Slik spiser du riktig og fornuftig ut i fra hva som er bra for deg. Vi som skriver om mat, helse, nytelse og livet for øvrig, liker å fortelle leserne hva vi vet om kosthold. Du skal selvsagt uansett bestemme selv hva du ønsker å nyte. Enten det er ultraprosesserte produkter som Grandis, kaker og boller. Som gjør deg både overvektig og lat, eller om du velger å lytte til helsemyndighetene som vi viderefører informasjon fra.
Bergenet lesetid: 6 minutter
Ultraprosessert
Slik spiser du riktig, ved å velge gode og sunne råvarer som kommer rett fra kilden. Altså ikke er blandet med mange andre ingredienser. Vi er ingen eksperter på kosthold, men har interesse for å spise riktig, for å opprettholde en god helse.
Selvsagt bør du kose deg med en halvliter øl på bryggen, en solskinnsdag, eller en softis når du får lyst på det. Det er hva man spiser ofte, som er viktig å ha kontroll på. Klarer du å holde et strengt regime på kjøkkenet i de fleste hverdagene og kose deg, én dag i helgen, så er du på riktig vei.
Vi anbefaler våre lesere å spise så lite ultraprosessert mat som mulig, men det er også veldig vanskelig. Vi vet.
Fordi svært mye av det vi spiser, er blandet sammen med flere ingredienser. Prosessert mat kan være brød, ja, faktisk sunt brød, og. Så ikke ta alt som er prosessert i kategorien for usunt. Men det er stor forskjell på et sunt, grovt brød og lyse pølsebrød, som du legger fete og usunne pølser i. Er du med?
Å spise riktig er selvsagt svært individuelt for hver og én av oss.
Det som er riktig kosthold for deg, behøver ikke å være det for ektefellen din eller barna dine. Alt kommer an på ulike parameter. Alder, vekt, aktivitetsnivå og målsetning. Ønsker man å redusere vekt, bør man spise mindre enn en tenåring som trener og er under utvikling.
Om du vil gjøre alvor av nyttårsforsettet og få en langvarig livsstilsendring, som faktisk varer. Må du være innstilt på steinhard disiplin og holde deg til det du nå setter opp som mål. Da er det viktig å ikke gape over for mye. For da er det dømt til å gå galt, dessverre.
Å ville endre seg til det bedre er vell og bra, men det er ikke sikkert det er nødvendig heller. Kanskje er kroppen din og vekten helt innenfor normalen. Da er det helt opp til deg, og kun deg, å ville endre kurs. Å bli sterkere og bedre trent, behøver ikke bety vektreduksjon, dessuten så veier muskler mer enn fett.
En livsstilsendring er mer omfattende enn mange ser for seg. Den skal endre hvordan du har levd hele livet, til noe helt annet. Du skal kanskje både spise mindre, sove mer, trene mer og være deg bevisst for alt du putter i munnen – det kan være krevende, siden du skal holde denne endringen i mange år.
Sett opp en god plan og ta små steg på veien til en bedre utgave av deg selv. Du kan klare det, om du skjønner at det blir meget krevende og vil ta tid. De 10 viktigste tingene du spiser, bør fremme god helse, for kroppens skyld. Disse matvarene eller ingrediensene finner du lenger ned i denne artikkelen, jo vel bekomme.
Kosthold
Når vi snakker med fastlegen om kosthold, så får vi oss et par oppvåkninger. Kun én frukt per dag, for å unngå for mye sukker. Frukt skal man ikke velte i seg, av nettopp den åpenbare grunnen, fruktsukker. Clementiner, druer og banan, nei, fysjom. Det skal man ikke ha for mye av. Skjønner du utfordringen?
Til og med den mye omtalte Middelhavskosten, skal man styre unna. Det vil si, det befolkningen rundt Middelhavet dytter i trynet i dag – er verre enn hva nordmenn her hjemme på berget spiser. Maten de spiste på sytti, åtti og deler av nittitallet, ja. Det var skikkelig helsefremmende kost. Det som er opphavet til den sunne Middelhavskosten.
Samt at italieneren, franskmenn, grekere og spanjoler rørte seg langt mer før enn de gjør i dag. Slik som oss nordmenn. Ser du et italiensk barn i dag, kan det være minst like overvektig som et norsk barn på samme alder, fordi de spiser ultraprossemt mat med masse sukker – der også. Dessverre. Men ikke for 30 år siden.
Spiser man et kosthold som er variert, med belgfrukter, grovt brød, mer fisk enn rødt kjøtt, bær, nøtter, sunne oljer og meieriprodukter med lite fett. Så gjør man faktisk kroppen sin en tjeneste. Styrer man unna røyk, snus, sukker og alkohol – så har man en god oppskrift for et sunt kosthold.
Ifølge Vektklubb.no, VGs egen slankekanal, er det det vanlige trygge. Det du ble oppdratt til å tro var riktig, som faktisk er riktig i dag og. Spise grovt brød, mindre bearbeidet rødt kjøtt, mer fisk og være i bevegelse, som er løsning. Enkelt, men dog så krevende.
Pålegg
Det sunneste pålegget du finner i butikken, bør slett ikke sjokkere noen. Dette er for mange allmennkunnskap. Nordmenn er nok i verdenstoppen når det kommer til viten om ernæring, kosthold og riktig trening. Og hva som gjør at vi holder vekten nede, og hvilken mat som ikke er bra for oss.
Her er det du bør velge å putte i munnen, om du skal være sunn:
Kostholdsrådene er strengere enn noen gang. Og stadig flere eksperter peker på at fasting, eller periodisk fasting – kan være helsebringende. Du bør velge din framgangsmåte på et sunt og berikende liv, og spise det du mener er best for deg, når det passer deg.
Lytt til ekspertene, men velg din egen vei til kjøleskapet og baren.
Din tur å drukne i sommer? Eller tar du alle nødvendige forhåndsregler når du ferdes i, på og ved vann? Det er dessverre stor sannsynlighet for at nær 90 mennesker dør av drukning denne sommeren også, kanskje fler.Husk at det skjer ikke som på film, når noen drukner. Det er sjeldent veiving og roping. Bare stille død.
