samme dag
De tankene som du har som katastrofetanker om egen helse, bør du revurdere å bruke tid på
Velg holdninger du kan dra nytte av, som ikke gjør deg syk av bekymring
Å dumme seg ut er ikke farlig, bare flaut, forsøk det
Tanker er bare tanker, ikke hendelser – ta kontrollen og tenk annerledes enn du har gjort til nå
Tør å være deg selv uten å frykte andres meninger
Bekymrer du deg for ofte?Det kan være helt unødvendig å bekymre seg flere ganger og ofte, for ting du ikke får gjort noe med. Forsøk å legge vekk de bekymringene som er en direkte energilekkasje i livet ditt.
Likte du denne artikkelen, eller andre artikler i det rikholdige arkivet på høyre side, meld deg på vårt nyhetsbrev. Det er gratis, helt ufarlig og du blir neppe særlig bekymret over å lese blant våre 8000 blogginnlegg.
Siste kommentarer