Bergenet lesetid: 5 minutter
Flest menn
All statistikk viser at det er for mange som tar for lett på den dødelige kombinasjonen alkohol og det å ferdes på vannet. Enten om bord i egen båt eller sammen med andre, ved elver eller sjøen.
Ofte blir den forulykkede funnet med åpen buksesmekk. Som betyr at vedkommende har falt i vannet før under eller etter et forsøk på å urinere. Og som de fleste vet. Det er et betydelig antall menn som leder denne dystre statistikken.
I følge Redningsselskapet, var det Av de 88 som druknet i 2020, var hele 72 menn og bare 12 kvinner. Fire barn i fra alderen ett til 12 år druknet samme år. 55 prosent druknet i sjøen, mens resterende druknet i elver og innsjøer. 20 voksne menn druknet fra båt i 2020, men året før var det 26 drukningsulykker fra båt. Hvor har du tenkt å drukne i sommer?
Noen å avse?
Har du noen å avse til årets drukningsdød? Du, eller noen i din familie kan bli en av mange i en allerede dyster statistikk hver eneste sommer i Norge. Folks mangel på kunnskap, respekt for elementene og manglende sikkerhetsutstyr er en viktig faktor for så mange ulykker. Og alkohol.
Dessverre er det fortsatt flest menn i påvirket tilstand som gjør det meste av den negative trenden.
Drukning i forbindelse med bading er den tredje vanligste ulykkestypen, også i 2020. Sju av totalt 12 drukningsulykker i forbindelse med bading skjedde under varmebølgen i siste halvdel av juni. Sju av de omkomne var barn og unge i alderen 7 til 25 år. KommunikasjonNTB.no
Vi skriver dette for å provosere deg til å forstå hvor farlig det kan være å ikke vise forsiktighet og måtehold på vannet, i båt, ved sjøen eller andre steder man kan drukne. Man bør alltid bruke ved om bord i båt. Og det er faktisk påbudt i bår som er mindre enn 8 meter. Hvor har du tenkt å drukne i sommer?
Les mer fra vårt rikhaltig arkiv på høyreside i menyen på førstesiden
Drukning
Din tur å drukne i sommer? Nordmenn har all den kunnskapen i verden om drukning og årsaken til denne tragiske måten å dø på. Allikevel dør altså nær 90 nordmenn hvert eneste år. Kanskje på tide å ta grep? Hva med å drikke mindre alkohol?
Hvor har du tenkt å drukne i sommer? Eller har du planer om å respektere faren ved å bruke flytevest, holde deg edru nok til å vite hvor du er og hvor du skal? Og ikke ta noen sjanser når du er om bord i båt eller ved sjøen? bare på den måten lykkes vi med å få ned druknings-tallene. Enhver drukningsulykke er én for mange.
Kan du være i stand til å redde en person som er i ferd med å drukne? Sannsynligvis ikke. Fordi det er en myte, det du ser på film, med veiving med armene, roping, skriking og desperasjon. Ofte forsvinner man bare under overflaten. Stille. Usynlig. Og er død noen minutter senere. For alltid.
Har man dårlig svømmekunnskaper, er påvirket av alkohol eller rusmidler, så kan det fort gå veldig galt. Ingen voksne flyter bedre enn sine barn. Å være måteholden på sjøen bør være en unødvendig påstand. Allikevel er det altså mange menn med åpen smekk – som blir funnet druknet.
Svømmekunnskap
Jo bedre og varmere vær i sommer, jo flere mennesker ferdes ute og på vannet. Jo større øker sjansen for at noen tar sjansen, er uforsiktig og faller i vannet uten at noen ser det. Kommer man seg ikke opp av egne krefter eller ikke makter å påkalle hjelp, drukner man – rett og slett.
De fleste som har druknet har nok tenkt tanken: “Det skjer ikke meg, jeg har kontroll.”
Kanskje det er du eller en du kjenner godt, som er dum nok til være dritings på sjøen som drukner neste gang. Den som ikke respekterer hvor farlig det kan være ved vannet eller på sjøen, har bare seg selv å takke. Hvor har du tenkt å drukne i sommer?
Svømmekunnskapene er relativt gode blant norske barn. Men våre nye landsmenn har ofte begrenset kunnskap om å være, og klare seg i vannet. Alle kommuner i Norge burde hatt gratis tilbud til alle innvandrerfamilier om svømming, samt lærdom om hvor farlig det kan være å ferdes i, på og rundt sjøen, elver og innsjøer.
Sommeren i Norge er kort, mange vil benytte en hver anledning til å være på sjøen, men mangler kanskje nok kunnskap om sikkerhet, da skal det ikke mye til før en ulykke er et faktum.
Den sjansen øker betraktelig om det også er alkohol involvert.
Drikk med måte – så får du kanskje oppleve neste sommer. Kork flasken(e) i tide.
Veien til et lykkelig liv uten bekymringer finnes ikke. Dessverre. I hvert fall ikke hele tiden og alltid. Man kan ha et fint og lykkelig liv, ja, om man innser at det er opp- og nedturer som definerer livet. Men livet må ikke nødvendigvis bli ulykkelig av den grunn. Kanskje modnes vi litt og tar lærdom av motgang? Det er vel ikke noe målsetning å gå å være så jævlig lykkelig til en hver tid? Eller?
Bergenet lesetid: 5 minutter
Finland
Finnene har blitt målt som det lykkeligste folket syv år på rad. Hvorfor det, tenker du sikkert?
Ifølge FNs rapport, som hvert år måler lykke hos innbyggere i de fleste land på kloden, så er finnene vinnerne igjen.
Årsaken er at Finland har et velfungerende velferdssamfunn med stor tillit i folket. Finnene har lite korrupsjon og kriminalitet. Og de har gratis helsetjenester og utdanning. Kanskje vet også finnene å sette lit til egen helse, ved å ta ting litt mer med ro, enn mange andre. De setter av tid til å bruke badstue og å være mye i naturen.
Finland kom også svært godt ut av det med pandemien.
Fordi finnene har et svært godt utarbeidet Forsvar og heimevern med fullt oppfylte tilfluktsrom i et hvert tettsted, på mer enn 10.000 mennesker. Åpenbart grunnet den lange grensen mot Russland. Men når pandemien kom, var Finland klar til å håndtere den.
Hva er lykke og å være lykkelig? Sannsynligvis svært individuelt for hvert menneske du spør. Men det finnes felles tegn på det å være lykkelig. Å ha familien rundt seg i ferier og helligdager, ha god økonomi og noen å være glad i. Videre kommer god helse høyt på slike spørsmål og ikke minst, sørge for å leve livet.
Passe på at man får levd drømmene sine, ikke havne på gamlehjemmet uten å forsøkt alt man ønsket å gjøre.
Reise, forelske seg, utdanne seg, få barn, forsøke feile, reise seg og leve livet med alle dets følger.
Det er selve essensen i å leve et liv. Og det kan faktisk være med på å gjøre livet lykkeligere. Veien til et lykkelig liv handler ofte om flere enn en selv, altså minst ett menneske til. Svært få går gjennom livet, lykkelig og alene. Vi trenger andre mennesker i livet vårt.
Lykke er en universell lengsel, en tilstand som vi alle søker å oppnå, men som kan være utfordrende å definere. Og kanskje enda vanskeligere å opprettholde. Veien til et lykkelig liv er en reise fylt med ulike stier, hindringer og opplevelser som former vår oppfatning av lykke.
Indre lykke
Mens den nøyaktige ruten kan variere fra person til person, er det noen felles temaer og prinsipper som ofte finnes i menneskers søken etter lykke.
En av de viktigste komponentene på veien til et lykkelig liv er kultivering av indre fred.
Dette innebærer å finne en balanse mellom sinnet, kroppen og sjelen. Praksis som meditasjon, mindfulness og yoga kan hjelpe oss med å styrke vår forbindelse til oss selv og til verden rundt oss. Ved å praktisere tilstedeværelse og aksept av øyeblikket, kan vi oppleve en dypere følelse av ro og tilfredshet.
Et annet viktig element i søken etter lykke er å finne mening og formål i livet.
Dette kan komme fra å engasjere seg i meningsfulle aktiviteter, dyrke relasjoner med andre mennesker og bidra til noe større enn oss selv. Når vi føler at våre handlinger og valg er i tråd med våre verdier og mål, kan vi oppleve en dypere følelse av tilfredshet og lykke.
Relasjoner
Gode relasjoner kommer ikke av seg selv.
Man må bygge tillit, vennskap og felles interesse gjennom kanskje jobb eller hobby. Å bygge relasjoner med en partner eller venninne skjer gjennom år. Og det kan være med på å endre livet ditt til det bedre, om du allerede i barnehagen fant en sjelevenn. En venn som varer og varer, kanskje livet ut.
Relasjoner spiller en avgjørende rolle i vår opplevelse av lykke. Å ha nære og støttende forbindelser med andre mennesker kan gi oss en følelse av tilhørighet, kjærlighet og fellesskap. Det er viktig å investere tid og energi i å pleie og vedlikeholde disse relasjonene, samt å være åpen og ærlig i våre kommunikasjoner med andre.
Praksisen med takknemlighet og aksept er også avgjørende på veien til et lykkelig liv.
Ved å være takknemlig for det vi har, og å akseptere livets uunngåelige utfordringer og motgang, kan vi utvikle en dypere følelse av tilfredshet og fred. Å fokusere på det positive i livet og finne glede i hverdagens øyeblikk kan hjelpe oss med å opprettholde en positiv og optimistisk holdning.
Kun psykisk syke som dreper? Eller kan det være ondskap tillegg til sjalusi som gjør at man tar slike valg? Nærmere 25 drap i Norge har fått alarmklokkene til å ringe. Er det økonomiske utfordringer eller sykdom – som får noen mennesker til å ta livet av de som egentlig står nærmest i familien?
Psykisk sykdom
For de aller fleste er det grusomt, bestialsk og forferdelig på én gang, og ikke minst utenkelig å ta livet av de man har kjær. Hva er det som gjør at så mange, i starten av 2024, velger å ta både eget og andres liv?
Psykisk helse er en fundamental del av vår totale velvære. Det er et bredt begrep som omfatter en persons emosjonelle, psykologiske og sosiale velvære.
En god psykisk helse gjør det mulig for en person å takle utfordringer og stress i livet, bygge sterke relasjoner, og leve et meningsfylt og produktivt liv. Og vite at det finnes hjelp om problemer dukker opp.
På den andre siden kan problemer med psykisk helse, påvirke alt fra hverdagsfunksjoner til mellommenneskelige forhold og jobb-prestasjoner. Men det kan også være knyttet til helt andre utfodinger.
Psykisk sykdom eller uhelse er altså det motsatte.
Psykisk helse er ikke bare fravær av psykisk sykdom.
Det handler også om å ha ressurser til å håndtere livets utfordringer og stress på en sunn og konstruktiv måte. Det betyr å ha en følelse av selvtillit og selvfølelse. Og evnen til å bygge og opprettholde meningsfulle relasjoner, samt følelsen av å være i stand til å takle stress, og håndtere endringer.
Det er viktig å forstå at psykisk helse er dynamisk og kan variere over tid.
Noen dager kan vi føle oss sterke og klare, mens andre dager kan vi føle oss mer sårbare og utsatte.
Det er normalt å oppleve svingninger i vår psykiske helse basert på livshendelser, stressorer og andre faktorer. Imidlertid kan vedvarende problemer med psykisk helse, som langvarig stress eller depresjon, kreve profesjonell hjelp og støtte.
Det er mange faktorer som kan påvirke vår psykiske helse. Noen av disse inkluderer:
Genetikk og Biologi: Arvelige faktorer kan spille en rolle i utviklingen av psykiske lidelser. I tillegg kan ubalanser i hjernens kjemi bidra til enkelte psykiske tilstander.
Livshendelser: Stressende livshendelser som tap av en kjær, skilsmisse, jobbendringer eller traumer kan påvirke vår psykiske helse betydelig.
Miljømessige Faktorer: Miljømessige forhold, inkludert tilgang til ressurser som bolig, utdanning og jobbmuligheter, kan påvirke vår psykiske helse. Sosiale og økonomiske forhold spiller en viktig rolle i å forme vårt velvære.
Mestringsevne: Evnen til å takle stressende situasjoner og håndtere utfordringer på en sunn måte kan bidra til bedre psykisk helse. Dette inkluderer å ha sosial støtte, praktisere mestringsteknikker og søke hjelp når det er nødvendig.
Biologiske og Kjemiske Faktorer: Ubalanser i hjernens kjemi eller hormonelle endringer kan bidra til utviklingen av psykiske lidelser som depresjon eller angst.
Forebygging
Det er viktig å ta vare på vår psykiske helse på samme måte som vi tar vare på vår fysiske helse. Noen måter å fremme god psykisk helse inkluderer:
Sosial støtte: Bygg sterke relasjoner med venner, familie og støttende personer i ditt liv. Å ha et støttende nettverk kan bidra til å håndtere stress og gi trøst i vanskelige tider.
Selvomsorg: Prioriter tid til å ta vare på deg selv både fysisk og følelsesmessig. Dette kan inkludere regelmessig mosjon, sunn mat, nok søvn og aktiviteter som gir deg glede og avslapning.
Praktisere mestringsteknikker: Lær og bruk teknikker som kan hjelpe deg med å håndtere stress og takle vanskelige følelser. Dette kan inkludere pusteøvelser, mindfulness eller terapi.
Søke hjelp når det er nødvendig: Ikke nøl med å søke profesjonell hjelp hvis du sliter med psykiske helseproblemer. Terapi, medisiner og støttegrupper kan alle være effektive behandlingsalternativer for å forbedre psykisk velvære.
Unngå stigma: Bryt ned stigmaet rundt psykisk helse ved å snakke åpent om dine egne erfaringer og oppmuntre til åpenhet og forståelse i samfunnet ditt.
Ta grep
Psykisk helse er en integrert del av vår totale velvære og livskvalitet.
Ved å ta vare på vår psykiske helse, kan vi bygge sterkere relasjoner, takle stressende situasjoner og oppleve større tilfredshet i livet. Kun psykisk syke som dreper? Sannsynligvis ikke.
Det er viktig å forstå at psykisk helse er dynamisk og kan kreve forskjellige former for støtte og omsorg over tid. Ved å ta små skritt hver dag for å fremme vår psykiske helse, kan vi oppnå en mer balansert og tilfredsstillende livsstil.
Kun psykisk syke som dreper? Svaret på det, må bli nei. Til det er mennesket for komplekst til å kunne skylde kun på psykisk sykdom ved drap og selvdrap.
Det viktigste vi kan gjøre er å ta vare på hverandre. Og melde i fra om du er bekymret for andre mennesker i din nære relasjon. Du kan være forskjellen på liv og død om du tør å ta grep.
Vi må tørre å bry oss og tørre å tenke det verste – for å kunne hjelpe.
Påske-priskrigen er i full gang, det er nå det er kjøpers marked. Kjedene taper penger i kampen om kundene, men det bør du utnytte til fulle. bare ikke spise på deg hull i tennene og kreft i tarmen. Merk deg at det mange butikker som ikke annonser tilbudene, men bare reduserer prisene i det stille.
Påsken er her, lavpriskjedene svetter i hendene, konkurransen om kundene er for alvor i gang. Påske-priskrigen er i full gang. Nå gjelder det å dumpe prisene på det folk flest kjøper mest av til høytiden. Det være seg middag, snop, alkohol eller brus.
“Gratis appelsiner”, billigere Solo og enda billigere lammelår. Det er ikke måte på hvor kreative kjedene er i jakten på kundene og konkurransen har neppe vært større. Hver eneste kunde teller og kjedene ‘går gjerne over lik’ for at nettopp du skal velge deres butikk.
Det må være lov å kose seg, og.
Påsken 2024 er endelig her, et vårtegn i tiden, solen kommer og går, i fjellet er det mye snø. Vær på vakt. Hva ser du mest fram til denne påsken? Drikke deg full og rave rundt i gatene, eller skal du gå på ski i fjellet med svigermor og resten av familien?
Hamstring
Det betyr hamstring av grillmat, engangsgriller, påskeøl og rødvin på papp – feiringen foregår til fjells, men aller helst i hus eller i båt. Påsken har blitt et symbol på grådighet og fråtsing, jo mindre vi har betalt for varene, jo bedre smaker det. Kjenner du deg igjen?
Fellesnevneren for en fritidsperiode som påsken, er at vi må kose oss litt mer enn ellers. Derfor senker lavpriskjedene matvareprisene deretter, uten å annonsere dette på forhånd. Folk må ha mat og det handles aldri mer enn i nettopp slike perioder av året, når mange har fri fra jobb og skole.
Billig sjokolade, brus, appelsiner, påskeharer og marsipan er synonymt med høytiden. Vi fråtser i goder. Og det er sikkert fortjent, men har det også en ulempe eller en bakside? Vi mener at det kan bli for mye av det gode.
Når folk flest hører rykter om egg-mangel, raser mange til nærmeste butikk og hamstrer. Er ikke det en smule egoistisk? Er det viktigst at du får egg, bare ikke alle andre?
Sjokolade, smågodt, snacks og brus hamstres i påsken. Nettopp derfor får du nå Kvikk Lunsj på tilbud de fleste steder. Rema velger å selge en 6-pack for 40 kroner, Kiwi velger 3-pack for 20 kroner. Forskjellene er ikke store, men fungerer som lokketilbud fordi du som kunde er viktigere enn noen gang.
Begrepet lavpriskjede, er egentlig helt feil, fordi det er ikke lave priser på mat i Norge, sammenlignet med andre steder. Billig og usunt er også helseskadelig. Vær bevisst hva du serverer til barna og hva du selv putter i munnen.
Faktisk er det meste veldig dyrt grunnet avgifter til Staten, som burde ha vært fjernet. De aller fleste varene du kjøper inn til påske, er mye rimeligere i Sverige og Danmark. Kari og Ola Nordmann lukker øynene og tror at det må være slik, men det er selvsagt bare tøys.
Burde ikke sunne produkter være avgiftsfrie, for å få folk til å spise mer fisk, frukt og grønt, eksempelvis? Hvorfor koster fisk, tre ganger så mye som pizza Grandiosa? Når man vet hva overvekt og fedme koster samfunnet per år, er det skremmende dårlig politikk og ikke senke prisene på matvarer som betegnes som ja-mat.
Dropp Bunnpris
Vi forbrukere liker priskrig fordi det gir oss mer mat for pengene. Men det er en hake eller to ved det hele.
Det ene er at noen må åpenbart tape penger på å selge mat uten fortjeneste, det er neppe kjedene. Men bonden, som produserer maten, og den respektive butikksjef – som må ta tapene. Den andre haken er at mange kjøper mer enn de behøver, spiser kanskje mer, men kaster også mer mat av overnevnte årsak.
Det er selvsagt negativt.
Trønder-kjeden, Bunnpris, ønsker å være med å konkurrere med COOP, Rema og Kiwi, men får det bare ikke til. De annonserte varene kjeden kommer med, er sjeldent tilgjengelig i butikkene, så også med Lammelåret til 50 kroner per kilo.
Bunnpris eies av familien Lykke, de bør ikke gjøre annet enn å beklage. Bunnpris ødelegger for seg selv med denne strategien. Å forsøke å lokke kundene til butikken, til lokketilbud som ikke finnes, er et triks som er gått ut på dato for veldig lenge siden. Styr unna Bunnpris.
Butikker med god lokasjon for påskehøytiden, har sin største omsetningsuke, uken før påske. Derfor er det lett å forstå at kjedene desperat senker prisene for å vinne priskrigen som nå er i full gang.
I følge våre undersøkelser, er det nok engang Kiwi som starter ballet og byr opp til prisras. Twist, appelsiner, gul brus, marsipan, juice, diverse oster og diverse påskevarer senkes nå ytterligere.
Du får mye for pengene om du er observant nok. Slett ikke alle varer annonseres som tilbudsvarer, som nevnt.
Sparing
Kjedene Spar og Meny er dyrest i Norge, har et bredere utvalg enn de andre aktørene, men du betaler altså betydelig mer av varene du handler ofte. Om du har disiplin på handleturen og ikke lar deg friste av godsakene, sparer du også penger.
Skal du spare penger, gå etter de beste tilbudene, kjøp i store parti på varer du vet vil bli brukt. Og ta turen innom Sverige om du har muligheten. Her er prisene lavere enn i Norge, til tross for svak norsk kronekurs. Påske-priskrigen er i full gang – det bør du utnytte.
Skal du virkelig spare penger, er det slett ikke i dagligvarebutikken du gjør det best. Da bør du heller gjøre smarte investeringer, følg pengestrømmen og investere overskuddet av dine første investeringer – uten å sløse.
Å bli rik er enkelt når man vet hva som skal til, men vær tålmodig. Det å spare penger er fremmed for mange, en av flere grunner til at man alltid har dårlig råd. Om man er langsiktig og setter pengene i solide aksjer, eller fond, så vil man raskt se pengene forvalte seg.
Siden du har mye fri i påsken, bør du gå rett i treningstøyet hver morgen, gjøre en økt eller to fram til middag. Da kan du kose deg litt ekstra med venner eller familie på kvelden. Velfortjent og med god samvittighet.
Du er tøffere enn du tror og kan klare mye av det du egentlig frykter. Og du kan til og med klare det helt umulige, men bare vit at det kan ta tid å omstille seg. Det aller meste av engstelse, frykt og hinder for deg – sitter i hodet. Med litt mental trening og kunnskap om det å være utenfor komfortsonen, vil du lykkes.
Lillehammer
Vi har skrevet om det før og tar gjerne opp dette eksemplet igjen. Det passer perfekt da det er 30 år siden OL, de fantastiske, magiske dagene på Lillehammer. Hele verdens øyne hadde fokus på den lille byen ved Mjøsa. Best Winter Games Ever. Johann Olav Koss var favoritt på de fleste øvelsene i Vikingskipet.
Det kunne vel ikke gå, å klare å levere under det presset skøyteesset levde under? 3 OL gull og tre verdensrekorder senere, sitter vi med fasit i hånden. Som du vet, var tre fantastiske skøyteløp på hjemmebane vi aldri glemmer. At Koss la skøytene på hylla etter de bragden er lett å forstå.
Men hvordan forbereder man seg til noe slikt? Rent mentalt? Det vet nok bare Johann.
Hva som gikk gjennom hodet på Bjørn Dæhlie da han tapte i spurten på herrestafetten, for Silvio Fauner fra Italia, en øvelse det norske folk forventet gull, på, vet vi heller ikke. Dæhlie er sitert på at det er det verste tapet hans, gjennom en lang og suksessrik karriere.
Tenk på eksempler som Nelson Mandela, Malala Yousafzai og Stephen Hawking.
Disse menneskene sto overfor utrolige prøvelser, men de nektet å la seg bli knust av dem. De brukte sin indre styrke og vilje til å overvinne motgangen og gjøre en positiv forskjell i verden.
Om du kan gjøre en forskjell for deg selv og din mentale helse? Hva tror du selv? Selvsagt kan du, det.
Første bud er å endre negative tanker til positive. Eller snu om din mentale usikkerhet, se deg selv i speilet å være stolt av hvem du er. å slutte å synes synd i deg selv. du har det jo bra.
I TV-serien “Kompani Lauritzen” var det én person som feilet ut i de fleste tøffe øvelsene. Alexander Sæterstøl var neppe mentalt påskrudd nok til å delta i realityserien. Alle andre deltagerne gikk inn med hus og hår i tårnhopp, baklengs militærstup og dykking. Inkluder kvinner på femti og jenter på 21.
Da er det flaut at en frisk mann på 28 med sixpack, ikke “tør”. Å, det er kaldt! Pudding!
Sannsynligvis var han bare med for pengenes skyld, eller for å prøve å imponere kjæresten, Martine Lunde. Det gikk jo ikke spesielt bra for bergenseren. Sæterstøl hadde nok lagt igjen sin indre styrke hjemme.
Derfor er det viktig å forstå at denne typen indre styrke ikke er forbeholdt en utvalgt få. Den ligger innenfor oss alle, bare venter på å bli avdekket og utnyttet. Mentaltrening er nøkkelen som kan låse opp denne styrken og gi oss verktøyene vi trenger for å takle livets utfordringer.
Mentaltrening
Som du nå vet, mentaltrening handler om å utvikle og styrke vårt mentale og emosjonelle velvære.
Det handler om å lære å styre tankene våre, håndtere stress og presse, og finne måter å forbedre ytelsen vår på, enten det er på arbeidsplassen, i idretten eller i dagliglivet generelt. Du er tøffere enn du tror i de fleste situasjoner.
En nøkkelkomponent i mentaltrening er å erkjenne og utfordre våre egne begrensninger.
Ofte er det våre egne tankemønstre og tro på oss selv som holder oss tilbake. Vi kan bli fanget i en sirkel av negativ tenking som begrenser vår evne til å vokse og trives. Men sannheten er at vi er langt tøffere enn vi tror.
Hver enkelt av oss har opplevd øyeblikk av motgang og utfordringer gjennom livet.
Disse øyeblikkene kan virke overveldende, og det kan være fristende å gi opp eller tro at vi ikke er sterke nok til å håndtere dem. Men historien er full av eksempler på mennesker som har overvunnet enorme hindringer gjennom ren viljestyrke og utholdenhet.
Som med enhver form for trening, krever mentaltrening praksis og engasjement. Det handler om å trene sinnet på samme måte som man trener kroppen.
Øvelser som meditasjon, visualisering og positiv selvprat, kan alle bidra til å styrke vårt mentale velvære og øke vår indre styrke.
Billig snop gjør skade om det overdrives, og det gjør det jo nå i påsken. Når skal det norske folk kreve at sunn mat blir billigere? Paprika koster 70 kr per kilo, en agurk får du neppe under 25 kroner. Mens Kvikk Lunsj kastes nærmest etter oss.
Diabetes 2
Overvekt er den store, stille folkesykdommen som koster milliarder hvert år. Og det koster mange tusen mennesker livet – hvert år. Når har du og barnet ditt planer om å få diabetes 2? En sykdom som svært ofte er knyttet opp mot feil livsstil og usunt kosthold.
Burde ikke politikerne satt en grense for hvor mye drit butikkene kan friste oss med? Hvordan er det mulig at det er nesten gratis, alt som heter godteri, snop og sjokolade, kanskje særlig nå mot påske? Og så er alt det sunne, som både barn og voksne bør spise oftere, mye, mye dyrere?
Torsk koster 150 kroner kiloen. Da er det lettere for småbarnsfamilien å velge en pizza Grandiosa til 29,90 eller to, som middag.
Finn minst én feil. Hvor galt er det ikke, når vi vet konsekvensene av at ultraposessert mat, er det barna våre spiser daglig. Når de egentlig hadde fortjent sunne og gode råvarer med masse grønnsaker?
Billig snop gjør skade, kanskje aller mest hos barn. Burde det ikke være en selvfølge at barna fikk spise sunn mat?
Vi, politikerne og alle som er foreldre, tvinges til å gi barna vår søppelmat og alt for mye sukker – fordi det er billigst. Men det er blant andre politikerne som må ta ansvar for et langt større regelverk. At Odd Reitan i Rema 1000 og andre kjede-milliardærer skal ta ansvar, og senke prisene på sunnere mat, ser vi på som utopisk.
Ingvild Kjerkol (AP) er helseminister i Norge. Hun må stilles til ansvar for at vi har det slik i verdens rikeste land. I februar meldes det at prisene går ned 7% totalt i Norge, for første gang på lenge i denne måneden. Mens frukt steg nesten 10%. Hva er det som foregår?
Prisreduksjon på sunn mat – bør være et folkekrav. Minst på lik linje med “Nei Til Bomstasjoner” og “La Elva Leve” og andre folkebevegelser som har opptatt tusenvis over hele landet.
Er det ikke frukt som burde ha vært rimeligere og pizza og annen “dritt-mat” bli dyrere? Nettopp for å endre spisevanene våre? Vil at barna våre skal spise på seg diabetes 2, eller få hjerte- og karsykdommer i ung alder?
Ja, vi vet at det er opp til hver enkelt husholdning hva som skal inn i munnen på den respektive forbruker/ kunde. Men det er slik at pengene bestemmer hva som havner i handlekurven og dermed også på kjøkkenbordet og i kjøleskapet.
Svært mange har ikke råd til sunne middager, særlig når det finnes så mange billigere alternativer.
Kostbart
Man vil ikke tro på tallene som offentliggjøres om fedme og overvekt hvert år.
Knyttet opp mot utgiftene helsemyndighetene tvinge til å bruke over statsbudsjettet, på nordmenn som spiser seg syke. Tallene fra NRK.no, er fra 2018, men det er all grunn til å tro at tallene er enda større seks år senere, dessverre.
Billig snop gjør skade for alle som ikke har råd til sunnere alternativ.
Fedme forårsaker store helseproblemer for den enkelte, og bidrar til en sykdomsbyrde som tilsvarer cirka 40 milliarder kroner i samfunnskostnader. Kostnadene knyttet til tapt arbeidsinnsats som følge av sykefravær og uførhet er trolig på over 17 milliarder kroner per år.
NRK.no
Med slike summer, vil vi kalle det et svik og en ansvarsfraskrivelse som våre etterkommere aldri vil tilgi oss.
At ingen gjør noe med dette enorme samfunnsproblemet er sjokkerende og skandaløst. Her må helsemyndighetene endre endre regler og lover.
Rema, Kiwi, Extra og Meny må tvinges i kne og la være å “gi bort” sjokolade til allerede overvektige nordmenn.
Kan partneren din være psykopat? Det er dessverre en sjanse for at den nye daten din, slett ikke er den han eller hun gir seg ut for å være. Det kan være at den morsomme, pene og sexy kvinnen eller mannen, som er din nye potensielle kjæreste – egentlig er en psykopat. Hvordan kan du vite det, i så fall?
Psykopati
Her er noen tanker om hva du bør se etter om du har mistanke til at partneren din er psykisk ustabil eller syk.
Å identifisere en psykopat kan være en kompleks oppgave, da denne personlighetsforstyrrelsen har flere dimensjoner og ikke alltid manifesterer seg på samme måte hos alle individer.
Det er viktig å merke seg at diagnosen psykopati ikke alltid er en enkel prosess, og bare kvalifiserte fagfolk bør forsøke å vurdere noen som potensielt psykopatisk. I denne teksten vil vi gi leserne våre generelle kjennetegn ved psykopati. Men det er viktig å huske at selv om noen viser disse tegnene, betyr det ikke nødvendigvis at de er psykopater.
Diagnosen bør alltid være basert på en grundig vurdering av en kvalifisert fagperson.
Psykopati er en personlighetsforstyrrelse som ofte er assosiert med en mangel på empati. Men også skyldfølelse og anger. Mange psykopater viser manipulerende atferd, utnytter andre for personlig gevinst. Og har vanskeligheter med å danne dype, følelsesmessige bånd. Kan partneren din være psykopat?
Her er noen av de kjennetegnene som ofte knyttes til psykopati:
Mangel på empati: Psykopater har vanligvis begrenset evne til å forstå andres følelser eller vise empati. De kan virke kalde, likegyldige eller likegyldige overfor andres lidelser.
Overfladisk sjarm: Psykopater er ofte sjarmerende og veltalende. De er i stand til å tilpasse seg forskjellige sosiale situasjoner og manipulere andre ved å gi inntrykk av å være engasjerende og vennlige.
Manglende skyldfølelse og anger: Selv når de begår skadelige handlinger, viser psykopater ofte liten eller ingen skyldfølelse. De mangler typisk evnen til å reflektere over eller angre på sine handlinger.
Manipulerende atferd: Psykopater er dyktige manipulatorer. De er i stand til å kontrollere andre ved å bruke listige taktikker for å oppnå personlig gevinst. Enten det er økonomisk, sosialt eller følelsesmessig.
Impulsivitet: Psykopater har en tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene. Dette kan føre til risikofylt atferd og kriminell aktivitet.
Mangel på realistiske langsiktige mål: Psykopater har ofte kortsiktige mål og mangler evnen til å planlegge for fremtiden på en realistisk måte. De kan leve for øyeblikket og søke umiddelbar tilfredsstillelse.
Manglende ansvarsfølelse: Psykopater unngår ofte ansvar for sine handlinger og skylder andre når ting går galt. De kan også vise en mangel på ansvar for å opprettholde sosiale eller arbeidsforhold.
Manglende evne til å danne dype bånd: Selv om psykopater kan ha overfladiske forhold, sliter de ofte med å danne dype emosjonelle bånd. De ser på andre som midler for å oppnå personlige mål, i stedet for å verdsette relasjonene for hva de er
Fagperson
Det er viktig å påpeke at ikke alle psykopater vil vise alle disse kjennetegnene. Og at noen kan være mer subtile i sin presentasjon.
Videre kan andre personlighetsforstyrrelser dele noen av de samme trekkene.
Å diagnostisere psykopati er derfor en kompleks oppgave som krever inngående klinisk vurdering av en erfaren fagperson. En fagperson som vet hva man skal se etter hos pasienter med slike særegne trekk.
Hvis du mistenker at noen du kjenner, viser tegn på psykopati, er det viktig å søke profesjonell hjelp for en nøyaktig vurdering. Det er ikke sikkert det er sykdom, selvom noen du møter oppfører seg annerledes enn de fleste andre.
Maten som dreper deg om du spiser for mye av den, finnes over alt. Det vil si, maten forkorter livet ditt, gjør deg syk og overvektig. I omvendt rekkefølge, riktig nok. Alt du spiser påvirker helsen din, dessverre er det mye som mange ikke er klar over – ikke er bra for deg.
Utrabearbeidet mat
Like dessverre er manglende kunnskap hos mange foreldre, rundt ernæring, med på å påføre barn og unge overvekt. Ultraprosessert eller ultrabearbeidet mat er i fokus i Norge, mer enn noen gang. Og det med rette.
En omfattende undersøkelse viser nemlig at det er forbundet med stor risiko for kreft og for tidlig død. Om du spiser for mye, for ofte av denne maten. Mat som du sannsynligvis kjøper daglig, på Rema, Kiwi og andre vanlige norske matkjede-butikker.
Maten som dreper deg er mat som du spiser daglig.
Pizza, boller, sauser, pølser, brus, også lettbrus, potetgull, sjokolade, frokostblanding, boller og ferdigmat, blant mange andre matvarer. Det som tidligere ble betegnet som Ja-mat og Nei-mat, har altså endret seg radikalt. Nå har i hvert fall kategorien Nei-mat blitt betydelige større.
Man øker sjansen for å få hjerte- og karsykdommer med femti prosent, om man spiser dette for ofte. Høyt inntak av ultrabearbeidet mat, påfører deg og dine nærmeste, sykdommer som det er lett å unngå å få. Man må bare vite hva man putter i munnen og være seg bevisst på å styre unna verstingene.
Det handler om mat som er blandet med for mye annet som er ødeleggende for helsen. For mye tilsetningsstoffer, salt, sukker, fargestoffer, stivelse og fett. Og for lite fiber og vitaminer som kroppen faktisk trenger.
Maten som dreper deg er mat som er det motsatte av ferske råvarer. Frukt og grønnsaker, fisk, kylling og biff er mat du trygt kan spise, som ikke går under betegnelsen ultraprosessert mat. Til og med brød er ultraprosessert, fordi det innholdet ulike prosesser fram til et ferdig resultat.
Utfordringen ligger altså i at det er ulike kategorier av prosessert mat, som gjør at det er krevende å vite. Bramat.no har en god oversikt som gjør oss litt klokere.
Kategori 1 – uprosessert og minimalt prosessert mat. Uprosessert mat er uendret fra da den ble fjernet fra naturen. Frukt, frø, blader, røtter, sopp, fisk, kjøtt og egg er eksempler på slik mat.
Kategori 2 – prosesserte kulinariske ingredienser. Prosesserte kulinariske ingredienser er produkter som skal fasilitere produksjonen av videre matprodukter.
Kategori 3 – prosessert mat. Prosessert mat har utgangspunkt i matvarer fra kategori 1, men kan være tilsatt salt, sukker, olje og enkelte typer tilsetningsstoffer. Og i tillegg gjennomgått prosesser som koking og steking.
Kategori 4 – ultraprosessert mat. Dette er rene industriprodukter der råvarene ofte ikke lenger er gjenkjennelige i det ferdige produktet. De består i stor grad av ekstrakter av råvarer, samt ingredienser fremstilt i laboratorier. De har ofte mange ingredienser, og mange blir fremstilt på måter som er ikke er mulige i et vanlig kjøkken.
Kilde: Bramat.no
Syk av mat
Ordtaket, “du blir hva du spiser” blir mer og mer riktig, jo mer vi får av kunnskap rundt ernæring.
Dessverre påvirkes kroppen raskt av det man spiser og drikker. Lar du være å røre på deg og drikker masse brus, øl, sprit eller vin – vil du sakt, men sikkert bli overvektig. Uansett hvilken forbrenning du har og hvilke gener du har arvet.
Om du ønsker å bli bli 70 år eller eldre, bør du faktisk styre unna den verste ultraprosesserte maten. Og heller spise gode og sunne råvarer, som du vet ikke er blandet inn med masse annet søl.
En ferdigpizza er det beste eksemplet på mat du ikke bør spise for ofte. Fordi den inneholder en hel haug med ulike prosesserte ingredienser. Pizzabunnen inneholder, mel, sukker, salt og rafinerte oljer. Så kommer all toppingen i tillegg.
Ifølge den omfattende undersøkelsen er det altså forbundet med stor helsefare å spise ultraprosessert mat.
Man får dårlig helse, man kan utvikle astma og psykiske lidelser, og man kan risikere å få ulike typer kreft. Alt tyder på at mange av de moderne sykdommene vi ser mange nordmenn får, kan være forårsaket av maten vi spiser.
Sist oppdatert 29. Jan 2024 | Publisert 29. Jan 2024 | Helse
Dette gjør en hvit måned med kroppen din. Du får bedre søvn, bedre apetitt og du sparer sannsynligvis mye penger. Men det er først og fremst en time out kroppen din fortjener. På denne tiden rekker kroppen og immunforsvaret å styrke seg. Alkohol er først og fremt gift for kroppen. Og kroppen har godt av en pause fra denne giften.
Å forplikte seg til en måned uten alkohol krever selvdisiplin og bevissthet om egne vaner. Dette kan bidra til økt selvkontroll og økt bevissthet om forholdet til alkohol. Mange opplever at de etter denne perioden er i stand til å nyte alkohol – mer ansvarlig og moderat.
Så er det som med alt annet her i livet. Det er forskjell på å barbere seg, og skjære av seg hele hodet. Alt med måte, man bør og skal kose seg av og til, det er når det blir for mye av det gode. At kosen blir til misbrukt, at det brenner på dass for kroppen din.
Tar du en øl på puben en gang i blant, et glass vin eller en drink eller to i sosiale settinger – vil det ikke ta livet av deg. Men klarer du å velge alkoholfrie alternativer isteden for, er det gunstig for helsen. Slik er resultatet av mange tiår med forskning på alkoholbruk.
Dette gjør en hvit måned med kroppen. Du får økt mental klarhet, og en generell følelse av velvære.
Alkohol kan svekke immunsystemet, noe som gjør kroppen mer sårbar for infeksjoner og sykdommer. Et avbrekk fra alkohol i en måned, gir immunforsvaret en sjanse til å styrke seg, noe som kan bidra til bedre beskyttelse mot sykdommer og raskere helbredelse.
Moderat alkoholinntak er knyttet til visse helsefordeler, spesielt når det gjelder hjerte- og karsystemet.
Imidlertid kan overforbruk av alkohol føre til høyt blodtrykk, hjertearytmier og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. En måned uten alkohol kan bidra til å senke blodtrykket og redusere den generelle risikoen for kardiovaskulære problemer.
Alkohol inneholder betydelige mengder kalorier, og inntaket kan føre til vektøkning over tid.
I tillegg kan alkohol påvirke kroppens evne til å forbrenne fett effektivt. Ved å avstå fra alkohol i en måned, får man bedre kontroll over kaloriinntaket. Og man legger grunnlaget for sunne kostvaner som kan bidra til raskere vektkontroll.
Mental helse
For oss nordmenn har det vært synonymt med helg, fest og kos, så lenge det har vært tillat å nye alkohol. Under pandemien, da Oslos uteliv var helt nedstengt, var det mange som valgte å drikke alene, hjemme. Det kan for noen være starten på uvaner det kan være trøblete å komme ut av.
Alkohol har lenge vært en integrert del av sosiale sammenkomster, feiringer og avslapning for mange mennesker. Likevel har det blitt en økende bevissthet rundt helsefordelene ved å redusere eller eliminere alkoholinntaket.
Alkohol kan forstyrre den naturlige søvnrytmen og påvirke søvnkvaliteten.
En måte å utforske disse fordelene på er å forplikte seg til en måned, heltuten alkohol.
Selv om det kan føles som om alkohol hjelper deg med å sovne raskere, kan det resultere i en overfladiskere søvn og hyppigere oppvåkninger om natten. En måned uten alkohol gir kroppen tid til å normalisere søvnrytmen, og mange opplever en forbedret søvnkvalitet, noe som gir økt energi og mental klarhet.
En hvit måned, kanskje et par ganger i året kan være e smart investering for bedre helse.
Det er en investering i ens egen helse som kan gi langsiktige fordeler og sette scenen for en sunnere livsstil.
Siste kommentarer